Windfarmer

Og fire av de har skjedd de siste tiårene, LBJ trakk seg fra å stille i sin andre periode, Carter tapte for Reagan, Bush II tapte for Clinton og Trump tapte for Biden. Av de ni siste presidentene har altså fire ikke vunnet gjenvalg, så historien som ledesnor vil jeg ikke satse tung på. Vi er enig om at det viktigste er at Trump ikke vinner, men det er ikke bare jeg som er bekymret for Biden, over 3/4 av amerikanere synes Biden er for gammel, herunder 65% av demokratiske velgere. Og bare 39% synes han er mentalt i form til en ny periode. Biden turns 81 as worries about his age weigh on re-election prospects | Reuters Og det er nesten ett år til valget. Litt av problemet er at Biden i utgangspunktet er en "seriegaffer," helt siden han kom inn i politikken har han vært kjent for å si feil ting til feil sted som han må rydde opp i. Hva som det neste året er klassiske Biden gaffer, eller hva som er et utslag av høy alder, kan fort bli et sentralt tema i valgkampen. Men vi får se det positive i det, motstanderen er bare et par år yngre, vinner han blir han den eldste president som noensinne som har vunnet, og han er neppe senil, han er bare splitter pine gal. Så amerikanerne har valget mellom en påbegynnende dement, eller en som bare er gal.

Om det er en ræva avis eller en ræva politiker som formidler dette spiller ingen rolle. Ja, Biden har fått til mer på tre år enn Obama på åtte. Problemet er at Biden har passert 81 år, han blir altså 87 år når han skal gå av i januar 2029. Det er et etablert faktum at Reagan de siste par årene var et surrehue, og Reagan var 78 år når han gikk av. Situasjonen i USA minner om det som fant sted i Sovjetunionen på 80 tallet der tilårskomne generalsekretærer dauet på rekke og rad. Både Trump og Biden er for gamle, og Biden viser allerede nå tegn på alderdomssvekkelse, og dette blir ikke bedre de neste fem årene. Dette kan i realiteten bli en valgkamp mellom visepresident Harris og Trump, og den valgkampen vil jeg helst ikke ha.

For Ukrainas del får vi håpe at dette stemmer; Presidentvalget i USA - Tror han trekker seg (dagbladet.no) Biden er ikke skikket for fire nye år, kommer det inn en lett konservativ demokrat som lover å fikse grensen etc., kan han vinne mot Trump.

Har du noe data på dette? Av artikkelen som innledet denne del av diskusjonen fremgår det at Irland vil ha behov for ca. et halvt dusin slike anlegg for å kjøre 100% fornybart. Og er det virkelig slik at Danmark er helt avhengig av Norge eller Sverige i en situasjon med kabelbrudd eller lignende. Der er også tilsvarende anlegg i Tyskland, hvis alt kollapser ser jeg problemet, men spørsmålet er hvor mye reserver en trenger og hvilke reserver det er sannsynlig at en har behov for i ulike scenarier. Enkelte på denne strengen synes veldig opptatt av å fremheve hvor vanskelig og umulig dette er, men nå er det altså et faktum at teknologien finnes og har vært tilgjengelig lenge. Og mitt spørsmål er hvor mye dette øker kraftkostnaden (øre/kWt) i et land som Irland som i fullt alvor synes å sikte inn mot 100% fornybart. Overføringsnett må en ha uansett om det er vann, vind eller kjernekraft, hva er ekstrakostnaden pr. levert kWt?

Prisen på dette ene anlegget, som skal ha verdens tyngste svinghjul, er 50 millioner Euro eller ca. 3 milliarder kroner for fem stykker. Moneypoint Synchronous Condenser, Ireland - Evercam Construction Cameras United States Hvis jeg har forstått det riktig så er dette ikke avskrekkende for å stabilisere hele Irlands nett med fornybar energi. Og denne teknologien er heller ikke ny, GE har levert det i over 100 år. GE synchronous condensers – 100 years on - Modern Power Systems Og Danmark synes å ha flere slike anlegg: (7) Increased renewable generation heralds a renaissance for synchronous condensers | LinkedIn Er det da riktig det du skrev lengre oppe i strengen at Danmark er avhengig av den norske vannkraften for å stabilisere nettet?

Hva han ble valgt til, og hvilket flertall han har fått, eller ikke fått, kan vel bli neppe forstyrres av realitetene: ‘We will fix everything together,’ Tusk vows after Polish parliament votes in favour of making him new prime minister – as it happened | Poland | The Guardian

Vel JK22, i disse ulvetider da både amerikanerne og europeerne er i ferd med å bli lei av Ukraina, har jeg en god nyhet: Polens Donald Tusk ber om «full mobilisering» for Ukraina (msn.com) Donald Tusk er tidligere president i EU, og er nå statsminister i Polen. Han er demokrat og forstår verdien av å forsvare demokratiet, og han har høy anseelse stort sett over alt. Om Donald skulle vinne valget i USA, og USA trekker seg ut av Europa, er det fortsatt en gåte for meg at verken Jonas Gahr Støre eller Olaf Scholz greier å innse at vi i hvert fall har kapasitet til å levere 155 mm granater til Ukraina. Og her kommer den andre Donald inn, det var snakk om at Polen skulle slutte å levere våpen til Ukraina, men Donald - den europeiske varianten - ber om full mobilisering for Ukraina. Da snakker vi.

Kutt ut dette tøvet, se heller på hva NSDAP vedtok som tysk lov i 1936: Nürnberglovene er en samlebetegnelse på en rekke antisemittiske lover som ble vedtatt av en enstemmig riksdag 15. september 1935 i forbindelse med den nasjonalsosialistiske partidag i Nürnberg. Med Nürnberglovene gjorde nazistene sin antisemittiske ideologi til en del av det tyske lovverket. Nürnberglovene bestod av tre ulike lover: loven om beskyttelse av tysk blod og ære, riksborgerloven og riksflaggloven. Loven om beskyttelse av tysk blod og ære Loven forbød inngåelse av ekteskap og utenomekteskapelig sex mellom jøder og ikke-jødiske tyskere. Brudd på loven ble betegnet som «rasesvik» og ble straffet med fengsel eller tukthus. Forbudet mot utenomekteskapelig sex mellom jøder og ikke-jøder gjaldt bare for menn, ettersom nazistene mente at kvinner uansett ikke hadde noen aktiv rolle i sex. Lovens § 3 slo fast at jøder ikke kunne ansette tjenestejenter av såkalt «tysk blod». Lovens § 4 fastslo at jøder ikke hadde rett til å heise det tyske flagget. Nürnberglovene – Store norske leksikon (snl.no)

Du har nettopp skrevet noe så sprøtt at; Det var ingen utryddelse på 30-tallet, og nazistene kom ikke til makten ved å si de skal utrydde jødene. I fare for å bli advart av moderator greier jeg ikke likevel ikke å styre meg. Enten er du nynazist som forsøker å tildekke historien, og det historiske faktum at antisemittismen var en grunnsten i den nazistiske bevegelsen, eller så er du bare et nytt bevis på at grunnskoleutdanningen i Norge er sterkt mangelfull. PS: for å være et petimeter; når invaderte Tyskland Polen, der svært mange jøder bodde, slapp jødene unna i 1939?

Les deg opp på helt elementær historie. Allerede i "Mein Kamps" far 1924 var jødehatet et sentralt tema. Utover 30 - tallet ble dette bl.a. gjennom Nürnberg lovene fra 1935 institussjonalisert som utilslørt antisemittisme, og etter Krystallnatten i oktober 1938 hadde personer av jødisk herkomst i realiteten blitt fritt vilt.

Den var du ikke særlig heldig med. Hvis en rase - "nazistene" - anser seg posisjon til å masse utrydde en annen rase - "jødene" - er det vel neppe tvil om hvem som føler seg mest privilegert?

Hvor henter du disse fantasiene fra? Det er i praksis minimal forskjell på å eie en selveierleilighet som er organisert etter eierseksjonsloven, eller å eie en borettslagsleilighet som er organisert etter borettslagsloven. Hvis borettslaget er tilknyttet et av de store og veldrevne boligbyggerlagene får borettshaverne også en rekke andre fordeler en ikke får i et boligsameie. Det hele koker ned til hvor godt borettslaget er drevet, og det er opp til andelshaverne å bestemme ved at de velger et kompetent styre som forstår at de forvalter store verdier på vegne av andelseierne.

Boligbyggerlaget har ingen beslutningsmyndighet hva angår hvordan det enkelte borettslag budsjetterer eller fastsetter felleskostnader, dette er det styret som beslutter, og styret kan skiftes ut av beboerne. Uten å se regnskapene er jeg ikke i stand til å være enig om noe som helst.

I skrivende stund (og ta det bokstavelig for det endrer seg minutt for minutt) importerer Norge nå netto 1383 MW. Bl.a. importerer vi ca. 2300 MW fra Tyskland, Nederland og Danmark, og eksporterer 1400 MW til GB. Kontrollrummet | Svenska kraftnät (svk.se) Og dette kraftmarkedet vil bli slik også i fremtiden. I stedet for å motarbeide vindkraft og være opptatt av lave priser, burde vi heller se hvilken forretningsmuligheter dette gir, og Norge er meget godt posisjonert. Den norske kraftdebatten er alt for navlebeskuende.

NO2 er også det område med størst magasinkapasitet og et område der en kan øke effekten i allerede etablerte anlegg, gjerne i kombinasjon med pumpekraft. Det var for en del år siden planer om et pumpekraftverk på 1000MW på Tonstad, men det ble ikke gjennomført da det var tvil om lønnsomheten, med dagens og fremtidens kraftpriser kan dette kanskje stille seg i et nytt lys?

Statkraft har investert en del i vindkraft i Norge, men Statkraft er heldigvis et aksjeselskap som ikke gir ved dørene eller bryr seg om en SP politikere kommer slengende og sier "Hei du, kan dere ikke bare gi oss en masse penger." Og det er ingenting som har stoppet "lokale" fra å være med på finansieringen av å bygge vindkraft. Problemet er at utlendingene så muligheten først og har satt pengene inn på det. Og siden Norge ikke er en banan republikk er det nå for sent å angre. Det tok Norge 20 - 30 års å forstå at vannkraften var i ferd med å bli eiet på utenlandske hender, og deretter gjorde noe med det i den første konsesjonsloven av 1909. Nå har det i mange år vært snakk om at det skal innføres et nytt skatteregime på vindkraft, og der særlig de lokalsamfunn som opplever dette naturinngrepet, skal få en større del av verdiskapningen. Men sirupgjengen i Oslo greier ikke å gjøre noe med det. Det spekuleres også i at det skal innføres det samme skatteregimet som for større vannkraftanlegg, der staten, ikke kommunen, stikker av med hele skatten pluss grunnrenteskatten. Hvis staten ønsker å jage bort alle potensielle investorer til norsk vindkraft, så har de oppskriften.

Og hvor går den grensen? Vindkraft utgjør i dag under 10% av den samlede kraftproduksjon i Norge. Mens noen fagmiljøer snakker om at en kan regulere inn en langt høyere andel vindkraft. Og til alt overmål har Norge 40 - 50% av den samlede magasinkapasiteten i Europa. Jeg skal vedde 50 øre på at du ikke er i nærheten av svaret, men jeg vet litt av svaret, og det svaret vil være ulikt i de ulike kraftdistriktene. NO2 kan sannsynligvis håndtere langt mer vindkraft enn NO1. Og jeg tipper at NO5 også har store muligheter.

Kan du presentere regnskapene i dette borettslaget, og uten at det blir avslørt hvem du er, kan du bare gi navnet på borettslaget så skal jeg finne regnskapene selv.

Du kan umulig vite hvordan borettslag er organisert og drives. Jeg har selv bodd i borettslag i over tretti år, og satt i ti av disse årene i styret. Det er generalforsamlingen som velger styret, og der har alle andelseiere en stemme og hvis de er misfornøyd med styrets arbeid er det bare å skifte de ut. Det er sterkt underkommunisert hvor viktig det er med kompetente og aktive styrer i borettslag. I realiteten forvalter disse styrene verdier som i mange tilfeller ligger i flere hundre millioners klassen. Og da må ikke slikt styrearbeid håndteres som en hobby. Eksempelvis er det svært viktig å ha en aktiv vedlikeholdsplan, manglende vedlikehold over tid kan bli svært kostbart for alle beboere, og det kan være manglende vedlikehold som er forklaringen på trådstarterens husleieøkning. Borettslag skal ikke drives for å tjene penger, husleien skal være stor nok til å dekke nedbetaling av lån, vedlikehold og øvrig drift som renhold i fellesarealer, snømåking, strøm i fellesarealer osv. Dette i tillegg til at borettslaget gradvis bør bygge opp et vedlikeholdsfond.

Kan du redegjøre for hvilke forpliktelser Norge har påtatt seg og som hindrer vindkraftutbygginger?

Jeg antar at disse bekymringene har kommet til uttrykk i skriftlige fremstillinger, det hadde vært OK med en link. Det er mildt sagt bekymringsfullt at et fagmiljø - Sintef - kan hevde dette: – Det er mange faktorer som gjør at kraftsystemet kan takle større mengder vind- og solkraft, sier han, og peker blant annet på at bedre prediksjonsmodeller gjør at kraftproduksjonen fra sol og vind har blitt mer forutsigbar. Korpås ved NTNU mener det nesten ikke fins noen grense for hvor mye fornybar energi som kan integreres i kraftsystemet. – Den europeiske organisasjonen for europeiske transmisjonsnettselskaper, jobber i dag med modeller for å integrere mellom 60 og 80 prosent vind og sol i den europeiske kraftmiksen, forteller han til TU. Mens andre fagmiljøer har en helt annen oppfatning. Og det er ikke snakk om å integrere 60% av norsk kraftproduksjon i form av vindkraft inn i det norske kraftsystemet, men på kort sikt å bygge en 15 - 20 TWh i tillegg til det vi har nå, mens vi venter på kjernekraften.

Jeg vet ikke hvem som har greie på hva og ikke, men der er en påfallende diskrepans mellom hva du og Frank Olsen hevder, og det som kommer fra ulike fagmiljøer som eksempelvis Sintef.

Hvis danskene kan benytte det norske kraftsystemet som "stabilisator," må vel norsk vindkraft også kunne benytte det norske kraftsystemet som "stabilisator?" Og da er det jo ikke riktig at vindkraft er så og si ubrukelig. Stakkars de utenlandske idiotene som har investert i så mye ubrukelig vindkraftproduksjon. Men av en eller annen grunn kunne altså de utenlandske eierne av Midfjellet Vindkraft ta ut 160 mill. i utbytte i 2022. Men heldigvis har vi også noen norske aktører som har vært forutseende, gamle ringrever som Fred Olsen og Norgesgruppen har investert tungt i norske vindkraftverk.

Det er ikke mulig å svare på det uten å vite hvilket skatteregime som skal innføres, men for å gi ett eksempel, eiendomsskatten Midtfjellet Vindkraft innbetaler til Fitjar Kommune utgjorde 5% av kommunens driftsbudsjett i 2019 Vindkraftkommuner vil ha naturskatt: – Vi stiller store areal til disposisjon – E24 I 2022 hadde dette vindkraftanlegget driftsinntekter på 329 mill. og et overskudd før skatt på 198 mill., de betalte 37 mill. i selskapsskatt, men dette går til staten, ikke kommunen.

Jeg tror ikke det er egnede eksisterende systemer som er utfordringen, i følge Sintef er der store muligheter: Vannmagasiner og pumpekraftverk (energiognatur.no) Men med det politiske klimaet som hersker i dag er det sannsynligvis bare å glemme, det blir ingen endringer før strømprisen blir så høy at folk flest virkelig begynner å merke det, og den norske stat kan ikke drive å betale strømstøtte i all fremtid. Strømstøtten skal avvikles i 2025, men siden det er valgår i 2025 får vi se hva som skjer.