Windfarmer

Jeg har store problemer med å oppfatte høye strømpriser som en snikskatt. I så fall er bensinprisene en enda verre snikskatt, ikke bare er der allerede avgifter på den, men staten drar inn hundrevis av milliarder i året i utbytte og grunnrenteskatt, noe som delvis stammer fra salget av drivstoff til den norske bilparken. Norge skiller seg ikke vesentlig fra Finland og Sverige når det gjelder klima og behovet for oppvarming om vinteren. Men der må være noe galt med måten vi benytter strømmen på. Ser en på tallene: Kontrollrummet | Svenska kraftnät (svk.se) Så bruker nordmenn (i hvert fall i dag) mer elektrisk kraft enn Sverige som har omtrent dobbelt så mange innbyggere, 7000MW mer en finnene med omtrent samme innbyggertall som Norge, og 12.000 MW mer en danskene som også har omtrent samme innbyggertall som Norge. Norge har vel mest kraftkrevende industri, og jeg vet ikke så mye om hvordan de varmer husene sine i Sverige og Finland, men jeg har en mistanke om at vi nordmenn bruker strøm som fulle sjømenn. Der jeg bor i dag har vi fjernvarme fra et sentralanlegg som fyres med avfall. Der jeg bodde for noen år siden var der flere tusen boliger som ikke lå langt fra sjøen. Hadde en installert et sentralt varmepumpeanlegg (sjøvann til veske) kunne en ha fått ut tre - fire ganger så mye energi som å fyre direkte med elektrisk kraft. Og årsaken til at slike anlegg ikke har blitt bygget, kan ikke være noe annet enn at kraftprisen har vært så lav at ingen har brydd seg.

Det er allerede mulig å tegne "forsikring" mot høye strømpriser for bedriftene gjennom fastprisavtaler. Hvorfor ikke tilsvarende finnes for forbrukere antar jeg skyldes strømstøtten til husholdningene der staten tar 90% av kostnaden over 73 øre/kWt. Det er pr. dag ikke behov for noen forsikring mot ekstrempriser, det ansvaret har staten tatt. Der var strømstøtte til bedriftene også et par måneder høsten 2022, men den ordningen var det så mye papirarbeid med at få søkte. Når strømstøtten til bedriftene opphørte, ble dette erstattet med fastpristilbudet. Og dette er et stående tilbud alle bedrifter kan vurdere å slutte seg til, en kan binde seg opp til syv år frem i tid. Strømstøtten til forbrukerne vil ikke vare evig vil før eller siden bli avviklet, men da må det erstattes med en annen ordning, eksempelvis fastprisavtaler slik at en unngår ekstrempriser. Når det gjelder hvem som styrer kablene så er det vel markedet? Og det var nettopp det som var hensikten når kraftmarkedet ble deregulert i 1991. Staten kan gripe inn hvis staten mener at eksporten er så stor at den truer norsk forsyningssikkerhet, noe staten så vidt jeg vet enda ikke har gjort.

Dette var et tilbud som var åpent for alle bedrifter og så vidt jeg forstår har Fjordkraft dekning for denne kraften direkte fra Statkraft. Og muligheten for å inngå fastprisavtaler finnes enda, jeg vet ikke hva nivået ligger på i dag. Dette "full kontroll" argumentet minner litt om Brexit der de også skulle take back controll, men der de i realiteten tapte kontrollen over båtflyktninger over kanalen, fordi de også hadde gått ut av Dublinavtalen som gjorde at de kunne sende de tilbake til Frankrike. Vi har nesten ikke "full kontroll" på noe som helst her i landet, vi er en svært åpen økonomi som er prisgitt utviklingen rundt oss, herunder på kraftmarkedet.

Dette toget har gått for mange år siden. Det er 33 år siden Senterpartistatsråden Eivind Reiten deregulerte kraftmarkedet og innførte en markedsmekanisme. Og det er over seksti år siden den første utenlandskabelen ble bygget. Og disse kablene koster milliarder å bygge, NorthConnect til Scotland kom på over 17 milliarder NOK. Dette markedet har fungert stort sett bra inntil for et par år siden, der de nye utenlandskablene bare var en del av problemet, krigen i Ukraina var viktigere. Problemer er til for å løses, når det gjelder strømpriser til forbrukere og industri kan dette løses ved at det inngås fastprisavtaler der en betaler en forsikring mot krisepriser på 250 øre kWt som det var i lange perioder høsten 2022. I februar 2023 var det mulig å inngå syv års avtaler med en pris på 63 øre kW, og denne prisen er fast og ikke gjenstand for indeksregulering. 63 øre kWt er rimelig i forhold til alle andre land det er naturlig å sammenligne seg med.

Jeg tviler sterkt på at du har den fjerneste anelse om hva du skriver om. Akkurat nå; ¤ importerer vi 1400 MW fra Tyskland ¤ importerer vi 1605 MW fra Danmark ¤ importerer vi 618 kW fra Nederland ¤ importerer vi en masse fra Sverige (mange ulike kabler) ¤ eksporterer vi 802 MW til GB Av Norges samlede forbruk nå på 17472 MW importerer vi 4099 MW. Dette betyr at vannkraftverkene kan stenge slusene og åpne de igjen når det ikke blåser i Danmark og Tyskland. Og tar jeg ikke helt feil kjøper vi nå billig vindkraft fra Tyskland og eksporterer den samme kraften med et kraftig prispåslag til GB.

Ja, jeg helt sikker på at Danmark, Sverige, Tyskland og England vil akseptere enveiskabler der vi får kjøpe billig strøm av de i de perioder Norge er avhengig av å importere elektrisk kraft.

Strøm er i likhet med bokostnader, mat, reise til og fra arbeid og vannavgift helt ordinære kostnader alle må regne med, det er ikke noe særskilt ved elektrisk kraft som gjør det skal etableres et eget organ som skal dele ut overskuddet av norsk kraftproduksjon til borgerne. Forslaget ditt er også umulig å gjennomføre av andre grunner, selv om 90% av norsk vannkraftproduksjon eies av det offentlige er det ikke det samme "offentlige" som eier vannkraftverkene. Noe eies staten, noe av kommunene og noe av fylkeskommunene. Lyse, Norges nest største vannkraftselskap, eies av en rekke kommuner på Jæren, Hafslund, Norges tredje største, eies av Oslo Kommune. Poenget et at overskuddet av vannkraftproduksjonen tilflyter det offentlige enten i form av en svært høy grunnrenteskatt, og/eller tas ut som utbytte av det offentlige. Uten disse inntektene måtte pengene hentes inn form av høyere skatteinntekter.

De som argumenterer for at vi allerede har nok kraft i Norge og at det ikke haster å bygge ut, bør lese denne artikkelen: Møtes av strømfrykt: – Får skylda for alt som er vondt og vanskelig – E24

Slik du fremstiller saken er det ikke mulig å gi deg noe råd. Som allerede påpekt ovenfor "arver" man ikke styreverv. Skal du bli styremedlem kreves aksept fra din side ved at du undertegner en villighetserklæring om å være styremedlem som sendes til Foretaksregisteret, eller det som er praksis i dag; at du elektronisk undertegner en samordnet registermelding gjennom Altinn der du bekrefter at du påtar deg styrevervet: Samordnet registermelding - Brønnøysundregistrene (brreg.no) Har du allerede gjort det, kan du bli personlig ansvarlig. Begynn med en telefon til Brønnøysund, 75 00 75 00, der er ofte litt ventetid, men du vil få hjelp.

Elektrisk kraft er ikke en større nødvendighetsvare i Norge, enn i våre to naboland mot øst. Hvor stor er strømstøtten i Sverige? Hovedbudskapet mitt er at norsk kraftpolitikk ikke skal styres av at kanskje 15% av befolkningen har vansker med å betale strømregningen. Jeg argumenterer ikke for at fattige barn skal fryse - eller som i England - der spebarn blir vasket i kaldt vann fordi foreldrene ikke greier å betale gassregningen. For disse må det finnes løsninger gjennom det offentlige støtteapparatet. Slik hjelp og bistand er ett av de mest sentrale oppgaver det offentlige skal ha ansvaret for. Norsk kraftpolitikk bør styres i et perspektiv av hva som er økonomisk gunstigst for AS Norge. Der er vi i en unik situasjon siden 90% av vannkraften er i offentlig eie, noe som igjen kan danne økonomisk grunnlag for å hjelpe de ca. 15% som ikke greier seg selv. Vi er også i en annen unik situasjon ved at Norge har nesten 50% av hele Europas magasinkapasitet, kall det gjerne batterikapasitet. Norges vannkraft fungerer som Europas største fornybare batteri. Nær 50 prosent av magasinkapasiteten i Europa ligger i Norge, og Statkraft eier rundt halvparten. Vannkraft | Statkraft Til alt overmål har vi også Europas beste vindresurser der vi teoretisk kan ta ut 460 TWh på land, og langt mer til havs. Og kombinasjonen stor magasinkapasitet og god tilgang på "nonintermittent" energi (vindkraft,) er en verdi som knapt kan undervurderes. Jeg ser på dette som forretningsmuligheter for AS Norge, men skal dette utnyttes kan ikke kraftprisen fortsette på 30 øre kWt, da vil ingen bygge ut. Mange har en forestilling om at en bare kan kutte utenlandskablene, så blir alt som før, 12 øre kWt inn i den evige fremtiden, og vi kan leve på en isolert øy i Europa med nesten gratis strøm. Folk flest vil ikke ha noen problemer med en dobling av kraftprsien til 60 - 70 øre, heller ikke den "vanlige" industrien. Den kraftkrevende industrien har svært ofte særavtaler, og i mange tilfeller eier de kraftverkene selv. Så jeg argumenter faktisk for at kraft bør bli dyrere enn det vi har blitt vant til de siste 10 - 15 årene. Det høres sikkert sprøtt ut, men det vil vi alle tjene stort på hvis det gjøres den på riktige måten.

Er dette følelser eller fakta? Vi har i de siste tiårene ikke hatt store konflikter knyttet til vannkraftutbygging i Norge fordi det ikke har blitt bygget nevneverdig med ny vannkraft i Norge de siste tiårene. Og hvis de mener at Altakonflikten ble løst på en relativt "snill måte," har jeg ikke noe annet alternativ enn å be deg sette deg inn i nyere norsk historie. Jeg kan også huske Mardøla og flere andre utbygninger der konfliktene var store. De problemer vindkraften har hatt er småtterier mot den opposisjon der i sin tid var mot videre utbygging av vannkraft. Og det var før enhver finnmarking kunne skifte ut Lewis 501 med samekufte, og legge seg i protestleir eller lenkegjeng foran Stortinget. Det var derfor Jens Stoltenberg i sin tid (jeg tror det var i 2001) uttalte at "tiden for de store vannkraftutbygginger er nå forbi." Noe han muligens nå må bite i seg. Og det skjer i en tid der store deler av befolkningen vil ha gratis Potetgull og Cola, og dette i tillegg til at de vil ha strøm til 10 øre KWt.

Jeg er ikke uenig i konklusjonene dine, men er uenig om hvordan du kommer frem til de. Vi har fortsatt full kontroll over norsk kraftproduksjon og hvor mange utenlandskabler vi skal ha. Norge er - selv om vi er utenfor EU - fortsatt en energimessig stormakt i Europa. Olje og gass er helt utenfor, elektrisk kraft er også reguleringsmessig sett utenfor siden vi ikke har tiltrådt noen av EU's energipakker som fratar Norge selvråderetten, jf. Høyesteretts dom i Acer saken (HR - 2023 - 2030 - P.) Mitt enkle poeng er at norsk kraftpolitikk rives mellom Cola og Potetgullgjengen, treehuggers, og de som ser mulighetene Norge har i et fremtidig europeisk kraftmarked. Og ikke mistenk for ikke å være opptatt av kraftprisen og hva den betyr for norsk industri. Jeg er involvert i to bedrifter som som begge er svært kraftintensive. I ett av de er jeg daglig leder og fikk i 2022 en strømregning som var fem ganger høyere en budsjettet. Det ledet til at jeg i februar i fjor inngikk en avtale med Fjordkraft der vi kjøpte 70% av vårt strømforbruk de neste syv årene for 63,24 øre KWt. Og denne prisen blir heller ikke inflasjonsjustert, den er 63,24 også i februar 2029. Det kan vi leve med, da kan vi planlegge, dette selv om denne prisen er nesten det dobbelte av hva vi har betalt de siste årene. Vi kan ikke ha lange perioder med 280 øre KWt. Vi står nå åpenbart overfor et "Energiewnde" også i Norge, og vi bør gjøre det smartere en tyskerne.

Jeg vil gjerne ha litt fakta her. Jeg anerkjenner og respekterer at mange synes at den optiske forurensningen vindkraftanleggene representerer, er et miljøinngrep av negativ betydning og som fratar de gleden av en uberørt natur. Dette er uansett en subjektiv oppfatning, og min take på dette er at i det landskapet jeg reiser gjennom flere ganger i måneden ikke er særlig preget av dette. Dette i motsetning til når jeg kjører bil i Danmark eller gjennom Nord - Tyskland der en nesten uansett hvor en befinner seg, ikke kan se i noen himmelretning uten å se en vindmølle, jeg ser den. Men er dette et stort problem i Norge, og vil det noen sinne bli et problem i Norge? Alene i Vest Finnmark på øyer der det knapt bor et eneste menneske, er der 15 - 20 TWh lavt hengende vindkraft, men så var det reinen da. Men tilbake til fakta: ¤ hvilke vindparker har sperret for adgang for at lokalbefolkningen kan gå der ¤ i hvilke perioder av året har vindkraftselskapene nektet folk adgang der

Du har åpenbart glemt vår viktigste kraftkilde. Hvor mange kvadratkilometer av norske nedbørsfelt har fått et annet løp enn de hadde fra naturens side? Og hvilke miljøkonsekvenser medfører det at en endrer hele det hydrologiske landskapet for flora og fauna? Var dette bare en liten glipp?

Og jeg forstår heller ikke hva du henviser til. ¤ Norge har år for år et kraftoverskudd, men av og til, ca. hvert 8 - 10 år er vi en nettoimportør, vi må altså ha sikkerhet i andre land ¤ Norge er ikke en bruttoeksportør gjennom hele året. I kraftbransjen snakker de om "vårknipa," denne er nå i ferd med å slå inn. Det betyr kort og godt at magasinene er i ferd med å bli tappet ned etter en kald vinter med høyt kraftforbruk, og der nedbøren har falt som snø og ikke som regn, da er vi stort sett avhengig av å importere i noen måneder ¤ at det er solgt en masse strøm ut av landet i det siste har bl.a. sammenheng med den omvendte vårknipa, der er etter sigende svært mye snø i fjellet i år, og smeltesesongen står nå for tur. Det ser ut til å bli svært god magasinfylling om noen måneder, så for all del, selg mest mulig og dyrest mulig før magasinene flommer over

Still deg heller spørsmålet hvorfor andelen av det norske nasjonalproduktet, utenom sokkelen, er rekordhøyt i offentlig sektor i forhold til alle land vi kan sammenligne oss med. Vi slår absolutt alle mulig andre i enhver sammenheng. Hvor-stor-offentlig-sektor-taler-vi_civita-notat_18_2017.pdf Visst faen renner den norske statskassen over av inntekter. Men det betyr ikke at vi skal ta disse pengene å kjøpe Cola og Potetgull for. Vi er nå inne i en svært gunstig periode for den norske statsøkonomien der vi drar inn enorme gass og oljeinntekter, dette i tillegg til rekordhøye overskudd i kraftbransjen. Dette vil ikke vare. Og alt er jo i krise uansett hvor mye penger som pøses inn i offentlig sektor, nå krever endog deler av det norske folk strømpriser til 30 øre kWt, noen vil endog ha strømpriser til gjennomsnittlig produksjonskostnad for norsk vannkraft som ligger rundt 10 - 12 øre kWt. Hva blir det neste? Gratis Cola og Potetgull? Er ikke gratis Cola og Potetgull egentlig en del av de grunnleggende menneskerettigheter?

Du skal være en nærmest hysterisk vindkraftmotstander hvis du hevder at magasinvannkraftutbygging representerer et mindre naturinngrep enn vindkraft. Og det er ingenting som hindrer folk å benytte naturen der det er bygget ut vindkraft. Midfjellet på Stord har aldri hatt flere naturelskere på besøk etter at de ble bygget veier der folk kunne bevege seg mellom vindmøllene på Midtfjellet. De iskastproblemene du har fremhevet er løsbare, og hvor mange mennesker og rein har hittil blitt skadet av iskast?

Det har de allerede begynt med, men det tar i praksis minst 10 år fra noen begynner å tenke på å bygge et kraftverk, til det produserer. I det mye omtalte vindkraftverket på Haramsøya ble planleggingsprosessen påbegynt i 2001, verket produserte sine første kW først 20 år senere.

Vannkraftbransjen har allerede betalt mange titalls milliarder for bruk av naturen gjennom grunnrenteskatten. Likevel tjener de penger. Og så lenge 90% av norsk vannkraftproduksjon tilhører det offentlige spiller det mindre rolle hvordan det tas inn, enten det er bedriftsskatt, formuesskatt, grunnrenteskatt eller utbytte. Tvert i mot mener jeg at mer burde ligge igjen i kraftselskapene slik at der ble større investeringsvilje til (1) å oppgradere eksisterende verk (2) bygge ut mer effekt i eksisterende verk uten å bygge nye magasiner etc. (3) bygge pumpekraftverk i de verk der dette er regningssvarende. At kraftbransjen har mange grådige typer tviler jeg ikke på, men også her har det offentlige kontroll da det er det offentlige som velger styrer i disse selskapene, det er kort og godt spørsmål om eierstyring.

Og hva annet skal en basere politikk på? Følerier og ønsketenkning? Det er svært vanskelig å spå, men det er allerede bestemt at bilparken skal over på elektrisk, det krever noe mellom 7 og 11 nye Twh. Så skal mye av kysttrafikken og godstransporten over på elektrisk. Så skal mye av industrien skifte ut fossilt med elektrisk kraft. I tillegg skal eksisterende industri ha mer kraft, der problemene allerede nå er temmelig kritiske: Bedrifter i Nord-Norge får ikke strøm fra Statnett – NRK Nordland Har du et bedre forslag?

Jeg arbeider ikke med dette, men jeg er heller ikke medlem i Norsk Blindeforbund. Hvor mange bilder fra Wikipedia og andre kilder må jeg lime inn for å dokumentere at påstanden din er det patente tøv? Har du hørt om Altadammen, har du hørt om Blåsjø, Tafjordanleggene, Sysendammen og hundrevis av betongdammer og steinfyllinger. Har du reist over høyfjellet og sett fullstendig nedtappede magasiner og hvordan dette tar seg ut i naturen? Har du hørt om de konsekvenser vannkraftutbygging har hatt å si for livet i elevene osv, osv? Det må en ny istid til for å fjerne sporene av norsk vannkraftutbygging. Finner vi på noe bedre kan vindkraftanleggene demonteres, og spor av veier og annen infrastruktur er gjengrodd etter noen tiår.

Dette er det mange som mener. Det argumenteres kort og godt for en planøkonomi i kraftmarkedet. Planøkonomien i kraftmarkedet ble avviklet av Senterparti statsråden Eivind Reiten for 30 år siden. Og i disse 30 årene har det markedsøkonomiske systemet fungert fint, helt til vi fikk Ukraina krigen, og dette i kombinasjon med en villet politikk om at vi også i Norge skal ha en massiv overføring fra fossilt til elektrisk, Melkøya og Sværdrupfeltet er vel de beste eksemplene. Problemet er at ingen har tenkt på fra hvor denne kraften skal hentes, alle trodde vi hadde så mye vannkraft, men så kom det et tørrår, noe det gjør ca. hvert tiende år. Og nå vil forhåpentligvis de markedsøkonomiske mekanismer føre til at folk flest - også benevnt velgere - innser at de ikke kan si nei til absolutt alle naturinngrep og andre negative konsekvenser ved kraftutbygging, og at vi heller bør få ut fingeren, og begynner å handle. Planøkonomi er i hvert fall ingen løsning, verken på kraftsektoren eller i landbrukssektoren. Kraftprisen til folk flest bør komme i andre rekke i forhold til at Norge kan utnytte den unike posisjonen vi er i med ca. 50% av Europas samlede magasinkapasitet. Som jeg har skrevet over er det nå slutt på kraftpriser på 30 øre kWt, og norske husholdninger har fortsatt lave kraftpriser i forhold til Europa. Norske strømpriser blant de laveste i Europa. Faktisk.

Hvis vi har et slikt stort overskudd av strøm, hvorfor er da alle de faginstanser som arbeider med dette skjønt enige om at vi i de neste tiårene må investere massivt i ny overføringskapasitet og ny kraftproduksjon?

At enkelte anlegg har problemer fordi de har inngått ugunstige salgsavtaler, eller at de ikke har tatt hensyn til isingsproblemene er ikke et bevis på at vindkraft på land er ulønnsomt, du kan kort og godt ikke bestride regnskapstallene til de 13 anlegg jeg har henvist til over. Og vind har i likhet med alle andre energiformer miljøproblemer knyttet til seg, ising er ett, men et problem som er løsbart: Iskast fra vindturbiner - NVE I forhold til de naturendringer og miljøkonsekvenser norsk vannkraftutbygging har forårsaket, er vindkraft på land som en fjert i en høststorm.

Tullprat. Statkraft hadde i 2023 et driftsresultat på 51 milliarder kroner, av dette ble kr. 24 milliarder innbetalt til staten i form av skatt, i tillegg ble det besluttet at Statkraft skal betale 10 milliarder i utbytte til Den Norske Stat, også kjent som det norske folk. statkraft-sf---arsrapport-2023.pdf At mange ikke forstår at disse pengene faktisk kommer det norske folk til gode er jo et stort pedagogisk problem, men det er like fullt et faktum. Og ja, strømstøtten bør avvikles og det bør heller etableres ordninger der folk kan velge. Enten betaler de spotpris og blør i de perioder prisen er høy, eller det kan etableres ordninger der det inngås langsiktige avtaler der en forbereder seg på en strømpris på 50 - 60 øre kWt, noe det norske folk ikke bør ha noen problemer med å greie. Det er fortsatt blant de laveste strømprisene i Europa.