VG.no

Nordmenn flest har allerede merket at det er trangere tider. Nå må staten også knipe igjen. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 29.08.22. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Tegning: Roar Hagen Regjeringen er i sluttspurten i arbeidet med sitt forslag til statsbudsjett for 2023. I forkant av denne ukens budsjettkonferanse, har både statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum varslet kutt og innstramminger. Mye er endret siden Støre tok over som statsminister i fjor høst. Vanlige folk har ikke fått det bedre. Tvert om. Strøm, drivstoff og mat koster mye mer nå enn for bare noen måneder siden. Rentene har økt - og det er varslet om ytterligere renteøkninger. Mange familier går i disse dager gjennom sin egen økonomi. For noen holder det å justere det daglige forbruket, og å bli mer bevisste på bruk av strøm og drivstoff. For andre innebærer de mange og kraftige prisøkningene en mye tøffere hverdag, med store bekymringer og søvnløse netter. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har en krevende oppgave når han og hans regjering skal ferdigstille sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Foto: Hanna Kristin Hjardar / VG Må legge bort løfter Regjeringen har en krevende oppgave, når den både skal sørge for at de som blir hardest rammet, får hjelp til å klare seg gjennom krisen, og samtidig forberede alle oss andre på at vi ikke lenger kan regne med at den offentlige pengebruken kan fortsette som før. Kostbare valgløfter må legges bort. Det blir trangere budsjetter på mange områder. Slik må det bli, med en omfattende internasjonal energikrise, krig i Europa og det som ser ut til å bli en global matkrise. Ikke noe tyder på at situasjonen blir bedre med det første. Dette krever mye av våre ledere. Både i ord og i handling. For at folk skal akseptere det som kommer, må de forstå hvorfor det skjer. Her har Støre og Vedum ligget langt etter skjema i fortellingen om den kommende krisen. Vedum lovet så sent som i våres at nordmenn flest ville få bedre privatøkonomi. Støre har først i det siste vært tilstrekkelig klar og tydelig på hvor vanskelig situasjonen er, og hvor vanskelig det blir i tiden fremover. Russlands president Vladimir Putins krig i Ukraina skaper store problemer. Foto: MIKHAIL TERESHCHENKO / AFP Et tungt ansvar Men nå er de der. Oljepengebruken må strammes inn. Økt pengebruk nå kan gjøre situasjonen enda verre. Både for folks privatøkonomi i form av enda kraftigere renteøkninger. Og i form av dårligere vilkår for norske varer i utlandet, fordi prisstigning her hjemme kan gjøre våre varer for dyre i konkurranse med tilsvarende varer fra andre land. Det vil ramme norske arbeidsplasser, og derigjennom skape enda større problemer i norsk økonomi. Samtidig som det må strammes inn, må forsvaret og den generelle beredskapen styrkes - kraftig. Vi må være i stand til å ta imot flere flyktninger fra Ukraina, og vi må gi solid økonomisk støtte til det krigsherjede landet. Og de her hjemme som er svakest stilt, og som rammes hardest av de kraftige prisøkningene, må få hjelp til å klare seg gjennom en beinhard høst og vinter. Det hviler et tungt ansvar på våre ledere. Særlig i tider som dette. Svaret på om de består prøven de er satt på, får vi først i ettertid, når det verste er over. Det bør Støre og hans statsråder ha i bakhodet, når de samles denne uken. View full artikkel

I dag vil sentralbanksjef Ida Wolden Bache offentliggjøre en ny rentebeslutning. Det har tidligere vært signalisert at styringsrenten skal videre opp. Spørsmålet er bare hvor mye. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 18.08.2022. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Ved å heve styringsrenten forsøker Norges Bank å dempe den kraftige prisveksten. I juni var konsumprisindeksen 6,8 prosent høyere enn for et år siden, med en markant økning i løpet av den siste månedene. Ekstremt høye strømpriser i sør bidrar sterkt til inflasjonen, men prisene stiger raskt også på mat og andre forbruksvarer over hele landet. Situasjonen har foreløpig ikke ført til større arbeidsledighet her i landet. Ledigheten er faktisk den laveste på 14 år. Ubalanse i økonomien er ikke noe særnorsk fenomen. De samme problemene vi sliter med i Norge er langt større i de fleste andre land. I Storbritannia lå den årlige prisveksten på 10,1 prosent i juli, som er den høyeste inflasjon på 40 år. Den britiske sentralbanken satte opp styringsrenten med ytterligere 0,5 prosent denne måneden, men forventer likevel fortsatt inflasjon og et fallende bruttonasjonalproduktet i år. Flere internasjonale forhold forklarer at inflasjonen skyter fart i alle land, og at den økonomiske veksten uteblir i mange store industriland. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på vei til pressekonferanse i juni, da styringsrenten ble satt opp med 0,5 prosentpoeng. Foto: Heiko Junge / NTB Krigen i Ukraina er en vesentlig årsak til at energiprisene er skyhøye. Store problemer med forsyningslinjene i internasjonal økonomi etter pandemien er inflasjonsdrivende. De enkelte lands regjeringer har begrenset handlingsrom for å løse slike store internasjonale kriser. Det finnes ingen raske og enkle nasjonale løsninger på globale utfordringer. EU-landene må, for eksempel, styrke samarbeidet for å hindre de verste utslagene av det som kan bli en kald og mørk vinter i Europa. Under pandemien, med lange perioder med nedstengning, var det fornuftig å øke den offentlige pengebruken for å hindre konkurser og massearbeidsledighet. Etter gjenåpningen står vi i en krevende overgangsfase. Rentene må settes opp for å hindre en overoppheting av økonomien. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2021 har 900 000 nordmenn ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19 000 kroner. Pris- og renteoppgangen i år vil forsterke problemene for svært mange husholdninger. Det bør være en prioritert oppgave for regjeringen å hindre at de økonomiske forskjellene øker og flere blir fattige på grunn av høyere renter og inflasjon. Mye tyder på at nordmenn flest forstår at den økonomiske virkeligheten har endret seg til det verre. Finans Norge, som i 30 år har målt nordmenns forventninger til egen økonomi, har aldri registrert en større grad av pessimisme. Norske forbrukere er i økende grad bekymret for sin egen økonomi i tiden fremover. Hvis bekymringen fører til at forbruket raskt går kraftig ned vil det skade norsk økonomi og føre til større ledighet. Det er derfor en krevende balansegang Norges Bank står overfor. De må stramme inn for å hindre inflasjonen i å vokse, men ikke så hardt at det fører til økonomisk nedtur. Vis full artikkel