X10anT

Jeg vil snu helt rundt på det og påstå det motsatte. Det har historisk sett vært mye god økonomi i å eie egen bolig het i Norge. Derfor tenker jeg de som har stort overskudd av penger ikke behøver å tenke på å eie egen bolig. De kan leie og flytte så mye de vil, og slippe eget ansvar for bygningsmasse. De med svak økonimi derimot, de bør virkelig satse mye for å eie egen bolig. Slik finnes håp om å ende opp med en sterk og solid økonomi lenger inn i fremtiden. Å begynne når man er 30 er slett ikke for sent, med stramme rammer og mye egeninnsats kan man ha en gjeldfri bolig i god tid før man bikker 50.

Ved å konsekvent bruke mindre enn man får inn og å investere overskuddet i globale indeksfond vil formuen stige raskere og raskere. Da kan man etterhvert kjøpe en gjeldfri bolig med bare én inntekt. Jeg erfarer det sjelden handler om "regnestykker som ikke går opp", heller at enkelte ikke er særlig flinke til å regne.

https://www.vegvesen.no/forerkort/har-forerkort/tilbakelevering-av-forerkort/er-forerkortet-inndratt-pa-grunn-av-helsen-din/

Kan vi legge til grunn at du har mottatt et vedtak på dette beslaget? Hva står skrevet der?

Normalt sett må arbeiderklassen akseptere det minst dårlige alternativet. Hva tenker du er det beste alternativet, sånn bortsett fra å bare cashe ut boliglånet i ren protest?

Dette var ikke særlig spesifikt, du bør klare bedre. Alt avhenger selvfølgelig av den norske borgerens aktivitet i det aktuelle landet. Dersom du tilbyr tjenester, varer eller er i interaksjon med at annet land så er det ikke umulig at du samtidig må forholde deg til dette landets lover og regler. Legger du forresten til grunn at internett ligger i Norge?

Boligkjøperforsikring er stort sett bare en litt kostbar vits fra ende til annen. Produktet eksisterer for meglers og for forsikringsselskapets gode, ikke for deg. Det forsikringen i beste fall kan dekke er en voksen som holder deg i hånden mens du forsøker å kreve rettighetene dine. Som MailMan13 sier, en utløpt boligkjøperforsikring påvirker ikke rettighetene dine.

Begynn med å varsle selger om at du vil foreta et dekningskjøp dersom han ikke overholder sine forpliktelser innen en tidsfrist du bestemmer. Deretter kjøper du et tilsvarende produkt før du sender selger et krav på mellomlegget. Vær oppmerksom på at du ikke kan kreve erstatning dersom du ikke har hatt et tap. Du bør altså kunne dokumentere at du har kjøpt tilsvarende produkt for en høyere pris før du har et reelt tap på mellomlegget. Så følger en helt vanlig innkreving av utestående fordring: https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/utleggsforretning/begjare-utleggsforretning/faktura-eller-skriftlig-melding/ Det er en del fallgruver her. F.eks. at prosessen kan koste ganske mye tid og penger, selger er kanskje ikke søkegod, du vinner kanskje ikke frem i Forliksrådet (du må møte i hans kommune) og du må ta saken til tingretten... Beregn 6 til 18 måneder før saken er endelig avgjort. Fortell oss så hvordan det endte i tråden her.

Om du er sikker på å vinne frem med ditt syn så forhåndsvarsler du bare verkstedet (slik at ditt tap har årsakssammenheng og er påregnelig) om at du kommer til å kreve dekning av leiebilen du vil leie deg, frem til bilen din blir frigjort. Deretter kjører du bare vanlig innkreving (eller motkrav) av dette beløpet senere, _etter_ at saken om verkstedregningen ble avgjort i din favør. Det er i prinsipp ikke noe stort poeng å bare delbetale dersom dere likevel ikke kommer frem til en midlertidig avtale, bortsett fra for å slippe renter på akkurat den delen av beløpet. Det er viktigere at du kan dokumentere at du har tilbudt å betale beløpet til tiden ved utlevering av bilen. Her løper du en åpenbar risiko for å selv ende opp med regningen for leiebilen dersom du taper saken om den opprinnelige regningen. På lik linje med at verkstedet løper en tilsvarende risiko dersom du vinner frem i den opprinnelige uoverensstemmelsen vedrørende tilbakeholdelsen. Forsinkelsesrenter kan kreves av den som ikke betaler til tiden. Det er normalt den med best dokumentasjon som vinner en slik sak, ikke nødvendigvis den som har mest rett. Skriftlig dialog og gode arkiveringsrutiner er det som gjelder.

Min ukvalifiserte synsing er at jeg er enig med deg i at dette bør være en reklamasjonssak. Har du fått alt på en felles faktura fra selger, eller har snekker levert separat faktura? Dersom selger har fakturert alene så ville jeg bedt selger ta ansvar for reklamasjonen. Hva som deretter skjer mellom selger og snekker er ikke noe du bør legge deg opp i.

Sånn veldig grovt er min tanke at verkstedet kan vinne frem med opprinnelig tilbud kr 9.000 + ny del kr 5.000 + 2 timer tilleggsarbeid for å skifte den nye delen ca kr 2.500 + de nevnte 15 % i tillegg på toppen av dette. For da tenker jeg at du allerede har akseptert en delepris på kr 5.000 og det ligger i dette at det også vil påløpe noe tilleggsarbeid for å skifte denne. Når de sier delen koster kr 5.000 så må dette være inkludert leveringskostnad, og det er da helt urimelig at de uten varsel skal legge til to ekstra mekanikertimer i forsendelsesgebyr. Totalt ca. kr. 18.000 til 20.000. Det er ihvertfall der jeg ville satset på å møte dem. Hva heter disse delene, bare slik at det blir litt lettere for oss andre å forstå hva det egentlig er snakk om? Vi som har skrudd litt vet utmerket godt at det er fullt mulig at alt stopper opp slik at det plutselig forsvinner en haug med timer på et par små skuer. Så jeg tror gjerne på historien deres. Men med mye erfaring kan man ofte gjenkjenne slike utfordringer på et tidlig stadium. På den annen side hender det også at enkelte jobber går som smør slik at man ender opp med en ekstra høy timefortjeneste på disse. Kunden der jobben gikk superlett får normalt ikke avslag i den forhåndsavtalte prisen når slikt skjer. Det er verkstedets oppgave å balansere disse plussene og minusene opp mot hverandre. Dette er forøvrig ikke en sak for finansklagenemnda da et bilverksted ikke er et finansforetak.

Om disse blærene er så skjemmende at du ikke kan leve med dem, er ny tapet den overlegent raskeste og billigste løsningen for alle parter.

Eiendommen har litt spesielle forhold og er mer eller mindre perfekt for denne bruk. Min boligeiendom er i sin helhet regulert til næring, jeg har separat og skiltet inngang til kontor, og garasjen (som er integrert i boligen) har selvfølgelig port som gjør at ansatte (daglig leder er eneste ansatt) har tilgang uten å penetrere privatbolig. Alt er på én flate. Visstnok må boligdelen entres for tilgang til toalett og lab, men det vil nok skatteetaten kunne akseptere når mye annet er på plass. Det vil tross alt være en skjønnsmessig vurdering om dette er innenfor lovverket eller ikke. Dette er nok mer å regne som produksjonslokale/ verksted enn et rent lagerlokale. Foruten oppstillingsplass for to 40 fotere. Sentralt på Østlandet i overgangen mellom et næringsområde og et boligområde, og summen tilsvarer nok rett i underkant av markedets leieverdi. Det gis ingen rabatt da det her heller er et mål med leie på det høyeste som aksepteres av skatteetaten. Dette begrenses av at jeg skattefritt kun kan leie ut inntil halvparten av eiendommens totale markedsverdi. Leien ligger nok rett i underkant slik at et eventuelt krav om takst (av både total utleieverdi og utleiepris) heller vil medføre at leieprisen umiddelbart økes. Firmaet oppnår fordeler av kort responstid for daglig leder, og daglig leder får fordeler som skattefri leieinntekt (men kanskje lavere lønn) og ingen reisekostnader til og fra jobb. Firmabil parkeres på firmaets eiendom når den ikke er i tjeneste, slik at påstand om eventuell privatbruk av bil heller ikke blir et dilemma. Det legges ingen skjul på at dette handler om å tilpasse situasjonen til hva som aksepteres innenfor lovverket, og at dette i sin tid var utgangspunktet for ervervelse av eiendommen.

Et AS leier ca 70m2 av meg privat for kr 2500 pr m2/år, totalt kr. 15.000.- pr. mnd, litt garasje, litt kontor og litt laboratorie. I tillegg er det inkludert plass til 2 x 40 fots containere og utendørs oppstillingsplass for tre biler. Total utleieverdi på egen eiendom har jeg selv anslått til å være minst kr 30.000,- slik at denne utleien ikke er skattepliktig for meg privat. Jeg innehar selv samtlige roller i dette AS.

Jeg klarer ikke å se det praktiske problemet? Dyreid er ikke et realregister som gir deg utvidete rettigheter til dyret. Dyreid er vel egentlig bare en slik kataloghai på lik linje med Redningsselskapets småbåtregister, som ikke tilfører dyrehold noe som helst matnyttig utenom ekstra utgifter. Et halsbånd med ditt telefonnummer gjør en veldig mye bedre jobb for å sikre at hunden finner deg igjen om den tar seg en tur ut alene. Det bør være uproblematisk å få pass til hunden fra din veterinær selv om dyret ikke er "omregistrert". Du har kjøpekontrakt og kan enkelt bevise eierskap. I forhold til forsikring er det i all hovedsak den som har kjøpt og betalt forsikringen som skal få sine utgifter dekket. Mine chippede hunder har aldri vært registrert, og det har aldri vært noe som helst savn av slike "tjenester". Om virkelig vil ha hunden registrert kan du sende kopi av salgskontrakt til Dyreid og be dem sende fakturaen på kr. 375,-til deg. Om de ikke vil akseptere kjøpekontrakt så understreker bare det at de er et helt useriøst register som ikke bryr seg en døyt om å ha rett eier registrert på rett dyr. Og om de derimot aksepterer det så får du heller vurdere hvor langt du skal gå for å inndrive disse 375 kronene fra forrige eier. Du vinner helt sikkert i Forliksrådet, men til hvilken pris...