Windfarmer

Vi importerer billig vindkraft (ofte gratis) fra Tyskland og Danmark og sparer på vannet i magasinverkene, og når det ikke blåser i Tyskland og Danmark, åpner vi magasinverkene og selger dyr strøm til de.

Som forbruker blir du ikke flådd, nordmenn flest lever fint med den kraftprisen forbrukerne betaler gjennom året. Men for deler av industrien er dette problematisk, der er jeg enig.

Det har ingenting med markedsøkonomi å gjøre at Carl I. Hagen en gang på syttitallet måtte ha hatt et slagtilfelle. I likhet med at fiskeriresursene "eies" av det norske folk, var det selvsagt at den norske stat "eide" oljen og gassen på sokkelen. Dette prinsippet ble utviklet av Jens Evensen, Leif Terje Løddesøl og Carl August Fleischer allerede på 1960 tallet, og lå som en grunnstein i forhandlingene om delelinjen mellom Norge og Danmark og Norge og GB.

Jeg har ikke noe godt svar på det som er trådens tema. Norge ar faktisk avhengig av import i deler av året, under "vårknipa," før snøen smelter og fyller opp magasinene er vi nesten hvert år avhengig av import. Men samlet gjennom året er Norge nettoeksportør nesten hvert år, men enkelte år har vi også vært nettoimportør. Kablene kan ikke kuttes, de kraftselskaper som har bygget kablene til en kostnad på mange milliarder kroner har inngått langsiktige avtaler for å sikre at investeringen blir betalt. Og det er begrenset hva staten kan gjøre, vi kan ikke forvente å få kjøpe billig kraft når vi trenger det uten at der er en balanse i dette arrangementet. Og for å spille på ditt sosialdemokratiske sinnelag kan vi i hvert fall glede oss over at den norske kraften er 90% eiet av stat, kommune og fylkeskommune. Se heller det positive i det, hva er galt med at vi nordmenn flår tyskerne, nederlenderne og engelskmennene, vi får jo tross alt godt betalt for denne kraften?

Det er noe alvorlig som skurrer i innlegget ditt. Oljeeventyret i nyere tid bygger på markedsøkonomi, Equinor og alle de andre oljeselskapene som opererer på norsk sokkel selger produktene til markedspris, og det har vel ikke gått helt galt? Som det fremkommer i mitt innlegg er jeg tilhenger av at staten skal regulere markedet, hvordan dette skal skje har jeg kort og ikke nok kunnskap til å ha noen bastante oppfatninger om.

Det du tar til orde for er en slags planøkonomi som aldri har fungert og heller aldri vil fungere. Kraft er i likhet med gass, diesel og øl en handelsvare der markedet er styrende. Men at vi har en markedsøkonomi hindrer ikke at staten kan regulere dette markedet, det er stor forskjell på et marked der krapylene herjer fritt, og et velregulert marked som er den gjengse standarden i det sosialdemokratiske Europa. Vi er nå åpenbart inne i en brytningstid, vi har gått fra en tilstand der kraftprisen de siste tiårene har lagt stabilt på rundt 30 øre kWt, til at den i dag koster to kroner kilowatten. For forbrukerne er dette ikke kritisk da strømstøtten gjør at norske forbrukere fortsatt har lave strømpriser i forhold til Europa, og det gjelder særlig når en også tar hensyn til det norske lønnsnivået. Men for deler av industrien er dette kritisk. Kraftkrevende industri eier dels kraftverkene selv, eller så har de langtidsavtaler. Men mye annen næringsvirksomhet har kraft som en viktig innsatsfaktor. Jeg er selv involvert i en slik virksomhet der vi i 2022 hadde budsjettert med en strømregning på 450.000,-, den endte på 1,4 mill. Jeg tok ikke sjansen lenger, og inngikk en syv års avtale der 70% av forbruket er låst til 63 øre kWt. og det kan vi leve med. Den tilvante kraftprisen på 30 øre er for lav. Det er en fordel for alle at den blir noen tiører dyrere. For det første vil dette gjøre det attraktivt å bygge ut mer kraft, det er knapt lønnsomt å bygge ut ny kraft hvis en bare får betalt 30 øre for en kWt. For det andre vil det gjøre folk flest mer bevisst på hvordan de bruker elektrisitet, vi nordmenn bruker elektrisitet som fulle sjømenn. Jeg regner med at de i de neste årene - i det minste i enkeltår - vil fortsette slik, så det er bare å stålsette seg å ta konsekvensen og herunder inngå fastprisavtaler for de bedrifter der kraften er en stor innsatsfaktor. Så må selvsagt myndighetene få fingeren ut av hullet å konsesjonsbehandle nye søknader. La kommunene få en langt større del av verdiskapningen når det gjelder landbasert vind, så tenker jeg at vindkraftmotstanden også går ned. Og atomkraft er ingen quick fix, bare et par politiske partier vurderer det, og det bli et langt lerret å bleke før det første atomkraftverket produserer noe i Norge. Men det kommer. Og for å avslutte med noe jeg har ventet på: https://www.tu.no/artikler/lanserer-containerskip-med-thoriumreaktor/540811 For de som ikke har tilgang til TU skal kineserne nå bygge et thorium drevet containerskip på størrelse med dagens største konvensjonelle containerskip som kan håndtere 24.000 standard 20 fots containere. Amerikanerne bygget NS Savannah på slutten av femtitallet, det var en teknologidemonstrator og var knapt i ordinær drift. Men nå kommer altså kineserne over 60 år senere. Jeg har sagt det tidligere, hvis ikke vesten snart får ræva i gir, risikerer vi å måtte kjøpe våre atomkraftverk fra Kina. PS, her er en åpen kilde: CSSC Designs Containership Using Molten Salt Nuclear Reactor (maritime-executive.com)

Det vil ta meg litt tid. Men jeg skal forsøke. Når jeg var tre - fire år, undret jeg det meg at alle snakket om krigen. En krig som var avsluttet mer enn 10 år før jeg ble født. En av de første erindringer jeg har, er da jeg så min mor slå på radioen hele tiden, det var i oktober 1962, og jeg var knappe fire år. Jeg har verken før eller siden sett en slik redd mor. Vi har de siste 40 - 50 årene levd i en tilsynelatende fredfull verden der alt går rett vei. Men den verden er nå avviklet, og skal vi forsvare den verden vi ønsker å leve i, er det bare å ta på seg noen store baller og gi klar beskjed om at vi har store baller, og er klar til å benytte de.

Ikke enig. Styrken ved det vestlige liberale system, er at det er selvopprettende og er i stand til å møte fascistiode tendenser som den vestlige verden nå er full av. Men i likhet med deg, er jeg også dypt bekymret for at den vestlige verden har mistet stamina og forståelse for hva et tap i Ukraina vil bety. Og det jeg finner mest oppsiktsvekkende er at Ukraina fortsatt mangler 155 mm granater. Krigen er snart to år gammel og Rheinmetal skryter av at de kanskje neste år kan produsere 500.000 granater. Vi har NAMMO, tyskerne har Rheinmetall og et par andre selskaper. Og Europa utgjør ca. 450 millioner innbyggere, der alle land har en våpenindustri. Og vi greier faen meg ikke en gang å forsyne ukrainerne med 155 mm granater?

Jeg vet ikke hvilket dødsønske du drømmer om, men å ønske at USA skal trekke seg ut av NATO, er et politisk standpunkt som for all del er lovlig å formidle. Men det er svært mange som er bekymret for dette: Kommentar: De som svikter Ukraina - VG Et tilsvarende argument hadde neppe blitt tillatt i Russland, du hadde sannsynligvis fått valget mellom ti års fengsel for "ekstremisme" eller å ha blitt "overbevist" om å inngå kontrakt med det russiske forsvarsdepartementet for å bistå i kampene rundt Bakhmut. Hva er det du ønsker å oppnå med dine tilfeldige og eratiske innlegg. Jeg har diskutert med deg siden våren 2022, og det eneste jeg greier å lese ut av dine innlegg er at du har et sterkt ønske om at det ukrainske folket skal tape, og at det russiske terrorregimet skal vinne. Er du en tilhenger av Patriark Kirill? Det er den eneste fornuftige forklaringen jeg greier å dra ut av dine innlegg.

Med "lagt død" henviste jeg til det som skjedde etter Fukushima der særlig Tyskland utmerket seg. Vi får se hvor lenge Tyskland står ved denne beslutningen. Som du skriver har en rekke land de siste årene dels besluttet å bygge ny kjernekraft, eller i det minste fått en fornyet interesse for dette. Og siden kjernekraftulykker driter i nasjonale grenser vil det fremstå som latterlig at Tyskland fremstår som en kjernekraftfri øy i et hav bestående av Frankrike, Polen, Nederland og Belgia som alle har besluttet å bygge ny kjernekraft.

1. Den sliter jeg med, den norske energidebatten er først og fremst et resultat av at det norske folk vil ha lave strømpriser, helst ned mot 30 øre/kWt som har vært standarden de siste tiårene, den tiden er det slutt på. Jeg ser på det norske kraftpotensialet og hvordan det kan styrke samfunnsøkonomien og å gi muligheter for verdiskapning i Norge. Og der vil mer vindkraft som vil øke genereringsevnen hvis en samtidig skal stenge vannkraftverkene, ikke føre til øket tilgjengelig effekt. Samlet vil det bli produsert flere TWh, men hvis den økte produksjonen forsvinner ut av landet vil prisen for forbrukerne bli omtrent like høy, men inntekten vil fortsatt tilflyte det norske samfunn siden ca. 85 - 90% av norsk kraftproduksjon eies av det offentlige. 2. Det med frekvensstabilitet og alt det der er langt utenfor mitt kompetanseområde. Men dette er vel et teknisk problem, og er ikke Danskene og Nord Tyskerne langt fremme ved å løse disse problemene? Så var det kjernekraft. Heller ikke kjernekraft har 100% kapasitetsfaktor. Jeg tror Franskmennene har kommet lengst der de i noen anlegg har nærmet seg 85%. Så heller ikke kjernekraft er "nonintermittent." Særlig Franskmennene har hatt en del trøbbel i de siste årene da mange av anleggene er gamle og har vært stengt ned for vedlikehold. Og selv de mest "nonintermittente" kjernekraftverk i Frankrike har blitt stengt ned da kjølevannet fra verkene har øket temperaturene i de elvene de slipper ut kjølevannet i, har oversteget konsesjonsgrensen. Der er ingen enkle løsninger. Vi er nå midt inne i en energirevolusjon der verken jeg eller du vet svaret. Ingen har i dag svaret. Skal verden heretter fyres av fornybare kilder som sol, vind og vannkraft. Eller skal vi finpusse det vi begynte med på 1950 tallet, men som først fikk et skudd for baugen i Tsjernobyl i 1986, og nærmest ble lagt død etter Fukushima i 2011. Et slikt dødsskudd at ett av de mest kompetente miljøene i verden, Tyskland, besluttet å slutte med dette. Jeg tror vi får en overgangsfase der fornybar vil dominere i den første perioden, men der mer avanserte teknologier noe senere vil ta over. Og bare så det er nevnt, jeg er en sterk tilhenger av kjernekraft. Men det løser ingen av de tidsmessig nærliggende problemer Norge har knyttet til mer elektrisk kraft. Jeg har et godt historisk bilde i denne sammenheng. Hvis du er litt flyinteressert, eller litt romfartsinteressert - hvor var verden i 1940 - og hvor var verden i 1970? Det er 30 år, eller for å sette det i relieff. Fra DC - 3 til Boeing 747, og fra V- 2 til månelandingen i 1969. 30 år!

Sorry!

Denne strengen er ikke en generell diskusjon for eller i mot vindkraft, men når den først er i gang, kan det være på sin plass med noen grunnleggende fakta: 1. Der er i dag ingen aktuell kraftform som er billigere og raskere å bygge ut enn landbasert vind Kostnader for kraftproduksjon - NVE 2. "Naturødeleggelse" ved utbygging av vindkraft er bagatellmessige og midlertidige i forhold til vannkraft. Om en velger å avvikle disse vindkraftverkene vil det være noen veier igjen, disse er gjengrodd etter et par tiår. Å fjerne sporene etter norsk vannkraftutbygging, vil kreve en ny istid. 3. Norge har sannsynligvis Europas beste vindkraftresurser, dette i kombinasjon med at Norge har 40% av Europas samlede vannkraftmagasinkapasitet. Dette vil igjen føre til at norsk vindkraft - i motsetning til resten av Europa - blir "nonintermittent," når vinden blåser stenger en vannkraftverkene og sparer vannet til vinden ikke blåser.

Med det innlegget bør du få en tre måneders karantene mot å benytte uttrykket "lavpannet." Mitt innlegg gjelder først og fremst Fosendommen og den betydning den har for utbygging av veier, jernbane, gruvedrift, kraftledninger, vindkraft osv - kort sagt all infrastruktur i de 40% av norsk landareal der det foregår samisk reindrift.

Tidligere høyesterettsdommer, nå pensjonert, Karl Arne Utgård har tatt bladet fra munnen og mener at hele Høyesterettsdommen er feil, og at utbyggingen på Fosen neppe representerer et menneskerettsbrudd, og at dommen åpenbart ikke danner grunnlag for et rivningskrav av vindparken, men akkurat det visste vi fra før: Karl Arne Utgård: – Jeg forstår ikke hvordan noen er kommet på at staten har plikt til å rive vindmøller - Rett24 Karl Arne Utgård er ikke noen hvem som helst i spørsmål om reindriftssamenes rettigheter, han var bl.a. leder for lovutvalget som endte med NOU 2018:11 som dannet grunnlaget for ny fjellov, som bl.a. regulerer samisk reindrift i Sør Norge. Jeg har hele tiden hatt "ei kjensle" av at det er noe i Fosendommen som stinker. Skal virkelig en reindrift som årlig produserer noen få kg reinkjøtt, ha forrang for en virksomhet som produserer enorme mengder elektriske energi. Og som årlig representerer en verdiskapning som mange ganger overstiger den økonomiske nettoverdien av den samlede reinkjøttproduksjon i Norge? Og dette skjer samtidig som dette urfolket - samene - er norske statsborgere med det dette gir i forhold til sosiale, økonomiske og politiske rettigheter. Har samene bare rettigheter, men ingen plikter? Det hevdes at reindriftssamene på Fosen vil ha hele vindparken revet, noe jeg ikke tror på et sekund. Det pågår nå forhandlinger med Riksmekleren som mellommann. Disse forhandlingene dreier seg om hvilke avbøtende tiltak som må iverksettes for at hele eller deler av vindparken kan stå. Og i disse avbøtende tiltak spiller penger en stor rolle. Reindriftssamene fikk allerede før utbyggingen svært gode tilbud, og de mottar allerede noe nå, men i følge Høyesterett var det ikke tilstrekkelig. Samene er i en glimrende forhandlingsposisjon. De samiske aktivistene med SV's Hjeltebrekken i spissen har lykkes med å skape en utbredt oppfatning av at der pågår et omfattende "menneskerettighetsbrudd" på Fosen. Menneskerettigheter har etter hvert blitt så mangt, og folk flest tror at dette er noen særlig grove overtramp. Fosen - hvis det i det hele er et menneskerettsbrudd - er ikke en gang alvorlig i forhold til de titalls tilfeller der Norge har blitt dømt i EMD for brudd på bestemmelsen om familiens rettigheter der norske foreldre gjennom barnevernsvedtak rettstridig har blitt fratatt foreldreretten til sine barn. I samme kategori kommer da SV for 10 - 15 år siden tvang gjennom en skattelov rettet mot norske redere som ble gitt tilbakevirkende kraft i strid med prinsippene i Grl. § 97. Da måtte staten betale skattepengene tilbake etter at Høyesterett satte loven til side. Staten og Støre bør nå vise at de har baller, gi de trønderske samene et OK tilbud, vilkåret er at hele vindparken skal stå. Alternativt blir det fattet et nytt konsesjonsvedtak som samene så kan ta til Høyesterett på ny. Selv om høyesterettsdommen er fattet i plenum (der alle dommere deltar,) er det ikke første gang Høyesterett i plenum må krype til korset og omgjøre rettsprinsipper de tidligere har fastsatt i nylig avsagte plenumsdommer. Det skjedde for 15 - 20 år siden i spørsmålet om straffeskatt i forhold til straffeansvar for skatteunndragelser. Høyesterettsdommen er et makkverk. Det hører med til sjeldenhetene at høyesterettsjustitiarius etter at dommen er avsagt, må sende ut en pressemelding og forklare hva dommen sier, bl.a. at dommen ikke sier noe som helst om rivning av vindparken. Jeg skriver "sjeldenhetene," men jeg tror ikke at dette tidligere har skjedd i Høyesteretts lange historie. Jeg vil ha omkamp, det er helt uakseptabelt at 40% av norsk landareal skal disponeres av en liten samisk adel som ikke produserer noen som helst som kan karakteriseres som samfunnsøkonomisk nyttig.

Jeg foreslår at du leser det du linker inn, før du linker det inn. Det som beskrives i linken er et gasskraft der en utnytter den overskuddsvarmen som ikke kan produsere elektrisitet, til eksempelvis å varme opp bygninger ved at denne varmen distribueres som vannbåren varme gjennom rør liggende i bakken. Og du skriver at det ikke er noen i veien for å gjøre det slik i en buss? Vil du ha en buss drevet av en gassturbin der overskuddsvarmen fra turbinens eksos skal gå gjennom en varmeveksler som varmer opp vann. Og der denne bussen skal ha en lang slange etter seg der det varme vannet pumpes inn i nærliggende bygningers sentralvarmesystem for oppvarming av bygningsmassen. Kan du ikke slutte med dette, gi meg heller en kilde som forteller at en dieselbuss i praksis har store problemer med å oppnå en energieffektivitet på noe stor mer enn 40%. Jeg tør påstå at den er langt lavere i praksis da det typiske med bybusser er at de skal starte og stoppe hele tiden for å ta på/sette av passasjerer, og da ryker effektiviteten dramatisk. Dette i motsetning til en el - buss som i det minste kan benytte den dynamiske bremsen til å lade opp batteriet.

Det du skriver stemmer kort og godt ikke. Av all den elektriske kraften som produseres i Frankrike kommer ca. 75% ikke fra sola, hva det tilsvarende tallet for våre naboland Finland og Sverige er, kan du google selv.

Det er du som er historieløs. "Alle" vet at det fantes elektriske biler for over 100 år siden, der er bl.a. annet en på Voss: Her er Noregs fyrste elbil – NRK Vestland Men batteridrift som erstatning for bensin og diesel har ikke blitt et praktisk alternativ før Tesla kom, og der nå all verdens bilprodusenter følger etter. Du hevder også at energy density ikke har forbedret seg på 10 år. Ikke i følge denne artikkelen fra 2019 som kan opplyse at: Battery energy densities keep getting better,” Colin McKerracher, Head of Advanced Transport at BloombergNEF, said. “They’ve almost tripled at the cell level since 2010.” BloombergNEF: Lithium-Ion Battery Cell Densities Have Almost Tripled Since 2010 - CleanTechnica

Uten sola til hvilket formål? Skulle sola brått forsvinne ville alle planetene og deres måner fortsatt være der og månene ville - i hvert fall en liten stund - fortsette å gå rundt sine planeter. Tidevannet er ikke et resultat av de kjernefysiske prosesser som foregår på sola, men den gravitasjonseffekt månen har på massen i havet som igjen skaper flo og fjære.

Har du noe data eller linker til påstandene dine. I min bok greier et velbygget damplokomotiv å utnytte ca. 15% av energipotensialet i kull, tilsvarende for olje hvis lokomotivet fyres med olje. En god bensinmotor greier kanskje 25 -28%, mens en dieselmotor i bil eller bussammenheng kan strekke seg mot 40% på en god dag. Derfor er forbrenningsmotoren en kompromissmaskin - Tu.no

Her var det mye feil. Energien fra et atomkraftverk kommer ikke fra hydrogen. Energien fra et varmekraftverk som utnytter termisk varme kommer ikke fra hydrogen, men fra kjernefysiske prosesser i jordens indre. Og ingen forbrenningsmotor i verden har noensinne vært 100% energieffektiv, det er fysisk umulig og ville stride mot den andre termodynamiske lov. Det ville bl.a. bety at eksosen ut av motoren har samme temperatur som den luften den pustet inn før det smalt. Kald eksos? Og dette er bare begynnelsen. Store dieselmotorer (egentlig tungoljemotorer) kan i beste fall ha en energieffektivitet på noe over 50%, dette oppnås ved hjelp av svært kompliserte systemer der varmen fra eksosen veksles mot inn luften på vei til forbrenningskammeret. Men dette er ikke praktisk mulig å montere på en liten bussmotor. Norske busser lades ikke ved hjelp av dieselaggregater, på samme måte som fergene, personbilene og bussene, lades de ved ved hjelp ca. 90% vannkraft og 10% vindkraft.

Hva som er en "energikilde" er et definisjonsspørsmål. Batteriet blir ladet ved hjelp av vannkraft som igjen har sin ultimate energikilde fra solen. På samme måte som råtnende planterester etter hvert blir til olje som også har sin ultimate kilde fra solen. Og når har mindre dieselmotorer som står i busser - dette i motsetning til eksempelvis fremdriftsmotorer på skip - hatt en virkningsgrad på stort over 45%? Og hvilken energieffektivitet har en vanlig elektrisk bybuss? Har du noe bedre data; Rapporten slår fast at batterielektriske busser er 70 prosent mer effektive enn rene dieselbusser (Euro VI). Busser med hydrogendrevne brenselceller er 58 prosent mer energieffektive og dieselhybride busser 15 til 37 prosent mer effektive en rene dieselbusser. Hva så med gass (CNG)? Jo, de har en noe dårligere effektivitet enn dieselbusser. Batterielektriske busser mest energieffektive - Bussmagasinet

Det har ikke blitt åpnet en eneste ny trolleybuss rute i Bergen på over 40 år da den gamle 2 linjen ble forlenget til Birkelundstoppen. På disse 40 årene har det derimot blitt lagt ned flere trolleybuss linjer selv om overledningene fortsatt henger. Men til min store forbauselse ble det laget en ny linje fra Puddefjordsbroen til Nygård for et par år siden, hva var poenget med det? Trolleybuss høres ut som en enkel løsning, men det er kostbart å bygge ledningsnettet, og det krever fortløpende vedlikehold. Så mye at toerlinjen i mange år ble drevet av dieselbusser i helgene slik at en slapp vaktmannskap i beredskap i helgene. Trolleybussene i Bergen finnes fortsatt siden dette systemet var unikt i Norden og temmelig sjelden i Vest - Europa, selv om de har fått en viss renessanse de siste tiårene, i Øst Europa var og er er systemet fortsatt utbredt. Jeg har litt problemer med de som gir thums up for at bussene i Oslo har problemer og peker på diesel og Euro 6. Det skulle vel aldri være noen klimafornekter tendenser på gang? Dieselmotoren er nå ca. 125 år gammel og er omtrent like fortapt mot el - busser som damplokomotivene var for de dieselelektriske lokomotivene når disse kom på 1930 tallet. I benytte batterier som energikilde for bil og buss er en teknologi som først ble praktikabel for 10 - 12 år siden, og utviklingen har gått ekstremt hurtig. At en slik utvikling også ville by på noen problemer og barnesykdommer er helt påregnelig. Om 10 - 15 år er der neppe en eneste dieselbuss igjen i norske byer.

Ja, den kan ankes på to grunnlag: 1. At lagmannsretten har lagt til grunn feil lovforståelse 2. At lagmannsretten under saken har begått en så alvorlig saksbehandlingsfeil at den frifinnende dommen må oppheves Høyesterett kan altså ikke overprøve lagmannsrettens bevisvurdering, altså om Vassbakk drepte Birgitte Tengs. Når det gjelder feil rettsanvendelse kan vi utelukke det, da lagmannsretten ikke en gang rent teoretisk kan ha gjort noen feil der. Det er ingen tvil om at Birgitte Tengs ble drept, spørsmålet var hvem som utførte drapet, her er kort og godt ingen rettsanvendelse å prøve. En kan også for alle praktiske formål utelukke en opphevelse av lagmannsrettens dom som følge av feil i saksbehandlingen, saken har vært grundig belyst og de to lagdommere som har administrert saken er erfarne, de gjør neppe slike tabber. Vi må nok leve med at Tengs drapet forblir uoppklart. Jeg har fulgt godt med på denne saken helt fra starten for 28 år siden, og har hele tiden vært skeptisk til å dømme Vassbakk utelukkende basert på et DNA funn. DNA teknologien har utviklet seg raskt. Så raskt at det mellom tingrett og lagmannsrett ble det funnet to, muligens tre, nye DNA spor av andre menn enn Vassbakk. Det ble begått et justismord da fetteren opprinnelig ble dømt i tingretten, men heldigvis ble frifunnet i lagmannsretten for snart 30 år siden. Når har Påtalemyndigheten gjentatt "suksessen" med først å få dømt Vassbakk i tingretten, for så å få han frifunnet i lagmannsretten. Denne saken bør nå legges død, og partene og samfunnet får bare leve med et uoppklart drap. Jeg tar selvsagt ett forbehold; om det skulle dukke opp vesentlige og nye opplysninger. Men denne saken har nå vært så endevendt og gransket at jeg har problemer med å se hva det skulle være. Og til de som tror at Vassbakk sannsynligvis er skyldig bør helst klappe igjen. I en rettsstat er en enten skyldig eller ikke skyldig, uansett hva folk tror.

Tullprat. Det bildet du viser er at du eventuelt har et tysk pass. De europeiske passene har omtrent samme grafikk og utforming, og dette er ikke et resultat av et EU - direktiv, men et utslag av effektivitet og enighet.