Jon B

Veldig enig i at det er provoserende at regelverket henviser til standarder og disse ikke er gratis tilgjengelig. sånn er det på mange områder, både i norsk rett og eu-retten, bl.a. for bygg: https://lovdata.no/forskrift/2017-06-19-840/§5-2 EU-domstoken tok nylig opp dette i en dom, C-588/21 fra april 2024, hvor den opphevde en dom som gav avslag på et krav om gratis innsyn i standarder som var henvist til i et produktsikkerhetsregelverk for leketøy. Fra dommen (min utheving): Det gjenstår å se hvordan denne følges opp av medlemsstatene og nasjonale domstoler. Standardiseringsorganisasjonene (eks. Cen) er opptatt av å presise hva dommen ikke sier noe om (opphavsrett), men de er nok også spent på hva dommen innebærer. Domstolens resonnement fremgår primært av avsnitt 76-85.

Punktene du viste til er fra 2024-direktivet, og er ikke tatt inn i norsk rett. Det er en del av den femte energimarkedspakken ("fit for 55", i betydningen år 2055!) En annen sak er at punktene du viste til, nok er forenklinger. I alle fall kan jeg ikke se at det er noe absolutt krav om solceller på nye bygg i 2024-direktivet, ettersom kavet er forbeholdet (kravet gjelder bare "hvis teknisk egnet og økonomisk og funktionelt gennemførligt", artikkel 10 nr 3). Det har vært flere energimarkedspakker fra EU. De er beskrevet i et fact sheet/faktablad for Europaparlamentet: Norge har tatt stilling til den tredje energimarkedspakken, som inkluderte Acer. Den ble behandlet i Stortinget i 2018 (komiteinnstillingen, Innst 178 S for 2017-2018). Den fjerde energimarkedspakken diskuteres nå i media. Den omfatter blant annet endringsdirektivet av 2018 til bygningsenergidirektiv II (som var fra 2010). Se EU-kommisjonens oversikt (arkivert side) mht. hva som omfattes: I Stortinget har det vært flere spørsmål om denne pakken - bl.a. interpellasjon fra Rødt i oktober om når regler fra denne pakken kommer til Stortinget. Debatten har da mest vært knyttet til fornybardirektivet. Den femte energimarkedspakken er den fra 2024, som altså ligger langt fram. Og det er der man bl.a. har kravene om tilrettelegging og installasjon av solenergi (hvis noen krav er oppfylt), krav om nullutslippsbygg etc - mao. det reviderte bygningsenergidirektivet.

Rapporten fra Norges Banks to ansatte omtalte 2024-versjonen av bygningsenergidirektivet. Det opphever bygningsenergidirektiv II (fra 2010, nr 31). Bygningenergidirektiv II ble endret i 2018, ved direktiver 2018/0844 og 2018/1999; det sistnevnte gav kun små endringer om rapportering. Norge henger litt etter, EU-direktiver/-forordninger blir først gjeldende hos oss når alle alle landene i EØS har gjennomført nødvendige lovendringer. Lovendringene kan for så vidt tre i kraft før det, men det er altså Stortinget som må vedta lovendringene. Status mht. direktivene og norsk rett er at 2010-versjonen (2010/31, dvs. bygningsenergidirektiv II) ble inntatt i EØS-avtalen i 2022 (se EØS-komitebeslutningen på https://www.efta.int/eea-lex/32010l0031) og Stortingets tilslutning i 2023, se behandling av Prop 96 LS for 2022-2023 som også hadde med nødvendige endringer i energiloven. Merk: Komitebeslutningen innebar noen unntak for EØS-landene sammenlignet med EU-reglene (Island unntas og noen mindre endringer). 2018-endringene av bygningsenergidirektiv II (endringsdirektiv 2018/844) ble sendt på høring av OED i 2018 - https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---direktiv-2018844eu-om-endring-av-bygningsenergidirektivet/id2610083/. Regjeringen har ikke lagt fram noe lovforslag til det ennå. I henhold til byråkratiets vurdering i EØS-notatet for direktivet, er det et kurant direktiv som bare gir små endringer i norsk rett; det redegjøres kort for hovedinnholdet i notatet. Se https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/des/revisjon-av-direktiv-om-bygningers-energiytelse/id2540198/ 2024-direktivet (revidert bygningsenergidirektiv 2024/1275) ble vedtatt i EU i april 2024. Et utkast til direktivet ble sendt på høring i Norge i 2022. Det endelige direktivet er beskrevet av Lovdata i Europalov-tjeneste under tittelen Bygningsenergidirektivet. Regjeringen har foreløpig ikke utarbeidet noe EØS-notat til det, så vidt jeg kan se. Så til ditt spørsmål: Bygningsenergidirektivet av 2024 har en lang vei å gå før det eventuelt er inne i norsk rett. Det tok over 10 år før 2010-versjonen ble del av norsk rett. Kanskje sendes selve direktivet på høring først, før man utarbeider forslag til lovendringene og sender de på høring. Det kan kanskje også være aktuelt med tilpasningstekst i EØS-avtalen pga spesielle forhold i EØS-landene.

Det var vel en litt kjapp konklusjon? Vi vet ikke hvor mye det koster å ta ned strømforbruket, hvor mye det skal ned, om det er lønnsomme tiltak, eller om husholdningene blir kompensert av staten eller ikke. Nettavisens artikkel hadde ikke så mye fakta, men de viste til et relevant notat fra to som er ansatt i Norges Bank. https://www.norges-bank.no/contentassets/1462771b5e334db8a497ff09a40944b0/staff-memo-7-2024-energiomstilling.pdf?v=05122024162417 Notatet omtaler primært husholdningenes økonomi og evne til å håndtere økte kostnader HVIS det skulle komme et krav om en kjapp reduksjon i energiforbruket i Norge. Men de gir noen anslag for hva det kan koste med pålegg om energisparing over kort frist. Forfatternes analyse bygger på et scenario som kan gi 30% reduksjon i strømforbruk (se avsnittene nederst side 5 og øverst side 6). Det er altså et vesentlig høyere krav enn hva direktivet har fram til 2035. Forskerne viser til norske politiske mål og utredningsoppdrag som grunnlag for at de valgte dette scenarioet. (Regjeringens mål om å få ned energiforbruket i boligsektoren, og at NVE er bedt om å utrede reduksjon av energiforbruk i bygningsmassen på 10 TWh innen 2030, se side 3 øverst. I tillegg tas det en rekke forbehold om at dette er sjablongberegninger, at man ikke tar hensyn til ev. støtteordninger, at de legger til grunn at tiltakene må gjennomføres i løpet av et år etc. Som de skriver: "I mange boliger vil investeringene vi forespeiler allerede være gjort. For mange boliger vil vi derfor overvurdere investeringsbehovet. Vi legger til grunn at tiltakene må gjennomføres i løpet av ett år." Jeg synes nok notatet ikke bidrar til å avklare virkningen av direktivet, men de har funnet fram en del relevant info om bygningsmassen m.v.

Nyttig å se selve direktivet - og det er en god start for kunnskapsbasert diskusjon. Jeg foretrekker dansk versjon https://eur-lex.europa.eu/eli/dir/2024/1275/oj Noen observasjoner etter å ha lest fra selve direktivteksten (ca midtveis i dokumentet!): 1. Dette er et direktiv, ikke en forordning. Dvs. at det legges opp til nasjonale tilpasninger. 2. Direktivet artikkel 3 pålegger medlemsstatene å lage en plan for forbedring av eksisterende bygninger, med mål om å gjøre dem til nullutslippsbygg i 2050. Merk: det skal være et "mål om" dette, kravet er ikke "å gjøre dem til nullutslippsbygg". Planen skal revideres jevnlig, Kommisjonen skal komme med kommentarer, men det er medlemsstaten som beslutter, se nr 6 (avvik fra Kommisjonens henstillinger må medlemsstaten begrunne) 3. Direktivet artikkel 5 pålegger medlemsstatene å sette minstekrav til bygg, "med sigte på som minimum at opnå omkostningsoptimale niveauer [...]". Kostnadene kan altså hensyntas, og de skal måles mot globalt oppvarmingspotensiale (GWP, forklares i fortalepunkt 9) gjennom bygningens livssyklus. Kommisjonen fastsetter beregningsmåten (artikkel 6), så her er selvsagt en usikkerhet. Medlemsstaten kan lage ulike regler for eksisterende og nye bygg ("Ved fastsættelsen af krav kan medlemsstaterne sondre mellem nye og eksisterende bygninger og mellem forskellige kategorier af bygninger.") 4. For nybygg blir det krav om å være nullutslippsbygning fra 2030 (2028 for offentlige bygg), se artikkel 7. Begrepet defineres i artikkel 11. 5. For eksisterende bygg kommer kravene i artikkel 5 til anvendelse i alle fall ved større renoveringsarbeider. 6. De virkelig kompliserte regler kommer i artikkel 9 og utover, hvor det stilles krav til forbedring av eksisterende bygningsmasse, gjennom nasjonalt fastsatte planer. Det legges først opp til redusert "primærenergiforbruk" med 20-22% fra 2020 til 2035, og så noen vanskelig tilgjengelige krav fram til 2025. Mye av kravet (55% av kravet) skal oppnås ved å forbedre de 43% dårligste bygningene. Det er flere unntak, som bl.a. rammer en del fritidsboliger og småhus. 7. Mht. solenergi er det krav om at medlemsstatene "sikrer, at der, hvis teknisk egnet og økonomisk og funktionelt gennemførligt, etableres egnede solenergianlæg som følger: [...]", artikkel 10 nr 3. 8. Nullutslippsbyginger defineres i artikkel 11. Fra disse kan det ikke være fossile utslipp på stedet, men det er ikke krav om at bygget er selvforsynt med energi. Energiforbruket må imidlertid ikke overstige en nasjonalt fastsatt maksimumsterskel; denne skal være satt basert på "omkostningsoptimale" nivåer. Hva er så vanskeligst for Norge? Min førstegjetning er at det vil være renoveringskravene. Men hvor vanskelig det blir, det komme jo an på hvor strenge kravene blir. Sett opp mot hovedmålet med direktivet: å få ned fossile utslipp (som vi knapt har knyttet til bygg), så skulle man ikke forvente at direktivet forutsetter så veldig strenge krav; men her må man se nærmere på hva artikkel 9 sier. Samtidig er det vel et stort økonomisk lønnsomt sparepotensiale knyttet til oppvarmking også i Norge, type etterisolering av dårlig isolerte hus, bruk av varmepumper og mer energistyring. Merk ellers at fortalepunkt 6 og 11 gir litt faktabakgrunn for direktivet - bl.a. at ca 50% av energiforbruket til oppvarming er fossilt ("Naturgas er det primære element i opvarmningen af bygninger og udgør omkring 39 % af energiforbruget til opvarmning af beboelsesbygninger. Olie er det næstvigtigste fossile brændsel til bygningsopvarmning med en andel på 11 %, mens kul har en andel på ca. 3 %.")