X10anT

Selvfølgelig henger dette sammen. Poenget er at dersom du ikke kjører alle pengene du tjener tilbake inn i fiat-systemet så skal du skattlegges ekstra for staten trenger penger i omløp. Her snakket vi forøvrig om skatt _av_ inntekt, ikke om grunnlaget for skatteberegningen i seg selv. Det er ofte vanskelig å betale skatt av formue, så den må i mange tilfeller trekkes av lønn. Kjetting-Jan forsøkte en gang ( https://www.dagbladet.no/video/her-dumper-jan-vindenes-25-tonn-kjetting-hos-kemneren/C5NmuoHs) , men jeg regner med at også han måtte trekke skatten av inntekten sin etterhvert. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er galt å skattlegge folk som holder fast på pengene sine, for slik pengesystemet er lagt opp er samfunnet fullstendig avhengig av å holde majoriteten av pengene i omløp og økonomien opphetet. Det ville vært katastrofe for samfunnet som helhet dersom man begynte å lære barneskoleelever om personlig økonomi, om rentes rente effekten og om hvor steinrik man kan bli dersom man lar være å blåse vekk alle pengene sine på skatter og unødvendig forbrukergods så snart man får sine første kroner mellom fingrene. Da er det mye bedre at man forteller arbeiderklassen at det lureste er å låne penger til alt mulig forbruk og med så lang løpetid som banken vil tillate, her underforstått at serielån er billigere enn annuitetslån. Lån kan forøvrig være greit å benytte for å aktivt gire formuesbygging, men det avhenger at man setter kapitalen i arbeid, noe som det stoore flertallet av låntakere slett ikke driver med i det hele tatt. Ser man på lån isolert sett vil annuitetslån alltid være mye billigere enn serielån. Det står jeg for, og det kan jeg enkelt forsvare med regnestykker. Holder man de _mest vesentlige_ forutsetningene like vil annuitetslånet ha betydelig kortere medbetalingstid og dermed lavere renter.

@Zeph Du kan tro hva du vil, men jeg kan love deg at min formuesskatt blir både trukket og betalt _av_ min inntekt.

Og med en sliten rønne av en sekundærbolig går denne prosentsatsen rett i taket...

For det hele er jo egentlig veldig enkelt for de som har noenlunde kontroll på praktisk matematikk. 3 mill i lån med 5.7% og 15 år nedbetalingstid koster kr. 24.800,- pr. mnd som annuitetslån. Totalt kr. 1.470.000 i renter. Om noen kan vise meg et regnestykke som sier at det er billigere med serielån så vil jeg gjerne se det. Men kom ikke her og fortell meg at det bare er å øke den månedlige innbetalingen til kr. 31.000,- for dette beløpet finnes nemlig ikke i budsjettet mitt! Hadde jeg hatt 31.000 pr. mnd. så hadde annuitetslånet mitt hatt en løpetid på bare 11 år, og fremdeles med lavere terminbeløp enn serielånet på 15 år.

Du har åpenbart misforstått hele oppsettet. Det er slett ikke slik at serielånet går over lengere tid, for det er nemlig serielånet som er både referansen og utgangspunktet for utregningen. Det er derimot slik at annuitetslånet løper over _kortere_ tid enn serielånet. Svaret burde være både innlysende og kjempeenkelt. Det er jo utelukkende terminbeløpet ved oppstart som forteller om dette er et lån som kan betjenes innenfor akseptabel komfortsone.

Hva i alle dager er det du sammenligner her? Som kjent kokk en gang sa; om min bestemor hadde hatt hjul ville hun vært en sykkel. Annuitetslån er jo desidert det rimeligste. I mitt tilfelle ville Annuitetslån over 15 år kostet rundt 1.5 mill i renteutgifter. Serielån over 30 år koster over 1,1 mill ekstra!

Men et serielån og et annuitetslån har jo absolutt ikke lik nedbetalingstid! Hvor i alle dager har du dét fra? Du må gjerne la deg lure av propaganda, men hele poenget med annuitetslån er jo at det har betydelig kortere nedbetalingstid enn et serielån med tilsvarende startkostnad. Det er jo nettopp dér du ser den store besparelsen. Regn gjerne på det selv, et serielån for en som har kr. 10.000,- pr. mnd. til overs for dekning av lån, mot et annuitetslån for en som har kr. 10.000,- pr. mnd. til overs for dekning av lån. Verden fungerer jo heller ikke slik at mennesker i etableringsfasen (boliglånstakere) har mest å rutte med til å begynne med, og at de deretter får mindre og mindre disponibelt etterhvert som tiden går...

Du beskriver hvordan man endrer fra serielån til annuitetslån. Annuitetslån har alltid lavere rentekostnader totalt om man sammenligner med serielån.

Dette er utelukkende et _midlertidig_ beslag, og betyr ikke annet enn at politiet har et helt år på å få på plass en rettskraftig dom mot unggutten. Et resultat av at siktede har nektet å samtykke i midlertidig beslag av førerkort. Hadde siktede vært en luring så ville han samtykket på stedet, og deretter trukket samtykket tilbake via epost den første dagen i fellesferien. 🙂

Slik jeg forstår deg så har dere fremdeles ikke betalt 60k for denne oppussingen. Du forteller heller ingenting om hvordan deres eventuelle depositum behandles. Deres utfordring er at det i utgangspunktet er avtalefrihet rundt slike saker, samtidig som dere faktisk har akseptert en slik avtale om huseiers oppussing av deres skader på leiligheten. Det lure hadde selvfølgelig vært å ikke samtykke, og heller benytte lovens virkemidler for å få utlevert deres gods. Selv ville jeg raskest mulig sendt en skriftlig henvendelse der dere forteller at dere ikke kommer til å overholde denne kontrakten da dere bestrider kontraktens gyldighet med bakgrunn i at den er fullstendig urimelig og at dere ble _ufrivillig_ presset til å skrive under da det der og da var deres eneste opsjon for å få tilgang til deres eiendeler. Dere mener avtaleinngåelsen strider mot NL, femte bok, 1. kapittel, 2. artikkel. https://lovdata.no/lov/1687-04-15/b5/k1/a2 På denne bakgrunn bestrider dere gyldigheten av avtalen og forteller at dere ikke kommer til å betale for huseiers oppussing av hans ulovlige utleieobjekt.

Som alle andre sier så er det helt urealistisk å tenke seg til at du kan vinne frem med dine argumenter i denne saken. Det som derimot vil skje er at tilståelserabatten på ca 1/6-del av boten forsvinner ved en rettssak, i tillegg til at du trolig vil bli ilagt noe saksomkostninger. Du må gjerne nekte å vedta forelegget slik at saken oversendes retten, men jeg vil veldig sterkt anbefale deg å akseptere forelegget i sin helhet senest dagen før retten blir satt, slik at rettsaken blir avlyst. Inndragningstiden på 6 måneder får du heller ikke påvirket ved å argumentere for at livet ditt blir vanskelig. Det eneste argumentet som i praksis kan hjelpe er at noen andres liv blir katastrofalt mye vanskeligere av at _du_ ikke har førerkort.

Jeg siterer @kahuna: "Det eneste som egentlig kan påvirke dette er hendelser og endringer på samfunnsnivå." Juleribbe faller nemlig inn under "hendelser og endringer på samfunnsnivå", mens pulsbreddemoduleringen av potetplata ikke påvirker antall kWh som kreves for å koke et visst antall poteter. Det påvirker derimot topplasten inne i huset ditt. Utfordringen her er å få deg til å forstå at en enkelt husholdnings spisslast ikke betyr noe som helst i det store bildet. Mens et stort antall husstander som gjør samme ting i samme tidsintervall betyr masse. Litt sånn som at akkurat _din_ stemme ved stortingsvalget ikke påvirker det endelige resultatet på noen som helst måte. Men om en politiker klarer å påvirke en hel haug med elbileiere slik at de stemmer på hans parti så kan det faktisk være med på å utgjøre en vesentlig forskjell.

Du har selvfølgelig helt rett i at julaften er hovedproblemet for all dimensjonering av husholdningsnett. På julaften er det fremdeles helt normalt at forskjellige effektvern langs linja slår ut. Enten i form av at hele nabolaget mister strømmen en periode eller at sikringer internt i huset ryker en eller flere ganger. Jeg heller mot å tro at julaften mellom klokken 16 og 17 er den ene timen i året der flest effektvern mellom kraftverk og sluttbruker slår ut. Et lovpåbud om å bytte ut stekt ribbe mot cornflakes med melk på julaften vil sannsynligvis eliminere denne utfordringen. Å justere ned potetplata fra 2 kW til 1 kW kan ofte løse problemet internt i boligens sikringsskap, men det påvirker på ingen vesentlig måte (over)belastningen av nabolagets trafostasjon.

Jeg vil snu helt rundt på det og påstå det motsatte. Det har historisk sett vært mye god økonomi i å eie egen bolig het i Norge. Derfor tenker jeg de som har stort overskudd av penger ikke behøver å tenke på å eie egen bolig. De kan leie og flytte så mye de vil, og slippe eget ansvar for bygningsmasse. De med svak økonimi derimot, de bør virkelig satse mye for å eie egen bolig. Slik finnes håp om å ende opp med en sterk og solid økonomi lenger inn i fremtiden. Å begynne når man er 30 er slett ikke for sent, med stramme rammer og mye egeninnsats kan man ha en gjeldfri bolig i god tid før man bikker 50.

Ved å konsekvent bruke mindre enn man får inn og å investere overskuddet i globale indeksfond vil formuen stige raskere og raskere. Da kan man etterhvert kjøpe en gjeldfri bolig med bare én inntekt. Jeg erfarer det sjelden handler om "regnestykker som ikke går opp", heller at enkelte ikke er særlig flinke til å regne.