knutinh

Hvis staten tjener 200,- på en flaske vodka om jeg kjøper den på vinmonopolet i Norge, og 75,- på at jeg kjøper den samme flaske i tax freen, så er det vel bare å flytte konsum over på noe som staten tjener mindre på? Vinmonopolet betaler inn gevinsten sin til fellesskapet, kan man ikke da bare subsiduere flyplasser fra felles-potten? Merk at jeg sa "kan være". Hvis man er bevisst og kjøper tilbudsvarer så kan det være mye å spare på taxfree. Hvis man bare plukker vinkvoten med viner som ser fristende ut så er det ikke nødvendigvis så mye å spare. Denne rapporten fra 2017 prøver å finne ut hvor mye påslag taxfree har relativt innkjøpsprisen til vinmonopolet: "For brennevins-produkter fant vi at taxfree - butikkenes pris i gjennomsnitt er 87 % høyere enn avgiftsfri pris, men de er samtidig langt lavere enn prisene på Vinmonopolet. På grunn av lavere alkoholavgift for svakvin er det mindre mulighet for både profitt for taxfree -butikkene, og besparelse for kunden i forhold til å handle på Vinmonopolet. For svakvinsprodukter er taxfree - butikkenes pris i gjennomsnitt 38 % høyere enn avgiftsfri pris." https://docplayer.me/59129497-Vinmonopolet-og-taxfree-ordningen.html Jeg har kjøpt noen av denne vinen til 165,- på Gardermoen. Den koster 219 på vinmonopolet. Det er en grei 25% besparelse. https://www.tax-free.no/no/product115309/tommasi-ripasso-della-valpolicella https://www.vinmonopolet.no/Land/Italia/Veneto/Valpolicella-Classico/Tommasi-Valpolicella-Ripasso-Classico-Superiore-2019/p/4176601 En grei Riesling får du for 125,- på taxfree mot 165,- på polet. Det er også 25%: https://www.tax-free.no/no/product1103158/markus-molitor-riesling-trocken https://www.vinmonopolet.no/Land/Tyskland/Mosel/Øvrige/Markus-Molitor-Riesling-Trocken-2020/p/4470501

Alt hva jeg eier er ting som jeg (i prinsippet) har nytte av, og som (igjen, i prinsippet) ville måtte leie av andre hvis jeg ikke hadde eid det. Som igjen hadde utløst skatt. Så er ikke dette bare en annen form for formueskatt? Hvis jeg bruker lønna mi på vin, dyre restauranter og konserter så skal han staten ha bare inntektsskatt. Men hvis jeg kjøper meg en minigraver for å kunne drenere rundt huset i fred og ro så burde jeg i tillegg betale skatt på fordelen av å eie den, for så å betale utvidet formueskatt på forbedringen jeg har gjort av boligen? Men så lenge jeg er inkompetent så slipper jeg å skatte av fordelen av å gjøre private utbedringer som fagmann? -k

VW ble vel stiftet av nazistene og drev konsentrasjonsleirer på egen tomt. Nå er det rett nok noen år siden men det er ikke noen stolt arv. Ford var en ihuga motstander/knuser av fagforeninger. Det finnes nedslående historier om bilprodusenter som har sendt ut biler med betydelige svakheter på markedet pga inkompetanse eller temmelig kyniske kost:nytte-vurderinger. Det kommer kanskje historier om de Kinesiske bilprodusentene når de får større utbredelse? Jeg er uenig i at alle biler er like, og jeg prøver å unngå å la føleri styre mitt valg av bil. Jeg anerkjenner selvsagt at reklame og branding gjør noe med oss (ellers hadde ikke bransjen drevet med slikt), men jeg tror at det er i min interesse å holde meg kjølig. Nettopp Tesla er vel et eksempel på biler som (når de kom) var vesentlig forskjellig fra andre biler. Når jeg kjøpte bil sist så var rekkevidde, ladestandard, plass i kupeen noe som reelt skilte biler. Forrige gang så var mer-kostnaden for firehjulstrekk, plass i kupeen, gode fjernlys og musikkavspilling noe som skilte mellom aktuelle modeller. -k

Jeg kan forstå at karismatiske o-store-ledere (Steve Jobs) gir en slags ekstra halo til produktet/prosjektet/organisasjonen (med eller uten rette). Investorer og kunder får kanskje mer tro på framtida hvis de opplever at hun som sitter ved roret vet akkurat hva de gjør, har bygd opp en lojal organisasjon etc. Men når det faktisk kommer til å kjøpe seg en bil… Vet man hvor trivelige familien som eier VAG er? Om direktøren høres ut som en tosk? Jeg aner ikke og det var heller ikke et vesentlig kriterie i at jeg valgte folkevogn. Jeg vil bl.a. ha en bil som funker, som jeg kan overleve en kollisjon i, som ikke koster alt for mye i drift og som lar seg selge om 5-8 år. Jeg vil også ha en småbil med god plass til rygg og bein men det er kanskje litt spesielt. Jeg kjøper et transportmiddel og ikke et livssyn. -k

«Avinor hadde taxfree-inntekter i 2018 på 2,85 milliarder kroner.« https://www.nettavisen.no/na24/drar-inn-2-85-milliarder-pa-taxfree/s/12-95-3423594601 Det at alkohol på Gardermoen ofte ligger tett opp mot prisen på polet på tross av at den er avgiftsfri er vel et argument for at _noen_ tjener gode penger? Enten de som fysisk driftet sjappa, og/eller avinor som sitter på rettighetene? -k

Innfør en forenklet/automatisert innbetaling av avgift fra første vinflaske/røykpakke på Gardermoen. Samme avgift som å kjøpe i Norge, men enkel adgang til å ta med seg ferievinen man ble forelsket i eller en spesiell whisky man har lett lenge etter. Hvis man går på grønt med en flaske vin som man ikke har betalt avgift på så vil det i så fall være smugling. -k

Hva med om boliger skulle takseres hvert 5. år, man interpolerte med nabolag/marked i mellom for å finne _reell_ markedspris, og så betalte man formueskatt på lik linje med andre verdier, uavhengig av om man bor der selv eller ei. Det virker fornuftig for meg. Skatt på gevinst ved salg av bolig, fradrag ved tap, og regulær skatt av leie-inntekter. -k

Hvis man fjerner dokumentavgiften / setter den ned til selvkost og proviny-nøytralt erstattet den med en nasjonal eiendomsskatt så er jeg positiv. Det er meningsløst at en familie som flytter 10 ganger i livet skal betale 2.5% av boligens verdi hver gang, mens en som bor i samme bolig hele livet ikke skal betale (med mindre hun bor i en kommune som har eiendomsskatt). -k

Jeg har en eldre Onkyo forsterker og en nyere LG tv og jeg oppfatter ARC som «fiklete». Dvs mindre ræl om det overhodet er mulig å koble alle kilder til forsterker, og denne med en kabel til tv-en. Jeg foretrekker også å ikke koble tv-en til nett (dvs strupe smart-tv-funksjonalitet), men det er en annen historie. -k

På Engelsk sier man «entertain theories». Jeg tror ikke at det er god Norsk å oversette uttrykket ordrett. Hva med «Musk flørter/leker nå med teorier…»?

Det kan godt tenkes at resten av innlegget ditt står seg godt. Denne setningen inngir uansett ikke tillit. -k

Ville du ha argumentert på samme måte dersom Harvard hadde nektet kvinnelige studenter? Eller er appell til autoritet bare interessant når det gjelder en avgjørelse du uansett støtter? Jeg vet fremdeles ikke om du er enig i min forståelse av at man har et system hvor «gule» mennesker blir holdt tilbake for at «brune» mennesker lettere skal få komme inn. Hvis du forstår det så virker det som om du prøver å pakke det inn i floskler, på samme måte som i posten før dette? -k

Twitter var vel heller ikke før ledet av forskningsmiljøer? Eller mener du at de tidligere eierene/lederene hadde en politikk og filosofi som var helt i samsvar med hva akademia ville ha gjort? Jo nærmere et akademisk fagfelt er opp mot praktisk politikk, livssyn og religion, jo mer skeptisk er jeg til om fagfeltet under ett greier å produsere forskning som er noe annet enn politisk ammunisjon for forskerene, de som finansierer forskningen og de politikerne som uansett ville ha ment det som forskningen later til å støtte. Forskningsfelt som ikke produserer falsifiserbare prediksjoner er det vanskelig å vurdere nytteverdien av. -k

Jeg reagerer med avsky når jeg hører stemmen til Trump. Likevel synes jeg det var betenkelig å stenge Presidenten ute, og påfallende at man gjorde det på tampen av perioden, etter å ha «melket» ham maksimalt for seere, annonsekroner og kulturell relevans for platformen. Jeg har ikke satt meg så godt inn i den flysaken men det høres vel litt ut som om Musk bare ikke liker fokuset på egne flyturer, og benyttet seg av spakene i sitt nye leketøy twitter? -k

Jeg tror kanskje at du argumenterer utmerket for mitt syn her. USA synes opphengt i «rase» og «hudfarge» som rent estetiske «verdier» man smykker seg med, men uinteressert eller ute av stand til å skape et rasjonelt eller merittokratisk samfunn. USA må selvsagt få lov til å kjøre samfunnet sitt i dass, men min rolle er å kjempe mot at den forkvaklede ideologien får fotfeste i Norge. -k

Beklager, dette var rettet mer generelt ut og ikke til deg spesifikt. Det burde jeg ha vist. Hvis det er forbudt i retningslinjene så må de vel bare takke seg selv? Eller hva mener du her? -k

Vi klarer sikkert å tenke oss retningslinjer som fremstår urimelige. «Ingen menstruerende kvinner får lov til å poste på twitter» ville f.eks være nokså hårreisende. Hvis det står i retningslinjene at «det å oppgi personlig info om et menneske som gjør det lettere for en galning å angripe dem, eller å like innlegg som gjør slikt, gir 7 dagers utestengelse» så er det vel greit at profilerte NYT journalister ble utestengt for å like MuskJet eller hva nå den tracking greia het? Hvis Musk plutselig har opprettet en slik regel med tilbakevirkende kraft og ad-hoc anvender den bare i saker som angår seg selv så strider det med rettsprinsipper for stater men er fremdeles innenfor det en privat aktør har lov til? -k

Jeg har ikke påstått at de ikke kjente til utstyret Irak brukte. Men for å sende ut HF (effektivt) så må du ha en antenne med lengde proporsjonal med bølgelengden. F.eks en 6 meter lang pisk. Hvis utstyret og kompetansen man har bygd opp fokuserer på VHF så krever det en omstilling å kjempe mot en fiende med HF. Anekdoten gikk ut på at Tyske håndvåpen var av høy presisjon, og at sand derfor gikk mer utover mekanisk bevegelse. -k

Jeg har hørt ankdoter om at Irak unngikk USAs jamming-ekspertise under den første gulfkrigen fordi Irak benyttet eldgamle HF-radioer, mens USAs teknologi var sentrert rundt å møte mer jevnbyrdige fiender. Andre anekdoter forteller om høypresisjons Tysk stål-produksjon som fikk store problemer i ørkensand under ww2, mens Englands grove smedtilnærming fint tålte endel sand i maskineriet. I den grad slike historier har noe for seg så kan man tenke seg at dagens utstyr og doktriner «bommer» litt på Tyskland anno 1940. At EMP funket dårlig mot hest, at jamming funker dårlig mot brevpost og at vi trenger flyplasser til våre f-35 som ikke fantes på den tiden. -k

Det var godt å høre Jeg kjenner ikke barna til Obama, men ja det virker som en god analogi. Faren var USAs mektigste mann, har tatt juss på Harvard, har en formue på rundt $70 millioner, er bredt respektert og har uten tvil et solid kontakt-nett. Hvor mye lavere synes du at terskelen skal legges for at barna hans får en studieplass ved Harvard law school, enn for barna til en vaktmester med lys eller gulaktig hud? Sasha burde få en plass om hun klarer tilsvarende norsk ‘B’, mens Robert burde klare noe tilsvarende norsk ‘A’, og Kim burde ikke få noe tilbud uansett hvor flink hun er på skolen? Effekten av å gi noen grupper lettere adgang til prestisjeutdanning er at andre grupper dyttes ut. Hvis du lager en test med utgangspunkt i hvordan overleve på Grønland med en kajak så ville de fleste av oss score veldig dårlig. Det er velkjent at IQ-tester ikke tester subjektet i et «kulturelt vakum». Et steinaldermenneske var kanskje like «genetisk skarp» som meg, men siden jeg forstår oppgaven med å finne mønstre i små svarte og røde firkantet så har jeg en fordel. Hvis du skal bli advokat så er det å fungere i samfunnet og å forstå kulturen (og loven) presumptivt av noe viktighet. Kanskje burde USA se på måten de lager SAT på? Hvis USA har enklaver og subkulturer som lever på sidelinjen så er det et problem i seg selv som man kanskje burde prøve å løse ved kilden. Også for barna til Obama? For det er jo det vi diskuterer her. Skal de mest priviligerte mørke barna få et fortrinn over de upriviligerte lyse barna? Bare pga «rasen» sin? 10. klassinger i Troms har et snitt i matte på 3.2 mens Oslo har 3.7. Hva betyr et slikt avvik? Oslo-kolonialisme? At matteoppgavene er skrevet med et Oslo-sentrisk perspektiv? Hvordan skal vi løse denne forskjellen, og hvordan skal vi kompensere unge fra Troms for denne tydelige forskjellen i utfall? Eller er det sånn at Troms-foreldre og barn må skjerpe seg, og vi samtidig må vurdere om skolene i området er bra nok? https://www.aftenposten.no/norge/i/pqMzX/sjekk-eksamensresultatene-i-ditt-fylke

Det er nok menneskelig å bli mer moralsk harm over handlinger som går imot deg, enn de som går med deg. Derfor er det viktig at man prøver å se verden igjennom noe annet enn rent høyre-venstre-briller. Når alle gjør det så er diskusjon fånyttes. Da kan vi bare telle en gang for alle hvem som «vant» og så overlate styringa av samfunnet til dem. -k

Rent konkret: Burde barna til den Oxford-utdannede advokaten, stortingsrepresentanten og tidligere likestillings- og utdanningsministeren Abid Raja stille foran barna mine ved opptak til Juss-studier ved Norske Universitet? Siden de har noe mørkere hudtone enn barna mine? Sånn at de slapp inn med si, 55 studiepoeng mens barna mine måtte ha 58 poeng for å slippe inn? Det virker som om de konkrete spørsmålene som blir tatt fram i tråden konsekvent unnslipper deg? -k

Jeg abonnerer på Aftenposten, the Atlantic og Le Monde Diplomatique. Jeg leser jevnlig Klassekampen og DN. Ambisjonen er dog større enn gjennomføringsevnen og jeg må skalere litt ned - å motta aviser man ikke rekker å lese er bare tull økonomisk og miljømessig. Jeg er ikke en fagperson i politikk, og om Aftenposten begår en faktafeil så er jeg ikke nødvendigvis utrustet til å spotte det. Når de skriver om saker jeg er en fagperson på, så finner jeg mye feil og unøyaktigheter. Som jo kan skyldes at mitt fagfelt blir tilgodesett mindre dyktige journalister. Eller at dagsaviser generelt er mindre presis enn jeg kunne ønske meg. Hvis en avis assosiert med venstre-sida, en Fransk og en Amerikansk avis alle beskriver et spørsmål på litt forskjellige måter så tenker jeg at dette blir en «punktsky» som sier noe om usikkerheten/uenigheten, og at det presise svaret gjerne (men ikke nødvendigvis) befinner seg innenfor dette volumet. -k

Har hudfarge og bmi noe som helst å gjøre med eks-presidentens verdi som politiker og medmenneske? -k

Jeg leser også hovedsaklig brede medier fordi jeg vil ta del i en bred virkelighetsforståelse og samtale om hvor vi skal. En avis som stryker meg med hårene og serverer akkurat de sakene jeg «trigger» på er neppe bra for meg. Nisje-fløy-medier tjener for meg en mulig funksjon ved at de «tvinger» store aktører til å ta stilling til saker de ellers kanskje ikke ville ha rørt. Nå kan det jo tenkes at høyre-sida tjener på at Rødt er assosiert med steigan, og at venstre-sida tjener på at Frp er assosiert med Resett (i den grad dette er/har vært tilfelle). Altså at «haha, se så ekstreme/dumme de er!» fungerer som internt kamp-rop? -k