VifteKopp

"Insanity Is Doing the Same Thing Over and Over Again and Expecting Different Results", som Einstein, eller hvem det var, sa. Du klamrer deg ikke bare fast til en metode som beviselig aldri har fungert og aldri vil fungere, men som i tillegg har store skadevirkninger for samfunnet.

En liga uten opprykk og nedrykk er umulig å ta seriøst.

Ja, verden har prøvd å kvitte seg med rusmidler i hundrevis av år nå. Hvordan går egentlig den jobben?

Nei. Norsk venstreside, feks., snakker knapt om woke.

Jo, vi snakker faktisk om en liten blås. For en liten blås er akkurat nå ulovlig

Absolutt! Så lenge vi får alle skattepengene fra lovlig produksjon, distribusjon og salg. Det er noen milliarder i året det.

Politi må vi ha. Men jeg vil helst at de bruker sin knappe tid og få ressurser på å etterforske alvorlige ting som drap, voldtekt, korrupsjon, vold i nære relasjoner, et cetera. Ikke jage folk som tar seg en liten blås cannabis eller lignende.

Jepp. La oss lage én skattekasse fordi de som er for kriminalisering og én for de som er i mot kriminalisering. Jeg tror den andre kassa vil være fullest.

Hva med omvendt? Kan vi som ikke vil kriminalisere rusmidler, slippe at milliarder av våre skattepenger går til å etterforske, pågripe, rettsforfølge og fengsle de som bruker, produserer og selger disse midlene?

Hun hadde lært masse av broren som var en storjeger, og hadde sikkert plukket opp en del kunnskap fra de andre i stammen også. Altså, jeg sier ikke at du må like Prey, og det er godt mulig filmen kunne portrettert hennes transformasjon til en dreven geriljakriger bedre. Men at dette skal være et eksempel på woke er jeg helt uenig i. I så fall er Die Hard, Alien, Air Force One og en haug av andre actionfilmer hvor en ukvalifisert person må bekjempe en mye sterkere fiende, woke også.

Av alle karakterene som har kjempet mot The Predator opp gjennom årene er Naru i Prey en av de som har best forutsetninger til å håndtere dette monsteret. Hun er tross alt oppvokst dypt inne i villmarken, i en stamme av erfarne jegere som har kjempet mot alskens ulike farer i århundre. Dessuten er det ikke automatisk slik at alle Predatorene nødvendigvis er like sterke. Prey foregår tidlig på syttehundre-tallet, Predator i 1984, tror jeg. Det kan godt være slik at monsteret Arnold og co. møter i jungelen er sterkere, bedre trent, bedre utstyrt, smartere, mer erfaren, et cetera, enn den Naru møtte på to hundre år tidligere. For alt vi vet er denne Predatoren en ung jypling ute på sin aller første jakt! Litt fantasi må man kunne forvente av seeren. Hvis Prey er et eksempel på woke-cinema, vel, da er hele actionsjangeren vært woke siden tidenes morgen.

Da synes jeg ikke Johansens definisjon er spesielt dekkende. Han sier: "woke er kanselleringskultur, moralsk fordømmelse av feil holdninger og strenge regler for hva som er lov å mene". Det har ingenting å gjøre med med urealistisk sterke kvinnelige karakterer eller at en karakter skifter hudfarge, som er blitt brukt som eksempler i denne tråden på woke underholdning.

Jeg tenkte innenfor underholdsningsindustrien, som er temaet for tråden.

Fremdeles veldig forvirrende hva som er woke og ikke woke.

Hvor finner man disse woke-produktene? Er de stemplet med et eget merke?

Da går det republikanske partiet i midlertidig oppløsning og Biden cruiser inn til en landslide-seier.

Hvilken dverg snakker du om?

Ja, heldigvis er EPL veldig spennende i år, selv om gapet mellom de aller beste og de aller dårligste er enormt.

Folk kritiserer da stadig urealistiske actionfilmer med jenter i hovedrollen for å være woke. Mulig du ikke gjør det, og det er jo fint, men for meg virker det som om mange opererer etter to ulike standarder basert på kjønnene.

Ganske naturlig at de beste lagene har de fleste supporterne.

Hvorfor er det woke når en dame dreper masse mennesker, men ikke når John Wick gjør det?

City vinner selvsagt ligaen, men Arsenal vet virkelig hvordan de skal smadre lag som er dårligere enn dem.

Ja, egentlig. Litt for mange kjedelige gruppespill-kamper i dagens format.

Ofte fått for mye ansvar, ikke alltid. Men det underliggende problemet er likevel det samme; det finnes ingen helhetlig plan bak transferstrategien til United. Noen ganger er det å gi manageren det han vil ha, andre ganger er det å hoppe på et digert navn, så skaffer man seg et eller annet supertalent man låner bort neste sesong, et cetera.

Et av problemene i United er at managere ofte har fått for mye ansvar for spillerkjøp. Ten Hag skal komme sine anbefalinger og sine meninger, ja, men til syvende og sist må det være en overhengende strategi fra klubben som gjør at spillerne man kjøper passer klubbstilen og ikke manageren. Det har det ikke vært i United.