VifteKopp

Kulten bryr seg ikke om det Trump sier er sammenhengende eller ikke. Det spennende ligger i om Biden klarer å fremstå opplagt og energisk for de uavhengige gjerdesitterne.

Soleklar straffe til Ronaldo

Fordi da ville de økt risikoen for å tape og dermed bli slått ut.

Hvis en maskin ble bevisst ville vi aldri kunne vite det, da det ikke finnes noen bevissthetsdetektor. Jeg vet ikke en gang om hunden min har bevissthet.

Nå er det ikke bare USA som har designert Hezbollah som en terrororganisasjon, men også Israel, en rekke europeiske land og den arabiske liga. Men jo, du har for så vidt rett, alle entiteter, det være seg legitime stater eller terrororganisasjoner vil jo selv føle at de har rett til å forsvare seg.

Strålende hvis dette stemmer. Det aller beste for alle ville vært om palestinerne selv kvittet seg med Hamas.

Tror ikke terrororganisasjoner har forsvarsrett.

Det er mulig å: 1) Irritere seg over woke elementer i Hollywood og annen kultur (som definitivt finnes) og samtidig 2) Anerkjenne at woke er et veldig overdrevent fenomen, som amplifiseres av YouTube-skapere som tjener gode penger på å melke anti-woke kua og internasjonale aktører som liker at Vesten distraheres av en meningsløs kulturkrig.

Det gir heller ikke mening at de prater engelsk på en planet langt borte. Grunnen til at Disney forsøker å reflektere samfunnet, er at de prøver å nå ut til flest mulige demografier. Det er en ren økonomisk kalkulasjon.

Dette er kjernepunktet i konflikten. Alle drømmer om at Hamas skal bort, men ingen vil faktisk gå inn og fjerne dem. Dermed vil palestinerne aldri få seg en egen stat.

Dobbeltmoral - eller trippelmoral - er jo veldig vanlig i internasjonal politikk. Og menneskeheten generelt. Det er en grunn til at du ser masseprotester mot Israel i vesten, men nesten ingen bryr en døyt om tilsvarende lidelser i Jemen, Sudan eller Xinjiang. Men egentlig er jo Israel og Egypts interesser delvis de samme på Gaza. Ingen av landene har noen interesse av at Hamas skal styre, i hvert fall ikke et slagkraftig Hamas. Israel fordi de vil hindre et nytt 7. oktober. Egypt fordi de er redde at Hamas sin ideologi skal spre seg over grensen og true deres autoritære regime. De har jo hatt sine problemer med islamister opp gjennom årene. Men der Israel rett ut kan fortelle sin befolkning at Hamas er fienden, kan ikke styresmaktene i Egypt gjøre det samme. At jødene kontrollerer hellig muslimsk land er svært upopulært i en den religiøse, dårlig utdannede delen av befolkningen, og sånn sett kjemper Hamas en verdig kamp mot sionistene. Samtidig utgjør også Israel sitt demokratiske, liberale styresett en trussel mot regjeringen i Egypt, så de må passe på at Israel ikke fremstår for godt så befolkningen får lyst på frie valg... Sånn er det som skjer på Gaza nå egentlig ganske fint for Egypt, så lenge de klarer å holde grensene stengt for flyktende palestinere og oppmerksomheten vekk fra egne menneskerettighetsbrudd...

Fordi Egypt, som de fleste andre stater, bruker Israel/Palestina-konflikten til å oppnå ulike innenrikspolitiske formål. Ingen av disse landene handler i palestinernes interesse, men de kan bruke deres lidelse på å feks. ventilere frustrasjon i befolkningen vekk fra sitt eget korrupte, autoritære styre over mot jødene på andre siden av grensen.

Ingen vet hva en hurtig avslutning betyr. En svekket Putin som fremdeles klamrer seg til makta? Eller Putin som blir erstattet? Av hva? En mer liberal leder? En enda mer grusom autokrat? Eller bryter det ut borgerkrig? Anarki? Oppløses Russland i ulike stater hvor flere får atomvåpen? Ingen vet og det er den usikkerheten USA ikke liker. Derfor holder de igjen støtten. Det er tragisk for Ukraina, så klart, men USA tenker større.

Ja, araberne ville ha hele området. Det fikk de ikke, så de invaderte. Og tapte. Men mange arabere har fremdeles lyst på hele området, likevel kaller du Israel paranoide. Merkelig logikk.

Er det Israel sin feil at araberstatene invaderte landet deres i 1948?

Tiår før Hamas og Hezbollah ble opprettet, gikk fem araberstater til krig mot Israel for å hindre at staten ble opprettet. Så Israel har siden fødselen blitt truet med utslettelse. Dette er ikke et nytt fenonem.

Det er ingenting skrullete ved denne paranoiaen når både Hamas, Hezbollah og Iran klart og tydelig har erklært sine genocidale intensjoner. Jeg vil gjerne minne deg på hva en Hamas-leder uttalte om at de ville repetere 7. oktober igjen og igjen til Israel var utslettet.

Ja, jeg tror amerikanerne håper på enten en tilbaketrekking eller en militær stillstand som langsomt blør Russland tørre. Hvis målet var å knuse Russland og felle Putin-regimet, ville de sendt Ukraina mye mer, mye tidligere.

Strategien til USA er ganske tydelig. De prøver å sakte blø ut Russland i Ukraina på en måte som gjør at landet ikke kollapser i borgerkrig/anarki.

De genocidale intensjonene fra Hamas, Hezbollah og Iran mot Israel er tydelige. At de per dags dato ikke har stor sjanse for å lykkes med et totalt folkemord endrer ikke de israelske kalkulasjonene, denne aksen kan fremdeles gjøre stor skade. Som JK22 har påpekt, Hezbollah har hundretusener av raketter pekende mot Israel og Iron Dome vil ikke være nok.

Israel er permanent utsatt for et potensielt holocaust.

Denne Drillo-nostalgien må ta slutt. Det er tretti år siden han briljerte med en helt unikt sett med spillere, og internasjonal fotball har tatt massive steg siden den gang (bare se i EM hvor godt de antatt dårligste lagene spiller). Å bytte til en spillerstil som gir fra seg ballbesittelsen og initiativet til motstanderen tror jeg vil være et massiv feilsteg, som vil sette en allerede usikker forsvarsrekke under et press de vil slite med å takle og dermed øke tabbefrekvensen. Vi så det senest mot Danmark, Norge så langt tryggere ut så fort de klarte å spille ball. Uflaks er av definisjon tilfeldig. Poenget med å ramse opp alle disse uheldige punktene er å vise at marginene i internasjonal fotball er ekstremt små, og at Norge egentlig er et litt bedre fotballag enn det resultatene tilsier. Samtidig har denne uflaksen satt seg i psyken i kulturen, gjort Norge til et nesten-lag, noe som skaper usikkerhet nettopp i de kampene og situasjonene hvor vi trenger at de er mentalt sterke. Du vil bruke det neste året og seks syv kamper eller hva det er på å bytte trener (hvem kan fremdeles ingen svare på, btw), drille inn en helt ny spillerstil og håpe at 1) spillestilen vil fungere og 2) at psyken vil bli bedre. Jeg mener at det er langt mindre risikabelt å bare fortsette med en spillerstil som vi vet fungerer på papiret og heller jobbe med det mentale. Alt i livet skyldes tilfeldigheter. Men det de fleste av oss prøver å gjøre er å manipulere omstendighetene så sannsynligheten for at tilfeldighetene faller vår vei øker, til lavest mulig kostnad. City som du nevner er et godt eksempel. Nesten hvert eneste år virker de litt rustne i starten, og folk begynner å stille spørsmålstegn ved Peps strategier og disposisjoner og bla bla bla, men han holder fast ved filosofien fordi han ser de underliggende tallene og resonnerer seg derfor frem til at å holde kursen har større sannsynlighet for suksess enn å gjøre store endringer. (de eneste gangene han virkelig eksperimenterer er i enkelte utslagskamper i cuper) Det samme gjør Solbakken (uten sammenligning forøvrig). Han ser at vi spiller godt nok til å vinne mer enn vi gjør. Han ser det samme i de underliggende tallene. Og derfor trekker han den samme konklusjonen om at kursen er riktig og alt han kan gjøre er å håpe at tilfeldighetene faller hans vei. Utfordringen med internasjonal fotball er at marginene er ekstremt små. Ståle har har ikke som Pep 37 simulasjoner å kjøre, han har mellom 6 og 10 (avhengig av hvor mange lag det er i gruppen). Og hvis han er uheldig i én kamp, som attpåtil er den kampen han ikke har råd til å være uheldig i (som hjemme mot Skottland), så er det mest sannsynlig kjørt. Det beste er å ha ballen. Jeg kan nesten garantere deg at hvis Norge hadde latt Danmark trille ballen i nitti minutter, ville de skapt mye mer enn de to sjansene de klarte. Ståle har aldri instruert Nyland til å alltid slå ballen, uansett situasjon. På et eller annet tidspunkt må spillerne ta ansvar.

Jeg er ikke tilhenger av at muren stjeler palestinsk land. Poenget mitt er at muren stoppet terror, ikke at palestinerne plutselig ble fredelige. Derfor er denne en-statsløsningen mange forfekter helt utopisk.

Trist, men jeg har alltid foretrukket sønnen.