Lene Stohl PhD

Nei, for mange dreier det seg utelukkende om å beskytte livet til det de ser på som et menneske. Det er for øvrig litt fascinerende at abortmotstanderne ofte bruker det samme argumentet mot oss som ønsker fri abort; vi er hyklere som prater så mye om at alle skal ha gratis helsehjelp og våpenkontroll for å redde mennsekeliv, men på den andre hånden er vi "for" å myrde uskyldige barn i mors mage. Ergo kan vi ikke være motivert av omtanke for menneskeliv når vi snakker om gratis helsehjelp og våpenkontroll, så da må det utelukkende dreie seg om at det vi egentlig ønsker er statlig kontroll over alle fasetter av våre liv... Ønsket om å beholde retten til å "keep and bear arms" kommer selvsagt ikke ut fra et manglende ønske om å redusere antall skoleskytinger, og de hater det når det skjer like mye som alle andre. Det dreier seg mer om retten til selv å kunne utøve et adekvat selvforsvar mot bevæpnede kriminelle (det er noen av dem i USA), og med det i bakhodet at "når sekundene teller er politiet bare minutter unna". De er redde for å havne i en situasjon der alle våpen i hendene på lovlydige borgere blir konfiskert, slik at man ender opp med et USA der bare voldskriminelle har skytevåpen (og politiet, som ikke er overalt til enhver tid), og at vanlige borgere dermed vil være fritt vilt for disse, og at blant annet kvinner ikke vil ha noe å stille opp med mot for eksempel voldtektsmenn. Er frykten reell? Vet ikke, men jeg kan forstå at den kan være intuitiv for noen. Jeg bor i Norge, så for meg er det ikke et dilemma jeg har kjent på kroppen. Dette med gratis helsehjelp dreier seg mer om retten til selv å kunne velge sin "health care provider", og en generell mistillit til amerikanske myndigheters evne til å stable på beina et adekvat helsevesen, enten det er delstatlig eller føderalt organisert. De påpeker ofte også at å beskrive et helsevesen som "gratis", kun er en retorisk omskriving av "skattebetalt", noe som i og for seg er helt sant; ingenting er gratis. Noen har skaffet til veie de midler som finansierer hva det enn måtte være staten deler ut til borgere. Republikanere liker generelt ikke å betale skatt, og de vil beholde mest mulig av de pengene de har jobbet for, og bestemme selv hva det skal brukes til. Er det paranoid å ikke stole på at myndighetene vil kunne drifte helsevesenet? Vet ikke. Det er litt hipp som happ hva amerikanske myndigheter får til og hva de ikke får til. Militære er de kløppere på, men K-12 skolesystemet deres ser ut til å være ganske rævva. (De har flust av verdens beste universiteter, men disse er stort sett i private hender.) Så det er litt kron og mynt om de vil få til å drifte helsevesenet på samme måte som vi gjør i Europa, og jeg kan forstå en frykt for at det skal ende opp med heller å bli verre enn å bli bedre om staten overtar. Selv er jeg bare sånn passe fornøyd med hvordan det foregår i Norge, men jeg vil ikke prøve å bytte til amerikansk modell for å se om det blir noe bedre; "if it ain't completely broke, dont't fix it". Det er mye demonisering av "den andre siden", samme hvilken side man står på. Om du er riv røskende uenig med noens standpunkt, prøv først å anta ignoranse (som er uskyldig, kan hende oss alle), deretter stupiditet (ingen har kontroll over hvor dum man er, ingen vits å hate en idiot), og først om du kan utelukke dette er det på tide å vurdere ondskap. Og alltid vær åpen for at ignoransen er på din side; å ta helt feil kjennes helt likt som å ha helt rett.

Nei, for mange dreier det seg utelukkende om å beskytte livet til det de ser på som et menneske. Straks etter befruktning eksisterer det en klump med celler som har sin helt egen unike DNA-profil, og er som sådan, høyst vitenskapelig sett, et individ. Spørsmålet her er om dette individet, så lenge det er inne i sin mors mage, skal ved lov og med trussel om straffeforfølgelse beskyttes mot å bli avlivet. Jeg synes ikke det, men er det virkelig uforståelig at noen andre kan synes det? Og om de henter sin hjemmel for sitt standpunkt i religiøse tekster, så er det lite holdepunkter for å påstå at det bunner i et ønske om å ha kontroll på vaginaer, men heller om de diverse teksters absolutte krav om ikke å "slå ihjel" uskyldige mennesker. Meg bekjent er ikke konseptet abort nevnt hverken eksplisitt eller implisitt i noen religiøse tekster av abrahamitisk opprinnelse. Og vaginaer er så vidt jeg vet ikke mer regulert enn peniser i disse tekster, med forbehold om at jeg ikke har lest alt sammen og ført statistikk. Vennlig påminnelse om at det har heller ingen andre i denne tråden gjort.

Lite trolig. Eventuelt er kvinner neste like opptatt av å kontrollere kvinners vaginaer som menn er (33% mot 38%). Det har lenge vært en retorisk løgn at abortsaken er en kamp mellom kvinner og menn, men det er en løgn som ikke egner seg til å overtale abortmotstandere, for de har sett vedlagte graf, og de aller, aller fleste av dem vet med seg selv at det ikke har noe med "kvinne-kontroll" å gjøre. De tror/mener at et befruktet egg er et levende individ med grunnleggende menneskerettigheter, og at det er galt å avslutte livet til et individ som ikke trenger noe annet for å overleve enn at du lar det være i fred. Jeg er ikke enig i abortmotstandernes konklusjon, men jeg kan forstå premisset, og resonnementet har sin indre logikk. Du vil ikke overtale noen med å fortelle dem at du vet bedre enn de selv hva som motiverer dem. I beste fall vil du bare oppnå å piske opp en mobb som skremmer dem fra å si høyt hva de mener, noe som er uetisk på mange plan.

Jeg falt av lasset litt her. Er det befolkningstetthet som korrelerer med god politikk, eller total befolkning? For om jeg husker rett, så ligger Norge på 116. plass hva gjelder total befolkning, og 227. plass på befolkningstetthet, samtidig som vi ligger på andre plass på FNs Human Development Index, etter å ha tilbrakt brorparten av de siste par tiårene på førsteplass. Jeg klarer ikke å finne en slik korrelasjon, men den som vil kan lete her: List of countries and dependencies by population density - Wikipedia List of countries and dependencies by population - Wikipedia List of countries by Human Development Index - Wikipedia

"Omtrent null sannsynlighet" er vel ganske synonymt med "tilnærmet umulig". Det er bevist utover enhver rimelig tvil at Viggo er uskyldig i Baneheia-saken. Urimelig tvil og kognitiv dissonans er det lite å gjøre med, og skal heldigvis ikke hensyntas i en domsvurdering.

Jo, det er faktisk helt utenkelig. Men, for ordens skyld: når er "dag én" i denne sammenhengen? Drapskvelden? Dagen etter? Eller dagen de ble arrestert? Jeg kan vanskelig se for meg at han hadde blitt dømt til noe annet enn forvaring eller tvungen psykisk helsevern om han så hadde ruslet inn på politistasjonen morgenen etter drapene og lagt alle kortene på bordet. Men at han skulle fått noe rabatt for å tilstå etter at Gud vet hvor mange titalls millioner er brukt på flere måneder med etterforskning, som til slutt resulterte i 100% fellende DNA-bevis mot ham (via hans kjønnshår funnet i blod)? Ikke faen. Det er ikke denslags tilståelser "rabattordningen" er ment å insentivere. Og det står faktisk nevnt eksplisitt i byrettsdommen at uten hans "tilståelse" hadde det "snaut vært fellende bevis mot Viggo Kristiansen", og dermed sakens "oppklaring", og det er her mye av rabatten kommer inn, for uten Viggo som hovedmann i historien, så hadde ikke tilståelsen hans bidratt en dritt.

Hva?! Han sa at Jan Helge kom til ham halv åtte i stedet for åtte-tredve?!? Det er jo ikke nøyaktig det tidspunktet Jan Helge kom til ham! Og siden vi vet at han må ha blitt kurert av Baneheiadrapene, og at han etter dette må ha hatt eidetisk hukommelse, så må det bety at han løy! Dette begynner virkelig å snøre seg sammen...

Jeg retter innlegget mot deg for å fortelle at du har helt rett; drapene i Baneheia skulle kurert ham, men det gjorde det ikke. Det er veldig mistenkelig. Og forklaringer som distanserer ham fra åstedet kan selvfølgelig ikke komme av at han ikke var på åstedet. Videre, å fortelle snuten at Jan Helge var og jogget i Baneheia mens drapene ble begått, bortsett fra at det etterpå ikke så ut som han hadde jogget, det er jo så vanntett et alibi som man kan gi en venn.

Først et sitat fra deg selv: Så du har fått med deg at Viggo oppførte seg "unormalt ellers i livet". Det er å si det ganske mildt, men ok. Det er vel også greit dokumentert at han faktisk var litt tett. Han har altså oppført seg ganske unormalt hele livet frem mot drapene i Baneheia. Men at han også oppfører seg unormalt etter drapene, og fortsetter med det under rundspørringen, de første avhørene, etter pågripelsen, etterforskningen og rettssaker, nei det er ikke til å tro. Det eneste naturlige ville jo vært at Viggos alle personlighetsforstyrrelser, ADHD og hans generelle eksentriteter umiddelbart ble kurert en gang på kvelden den 19. mai år 2000. Det faktum at så ikke skjedde, men at han i stedet fortsatte å være den han alltid har vært... Nei du har rett. Det er høyst mistenkelig.

Premisset her ("at de som er med i støttegruppen til Viggo Kristiansen, automatisk tror at alle som ikke er enige med dem må være med i en ikke-eksisterende støttegruppe for Jan Helge Andersen"), er falskt, så konkusjonen om at det er en logisk feilslutning, er i seg selv en logisk kortslutning? Ironien er... total? Viggos støttegruppe består av en håndfull navngitte personer, og meg bekjent er det ingen av dem som engang har referert til "Jan Helges støttegruppe", som vi alle for øvrig er klar over at ikke eksisterer, og er et begrep som kun blir benyttet sarkastisk som tilsvar på anklager om at de som taler Viggos sak er medlem av en Viggo-fanklubb. Du vet dette. Jeg vet at du vet dette. Du vet at jeg vet at du vet dette. Jeg vet at du vet at jeg vet at du vet at ad infinitum, så kan vi ikke bare slutte å anklage hverandre for å tilhøre diverse fanklubber, og heller fokusere på hvordan de som tror at Viggo kan være skyldig i Baneheiadrapene tar feil?

Ironien er total. Dette med å referere til de som fremdeles argumenterer for den absurde idéen at Viggo kan ha vært med på ugjerningen i Baneheia som "Jan Helges fanskare", hadde sitt utspring fra at de som for flere år siden argumenterte for Viggos uskyld til stadighet ble omtalt som Viggos "heiagjeng" eller tilsvarende. Jeg hater å si det, for det er så infantilt som det får blitt, men det er også sant: Det var "dere" som begynte.

Nå har ingen klart å påvise feil i noe Jahr har skrevet, utover noen insignifikante detaljer hist og her, mens politiet, påtalemyndigheten, sakkyndige, ledere for gjenopptakelseskommisjonen, pressen etc etc har blitt fersket i grove feil, logiske kortslutninger og regelrette løgner gang på gang på gang på gang. Det er trolig derfor enkelte fester generelt mer lit til ham enn til øvrigheta.

Måten Arne Pedersen skrøt av at han lenge hadde blitt "mobbet på kammerset" på grunn av hans oppheng i Viggo, men at denne mobbingen hadde stilnet etter at han løy at de hadde 100% sikre DNA-bevis mot ham, tyder jo på at det på ingen måte var en felles oppfatning blant de som jobbet med saken om at det var to gjerningsmenn.

Hvilket premiss?

Tror du vi kan finne en "ekspert" som i dag ville være villig til mot betaling å skrive under på at avhørene i den opprinnelige etterforskningen var helt ok?