Windfarmer

Er det noen som har noe data på hva som kreves? Angivelsen "i en helt absurd skala" sier meg ingenting. Og hvilke muligheter gir i de allerede bygde magasinene? Svenskene handler: Vattenfall skal bygge storskala pumpekraft - Tu.no Hvorfor skjer det ingenting i Norge.

Vi er ikke uenige om at kjernekraft og magasinbasert vannkraft er blant de mest "nonintermittente" kraftformene. Men der er alt for mange myter som sirkuleres om vindkraft kontra vannkraft, kapasitetsfaktoren på et typisk norsk elvekraftverk ligger i samme størrelsesorden som for et vindkraftverk.

Virkelig? Hva er da forklaringen på at nesten 60% av det danske elektrisitetsforbruket kommer nettopp fra sol og vind? Nå kommer 59 prosent av strømmen i Danmark fra sol og vindkraft - Tu.no Er det bare narrestrøm som kommer av kontaktene i Danmark? Og som det fremkommer av TU artikkelen: – Det er mange faktorer som gjør at kraftsystemet kan takle større mengder vind- og solkraft, sier han, og peker blant annet på at bedre prediksjonsmodeller gjør at kraftproduksjonen fra sol og vind har blitt mer forutsigbar. Korpås ved NTNU mener det nesten ikke fins noen grense for hvor mye fornybar energi som kan integreres i kraftsystemet. – Den europeiske organisasjonen for europeiske transmisjonsnettselskaper, jobber i dag med modeller for å integrere mellom 60 og 80 prosent vind og sol i den europeiske kraftmiksen, forteller han til TU. Og strømprisen på 30 øre kWt er historie; Venter dyr strøm lenge: – En helt ny virkelighet – E24 Og der er ingen andre kortsiktige og raske løsninger enn vindkraft og noe vannkraft, så folket får velge. Enten å temme den hysteriske vindkraftmotstanden, eller å risikere varige høye strømpriser til forbrukerne og dårligere vekstvilkår for næringslivet. Det som trengs er politisk ledelse, men jeg ser ikke noe stortingsflertall dagens regjering kan lene seg på til å gjøre noe annet enn å utrede og tenke seg godt om. Tiden det tar fra en begynner å søke konsesjon til verket er i drift, og dette gjelder både vann og vind, er i beste fall 7 - 8 år. Der er svært lite som er under konsesjonsbehandling nå, og innen 2030 skulle vi redusere CO2 utslippene med 70%?

Beviskravene i norsk strafferett har i prinsippet vært uendret i over 100 år. I de siste tiårene har vi hatt en del justismord. Det begynte med Liland, og fortsatte med Fritz Moen. Når en så nærmere på disse to sakene i ettertid, var det åpenbart at de aldri burde ha blitt dømt, og det kunne konstateres i de saksdokumentene som allerede var kjent når de ble dømt. Der har også vært en del incestdommer som i ettertid har vist seg å være feil. Den store smellen kom i Baneheia saken, der det var begjært gjenopptakelse en rekke ganger, og der Viggo Kristiansen med et nødskrik fikk medhold i siste forsøk. Den saken endte med at det ble funnet bevist at han sannsynligvis ikke hadde noe med saken å gjøre, også det med opplysninger som i stor grad allerede forelå under den opprinnelige rettsaken, bl.a. mobilbeviset. Jeg tror disse sakene har ført til at domstolene nå er mer forsiktig med å dømme i de saker en ikke har klare fellende bevis. Det klare fellende bevis i Vassbakk saken skulle var DNA sporet, men det var også det eneste de hadde. Og når det da dukker opp DNA spor fra to eller tre andre ukjente mannspersoner på den samme strømpebuksen, hadde Påtalemyndigheten ikke så mye igjen. I Baneheia saken ble det etter at saken ble gjenopptatt funnet DNA fra Andersen på begge jentene, noe som stilte saken i et nytt lys og gjorde det langt mer sannsynlig at Andersen alene var gjerningsmannen. Under etterforskningen hevdet han hardnakket at han ikke hadde voldtatt mer en en av jentene. Både i Vassbakk saken og i Baneheia saken dukket det altså opp nye DNA spor mange år etter at drapene ble begått, spor som i begge tilfeller var klart til gunst for den tiltalte/domfelte. Dette faktum kan også virke forebyggende i den forstand at dommere er mer tilbakeholden med å ta sjanser når de dømmer, en vet ikke hva som kan dukke opp av nytt bevismateriale i ettertid.

Vi har hatt fire forsøksreaktorer i Norge, den siste ble lagt ned i 2018, og lenge før det blir bygget et "ekte" kjernekraftverk i Norge er de som arbeidet på disse forsøksreaktorene pensjonister, de fleste er det vel allerede. Det er morsomt å se at folk ikke forstår at gode eller dårlige forutsetninger for å drive med vindkraft ikke er av teknisk karakter, men hvilke naturlige forutsetninger geografien byr på. Og siden du er opptatt av historie, så var det bygget vindkraftverk i Norge allerede på 1990 tallet. Men i motsetning til kjernekraft er vindkraftteknologi i dag hyllevare.

Jeg har nettopp sendt en e-post til et par venner av meg. Når det gjelder beviskravene og alt det der kan jeg lime inn dette: Jeg ser ikke akkurat det som noen stor risiko, jeg kan ikke se at Golten Smørdal har innført noen ny standard for graden av sannsynlighet som kreves for domfellelse. Golten Smørdals kick, er vel mer at Påtalemyndigheten har vært intellektuell uredelig. Der er en fin passasje fra dommen her; Dei nye resultata har likevel svekka påtalemakta sin hypotese vesentleg, jf. drøftinga i punkt 5.6. At påtalemakta kan meine at dei nye funna kan styrke bevisa for skuld, framstår som uforståeleg for lagmannsretten. Med alle forbehold om at jeg har forstått domspresinnene riktig, så har Påtalemyndigheten kjørt på et enkelt spor, at det ble funnet DNA fra Vassbakk på strømpebuksen til Birgitte, men så var der også DNA spor fra flere andre menn på den samme strømpebuksen. Noe forsvarene etter mye om og men tvang Påtalemyndigheten til å undersøke. Vi snakker her om godt forsvarerarbeid som du burde ha hyllet (fortsettelsen stryker jeg.) En annen nugget vi kan dra ut av lagmannsrettens dom er denne (avsnitt 8 i lagmannsrettens dom:) Det vil ikkje vere nødvendig for lagmannsretten å drøfte om A forsettleg eller grovt aktlaust har påført dei etterlatne ein skade, sidan bistandsadvokatane berre fremmar kravet, om det skulle bli domfelling for straffekravet. Lagmannsretten vil likevel påpeike at dei momenta som har gjort at straffeskuld ikkje er bevist, uansett gjer at det ikkje er klart meir truleg at A er den som har valda skaden. Her har lagmannsretten også langt på vei konkludert med at Vassbakk ikke er gjerningsmannen, og det etter det langt mildere beviskravet for å idømme oppreisningsertattning.

Dette spørsmålet får du neppe svar på, på Diskusjon.no. Da må du inn i konsesjonsdokumentene, så må du snakke med de i NVE som forvalter disse konsesjonene, og spørre de hvilke forholdsregler som er tatt. Men innlegget ditt bærer preg av at du inntar en slags koloniholding, der vi nordmenn er offer for den internasjonale vindkraftmafiaen som kommer og stjeler vinden vår. Der er ingen større energiimperialist i Europa enn Norge. En sak er at vi har kontroll på store deler av det europeiske gassmarkedet. Men det 100% eide - av den norske stat - Statkraft AS, er også verdens største produsent av fornybar energi. Statkraft eier massevis av kraftverk i Sør-Amerika, Europa og Asia. Så kutt ut denne "det er så synd på oss nordmenn som blir utnyttet" holdningen, vi er verstingene, noe jeg er stolt av.

Jeg har en ei sterk kjensle av at dette vet de investorene som tar sjansen på å bygge ut vindkraft. Og som du skriver, søkerne må garantere at der er penger til å demontere møllene etter at konsesjonstiden er utløpt. Jeg tror ikke at dette vil skje, altså at møllene blir demontert. Noen av de eldste anleggene blir muligens erstattet av nyere teknologi etter hvert, men vindmøllene vil være en del av det norske naturlandskapet i langt mer enn 25 år. Og som alle forstår er jeg ingen vinkrafthysteriker. Jeg har mer enn en gang vært både i Nord-Tyskland og i Danmark. Det er knapt mulig å bevege seg i dette området uten at uansett hvilken himmelretning en snur seg, så står der en vindmølle eller ti. Den tilstanden slipper vi i Norge. Norge har Europas største vindresurser på land, tar en med havet blir det aldeles sprøtt. Vindkraft kan bygges ut på en langt mer skånsom måte enn i eksempelvis Danmark. Bare i Finnmark alene er der et vindkraftpotensiale på rundt 40 TWH, nesten 1/3 av dagens norske kraftproduksjon, men så var det dette med reinen og alt det der.

Hvordan selve skatteregimet skal innrettes har jeg strengt tatt ikke greie på, men ditt forslag ser ikke dumt ut. Hele poenget er at de kommuner som må tåle denne optiske forurensingen, også sørger for at innbyggerne opplever at de blir kompensert. Ett av de mest omstridte vindkraftutbygningene de senere årene er den på Haramsøya. Og den kjenner jeg godt til. Konsesjon ble søkt allerede tidlig på 2000 tallet, jeg tror det var i 2002, og saken lå ute til høring og ble velsignet av Haram Kommune for ca. ti år siden. Og dette visste "alle." Men så skjedde det noe rundt 2017/2018 da arbeidene skulle begynne. Og hva skjedde? Jo, det ble kjent på Haramsøya hva de fem - seks bøndene som eide grunnen der vindparken skulle etableres fikk i årlig festeavgift av utbyggeren. Da begynte bråket.

Se mitt innlegg lenger oppe i strengen, en av årsakene til kostnadsoverskridelsene i Finland var at de store kjernekraftutbygningene i Europa skjedde på 70, 80 og 90 tallet, de som kunne dette hadde blitt pensjonister.

Jeg begynte der du limte inn to linker knyttet en liten krangel på NTNU. Jeg ser ikke problemet, om Rystad Energi har rett eller, eller om de to forskerne ved NTNU har rett er et spørsmål som vil løse seg selv, og det lenge før det blir tatt beslutninger om å bygge kjernekraft i Norge. Hvis det går som jeg tror og håper vil det etter hvert bli et langt tettere samarbeid mellom de ulike europeiske statene. Kjernekraft har vært upop i Europa de siste tiårene. En av årsakene til de enorme kostnadsoverskridelsene i Finland var at alle ingeniørene som kunne dette hadde blitt pensjonister, kunnskapen måtte læres på ny. Et annet problem er regelverket, der er i dag ikke et felles internasjonalt regelverk for sikkerhetsstandarder for kjernekraftverk, dette bør komme, da vil det bli øket konkurranse og en kan begynne å masseprodusere den teknologien som viser seg mest effektivt. Lille Norge blir her en mygg, i første omgang kan vi slå oss sammen med Sverige og Finland og lære av de, senere tipper jeg at kjernekraft blir ett felles europeisk utviklingsprosjekt, tyskerne må bare ombestemme seg. Som det fremgår har jeg ingen tro på at fornybar energi alene kan fikse dette, der må i tillegg bli en større base av intermittent energi.

At en rapport er bestilt av NHO betyr ikke at den er et bestillingsverk i den forstand at den skal konkludere i en bestemt retning for å tilfredsstille bestilleren. NHO har ingen interesse av å velge bort den ene kraftformen foran en annen. NHO er opptatt at norsk næringsliv har tilgang på rikelig med elektrisk kraft til en lavest mulig pris. Og Rystad har et svært godt renomme, både nasjonalt og internasjonalt, det er ikke i Rystads interesse å skrive en rapport som senere blir avkledd som et bestillingsverk, eller var ment å påvirke i en bestemt politisk retning med feilaktige premisser. Her er rapporten, det lille jeg har lest av den fremstår som solid. PowerPoint Presentation (nho.no)

Dette argumentet om å ofre naturen på klima alteret er et slags slogan som særlig vindkraftmotstandere har lagt til sitt bryst. All fornybar kraftproduksjon har en miljøkostnad, kjernekraft har også sine kostnader ved siden av at det er dyrt å bygge i forhold til ny landbasert vind og ny vannkraft. Der er hovedsakelig ett spørsmål som diskutabelt rundt vindkraft, og det er den visuelle forurensningen. Betongfestene og veiene er en bagatell, når en legger ned anlegget etter x antall år og fjerner vindmøllene vil naturen sørge for at veiene og betongfundamentene gror igjen etter et par tiår. Men det er også et udiskutabelt faktum er at vindkraft er den eneste kraftformen som kan bygges ut raskt for å møte de neste års økende kraftbehov. Dette i tillegg til at vi kan effektivisere eksiterende vannkraftverk, noe som på litt sikt kan gi 4 - 5 nye TWh. Nordmenn vil ha i pose og sekk, de vil ha strøm til 30 øre kWt, eller helst gratis, men er ikke villig til å ta kostnadene forbundet med dette. Den dagen det kommer på plass et skatte og avgiftsregime som gjør at mer av verdiskapningen ligger igjen lokalt, vil pipen få en annen lyd. Da vil vindkrafthysterikerne få valget mellom 70 millioner kroner i nye kommunale inntekter, eller null.

Hva Tyskland har rotet til for seg selv, er det stadig flere tyskere som lurer på også. Siden kjernekraftulykker ikke bryr seg om nasjonale grenser blir det latterlig at Tyskland, som fortsatt har en kompetent kjernekraftindustri, stenger ned sine, mens Frankrike, Nederland og Polen har besluttet å bygge nye. Når det gjelder Sverige har vel de besluttet å bygge nye anlegg, og de har ikke stengt ned noen anlegg av andre grunner enn at de er utdatert?

Jeg vil ikke utelukke at Fornybar Norge motarbeider kjerneenergi, men ikke NHO. Atomkraft i Norge - noe jeg er en tilhenger av - er et politisk spørsmål, ikke først og fremst så mye et teknologisk spørsmål. Vi kan bare kopiere finnene som nylig har åpnet Olkiluoto 3. Fra Olkilouto 3 ble påbygynt bygget, til det produserte elektrisk kraft tok det (2005 - 2021) 16 år. Og dette i et land som allerede hadde en kjernekraftindustri. Politisk er kjernekraft noe som (bare?) FrP har en åpen holdning til, de har ikke sagt ja til å bygge noe, men har sterkt tatt til orde for at myndighetene bør begynne å utvise en langt større aktivitet for å holde seg oppdatert. "Alle" snakker om SMR'ene, men der er foreløpig ikke bygget noen SMR som er satt i drift, Rolls Royce opplyser at de vil ha en modell klar til ca. 2029. De har mottatt store støttebeløp fra den engelske regjeringen, og Nederland har inngått en prinsippavtale om å benytte teknologien. Kjernekraft er en adskillig dyrere kraftform enn vannkraft og vindkraft: Kostnader for kraftproduksjon - NVE Der LCOE kostnaden er på 78 øre kWt, mens tilsvarende for vindkraft og vannkraft er omtrent halvparten, litt over 40 øre. Det er bl.a. derfor jeg hevder at kraftprisene i Norge historisk sett har vært for lave, prisene de siste tiårene har ligget i overkant av 30 øre, kraftselskapene tjener stort sett penger på det da de virkelig store anleggende som ble bygget for årtier siden er nedbetalt, det eneste som skal dekkes er vedlikehold. Selv om jeg personlig ønsker det, tviler jeg sterkt på om vi har et operativ kjernekraftverk i Norge før tidligst på 2040 tallet, i mellomtiden vil det være behov for mange nye TWh, og det ensete realistiske er mer vann og vind.

Dette innlegget forstår jeg ikke poenget med. Hvem er tilkarringsindustrien? For meg ser dette ut som noen skvulp i en andedam.

Dette temaet har vært drøftet på denne strengen siden februar i fjor. Men hva sier tallet 338 120? Britisk etterretning snakker om ca. 60 - 70.000 drepte russiske soldater, og flere hundre tusen sårede. Og for å fortsette i dette makabre sporet så er en alvorlig såret soldat en langt større belastning for fienden enn en drept soldat.

Her er hele dommen; Gulating lagmannsrett - Dom: LG-2023-35039 - Lovdata Jeg har lest dommen, og Vassbakk blir ikke bare frifunnet, men et stykke vei på vei antyder lagmannsretten at han heller ikke har gjort det, se pkt. 8 i dommen. Det er bare ett DNA funn som kan knyttes til Vassbakk. Etter tingretten ba forsvarerne om at det ble tatt nye prøver av strømpebuksen, det ble da funnet DNA fra ytterligere tre menn, ved siden av Vassbakk. Dette forsøkte aktoratet å forklare bort som irrelevant, noe lagmannsretten ikke var særlig imponert av; Dei nye resultata har likevel svekka påtalemakta sin hypotese vesentleg, jf. drøftinga i punkt 5.6. At påtalemakta kan meine at dei nye funna kan styrke bevisa for skuld, framstår som uforståeleg for lagmannsretten. Jeg fulgte saken mot fetteren for ca. 25 år siden. Han også ble tømt i tingretten og frifunnet av lagmannsretten. Men der dømte lagmannsretten han til å betale oppreisningserstatning til Birgittes foreldre. Dette er mulig siden beviskravet for å dømme til straff er langt strengere enn å dømme i et sivilt krav. Men den lagmannsrettsdommen ble slaktet av EMD da domspremissene var utformet slik at det kunne oppfattes slik at selv om fetteren hadde blitt frifunnet at juryen, kunne det fremstå som at fagdommerne mente han var skyldig, dommen var altså i strid med uskyldspresumsjonen i EMK. Denne dommen ble opphevet av Agder Lagmannsrett i fjor. I den siste lagmannsrettsdommen skriver lagmannsretten om det sivile kravet: Lagmannsretten vil likevel påpeike at dei momenta som har gjort at straffeskuld ikkje er bevist, uansett gjer at det ikkje er klart meir truleg at A er den som har valda skaden. Etter å ha lest lagmannsrettens dom undrer det meg litt hvor brutale lagmannsretten er mot Påtalemyndigheten. En slik brutalitet kan neppe danne grunnlag for en anke. Slik jeg vurderer det er det kun en saksbehandlingsfeil som kan rokke ved denne dommen, og jeg har enda ikke sett noen peke på en slik mulig saksbehandlingsfeil. Og det skjer svært sjelden at Høyesterett opphever straffedommer avsagt av lagmannsretten. Blir dommen opphevet betyr det at hele saken må føres på ny, og det tok seks uker å behandle saken i lagmannsretten.

Jeg tror ikke du kan historien når du hevder at Staten. Svaret er Staten. Det er de som gjorde dette med vannkraften,... Norsk vannkraft ble ikke initiert av staten. Det var i all hovedsak private og i noen tilfeller kommunale interesser som begynte å bygge ut vannkraften Norge. Særlig de store utbygningene for over hundre år siden var i de fleste tilfeller eiet og finansiert av utenlandske interesser. Først i 1909 ble hjemfallsretten etablert, hjemfallsretten ble satt som en del av konsesjonsvilkårene, når konsesjonstiden var utløpt - vanligvis 60 år - ville fallrettighetene og kraftverket bli vederlagsfritt overført til staten. Det er bl.a. derfor Statkraft har blitt en stor kraftprodusent. Jeg ser nå at det er mange som sutrer over at vindkraften i Norge har utenlandske eiere, husker jeg rett er ca. 70% av norsk vindkraft eiet av utenlandske selskaper. Er ikke dette typisk norsk? Andre ser mulighetene og gjør noe med det, mens nordmennene bare står og flaner opp i luften og sutrer over at alle pengene går til utenlandske skatteparadiser. Altså en gjentagelse av hva som skjedde for hundre år siden med vannkraften.

Nei, jeg har noen annen kunnskap om disse spørsmålene enn det en kan lese i pressen.

Jeg finner det oppsiktsvekkende at du karakteriserer meg som "tilsynelatende ideologisk blind." Og det samtidig som ditt svar er: "Staten. Svaret er Staten. Det er de som gjorde dette med vannkraften, det er de som gjorde det da vi gikk inn i olje og gass, og det er de som skulle ha gjort det med vindkraften." Samtlige av de system du beskriver, der staten skal ha kontroll på alt, har endt med katastrofe. Du kan begynne med Sovjetunionen og avslutte med Nord Korea. Du kommer akkurat like langt, umenneskelige systemer full av tvang, mishandling død og fordervelse. Dette i tillegg til at de også er noen økonomiske fiaskoer. Har dere ikke samfunnskunnskap på ungdomsskolen lenger?

Er store deler av dette innlegget skrevet ved hjelp av Chat GPT? Jeg ser lusa på gangen.

Hvor jeg vil med dette? Enkelt. Jeg vil ha et system som fungerer og er forutsigbart. Og der har markedsøkonomien med et passelig innslag av offentlig regulering vist seg som det eneste systemet som i praksis fungerer. Og den egentlige enste politiske debatten vi har, er hva som er "passelig" Når du skriver at: "30-50 øre er mer enn nok profitt, historisk har prisen ligget på omtrent 40 øre." Kostnaden forbundet med å produsere elektrisk kraft varierer fra kraftverk til kraftverk. Snittet i Norge som helhet er i følge legenden ca. 9 øre pr. kWt. I dette snittet ligger de store kraftutbygningene vi gjorde på 60, 70 0g 80 tallet. Dette er anlegg som i forhold til nasjonaløkonomien var ekstremt kostbare å bygge ut. Men vi gjorde det, og disse anleggene er nå stort sett nedbetalt, driftskostnadene er lave, og regnet kommer enten vi liker det eller ikke. Dette er i realiteten evige pengemaskiner med mindre atomkraft blir så billig at norsk vannkraft må betale for å bli kvitt strømmen. Men, hvordan vil du regulere dette? Hvem skal fastsette prisen? Bjørnar Hugo - Boss Moxnes? Og nå begynner jeg å nærme meg kjernen. Hvordan skal vi i Norge bygge ny kraft hvis det i det norske samfunn blir etablert en oppfatning om at kraftprisen skal være det den koster, pluss et påslag? Og der dette påslaget skal besluttes av noen? Hvem vil legge penger i potten i et slikt system der mulighetene for korrupsjon og dirty trix nærmest er uendelig? Det du foreslår, er kort og godt en gammeldags og totalt mislykket sovjetisk planøkonomi.

Dette er med respekt å melde det rene tullprat. For det første starter du nå en politisk debatt om fordelingspolitikk og hva det offentlige bruker penger på, og hvor effektiv denne pengebruken er. Du er også moderator og samtidig flere hundre kilometer off topic, og burde moderere deg selv. Du tilbyr heller ingen data eller tallmateriale som viser hvor mye stat, kommune og fylkeskommune mottar i utbytte, eiendomsskatt, ordinær bedriftsskatt og grunnrenteskatt. Jeg har ikke dette tallet, men tok en sjekk på Statkrafts resultater og skatteinnbetalinger de tre siste årene: Skattekostnad på ordinært resultat 1. 421. 000 16.663.000 30.228 000 48.312.000 Ordinært resultat 3.531.000 16.081.000 28.591.000 48.203 000 Statkraft AS - 100% prosent eid av den norske stat - har altså de tre siste årene betalt 48,3 milliarder i skatt, i tillegg har de etter skatt et overskudd på 48,2 milliarder, samlet blir dette rundt 96,5 milliarder som i sin helhet tilflyter felleskapet. Tror du virkelig at dette ikke bidrar til å redusere skattetrykket? Eller for den del til å finnasiere NAV? Du er on topic på ett punkt, du synes å mene at strømmen mer eller mindre skal koste det det koster å produsere den. Hva du mener er ikke helt klart, men det er åpenbart en form for planøkonomi du etterlyser. Skal det samme prinsippet gjelde Norges eksport av gass, olje, laks og klippfisk?

Du ser ikke de pengene siden pengene går inn i statens, kommunenes og fylkeskommunenes driftsbudsjetter, alternativet er høyere skatt.