Windfarmer

Javel så du har lest samtlige 34730 innlegg og ikke fått med deg begrepet små russere, little russians eller Malorossiya som i dag oppfattes som et nedsettende begrep og som Putin har gjenopplivet? Jeg har i hvert fall limt inn flere innlegg av Timothy Snyder, du har han her: Han begynner på ca. 29:00. Timothy Snyder er historieprofessor ved Yale og kjenner både Russland og Ukraina. Han er blant de som klarest har formulert hva Putin og russerne forsøker seg på. Putin mener i fullt alvor at ukrainerne ikke er en egen kultur eller et eget folk, men bare små russere som ikke vet sitt eget beste. Dette overlater Snyder til Ukrainerne å bestemme, og det burde du og Putin også gjøre. Selv i de deler av Ukraina, eksempelvis i Kharkiv Ukrainas neste største by som ligger få mil fra den russiske grensen, og der de aller fleste tradisjonelt har snakket russisk, har for lengst fått en ukrainsk identitet og der et stort flertall identifiserer seg som ukrainere. Og denne name droppingen din kan du spare deg for. Naom Chomsky har flere ganger vært tema på denne strengen og du er hinsides off topic når du begynner å omtale Manufacturing Consent. Med mindre du da oppfatter deg selv som den eneste med kildekritisk sans og evne til å se en sak fra flere sider, noe mye kan tyde på at du innbiller deg.

Tre sivile ble skadet av splinter, vist nok ikke livstruende, og nedslaget skjedde i et boligområde. Three people were reported injured and three residential buildings were damaged following an explosion in the town of Kireyevsk in Russia’s Tula region. Law enforcement has attributed the blast to a Ukrainian Tu-141 Strizh UAV drone “packed with explosives”. None of the people hurt in the blast are believed to have suffered life-threatening injuries, Reuters reported, citing Russian news agencies. Russia-Ukraine war live: Russian plans for nuclear weapons in Belarus ‘dangerous and irresponsible’ – as it happened | Ukraine | The Guardian Så langt jeg har sett hittil så har Ukrainerne ikke angrepet rene sivile mål, så dette er enten et uhell, eller at dronen har blitt skutt ned av russere. Ukrainerne har ingen interesse av å skade sivile. For det første har det ingen positiv betydning for krigsutfallet, men viktigere er å sørge for at den russiske befolkningen forblir sløve og likegyldige til krigen. En kan imidlertid være helt sikker på at russerne blåser denne hendelsen ut av alle proporsjoner.

Det er i dag meldt om to separate ukrainske angrep mot russisk utstyr for elektronisk jamming, en skal være en R-330Zh Zhitel, den andre er en R-934UM - for de som skulle ha noen greie på dette. I begge tilfeller er det benyttet Excalibur og andre svært kostbare våpen. Jeg mener å ha lest at en Excalibur granat koster USD 110.000,- eller rundt 1.115.000,- NOK. Og i disse to angrepene er det benyttet minst fire Excalibur. Er dette begynnelsen på ett eller annet?

Jeg tviler på at Putin er holdt i mørket om dette møtet, men det avgjørende er at han ikke deltar når Kina skal forsyne seg i det Russland anser som sitt. Men han har ikke noe valg, han har stort sett ingen andre å henvende seg til enn Nord Korea, Syria og Belarus. Og det synes å være ganske klart at han ikke fikk det ut av møtet med Xi som han håpet på. Carl Bildt er inne på det her:

På vegne av forumdeltagerne som har vært på forumet siden 24. februar 2022 må jeg bare beklage at vi ikke greier å matche alle disse geopolitiske geniene som av og til dukker opp og deretter blir avkledd. Den 18. mars meldte du deg ut av forumet slik: For ordens skyld så prøver jeg å slette brukeren min (hvis det går), så det ikke må misforstå med moderarors inngrep. Ha en fortsatt god diskusjon. Jeg hadde samme dag et innlegg der jeg gikk til rette med denne påstanden at det fant sted et kupp i Ukraina i 2014, noe som til stadighet har blitt benyttet som en slags unnskyldning for at Ukraina er fair game. Jeg påviste i samme innlegget at det etter 2014 har blitt gjennomført flere demokratiske valg i Ukraina der folket både har valgt lovgivende forsamling og president. Kan du forklare meg slik endog et barn kan forstå hvilken betydning dette "kuppet" har for lovligheten eller berettigelsen av Putins invasjon? Hvis det på ett eller annet tidspunkt i historien har funnet sted en ulovlig maktovertagelse i en nasjon, betyr det at dette landet for all fremtid er fritt vilt og at etterfølgende demokratiske valg dermed ikke gir uttrykk for folkeviljen og styrets legitimitet? Du hadde også en lang harang om ukrainsk økonomi, den utstrakte korrupsjonen i Ukraina og en masse annet om en nasjon som ikke er optimalt ledet og styrt, noe jeg er enig i, og som er allmennkunnskap her på bloggen. Men hvilken betydning har det for det som er strengens tema? Temaet er Russlands invasjon av Ukraina og der bl.a. lovligheten av denne er et sentralt tema. Hva er poenget og motivet for å skrive et langt innlegg om dårlig og mangelfull styring av den ukrainske staten? Mener du at Putin hadde gjort en bedre jobb? Nå må du se til å løfte nivået på dine egne innlegg, hittil bærer de preg av forvirrede hit and run angrep.

Dette synes å være mer komplisert enn det ser ut ved første øyekast. Putin har så vidt jeg vet ikke sagt at han skal flytte atomvåpen til Belarus, bare at lagrene skal være klare 1. juli. For det første er flytting av atomvåpen til Belarus i strid med den belarussiske grunnloven, og det er også stikk motsatt hva Xi og Putin har blitt enige om, se denne twitter strengen og svarene/kommentarene:

Mearsheimer og andre Westsplainere har vært hyppig omtalt her på forumet. Her er et intervju med den første utenriksministeren i Russland etter Sovjetunionens oppløsning. Andrei Kozyrev er 71 år og var utenriksminister fra 1990 til 1996 og bor nå i USA. I intervjuet ber han om hvor han oppholder seg ikke blir opplyst. I dette intervjuet får Mearsheimer og likesinnede så hatten passer. Og en kan vel neppe få en mer autorativ kilde enn det. Det er kjørt gjennom GT, men det meste er forståelig. Hvis jeg noen gang har vært i tvil om hvor Andrei Kozyrev sto på skjebnen til sitt hjemland, ble jeg lettet da han fortalte meg at han ikke hadde veldig lang tid på seg til å snakke med meg over Zoom da han var planlagt til et intervju med " heltene fra Navalnyjs TV-kanal.» Den tidligere utenriksministeren i Russland - og dens første etter oppløsningen av Sovjetunionen - beklager da hans "produsent" (kona) ber ham om å forbedre belysningen rundt datakameraet sitt. Med nesten 71 år er Kozryev hyggelig og pratsom. Han bor nå i USA, men har bedt meg om å holde den nøyaktige plasseringen hans utenfor protokollen, uten tvil på grunn av det han vil si. Og han skjærer rett på sak. Det Russlands president Vladimir Putin har bygget «ser mer ut som en totalitær stat enn et diktatur i latinamerikansk stil». På Twitter har Kozyrev vært åpenhjertig i sin fordømmelse av Putins krig mot Ukraina og også behjelpelig med å bedømme visse diplomatiske overturer (eller finter) fra russisk side. For eksempel angrep han Russlands «freds»-delegasjon i Minsk som en samling av flunker og ikke-entiteter på lavt nivå, noe som burde ha gjort den internasjonale pressen oppmerksom på disse diskusjonenes kaotiske natur. Kozyrev har også hatt et noe kontraintuitivt perspektiv (et foranlediget av en tweet publisert av denne skribenten) at så mye som ting virker forferdelige i Europa, på nivå med 1939, er det også lovende tegn til 1989 hvis du vet hvor du skal lete etter dem. "Jeg tror det som fikk Putin og hans indre krets," forteller Kozyrev til meg, "er at de ser at dette virkelig er et avgjørende øyeblikk, et vippepunkt for Europa og verden. Til tross for visse avvik i for eksempel Ungarn og Tyrkia, har det vært en generell bevegelse mot mer demokrati og åpenhet. Dette skremmer Putin.» For Kozyrev mangler det poeng å snakke om en «ny» kald krig, fordi den gamle, i hvert fall ifølge siloviki (sterkmenn) i Moskva, aldri tok slutt. «Alle disse gutta, for det meste fra KGB, var aldri enige om at Sovjetunionen tapte den kalde krigen til det russiske folket sammen med den demokratiske verden utenfor. De kjøper det ikke. De ønsker å stoppe det. Og nå tror de at dette er deres siste avgjørende kamp.» I sin egenskap som Russlands øverste diplomat fra 1990 til 1996, under Boris Jeltsins administrasjon, så Kozyrev da NATO begynte prosedyrer for å tillate nye medlemsland inn i sin allianse, inkludert tidligere medlemmer av den nedlagte, sovjet-justerte Warszawapakten. Før invasjonen av Ukraina forsøkte Putin å relitisere og revidere denne omstridte perioden av historien, og gikk så langt som å kreve at den USA-ledede kollektive sikkerhetsarkitekturen for Europa ble rullet tilbake til 1997-nivåer for å unngå at han trakk avtrekkeren. Jeg spør Kozyrev om en debatt som har rasert det amerikanske utenrikspolitiske etablissementet i forkant av denne krigen. Gikk NATO for langt? Tvert imot mener han at det ikke gikk langt nok. "En ting blant mange jeg beundrer med den amerikanske karakteren, er din evne til å se nærmere på hva du gjorde og være veldig, veldig kritisk til dine feil," sier Kozyrev, i det jeg har rett til å anta er en litt filosofisk innledning til en innkommende polemikk. «Som da kongressen enstemmig vedtok et forbud mot enhver form for lynsjing. Det er litt sent, men det er viktig fordi det er en form for nasjonal omvendelse. Det er det Russland ikke gjør. Russland angrer ikke. Det har egentlig ikke vært for stalinismen eller for å inngå en avtale med Hitler. I stedet gir den Ukraina skylden for nazismen, noe som er latterlig.» Når det gjelder forståsegpåerne og politiske mandariner som tror Vesten gikk i søvne inn i denne krisen, som nå truer med å blø ut utenfor grensene til Russland og Hviterussland og Ukraina, mener Kozyrev at det rett og slett er tull. «Dessverre er det mange ønsketenkere, spesielt i akademia her, og intellektuelle som har bånd til Russland. De går til Valdai [et russisk tenketankforum]. De spiser kaviar og vodka og blir behandlet som konger av de som eksisterer utelukkende for å manipulere dem. Dette argumentet om NATO er bare propaganda matet til amerikanere som deretter gjengir det i sine menings- og journalessays. De eneste virkelige analytikerne som kommer hit fra Russland er dissidenter. Resten er frontfolk, akkurat som i Sovjetunionen, og de produserer vestlige forkjempere for Putin-regimet, tåper og nyttige idioter.» Da så. Der Amerika tok feil, insisterer Kozyrev på, var å ikke investere som et spørsmål om "strategisk nødvendighet" i Russlands begynnende og skjøre demokrati, som han og Jeltsin – i hvert fall i den tidligere fasen av karrieren – representerte. «Vi hadde betydelig offentlig støtte i 1993. Jeg ble valgt inn i Dumaen [underhuset i Russlands parlament] i Murmansk, og en stor del av min base var marineoffiserer ved den byens store marinemilitærbase. Sytti prosent av dem stemte på meg. Hvorfor? Fordi vår partnerskapspolitikk med Vesten hadde betydelig støtte på den tiden.» USA sendte mange økonomiske rådgivere, investeringsbankfolk og McKinsey-konsulenter for å hjelpe til med privatiseringen av statlige eiendeler, men Washington, D.C., mobiliserte ikke alle ressursene sine, mener Kozyrev, "for å hjelpe oss å vinne borgerkrigen mot revansjistene, harde russiske nasjonalister. Det var den eneste måten å bli kvitt denne gale situasjonen. Vi var klare til å kutte atomvåpen til et minimum og avslutte vår strategiske doktrine om å forberede et oppgjør med Vesten. Mulighetens vindu eksisterte frem til 1994. Og for Amerika var dette ikke bare et moralsk imperativ – å hjelpe oss. Det var en eksistensiell.» Kozyrev har stor ros for president George H.W. Bush og hans kabinett, spesielt utenriksminister James Baker og forsvarsminister Richard B. Cheney. «Disse gutta var kalde krigere. De forsto omfanget av problemet - og også muligheten. Dessverre tapte Bush gjenvalget. [Bill] Clinton kom inn og han var generelt sett hjelpsom. Men han kunne ikke helt forstå utfordringen med å styrke det russiske demokratiet.» USA, sier Kozyrev, tenkte på Russland som et annet Frankrike: "en partner, en alliert kanskje, men en vanskelig og egeninteressert." Clintons utenriksminister Warren Christopher var «en grei fyr, men bare en byråkrat fra utenriksdepartementet og en advokat som håndterte alt byråkratisk. Jeg trengte ikke en profesjonell diplomat som motpart. Jeg trengte en revolusjonær som meg selv.» NATO kom inn i bildet i det hengslede øyeblikket, ifølge Kozyrev, fordi Russlands harde opposisjon, ikke bare nasjonalister, men også de ikke-rekonstruerte kommunistene, så det som «den siste forsvarslinjen mot en grunnleggende endring i russisk utenrikspolitikk. NATO var veldig nyttig for dem; Sovjetunionens store fiende.» I desember 1991, like før dette imperiet kollapset, sendte Jeltsin et brev til NATO. «Selv i min tjeneste forberedte vi brevet, men vi gjorde en feil – en skrivefeil. Den ble trykket i russisk presse og vi ble hånet. Uttrykket var noe sånt som «Vi krever ikke umiddelbar medlemskap i NATO, men vi vil insistere på det videre.» Men «ikke» ble utelatt, så det hørtes ut som om vi ba om øyeblikkelig NATO-medlemskap. De gale i Russland ble enda galere.» "Men frem til 1994 ønsket det russiske militæret - mange generaler - samarbeid med NATO fordi de likte ideen om at de ville være på samme fot med førsteklasses militære i verden." Østeuropeiske land som ble med i NATO ble ikke, i motsetning til mye opphetet retorikk om emnet, bare slukt av det. «De ønsket å være i NATO, og til å begynne med ønsket ikke Amerika og dets partnere å ta dem inn. Men de hadde ikke noe valg, fordi de ikke kunne nekte medlemskap for kvalifiserte liberale demokratier. På samme måte kan de ikke nekte det for Ukraina.» Den store feilen var å plassere Russland i en "lavbrennende prosess" mot partnerskap med, om ikke medlemskap i, alliansen, sier Kozyrev. "Selve ideen om at NATO var kilden til problemer er basert på det gamle sovjetiske fiendebildet av det, et bilde som aldri endret seg og nå utnyttes av alle de gamle kundene fra KGB." "Hvis NATO ble oppløst i morgen, ville de fortsatt hevde at Vesten var Russlands fiende." Jeg spør Kozyrev om Putins nå beryktede tale på sikkerhetskonferansen i München i 2007, der han artikulerte et konspiratorisk syn på EU, NATO og til og med OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) som agenter for amerikansk hegemoni. Mange analytikere har med tilbakevirkende kraft tilskrevet Putins daværende verdensbilde på den tiden til bølgen av "fargerevolusjoner" som hadde skylt over Ukraina, Georgia og sentralasiatiske republikker. Kozyrev hevder at en slik analyse er å si saken baklengs. "Putins tale var faktisk forventningsfull. Han ante at flere revolusjoner kom, at land rundt Russland var modne til å gå lenger med demokratisering og vestliggjøring. De strevde etter å slutte seg til de strukturene han kritiserte, og talen hans var å forebygge denne faren.» Så mye for fortiden. Hva med fremtiden? Kozryev mener at vestlige sanksjoner mot Russland ikke bør oppheves hvis og når Russland trekker troppene sine fra Ukraina, men at de bør holde seg på plass til visse forhold i Russland er oppfylt. «Det er så viktig å ikke behandle Russland som et normalt land som gjorde en feilberegning i Ukraina. Hvis de trekker seg og vi går tilbake til business as usual, det vil ikke endre noe. Vesten burde kjenne sin fiende, slik den en gang kjente Sovjetunionen, og behandle den deretter.» Kozyrev argumenterer for at sanksjonene bør forbli inntil Russland har en fri presse, «ikke en Potemkin-fri presse», og til det avholder frie og rettferdige valg. Jeg kontrar med at dette virker ganske usannsynlig gitt at Putin ikke viser noen tegn til å ønske noen form for tine; om noe, gjennomgår Russland en nesten øyeblikkelig dypfrysing av dissens, reiser og til og med fri tenkning (hvis rapporter er sanne om at russisk politi spot-inspiserer folks mobiltelefoner for tegn på samizdat antikrigsmateriale). "Dette handler ikke om Putin selv," korrigerer Kozryev meg. "Det er ikke én figur fordi personligheten kan endres. Problemet er karakteren til regimet, og den karakteren må endres.» «Denne krigen er en katastrofe. Hvis de fortsetter, vil det være en total og fullstendig katastrofe. For hundre år siden var det tsaren, legemliggjørelsen av Gud selv i den russiske mentaliteten. Men da han presset landet sitt inn i en katastrofal krig, akkurat som i dag, fant han det umulig å vinne. Så signerte han sin avskjed som tsaren og ble statsborger Romanov. At til og med noen som er utnevnt av Gud selv kunne gå av fredelig og overføre makt, burde fortelle deg at Vladimir Putin ikke er usårbar.» Russia’s Ex-Foreign Minister on His ‘Totalitarian’ Country - New Lines Magazine

Dette er en interessant utvikling, uken etter at XI var i Moskva arranger han et nytt møte denne gang uten Putin: "Kinas leder, Xi Jinping, har kalt inn til et møte med tidligere sovjetiske sentralasiatiske land, i et dristig maktspill i Russlands bakgård uken da toppmøtet hans med Russlands president Vladimir Putin. Xi inviterte lederne av Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan til det første toppmøtet mellom Kina og Sentral-Asia onsdag, rapporterte nyhetsbyrået AFP. Det er fortsatt uklart om den tilbaketrukne staten Turkmenistan er invitert. Statene er alle tidligere medlemmer av Sovjetunionen, og Moskva har lenge sett på dem som i sin innflytelsessfære etter at det daværende russiske imperiet erobret dem på 1800-tallet." Xi snubbed Putin after their summit, calling a meeting of Central Asian countries as part of an audacious power play (msn.com)

Neppe, disse våpen er under russisk kommando. Putin: Russia to station nuclear weapons in Belarus - BBC News På den annen side, hvem som gir kommandoen eller ikke spiller neppe noen rolle hvis disse våpen først blir benyttet. Da er alt av regler og forventninger om hvordan en atommakt skal opptre gått i vasken. Og Kina har gitt klart uttrykk for at de ikke vil akseptere bruk av atomvåpen, det ville være en invitasjon til Taiwan om å skaffe seg atomvåpen, noe Taiwan sannsynligvis kan produsere selv på relativt kort varsel. Russland, Kina og USA har en felles interesse av at disse våpen ikke spres mer enn de allerede er.

Fra dagens ISW: Putin hevdet at Vesten ikke kan opprettholde våpenforsyninger til Ukraina og overdrev Russlands potensial til å mobilisere sin egen forsvarsindustrielle base (DIB) for å skape et falskt inntrykk av at ytterligere ukrainsk motstand og vestlig støtte til Ukraina er nytteløst. Putin hevdet at ukrainske styrker bruker opp til 5.000 granater om dagen, mens USA produserer i gjennomsnitt 14.000 og 15.000 granater i måneden. Putin påsto at planlagte vestlige forsvarsproduksjonsøkninger ikke vil samsvare med russiske planlagte økninger. Putin kunngjorde at Russland vil bygge over 1.600 nye stridsvogner innen utgangen av 2023, og at Russland vil ha mer enn tre ganger så mange stridsvogner som Ukraina på det tidspunktet. [2] Putin benyttet sannsynligvis anledningen til å fremme dette narrativet basert på The Financial Times' rapport den 19. mars om at europeiske våpenprodusenter er «hobbled» av mangel på eksplosiver. [3] Putin hevdet at fortsatte vestlige våpenforsyninger til Ukraina bare er et forsøk på å forlenge krigen. [4] Putin sammenlignet tilstanden til den russiske krigstidens DIB med dagens vestlige militærindustrielle produksjoner, og sa at Vesten måtte gjøre betydelige ofre for sivile prosjekter for å øke militærproduksjonen for å støtte krig i Ukraina. Putin la til at i motsetning til Vesten, trenger ikke Russland overdreven militarisering av økonomien for å utvide sine DIB-evner. Disse påstandene kan ikke støttes. USAs BNP alene er 10 ganger så stort som Russlands. Tyskland, Storbritannia og Frankrike har til sammen økonomier som er nesten fem ganger så store som Russlands. [5] USA og dets allierte må absolutt ta valg når de vurderer å bruke de store summene som kreves for å støtte Ukraina, men valgene de står overfor er ikke så vanskelige som de som konfronterer Russland. Balansen mellom samlede tilgjengelige ressurser og industriell kapasitet er avgjørende vektet mot Vesten. Det russiske militærindustrielle potensialet er faktisk håpløst utkonkurrert av vestlig militærindustrielt potensial. Putins budskap er ment å overtale Vesten til å forplikte mindre av dette potensialet til å støtte Ukraina ved å overbevise Vesten, feilaktig, om at den ikke kan matche Russland. Russland må gå over til fullt krigsfotfeste for å opprettholde sine nåværende militære operasjoner – noe Putin har vært veldig motvillig til å gjøre. Vesten trenger ikke å skifte til krigstid for å fortsette å støtte Ukraina hvis den velger å gjøre det. Putins uttalte mål for russisk tanksproduksjon i 2023 og sammenligninger med ukrainske tanklagre ser også bort fra Russlands begrensede industrielle kapasitet til å produsere mer avanserte stridsvogner raskt og ignorere russiske stridsvogntap på slagmarken. Russlands eneste tankproduksjonsfabrikk, UralVagonZavod, produserer angivelig 20 stridsvogner i måneden. [6] Det ville ta over seks år å nå Putins mål i den hastigheten. UralVagonZavod er usannsynlig å utvide produksjonen av moderne tanker som T-90 raskt nok til å møte disse målene på ni måneder på grunn av internasjonale sanksjoner og mangel på faglært arbeidskraft. [7] Kreml vil dermed trolig fortsette å trekke arkaiske stridsvogner fra lageret og kan forsøke å pusse opp noen eldre stridsvogner for å oppfylle den oppgitte kvoten. En Kreml-kommentator uttalte på en direktesending den 25. mars at Russland ville trekke gamle T-34-stridsvogner fra lager og monumenter om nødvendig for krigsinnsatsen, mens de forsøkte å rettferdiggjøre Russlands nylige utplasseringer av T-54- og T-55-stridsvognene til frontlinjene. [8] Disse stridsvognene er ikke sammenlignbare med moderne Abrams-, Challenger- eller Leopard-stridsvogner, eller til og med T-72-er, verken når det gjelder bevæpning eller panserbeskyttelse. Selv Putins annonserte (og urealistiske) produksjonsmål er faktisk nær minimumsnivået som kreves for å erstatte russiske tap på slagmarken. Russland har angivelig mistet 150 stridsvogner per måned, og vil derfor måtte produsere 1.350 stridsvogner i løpet av de neste ni månedene bare for å forbli på dagens nivå. T9 Putins observasjoner ignorerer også det faktum at Vesten har gitt Ukraina et mindre antall teknologisk avanserte systemer, delvis for å kompensere for kravet om å sende masser av ammunisjon og utstyr. Vestlige militære har historisk sett hatt lavere lagre av konvensjonelle artillerirunder, for eksempel fordi de er avhengige av presisjons langtrekkende branner som HIMARS-systemene USA har gitt Ukraina. Det ukrainske militæret og dets vestlige støttespillere kan trygt forvente at tapsratene i tankdueller mellom M1s, Leopards og Challengers, på den ene siden, og T-55s, T-62s, eller til og med T-72s, på den andre, vil være langt fra en-til-en. Det amerikanske militæret har tross alt gjentatte ganger demonstrert den relative effektiviteten til M1 og T-72 på slagmarkene i Irak.

Ta dette med en klype salt, men det virker faktisk som russerne har tatt frem amerikanske lastebiler fra andre verdenskrig; Flere av disse ligner mistenkelig på ulike varianter av Studebaker; Disse bilene ble dels donert og dels gitt på lend lease vilkår av amerikanerne fra 1941 til 1945. Den Sovjetiske hæren hadde svært dårlig transportkapasitet og amerikanerne leverte over 400.000 kjøretøyer av ulike typer, der "Stude" - som russerne kalte den - var den var den viktigste. Og uten denne bistanden ville den Røde Arme måtte fraktet forsyningene på vei mot Berlin på hest eller på ryggen til soldatene. Kanskje Biden burde minne Putin på denne hjelpen som var helt avgjørende for at russerne kunne slå Tyskland. Det er nøyaktige samme type hjelp Ukraina mottar i dag. PS: Jeg har sjekket litt mer, flere på Twitter mener at dette ikke skal til Ukraina men er en del av en historisk parade. Bl.a. er det en som påstår at bilene har sivile skilt, og at den andre bilen i kolonnen er en GAZ AA - en kopi av en amerikansk Ford AA - som ble produsert i Sovjetunionen fra 1932 til 1938.

Nå er de første 5000 Wagner kriminelle ferdig med sin seks måneders kontrakt og skal nå slippes løs på det russiske samfunnet: Russia pardons 5,000 former criminals after fighting in Ukraine, Prigozhin says | Reuters Dette er dømte draps, rans og voldtektsmenn. I Russland har de ikke en Kriminalomsorg som følger straffedømte etter at de er ferdig sonet. Og etter seks måneder med groteske krigshandlinger har disse 5000 neppe blitt noe mindre voldelige eller klare til å tilslutte seg samfunnet igjen. Jeg tipper at mange av disse 5000 har benyttet de siste uker i uniform å planlegge hva de skal finne på som frie menn.

Bakhmut fremstår fortsatt som en slags gåte. I flere måneder har det blitt forventet at ukrainerne til slutt måtte trekke seg ut, og at dette skulle bli den første store seieren til russerne på nærmere ett år, men det ser ikke slik ut nå: Der er endog rykter om en kommende ukrainsk offensiv, men her er meldingene motstridende: Oleksandr Syrskyi, the commander of Ukraine’s land forces, said on his Telegram channel Thursday that “[Russians] are losing significant forces [in Bakhmut] and are running out of energy.” “Very soon, we will take advantage of this opportunity, as we did in the past near Kyiv, Kharkiv, Balakliya and Kupyansk,” he said. Bakhmut: Ukraine eyes an offensive, as Russian momentum stalls | CNN Men i følge Zelensky er de ikke klare: Zelensky: Ukraine can’t start counteroffensive yet due to weapon shortage (kyivindependent.com)

Dette er en sterk og brutal video. Og så langt jeg er i stand til å bedømme er den ekte. Jeg tviler på at det ukrainske propagandasystemet - som er svært utspekulert og avansert - har produsert denne videoen. Med all respekt å melde; det du skriver er feil. Svalbardtraktaten gir Norge overherredømme over dette territoriet. Det betyr at det er norske myndigheter som bestemmer hvem som skal, og hvordan de skal få drive næringsvirksomhet på denne øygruppen. Kort forklart, hvis norske myndigheter mener at det ut fra et bærekraftperspektiv ikke er forsvarlig å starte virksomhet X på område Y så kan norske myndigheter nekte dette. Det norske myndigheter ikke kan gjøre er å beslutte at Ola Nordmann kan starte opp gruvevirksomhet på ett eller annet sted, og dette samtidig som norske myndigheter nekter russeren Igor Pavlov å starte tilsvarende virksomhet et annet sted der de miljømessige konsekvensen blir omtrent de samme. Svalbardtraktaten stiller opp et prinsipp om likebehandling. Og så lenge Norge har overherredømmet over Svalbard kan Norge regulere dette slik at det tjener norske interesser. Eller for å benytte ditt eksempel; hvis norske myndigheter mener at Svalbard ikke får vokse mer, gjelder dette også russere og kinesere. Men vi er kanskje litt OT nå?

Jeg siterer meg selv og limer inn en video fra 2014 der den nå henrettede opposisjonspolitikeren Boris Nemntsov uttalte hvilke konsekvenser Putins politikk ville få:

Et par ting her. De som tror at kinesere og russere er "naturlige" venner må tro om igjen. Kineserne anser seg selv - og det med en viss rett - å være en verdensmakt som i løpet av få tiår skal bli den nye supermakten. Russerne har alltid sett på seg selv som den naturlige dominerende makt fra Vladivostok til Lisboa, men med noen få tiårs unntak (Sovjetperioden fra 1945 til 1989) har de aldri greid å få dette til. De kollapset i 1919, de kollapset i 1989 og jeg vil ikke se bort fra at en ny kollaps er på gang nå. Dessuten er russerne - særlig den litt eldre garde - ekstremt rasistiske. At russerne skal bli en slags halvkoloni under Kina vil lede til at russerne igjen vender seg mot vesten i håp om hjelp.

Så langt jeg vet har Kina verken anerkjent Krim eller de fire nye oblastene som russisk territorium. Dette er det prosesser for i Folkeretten. De eneste statene som har anerkjent dette er Nord Korea, Syria og et par andre stater av samme banankategori.

Om russiske langsiktige planer for Moldova og Belarus: Russia's plan to exert extensive control over Moldova by 2030 revealed (kyivindependent.com) https://www.ukrinform.ua/rubric-world/3686120-putin-ne-dosag-j-polovini-spodivan-pid-cas-zustrici-z-si-czinpinom-op.html Begge disse oppslagene er et resultat av et samarbeid mellom følgende media: This story is a collaboration between the Kyiv Independent and media partners, including Delfi (Estonia), Dossier Center (U.K.), Expressen (Sweden), Frontstory.pl, VSquare, and Belarusian Investigative Center (Poland), Süddeutsche Zeitung and Westdeutscher Rundfunk (Germany), and Yahoo News (US). Begge artikler hevder at Russlands langsiktige plan kort og godt er å gjenopprette det russiske imperiet og reversere den oppløsningen av Sovjetunionen som ble gjennomført i 1991 der de tidligere Sovjetrepublikkene ble uavhengige og selvstendige stater. Men dette har i hvert fall deler verden allerede forstått. Så blir det neste spørsmålet hva "det globale sør," og andre såkalt nøytrale stater stiller seg til slike planer. Hva hadde afrikanerne sagt hvis det lekket ut et dokument fra den britiske regjeringen som la frem en langsiktig plan for å reetablere det britiske imperium?

Hva fikk Putin ut av besøket fra Xi? Her er en uttalelse fra Ihor Zhovkva som er nestlederen i Putins stab: Ledelsen i Russland oppnådde ikke de ønskede resultatene, som ble betrodd besøket av lederen av Folkerepublikken Kina Xi Jinping. Denne oppfatningen ble uttrykt av nestleder for presidentens kontor Ihor Zhovkva på luften av "United News" -teletonen, rapporterer Ukrinform. Jeg tror at Putin hadde mye høyere forhåpninger til resultatene av dette besøket for seg selv, for Russland og til og med halvparten, og kanskje til og med to tredjedeler av disse resultatene (håp - red.) De rettferdiggjorde seg ikke for Russland. Faktisk ble det ikke tatt noe militært alliertskap eller partnerskap, ingen nye kontrakter for levering av visse typer våpen, ingen klar posisjon til støtte for Russland av den kinesiske lederen,» sa han. Zhovkva mener at Russland, med seire på slagmarken mot Ukraina, prøvde å vinne på den diplomatiske fronten, som den ikke mottok. Oversatt gjennom et program fra originalkilden: путін не досяг й половини сподівань під час зустрічі з Сі Цзіньпіном - ОП (ukrinform.ua)

Der er foreløpig ikke ført bevis for at kinesiske myndigheter har levert våpen til Ukraina. Når det gjelder droner er vel Kina verdens største produsent av droner, og da snakker jeg om droner som enkelt kan bygges om til å slippe våpen, men som i utgangspunktet ikke er bygget for det. Og dette kan kinesiske firma selge over hele verden. Kina har ikke innført sanksjoner mot Russland. Hvis Zelensky ønsker å følge noen kinesisk fredsplan er dette ikke Zelenskys avgjørelse alene. Ved siden av at slik beslutning vil bli tatt av den ukrainske ledelsen vil den også bli grundig koordinert med USA og resten av de som gir våpen til Ukraina. Det er en stor illusjon å tro at det er Ukraina alene som bestemmer når de skal forhandle. Den dagen vesten med USA i spissen mener at det er noe å forhandle om har Ukraina i realiteten ikke noen valg, reduserer eller kutter vesten våpenleveransene er løpet kjørt for Ukraina. Og hva tjener Ukraina på å kjefte på Kina? Kina var før krigen den største enkeltinvestor i Ukraina, og Ukraina vil fortsatt ha en sterk interesse å ha et best mulig forhold til Kina, Kina har i prinsippet erklært seg nøytralt. På den ene side har de ikke fordømt Russland, men de har også utalt at FN pakten må overholdes. Og dette selv om "alle" forstår hvem Kina støtter mest. Det har ikke kommet ut så mye om hva Xi og Putin snakket om, spørsmålet er om Xi vil satse på å redde Putin, eller om det tjener Kinas interesse at Russland kommer svekket ut av dette, og dermed gjør Russland enda mer avhengig av Kina, noe Kina vil utnytte for alt det er verdt.

Ingen trenger å bekymre seg for lønnsomheten i Nammo. 2021 2020 2019 Valutakode NOK NOK NOK Sum driftsinnt. 2 259 634 1 846 798 1 636 914 Driftsresultat 215 005 186 221 189 904 Sum eksport 1 846 798 1 636 913 Ord. res. f. skatt 243 453 179 467 181 743 Sum eiend. 2 705 811 2 616 367 2 476 413

Dette er vel gammelt nytt? Beredskapen ble generelt øket fra i fjor høst. Husker jeg riktig deltar Heimevernet bl.a. med å bevokte de landbaserte olje og gassinstallasjonene langs kysten. Økt beredskap - Forsvaret

Jeg vet ikke om det allerede er opplyst. Voldtektsmennene, drapsmennene og ranerne som i fjor høst ble rekruttert av Wagner vil i løpet av få uker ha gjennomført kontraktsperioden, som en del av pakken får de strøket rullebladet sitt og anses som ferdig sonet. Noen av de har jo overlevd og tusener av disse farlige typene skal nå slippes løs på det russiske samfunnet. En kan trygt legge til grunn at de ikke har blitt mindre farlige etter å oppholdt seg seks måneder i en brutal krigssone.

Alle kan kjøpe kinesiske droner, verdens største droneprodusent - kinesiske DJI - har egen butikk i Oslo; DJI Oslo Enterprise - DJI Authorized Retail Store Oslo

Det du sikter til her er den eneste ideologien som det globale sør, Kina, Russland og andre mindre utviklede områder alle er enige om, og denne ideologien benevnes: Westsplaining - Wikipedia Alt det onde som skjer i verden er vestens skyld, herunder at Russland voldtar, dreper, lemlester og terroriserer millioner av ukrainere.