Buffelo

Det bli hevdet at bilfabrikkene er verdens største lekegrind for ingeniørene, og er vel slik sett eit forbilde for hurtige teknologiske endringer. Bilen du kjøpte i år har garantert noen endringer på tilsvarende merke neste år . Mye av understell- kontruksjoner har ikkje endret seg stort siste 30-40 årene. Mange synes utviklingen går for hurtig på noen områder, men forseint på andre områder. Det var m.a. spådd at det kom til å ta minst 2 år å utvikle en effektiv vaksine under pandemien 2020, men det gikk heldigvis mye raskere. De fleste eldre forholder seg vel ikkje til hypotetiske tanker men ferdigheter dei har tilegnet seg igjennom teoretisk / praktiske erfaringer i arbeidslivet. Nå har vel dei fleste av den yngre genrasjon igjennomsnittleg mer skjermtid samanlignet med den eldre genrasjon.

Mye av den teknologien som kom ifjor er utgått på dato neste år eller kanskje om 2-3 år. Mye av fagkunnskapen den eldre pensjonerte snekkeren tilegnet igjennom 30-40-50 år sidan er ikkje utgått på dato. Den dagkunnskapen vil aldri gå utpå dato, fagkunnskap som er eit vilkår for at det bygges nok boliger Norge.

Det er ingen som idag vet noe som helt om hvordan verden vil se ut teknologisk om 30-40-50 år. Mange opplever at det har gått vel fort i svingene. Selvakselererende biler ser uttil å ha blitt en utfordring og den faglige ekspertise leter fortsatt etter svar.

Mange eldre har tilegnet seg grunnleggende ferdigheter i bruk av elektronisk /dataverktøy, men så er det mange eldre som ikkje har tilegnet seg denne kunnskapen av ulike årsaker . Har den yngre genrasjon vert like flinke å tilegnet seg en rekke grunnleggende fagkunnskaper / ferdigheter, og erfaringer som mange av de eldre har idag, og som de garantert vil å bruk for ?

Så du mener at ein skal banke inn i skallen på de eldre folka på 80 /85 år at de må sjå å følge med i timen på samfunnsutviklingen. ? Først i 1993 ble mobiltelefonen gradvis allmennseie,og først 1994 kom de første smarttelefoner, nettbrett. Mange eldre har rett og slett ikkje hatt så stor interesse av den økte digitaliseringen av samfunnet. De fleste eldre vet at ein bygger ikkje hus, båter, veier, igjennom en datamaskin. Nå er de eldre iferd med å overlate staffettpinnen de de yngre her.

Stortinget har vedatt endringer i finansavtaleloven som styrker forbrukernes rett til å betale med kontanter. Regjeringen anser at retten til å betale i større grad med kontanter igjenn m.a. er viktig utifra eit beredskapsomsyn. Samtidig gir det en viss trygghet for mange som synes det er krevende å forholde seg digitale beatlingsløsninger. Kontanbetalinger er ikkje eit tiltak som pensjonistene har presset igjennom, men eit ledd i beredskapen om det skulle oppstå strømbrudd på grunn av ekstremver, sabotasje e.l .

Eit godt spørsmål. Det skulle vel vera chip og ikkje sim-kort

Hensikten med fastrente på gjeld ,og fastpris på strøm, etc handler om økonomisk forutsigbarhet. Renten i Norge er vel forøvri ikkje høy, men mange har altfor høy gjeldsgrad og finansiert sin økende velferd på lånte penger i en tid da renten var historisk lav. Halvparten av Norske kommuner går idag med dundrende underskudd m.a. som følge av høy gjeldsvekst, og slik kan det ikkje fortsette. De siste 30 årene har vel politikere, og vert mest opptatt av fordeleing men nå må de i større grad bli mer opptatt av prioriteringe. Helseforsikringer er langt vanlegere i dei fleste andre land, men ikkje i Norge. Ettterhvert også blitt mer vanleg med helseforsikringer i Norge selv om det har fått eindel negativ omtale. I Norge verdisetter / forsikerer ein bilen langt høyere en sin egen helse ettersom det forlengst er blitt også er blitt lovpålagt med EU-kontroller av biler, men hva med regelmessig kontrollkontroll. Det et idag bare en liten promile av trafikkuhell som skyldes teknisk svikt, men uaktsomhet,og sløveri topper statestikken. Dersom Norge hadde tilsvarende avgiftnivå på m.a. biler / kjøretøy / deler som i mange andre land hadde bilparken hatt igjennomgående høyere standard, og folk flest hadde kunne omprioritert mer til bl.a. helsefortakene. Idag forsikrer ein seg mot det aller meste, og forsikringsvindele har også økt i omfang

Den flytende rente har historisk sett vert lav i Norge helt sidan 1920, men f.o.m 1980 > 1994 hadde renten sitt høydepunkt, og i 1983 opptil 15 % > 16% . F.o.m 1970 > 1983 lå renten på henholdsvis 4,5 % > 9 %.og ein kunne da trekke fra opptil 74 % av rentene på skatten, og idag er rentefradraget endret til 22 %. Når renten var høy var adragsatsen lavere, og så var også gjeldsgarden betydeleg lavere, samanlignet med 2000-2020 /24 Hvordan renten i Norge har vert samanlignet med mange andre land vet ein ikkje så mye Kanskje har utlånsrenten vert igjennomsnittleg høyere i mange land. Kronekursen er fortiden historisk lav, og det inneberer at også verdien på boliger, faste eigedomer er blitt betydeleg svekket. 80-tallet I 2023 I 2024 Lånebeløp 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Antall år nedbetaling 25 25 25 Rente før skatt 14,00 % 4,40 % 5,70 % Samlet rente+avdrag per år 145 498 66 747 76 011 Rente år 1 140 000 44 000 57 000 Avdrag 5 498 22 747 19 011 Skattefradrag rente 98 000 9 680 12 540 Rente+avdrag etter skatt 1. år 47 498 57 067 63 471

Allerede i 2012 vart bankene oppmodet om å ta høyde for en utlånsrente på 5 % ved tilsagn om nye lån. Under pandemien 2021 ble styringrenten satt ned til 0 % i norges bank, og det var nesten gratis å låne penger. Fekk mange ikkje låne nok penger i den ene banken så gikk de bare over gaten til en annen , og fekk påfyll og gjeldsgraden blandt norske husholdninger er blandt de høyeste. Først 7 år senere i 2019 ble gjeldsregistert innført, og bankene skjerpet utlånsgraden. Har mange lånekunder vert naive og ikkje tatt trusselen om økte renter allvorleg elller har lånekundene hatt dårlige rådgivere i bankene.? Beklager at tråden ikkje vart plassert under privatøkonomi

Det er heilt normalt at bremseskiven virker løs selv etter at du har montert bremscalipter-klave, og bremseklosser. Du kan snurre bremseskiven rundt uhemmet, og virker løs. Når du monterer hjulet så må du kanskje snurre bremseskiven rundt så den sentrerer med hullen for hjuilboltene, og husk å kryssteite hjulboltene.

Og skal ein "logge seg inn" må ein selvsagt holde orden på passordene sin. Nå kommer det daglig påminninger, om oppdateringer av ulikt slag på mobilen og data. Det kan ofte vera problematisk å skille mellom ekte, og uekte meldinger. Svindlere på nett er alltid i forkant, og vet at nordmenn flest er lettlurte, og naive ettersom de eldre er eit folk som har hatt stor tillit til hverandre, og krimaliteten har igjennomsnitt vert på eit langt lavere nivå en idag. Nå er den gamle bank-brikken utgått på dato, og blitt oppfordret å laste ned Bank-id på en APP på mobilen.og begrunnelse er at det handler om sikkerhet. Hvorvidt denne oppdatering er kvalitetsikret for bedre sikkert sår eg tvil om.

99 % av norges befolkning har også en mobiltelefon, men fortsatt er det mange som ikkje har en smarttelefon. Internett dekning i Norge er begynt å bli tilfredstillende , men fortsatt er det områder som har utfordringer både med mobil-og internett. At mange har internett fortel vel ikkje så mykje om den digitale kompetansen. Den "nye helseplattformen" er omtalt å ha skapt store utfordringer / omstillinger innenfor helseforetakene, og er vel noe som er komt klart til utrykk fra helsepersonell. Ein forventer at de fleste som jobber innenfor helseforetakene er rimleg bra oppdatert på digitale tjeneste Der er vel bekymringsfult når helsepersonell hevder at de må bruke mer tid foran en dataskjerm en medisinske oppgaver. https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt/artikler/5-3-prosent-av-befolkningen-har-utfordringer-ved-bruk-av-digitale-tjenester

Kjenner selv mange eldre som har vert dyktige , og oppdaterte på digitale kompetanse. De samme personer stiller seg undrende til økende trend av endringer av hjemmesider, programvarer. Heniskten med nedlegging av arbeidskontor, soslalkontor, trygdekontor og opperttelse av m.a. NAV var at folk skulle få gå inn bare 1 dør. Idag møter mange imidlertid er stengt dør hos NAV med påskriften "selvbetjening" og slik er det blitt ikkje bare hos NAV. Det å vera mest muleg selvhjelpte har vert eindel av hverdagen, og omstillingen hos mange eldre.som nå er blitt 70-80 år. Det å erkjenne at ein ikkje er så oppdatert, og flinke på digitale tjenester synes mange er flaut, og er varsame med å fortelle. Mange av de eldre sitter utvilsamt på mye kompetanse som de yngre idag mangler, Mange av de yngre som fekk smarttelefon, datamaskln i dåpsgave har jevnt over bedre digital kompetanse en de eldre. Detb handler om å uveksle erfaringer, som ein kan dra stor nytte av i beredskapsamanheng.

Omlag 600.000 personer av den voksne befolkning er ikkje digitale brukere. Omlag eit tilsvarende anttall har begrenset digital kompetanse. Ein høy andel av den eldre befolkning har ikkje en smarttelefon. De eldre fekk ikkje en smarttelefon, eller datamaskin i dåpsgave,men har måtte omstile seg. Så står det igjenn å sjå om arvtagerene etter de eldre er like omstillingsdyktige når de engang blir eldre ?

Var på reise til New Yorh DC i 2023 på desse tider, og var i USA . 2012.-2016-2018 og ingen problem med å nytte MasterCard eller Visakort på dei fleste butikker, men ifjor hadde ein problem på mange butikker. Heldigvis besøkte vi familie som kunne betale for oss til ein kom til ein minibank hvor ein fekk tatt ut kontanter. På de fleste større varehus/ butikkene vi besøkte gjekk det greitt med MasterCard kredittkort. Det var helst på dei mindre butikkene ein fekk utfordringer med kortterminalen, og hvor dei framleis nytter magnetstripen.

Eit økende antall eldre føler etterhvert på totalt utenforskapet på grunn av den økende digitalisering av samfunnet. En problemstilling som må settes på dagsorden ettersom eldrebølgen øker raskt i omfang og de eldre vil også sette sitt preg på kvardagen. Vi ønsker selvsagt ikkje eit samfunn der eit økende antall eldre føler på ensomheten, utenforskapet som følge av manglende digitale oppfølgning. Mange kommuner er iferd skjere ned på sykehjemsplasser, og omstille seg til mer hjemmebassert omsorgstjeenste, og dette vil selvsagt også føre til mange utfordringer. Det er heller ikkje bare å gi de eldre en datamaskin, og be dem kommunisere digitalt med hellseforetakene Den eldre genrasjon har vert vant til kommunisere igjennom telefonen,fysiske oppmøter, betale med kontanter føler det krevende nå all kommunikasjon med sykehus, banken, kollektivreiser, NAV skal skje digitalt. Mange av de eldre har i tilegg utfordringer, med både syn, og hørsel, og mange av de eldre har ingen pårrørende som kan hjelpe dem ,og holde dem oppdatert. Ja, noen vil nok hevde at da er det bare å sende til eldre på kurs så de kan oppdatere seg digitalt, men så enkelt er det desv, ikkje. Mange av de eldre er det som har tatt de tyngste børene i å bygge opp det velferdsamfunnet vi har idag, De fleste eldre har en yrkesfaglig kompetanse, og det er ikkje de eldre du ser som går rundt med nasa i mobilen hver eneste dag. Nettsvindel har økt ii så stort omfang de senere årene at det får bankran, bankterminalran til å blekne, og det er kundene som må betale prisen.

Er usikker på om flere politifolk er løsnningen ? Også Tolletaten sliter med underbemanning, og utstyr som forlengst er utgått på dato, og de har ressurskrevende jobber i forbindelse med økningen av vogntog. o.l Hjemmet : Foreldrene skal vera eit forbilde for barna, og bidra til å skape noen grunnleggende holdninger på vegen inn i ungdom-og voksenalderen. Eit økende antall barn vokser idag opp utan daglig tilknyttning til begge foreldre, og mange gutter har iofte mer respekt for far eller sin mor .Fri oppdragelse har kanskje ikkje vert så velykket som mange psykologer etc såg føre seg.. hadde sett føre seg. Barn som svarer foreldre, og lærere, politiet har blitt eit økende problem, og de er blitt stadig yngre. igjenngangere. Skolen: Skolen skal ikkje vera en arena for å drive mobbing, vold, og planlegging av gjenkriminalitet, men ein arena for læring , og tilpassning til sine medelever. Orden, åtferdskarkterer, fråværskarakterer er blandt de aller viktigste karakterne i skolen, men forlengst historie i barne-og ungdomskolen. Til tross for at barnetallene har gått dramatisk nedover de siste 40-50 årene har kriminaliteten blandt yngre økt. Fritidsaktiviteter : Barn og ungdomer bør ha lik rett på å ta del i fritidsaktiviteter, og barn skal ikkje plasseres på reservebenken fordi trener ikkje er fornøyd med innsatsen. Vi lever i eit konkuransesamfunnet, og eit økende antall barn føler på utenforskapet fordi dei ikkje meistrer. Eit økende antall barn er blitt overlatt til seg selve etter at de kommer hjem fra skolen, og de sitter for det meste foran en dataskjernen eller mobilen. Tidligere tok barn og ungdom initiativet til lek og morro selve, og det var ingen voksne som la tilrette. Barna må få lov å klatre i tre, og falle ned, og de må lære seg at legger de igjenn klærne på treningsenteret,skolen etc. får det konsekvenser.

Norge har hatt høy innvandring på grunn av krigen, og vet om fere norske familier som har stor utfordringer med å finne husvere ettersom det meste er bortleid til utenlanske familier. Selvsagt staten som betaler leiekostnadene medan en fattig norsk familie må betale skyhøge leiekostnader. på grunn av høye leiekostnader, og lav aktivitet av boligbyggingen.

Eit par i nære relasjoner kjøpte seg hus for 18 år sidan, og som de renoverte, og noen uker etterpå kjøpte de seg ny bil til kr. 200.000. De var vel å merke begge i full jobb,men de kunne heilt sikkert greidd seg med en bil til 50-60 tusen, og feil prioritering. Da eg mange med meg bygde boliger på 70 talet var det bruktbiler folk kjørte rundt med til de fekk bedring i økonomien, og boligen ble innredet etter lommeboka, og betydeleg egeninnsats for å holde kostnadene nede, Vokste opp i en tid som ikkje er samanlignbar med årene etter 2000 talet, og måtte tidlig lære oss å prioritere, og har såvist ikkje levd på en inflasjonsbølge.

Vi ønsker ikkje en politistat, men politiet bør vera mer synleg, men ein løser ikkje eit samfunnproblem med å bare fylle på med mere politi dersom det ikkje har en forbyggende effekt. Sosiale uliketer har det alltid vert i norge, men ulikhetene har desv tiltatt i en tid da alt er blitt merkbart dyrere. Elever som faller utenfor skolen må få tilbud om lærlingsplasser, eller tiltaksplasser. NAV må bruke mindre ressurser på å få eldre utslitte folk 100 % tilbake i en jobb de kanskje ikkje makter å stå i. Nav må sette i større grad inn ressurser på å få ungdom i jobb, og bidra til samfunnsnyttige oppgaver

Økning i vold -og kriminaltieten er ikkje bare eit Osloproblem, men blitt eit samfunnsproblem av dimensjoner. Ingen tvil om at klassskille, og utenforskap er ein kilde til økningen. Å sette inn mer politi efr som å dra hunden etter halen når den biter ifra seg, men hunden må selvsagt oppdras til ikkje bite. Høyst sansynleg er mye vold -og kriminaliteten importert etter at det ble åpne grenser i europa., og høyere andel innvandring og intrigrering i samfunnet er ressurskrevende. Foreldre, skole, barnehager, fritidsorganisjoner, politet er etater som må snakke saman og ikkje bare om hverandre. Som naboer har ein også eit ansvar for oppfølgning å gi tilbakemeldinger om er opdager noe uregelmessigheter.

Du skal ikkje høre noe på de NAV ansatta fordi dei ønsker at folk jobber til de blir 70 år før de tar ut pensjon. og den pensjonen du ikkje tar ut før du dør går tilbake til statskassen. Ein har ingen garantier for hvor lenge ein får glede av pensjonen, og den garantien kam heller ikkje NAV gi deg

Begynte å ta ut pensjon ved fylte 62 år, og ingentin å spekulere i. Du har nok tjenestepensjon som du begynner å få utbetalt f.o,m det året du fyller 67. Mange tar ut pensjon samtidig som de er i jobb eller for de slags skyld er blitt arbeidsledig. Pensjonen blir ikkje påvirket av hva du tjener utenom, men det påvirker skatten. Etter fylte 61 år opphører pensjonsopptjening selv om du jobber til du blir 80 år.