Nyttig å se selve direktivet - og det er en god start for kunnskapsbasert diskusjon. Jeg foretrekker dansk versjon https://eur-lex.europa.eu/eli/dir/2024/1275/oj
Noen observasjoner etter å ha lest fra selve direktivteksten (ca midtveis i dokumentet!):
1. Dette er et direktiv, ikke en forordning. Dvs. at det legges opp til nasjonale tilpasninger.
2. Direktivet artikkel 3 pålegger medlemsstatene å lage en plan for forbedring av eksisterende bygninger, med mål om å gjøre dem til nullutslippsbygg i 2050. Merk: det skal være et "mål om" dette, kravet er ikke "å gjøre dem til nullutslippsbygg". Planen skal revideres jevnlig, Kommisjonen skal komme med kommentarer, men det er medlemsstaten som beslutter, se nr 6 (avvik fra Kommisjonens henstillinger må medlemsstaten begrunne)
3. Direktivet artikkel 5 pålegger medlemsstatene å sette minstekrav til bygg, "med sigte på som minimum at opnå omkostningsoptimale niveauer [...]". Kostnadene kan altså hensyntas, og de skal måles mot globalt oppvarmingspotensiale (GWP, forklares i fortalepunkt 9) gjennom bygningens livssyklus. Kommisjonen fastsetter beregningsmåten (artikkel 6), så her er selvsagt en usikkerhet. Medlemsstaten kan lage ulike regler for eksisterende og nye bygg ("Ved fastsættelsen af krav kan medlemsstaterne sondre mellem nye og eksisterende bygninger og mellem forskellige kategorier af bygninger.")
4. For nybygg blir det krav om å være nullutslippsbygning fra 2030 (2028 for offentlige bygg), se artikkel 7. Begrepet defineres i artikkel 11.
5. For eksisterende bygg kommer kravene i artikkel 5 til anvendelse i alle fall ved større renoveringsarbeider.
6. De virkelig kompliserte regler kommer i artikkel 9 og utover, hvor det stilles krav til forbedring av eksisterende bygningsmasse, gjennom nasjonalt fastsatte planer. Det legges først opp til redusert "primærenergiforbruk" med 20-22% fra 2020 til 2035, og så noen vanskelig tilgjengelige krav fram til 2025. Mye av kravet (55% av kravet) skal oppnås ved å forbedre de 43% dårligste bygningene. Det er flere unntak, som bl.a. rammer en del fritidsboliger og småhus.
7. Mht. solenergi er det krav om at medlemsstatene "sikrer, at der, hvis teknisk egnet og økonomisk og funktionelt gennemførligt, etableres egnede solenergianlæg som følger: [...]", artikkel 10 nr 3.
8. Nullutslippsbyginger defineres i artikkel 11. Fra disse kan det ikke være fossile utslipp på stedet, men det er ikke krav om at bygget er selvforsynt med energi. Energiforbruket må imidlertid ikke overstige en nasjonalt fastsatt maksimumsterskel; denne skal være satt basert på "omkostningsoptimale" nivåer.
Hva er så vanskeligst for Norge?
Min førstegjetning er at det vil være renoveringskravene. Men hvor vanskelig det blir, det komme jo an på hvor strenge kravene blir. Sett opp mot hovedmålet med direktivet: å få ned fossile utslipp (som vi knapt har knyttet til bygg), så skulle man ikke forvente at direktivet forutsetter så veldig strenge krav; men her må man se nærmere på hva artikkel 9 sier. Samtidig er det vel et stort økonomisk lønnsomt sparepotensiale knyttet til oppvarmking også i Norge, type etterisolering av dårlig isolerte hus, bruk av varmepumper og mer energistyring.
Merk ellers at fortalepunkt 6 og 11 gir litt faktabakgrunn for direktivet - bl.a. at ca 50% av energiforbruket til oppvarming er fossilt ("Naturgas er det primære element i opvarmningen af bygninger og udgør omkring 39 % af energiforbruget til opvarmning af beboelsesbygninger. Olie er det næstvigtigste fossile brændsel til bygningsopvarmning med en andel på 11 %, mens kul har en andel på ca. 3 %.")