VifteKopp

Det er ikke flaut. Noen ganger har et lag griseflaks og det hadde Forest i to situasjoner. Sånt skjer. Egentlig godt at det skjedde så tidlig, for da fikk ManU god tid til å komme seg inn i kampen igjen.

https://twitter.com/VivekGRamaswamy/status/1631116217254658050

Ja, det er fornuftig hvis man vil la fascistene i Russland erobre og ødelegge et naboland.

For å ikke snakke om at han vil stoppe støtten til Ukraina og invadere Mexico.

For all del. Folk må få reagere som de vil. Men man skulle tro, på enkelte reaksjoner, at Ten Hag og guttene hadde begått landsforræderi. Bisarre situasjoner skjer. Og noen ytterst få ganger kommer to bisarre situasjoner rett etter hverandre helt i starten av en kamp. Personlig blir jeg langt mer irritert over vedvarende dårlig spill og uforståelige taktiske valg enn at en fyr får en ball i fjeset som tilfeldigvis blir til en perfekt heading. Laget dominerte Forest fullstendig frem til det røde kortet. Jeg ser nå frem til Arsenal-kampen. Det laget skremmer meg ikke. Arteta foretar seg mye rart.

Ganske god kamp frem til utvisningen. Folk overreagerer som vanlig etter to bisarre situasjoner i starten av kampen.

Aldri rødt.

https://www.spiegel.de/international/investigating-the-attack-on-nord-stream-all-the-clues-point-toward-kyiv-a-124838c7-992a-4d0e-9894-942d4a665778 Interessant.

Det handler ikke om å være dum. Det handler om at Oslo er en by med 700.000 mennesker, mange av dem syke, eldre og pleietrengende som det stadig blir flere av. Disse mennesker trenger hjelp av sykepleiere, helsefagarbeidere, portører og andre omsorgspersoner, og da må byen ha plass til disse arbeiderne. Ikke bare rikfolk og arvinger.

Og da må man begynne nå med politikk som virker. Ikke antyde at sykepleierne må bosette seg nord for Dombås. Oslo trenger sykepleiere.

Kjerkhol bestemmer ikke lønna til sykepleierne. Folk må gjerne bosette seg andre steder i landet, men Norges hovedstad og største by trenger sykepleiere og da må vi prøve å sørge for at de kan bo i respektabel avstand fra arbeidsplassene sine.

Flere og flere sykepleiere, som skaper masse verdi, har ikke lenger råd til å bo i Oslo og det er et problem.

Antall studieplasser og variasjonen er langt større i Oslo enn noe annet sted i landet. Man har selvsagt andre steder som har et langt bedre studietilbud enn hva stedets befolkning skulle tilsi, men disse stedene vil da ha et langt dårligere tilbud på andre ting som studenter bryr seg om (som arbeidsplasser, kultur, uteliv, et cetera).

Da må disse stedene gjøre seg attraktive for alle studentene, arbeidstakerne og arbeidsinnvandrere som helst vil Oslo. Og hvis man tror det er gåavstand til Starbucksen som frister med Oslo, så vil disse stedene neppe klare det.

Malacia var et godt kjøp bare fordi det gjorde at Luke Shaw skjerpet seg.

Ok, en liten rettelse: nok boliger til at folk kan bo i nærheten av jobb, utdanning og sitt sosiale liv uten å bli flådd. Teknisk sett er det mer enn nok boliger i landet. Problemet er at de ligger på feil steder.

Det som er galt med det er at det ikke blir nok boliger til folk. Du har rett i at inflasjonen vil stige, så lenge man ikke motvirker prisstigningen ved å begrense andre offentlige utgifter. Det handler altså om prioriteringer. Og i Norge, uavhengig av regjering, prioriterer vi å ikke bygge nok boliger til folk. Den tredje boligsektoren har ikke vært noen dundrende suksess nei. Hvorfor er jeg litt usikker på, jeg har ikke lest meg skikkelig opp på det. Men dette er litt på siden av diskusjonen.

At sovjet var totalitært handlet ikke om boligproduksjon. Det er fullt mulig for en ikke-totalitær stat som Norge å sette i gang en massiv offentlig utbygging av boliger. Deler av Oslo, som Torshovbyen, ble jo bygget av kommunen på 20-tallet for å sikre rimelige boliger til arbeiderklassen. Du har rett i at hvis man regulerte raskere, så ville det blitt bygd flere boliger. Men det kommer et punkt - uavhengig av reguleringsgrad og andre faktorer - hvor tilbudet av boliger blir så høyt at det ikke lenger er lønnsomt for utbyggerne å bygge. Da setter de prosjektene sine på pause, slik som skjedde i Oslo tidligere i år, og venter på at prisene stiger. Og derfor vil markedet aldri alene løse problemet. Skal det være lønnsomt er de avhengig av at etterspørselen etter bolig alltid er en del høyere enn tilbudet.

Det pendles allerede. Noe som fører til at boligene i pendlerbyene også stiger dramatisk og at kollektivtransporten blir underdimensjonert, så man må gjøre massive investeringer som tar tiår å få på plass.

Og dette innlegget er et eksempel på hvorfor problemet med boligmangel aldri vil bli løst. Fremfor å faktisk vurdere forslaget seriøst og se om det faktisk har noe for seg, avfeier du det hele som en kommunistisk utopi. Men prøv for et øyeblikk å ikke tenk på merkelapper som kommunisme, kapitalisme, sovjet, vesten, utopi, et cetera. Glem alt det og prøv for et øyeblikk å tenk på hva problemet er. Det bygges for få boliger. Så hva er løsningen? Bygge nok boliger. Det er så enkelt. Bygger man nok boliger, så er boligproblemet løst. Så spørsmålet er ikke hva man skal gjøre. Spørsmålet er om du har lyst til at dine skattepenger skal gå til en storstilt offentlig utbygging av boliger.

Det morsomme er jo at det er den eneste reelle politiske løsningen på problemet. Det kommer dog aldri til å skje ettersom det er for dyrt til at noen politiske partier kommer til å gå inn for det (og at velgerne kommer til å stemme på det). Og i mellomtiden vil man fortsette å diskutere små, men i det store bildet irrelevante saker som saksbehandlingstid, boligstørrelse, EK-krav, et cetera. Så boligkrisen vil aldri bli løst så lenge vi lever. Nei. Det vil ikke det. En by trenger nemlig mennesker på alle lønnstrinn for å fungere og hvis en by kun blir for de rike, får byen store problemer.

Sovjet (og andre sosialiststater) var horribelt på mange mulige måter, men systemet var faktisk ganske effektive på å skaffe folk boliger. Det ser vi faktisk fremdeles spor av i dag i Europa hvor landene med høyest andel boligeiere er Jugoslavia, Ungarn, Litauen og Polen (Norge er vestens høyeste på 12. plass). Grunnen er at det er veldig lett å beregne hvor mange boliger man må bygge til enhver tid for å dekke behovet (det er bare å se på fødselstallene og så regne ut derfra). Så lenge man ikke skal tjene penger på disse boligene er det bare å bygge i vei og så er problemet så og si løst. Det private utbyggerne vil alltid slutte å bygge boliger i øyeblikket det ikke er lønnsomt lenger. Det så vi tidligere i år i Oslo når blant OBOS stoppet flere prosjekter fordi det ble for økonomisk risikabelt. https://www.ao.no/obos-stopper-boligbygging-i-oslo/s/5-128-451571

Dette er ikke riktig. Dagens regjering består blant annet av et parti hvis hele politiske eksistensgrunnlag er at folk skal bo i distriktene. Det er ikke regjeringen som vil at vi skal bo urbant, snarere er det krefter utenfor deres kontroll som styrer dette.

At prisene er for lave for utbyggerne, betyr ikke at de er lave nok for boligkjøperne. Markeder kan løse mye, men det kommer til kort i møte med boligkrisen.

Markedet alene er dessverre ikke nok til å løse problemet. Grunnen er at de private utbyggerne slutter å bygge ut leiligheter hvis prisene blir for lave. Det kreves altså en storstilt offentlig utbygning som ikke markedsstyrt hvis man noensinne skal klare å fikse nok boliger. Nei. Men det er nå en gang slik at veldig mange vil bo i Oslo, og da blir det dyrt.