Buffelo

1988 ble pensjonsalderen satt ned 62 for slitrene i samfunnet, og 2011 vart pensjon levaalderjustert m/ muligheter for å fortsette å jobbe deltid eller 100 % utan avkorting av pensjonen. Idag er igjennomsnittalderen, og 65 år selv om mange har muligheter å slutte ved 62 år såfremt ein oppfyller kravene. Når mange velger å jobbe etter fylte 62 så kan det reises spørsmål grensen på 62 år forlengst er utgått på dato. Det komplexe med hele førtidspensjoneringen er hvilke arbeidstagergrupper kommer under sliterne i samfunnet idag ? Mange av de tradisjonelle jobbene hvor mange pådrog seg fysiske belastningskader er forlengst bort. Desuten var arbeidstiden jevnt over lenger en idag, Mange jobber i bedrifter som ikkje har førtidpensjon, og aldersgrensen er fortsatt 67 år. Det er dessuten viktig å tenke over at de aller fleste begynner senere i jobb idag en tidligere, og det en lønn-og antall år, pensjonsavtale m/ bedriften som er avgjørend for hvor mye ein kan påregne å få utbetalt når ein blir pensjonist. Året 2006 ble det dessuten innført obligatorisk tjenestpensjon i alle virksomheter, men mange bedrifter m/ få ansatte har unnlate det.

Det er heilt vanleg at det legg seg eit rusbelegg på bremseskivene etter vask, men det forsvinner raskt. Dersom rustbelegget ikkje forsvinner er det grunn til å trur at bremsestempel kan vere fastrustet , og får dermed dårleg bremseeffekt.

Har den senere tid oppstått startproblem m/ overfornevnte bilmerke. Hadde bilen på verksted, og hevdet det kom opp en feilkode på en relesentral, og muligens eir, men ved mermere undersøkelse var det ikkje noe eir. EPC lampen lyser når problemet oppstår. og når ein får start får ein ikkje opp turtallet. Slår ein av / på tenningen igjenn kan plutseleg problemet vera borte. Misstenker det kanskje kan vera startspjeldet, men er usikker Undres på om noen har vert borti tilsvarende problem . Starter OK Batteri Ok . Bilen funker heilt greitt når ein først får start

Under Karl i Hagen sine glansdager ble det stor velgerflukt til FRP og Karl i Hagen trefte en nerve hos mange med sitt budskap og Listhaugen bruker nå same taktikken. Har selv sans for mye av den politikken FRP snakker om men lite konstruktivt Listhaugen messer om mange vakre løfter,og ord, men det er forskjell på ord og handlinger.

Er helt enig ! Tiliten til politikerne er blitt ytterligere svekket. Erna Solberg støtter vedtaket, men er vel kanskje ikke akkurat en motivasjonfaktor overfor småbarnsforeldre å få flere barn slik Erna har oppfordret om. Det kan virke som mange politikere har ein dobbeltmoral som folk flest ikkje kjenner seg igjenn i. Barna er vår viktigste ressurs, men nå det selvsagt en grunn til at elevtallene går drastisk nedover, og barnfødslene har falt dramatisk.. Mange velger bort å få barn til fordel for økt velferd, og matriell standard. Før hadde folk flest langt dårligere råd en idag, men de hadde de idet minste råd til å få flere barn.

Bor i nærheten av an barneskole som idag har omlag 70 elever, og for ikkje mindre en 3 sidan var skolen nedlagdstruet. Krigen i Ukraina har ført til innvasjon av flyktninger til Norge og deriblandt mange barn som hadde rett på skolegang, og er blitt redningen for den nedlagdstrua skolen Kommunen hadde forøvri også brukt mange millioner på nytt byggefelt, i nerheten av barneskolen som vart eit trekkplaster for tomtesalgene. Dssuten synes eg det er oppsiktsvekkende at selv om det går regelmessige skolebusser til / fra skolen så er det kø av pesronbiler, og foreldre som kjører barna til /fra skolen.

Møter hver eneste dag biler med manglende lys i høstmørket, og noen ganger kan det vere livvsfarleg, og oppmoder bileier å gå ein runde rundt bilen regelmessig og sjekke at lysene er inntakt. Dert er fører plikt å holde kjøretøyet i forsktiftmessig stand, og ikkje politiet eller statens vegvesen. Er det giddaløse eller er det dyrtiden og vedlikholdutgifter på bilen som ligg til grunn ? Det er vekl så viktig at lysene er inntakt, og fører vet hvilke knapper på dasxhbordet som er beregnet på lys. Dersom fører ikkje er kjent med brukarmanuelen på bør de ta seg en leksjon med bruksaanvisningen, eller hos forhandler

Det er blitt ført ein distriktfientlig politikk i mange år som har ført til en rasering, og avbefolkning i distriktene,og korstog til sentren Om noen år er det meste av distriktnorge avfolket, og den siste måhuske å slukke lyset etter seg, og NRK kan igjenn rette fokuset på " Der ingen skulle tru noko kunne bu" Det er arbeidsinnvandringen å takke for at det framleis er liv i store deler av distriktnorge. Eit vilkår for å få yngre folk til å bosette seg i distriktnorge er at at det finnes en skole. Skal ein få økningen i fødseltallene så er det bare å øke strømutgiftene eller kutte strømmen, og forby prevensjonmiddel. https://www.forskning.no/aldring-barn-og-ungdom-demografi/det-er-snart-flere-eldre-enn-barn-og-unge-i-norge/1693205

Hvor stor er regningen / transportkostnader med å flytte elever ? Hvem har vedlikeholdansvaret for skolebygget etter at elevene er flyttet ut ? Hvorfor hadde ein råd og drifte selv små barneskoler før, men ikkje idag ? Hva er minimumgrensen for opprettholdelse av en skule ? Finnes det noen konsekvensanalyse som fortel konsekvensene av nedlegging av skole ?

Nedlegging av skoler er en dabatt som fra tid til annen skaper engasjemang hos mange, ettersom det råker ofte de svakeste gruppene i samfunnet ..Barna ! Tidligere var det heilt vanleg at ungdom i distriktnorge måtte flytte hjemmefra på hybel i 15 / 16 års alderen for å gå på videregående skole eller arbeid. Når det gikk an før så bør det vel vera muleg også idag, men det er ikkje dette handler om. Når skulen ligg det så høres det nokså idiotisk ut å bare legge den ned for å spare penger, og noen må uansett betale regningen ved å flytte elever. Skulenedleggelse vitner om hvordan det politiske landskapet er bygd opp, og når etater ikkje kan snakke saman så får ein slik utfordringer. Her er det ingen dokumentasjon på de samfunnmessige kostnadene ved å legge ned skoler, og det handler kun om økonomi. Når flere elever blir presser saman får det konsekvensen for trivsel, lering, miljø-og klima som følge av transpport.

Pytt, Pytt ! 200 >300 millirader er vel det oljefondet endres fra dag til dag.

Forenklingsgeneralen !

Bør vel oppnevnes noen utvalg så de kan få sjå på både den lave kronekursen, og overforbruket i kommunenorge.

Det er vel ikkje hele sannheten? Det hevdes at svak kronekurs er utslagsgivende for økte renter, men nå har kronekursen sålangt ikkje hatt effekt på økte renter. Økte renter er mer eit resultat av høy forbruksvekst / gjeldsvekst både privat, og offentlig. Mang kommuner tærer nå på "bufferkapital / fondsmidler" og når den krubba er tømt går det fra vondt til verre i mange kommuner om de ikkje får påfyll. Politikerne har de siste 30 årene vert mer opptatt av å fordele goder, en å prioritere. Kommunenorge kan sikkert spare mye penger på å samordne sine vareinnkjøp,/ vedlikeholdstjenester, vikarbruken, igjennbruk, og omstille noen paragrafflytter til andre arbeidsoppgaver innenfor eldreomsorg , vedlikeholds oppgaver, til skolebygg , og uteseksjonen i teknisk etat. Ein får ikkje få mer velferd ved å pøse mer penger inn i kommune, fylkeskommuner utan å santidig sjå på prioriteringer, . Eit fellestrekk går igjenn hos norske politikere, det er at de bruker svake grupper som eit pressmiddel når " kontoen er tømt" . Dessuten er det ingen politikere anten fra høyre eller venstersiden så tar selvkritikk, Aldri hørt noen politikere som beklager for noen av de prioriteringer de gjør.

Politikerne kan løse boligkrisen / prisene i Oslo og mange presseområde ved å flytte mange offentlige arbeidsplasser utav pressområdene. Det er mye fokus på boliprisene i Oslo, men Norge består av mer en bare Oslo. Mange kjøper bolig kun på spekulasjon fordi prisveksten er høyest i pressområdene, og deriblandt Oslo. Norge har et altfor høy byråkrati med offentlige tilsette, og det samtidig som er stor mangel på arbeidsplasser ute i distriktene som også er del av verdikjæden i Norge. Politikerne må snart begynne å tenke nasjonalt, og mer langsiktig, og bli mer oppatt av å prioritere en å fordele,og tenke på hva ein skal leve av i Norge de neste 30-50 årene. Peonget: Vi må ikkje ordne oss slik at inngangsbillett til boligmarkedet er forbeholdt kun 2 inntektfamilier, og lottomillonerer, og nyrike. Vi må tilbake til den tiden da husbanken / bankene i større grad bistår med finansiering av boliger, og ein setter vilkår til standard, arealstørrelse. Overskrider ein lånerammen så mister ein selvsagt lånefinansiering fra banken og ein må ta følgen av sine handlinger. Mange av husbankhusene var modulhus, og mye var standardisert, og derfor ble prisen nedpresset. Det koster selvsagt langt mer å bygge opp eit selvtegnet hus eler standardiserte boliger.

Husbanken -Historie https://snl.no/Husbanken_-_historie Etter 2 verdenskrig tok slutt var det stor mangel på boliger, og husbanken ble opprettet 1946, og norges statsminister Einar Gerhardsen la tilrette for at folk etterhvert skulle få råd til bygge seg en nøktern bolig. Dei aller fleste boliger bygd i tidsromet fra 1946 - 1988 var husbankfinansiert, men fra midten av 80 talet kom jappetiden og eit vendepunkt, og boligmarkedet ble librailsert, og det skulle bli mer sjølvråderett/selvbestemmelse over bo-areal /standard, og prisene på boliger økte i rakettfart. Norge hadde eit av de mest igjennomregulerte boligmarkedet i Europa heilt fram til midten av 1980 talet. Husbanken satte vilkårene til både standard, og arealstr./ byggestil, og det var ein sosialrettet boligpolitikk. Mange syns nok at boligbyggingen var før detaljstyrt fra husbanken, men hensikten var å holde kostnaden nede, og flest muleg skulle få bygge en nøktern bolig. Dei aller fleste husbankhus som ble bygde på 70 talet ble betraktet for å ha en god standard. På 60 -70 -80 talet budde det igjennomsnittleg flere personer i hver bolig en idag, og de senere årene har ein fått eit økende antll enslige som har utfordringer med å få inngangsbill. til egen bolig. Det har dessuten vert ført ein distriktfientlig boligpolitikk siste 30 årene, og det er stor mangel på arbeidskraft i distriktnorge. Ser ein på Danmark, Island.er dei fleste boligene mer standardisert en i Norge. Kjører ein Norge på langs idag forteller byggstil, og historien. I Norge er dei fleste låvebygg framleis rødmalt, og det har har også en historisk tradisjon som har vert holdt vedlike. Liberaliseringen av både kreditt- og boligmarkedet var ledd i en større internasjonal trend, ledet an av politikere som Margaret Thatcher i England og Ronald Reagan i USA. I Norge kom gjennombruddet med Willoch-regjeringen i 1981. I løpet av 1980-tallet beveget vi oss fra å ha et av de mest gjennomregulerte boligmarkedene i Europas til å få et av de mest markedsliberalistiske. Boligsektoren i Norge ble deregulert, og kvalitetsspørsmålet overlatt til markedet. Samfunnet sto overfor andre store og kostbare oppgaver, spesielt innen helse- og omsorgssektoren. Det var ikke lenger bolignød i Norge. På Stortinget var det enighet, uavhengig av fargen på regjeringen, om det som framstår som de fire hovedtrekkene i denne omleggingen:

Ein bør selvsagt ikkje stigmatisere en hel gruppe eldre i digital utenforskap, og mange av de eldre har bidratt å videreutvikle den teknologien vi har idag. Det var ingen som forstilte seg så seint som på 70 talet at mobiltelfonen skulle bli noe ien kunne putte i lomma, og dei felste eide. Det var ein stor revlusjon når eg kunne ha medbrakt lommetv til OL på lLillehammer 1994, men idag er de forlengst utgått på dato. Det var nok de ferreste som hadde en berbar telefon m/ fotocamera under OL på Lillehammer 1994. Norge fekk 2 riksdekkende- tv kanaler først i 1991. De som idag er yngre vil høyst sansynleg få langt større utfordringer med å "henge med " en mange av de blir eldre har idag, Det meste av teknologien ein lerer idag er utgått på dato om kanskje 10 år. To- dimmensjonale TV-er er nok ikkje langt unna, kunstig intelligens vil gardvis revlusjonere verden, og mange av praktiske oppgaver overføres til kunstig intellingens Idag overvåkes flymotorene av bakkepersonell, og mye av teknologien på skip overvåks av leverandører. Satelittnavigasjon har vert viderutviklet helt fra slutten av 60 talet, og idag er det svarte bokser også i nyere biler, og god musikk i øret til forsikringselskapene. Men, samtidig må ein vera obs på at verden er ikkje slik den engang var, og trusselbilde henger over oss. En ny verdenskrig kan bli brutal, og sette oss fort mange 10 år tilbalke i tid. Ingen kunne forestille seg at droner, og satelittstyrte pressisjonsvåpen skulle bli en del av våpenarsenalet, og det er pressisjonvåpen. Det vil ta bare noen timer av en fiende å "slå ut" det meste av strømenttet, og 50% av norges befolkning har kun. el.oppvarming. Politikerne idag har ingen beredskapsplan om det meste av strømnettet blir slått ut, og det kan oppstå ekstremver som også kan endre på mye av infrastrukturen.

Mange enslige hevder at de har utfordninger med å kome seg innpå boligmarkedet ettersom 2 inntektfamilier gjerne har eit bedre økonomisk utgangspunkt. Norge har de senere årene fått ein økende trend med enslige mennesker og omlag 20% av norges befolkning bor idag alene. Norge er iferd med å få en eldrebølge, og eit økende antalll bor alene, men Norge har også fått eit økende antall enslige yngre som velger å bo alene. Det bor idag igjennomsnittleg 2,13 personer i hver bo-enhet i i Norge og spørsmålet er om Norge er iferd med å bli annerledes landet med mange " einstøinger innenfor boligmarkedet" ? Det er ingen tvil om at det m mangel på boliger i Norge,men samtidig kan det reises spørmål om det bør bygges flere en-mannboliger eller fler-mannsboliger. ? Skal ein ha ein sosialrettet boligpolitikk der flest muleg får råd å eie sin egen bolig anten ein er enslig er i familie. Ein vet at byggekostnadene er høye, og det er press på boligmarkedet både hos familie og enslige. Mange kommuner ønsker fortinnsvis unge familier av omsyn til skole, barnehage, m.m.

Det er over 1 million enslige og antallet er økende, og mange enslige har idag utfordringer med å kome seg innpå boligmarkedet. Det er nok ikkje mange land vi kan samanligne oss hvor enslige disponerer sin egen bolig / leilighet. Når ein ser bilder fra en rekke land så har de en boligstandard som Norge hadde for 60-70 år sidan. Mine foreldre disponerte 2 rom og eit kjøkken saman med sine 3 barn utan varmt vann, dusj, toalett. Utedo i låven utan innlagd strøm var heilt vanleg i mange bygder til slutten av 50 talet. Spørsmålet er om Norge er blitt annerledes landet med mange "einstøinger innenfor boligmarkedet"og om det bør bygges fler-mannsboliger eller en-mannsboliger. ?

Under 2 verdenskrig var mange nordmenn flyktninger, og de ble vel ikkje akkurat møtt med en gavpakke til det landet de kom til . De fleste Norske flyktningen vendte tilbake til hjemlandet når krigen var slutt, og returen må vera innforstått når det er tilrådeleg å vende tilbake Her i bygda er det forlengst komt mange Ukrainske flyktninger, og mange har reagert på at det er mange menn i tilsynelatende stridsdyktig alder blandt desse. Vi vet at Ukraina er eit korrupt land, og mange stridsdyktige både kvinner, og menn har høyst sansynleg kjøpt seg utav landet. Det er vel forlengst avdekt at store deler av vestlige Ukraina har vore eit relativt trygt land, og det har nok sin årsak i gassledninger som fører russisk gass til Europa. Intregreringen har ein desv. misslykket med, og de fleste flyktninger har ikkje komt seg i en jobb selv om de kan vera ein ressurs. Selvsagt bør Norge, og andre land hjelpe den som har mistet hus og hjem og har behov for beskyttelse, og barna er selvsagt en sårbår gruppe. Flyktningstrømmen har ført til boligmangel i Norge, og vet om barnefamiler som ikkje har råd å leie / kjøpe, og må bo hos familie, venner medan kommunene huser, og betaler boutgifter til flyktninger som går bare rundt å driver, og får sin dose penger fra Navsystemet.

Og bompengene er ikkje diffrensiert etter sivilstatus. Hotellpriser er diffrensiert etter enkeltrom /dobbeltrom. Par m/ dobbelrom legger oftest igjenn mer penger på hotellet en enslige. Driftkostandene, vask , støsuging, sengetøyvask, skiller seg nok ikkje vesentlig ut fra eit enkeltrom / dobbeltrom. Det er mye fokus på boligprisene i norge, og mangel på boligbygging, men lite fokus på at det bor gjennomsnittleg færre personer i hver bolig /boenhet idag en det gjorde for 30-40 år sidan. Mange enslige skal idag helst ha sin egen bolig.

Hvem trekker du her samanligninger med ? Trekker her du samanligninger med andre enslige / single ? Eller trekker du her samanligninger med enslige forsørgere ? Eller trekker su samanligninger med enslige pensjonister ? Eller trekker du her samanligninger mellom 2 inntektsfamilie, og enslige Vi er 2 pensjonister: Avfallsavgifter kr. 8400, - pr år. Kommunale avgifter " 18.000,- TV / Internett " 15.600,- Avfallsavgifter er uregnet etter anslagsvis kvantum,ein leverer, og medan noen levere mye avfall så leverer andre mindre, og. Den som leverer lite supsidierer dem som leverer mye, og det er slik den norske velfredsmodellen funker. Tidligere var en-inntektsfamilien vanleg innenfor mange hjem, og noe mange min, og før genrasjon fekk erfare. De skulle ikkje bare forsørge seg selv, men også en hjemmearbeidende husmor + kanskje 3-4 born som skulle ha mat på bordet. Dyrtiden har ført til at mange har nå har måtte omstille seg å prioritere annerledes i forhold primerut- utgifter som renter, strøm, kommunale avgifter m.m . Som enslig er nok dine utgifter ikkje til samanligning med 2 eller flere husstander i boligen. Utbyggingkostnader av strøm. kommunale tjenester, internett / TV, veier etc. er også felleskostnader. Eit pansjonistpar eller en enslige pensjonist som bor i enebolig betaler det same i kommunale avgifte, strøm, avfall som dei fleste andre. Mange pensjonister har ogs gjeld som mange andre.

Hvem betalte kostnadene v/ henting, og hjemsendelse av desse syriasøstrene ? Hvem betaler alle utgifter i forbindelse med den pågående rettsaken ? Når blåøyde nordmenn reiser til eit lovløst land bør dei selvsagt bere det hele og fulle økonomiske ansvaret selve i forbindelse med praktiske omkostander ved hjemsendelse. Kan de ikkje betale for seg så må det bl plikttjeneste / samfunnstjeneste til de har gjordt opp for seg. Det er høy fokus på kostnaden ved det høye sykefarveret i Norge og mange som er syke føler seg nok ettehvert misstenkeligjordt, Derimot er det liten grad fokus på sløsing av offentlige midler som er iferd med å true den norske velferdstaten, og bidrar til en moralsk svekkelse i samfunnet,

Mange kommune-og fylkeskommuner går med eit dundrende underskudd, og er iferd med å gli over på robeklista . Fylkeskommunen hevder at fergene går med store underskudd, og fergebillettene må økes eller kutt ei ferjetilbudet, og det vil selvsagt gå utover pendler, og neringslivet. Samanslåing av skuler er en salderingspost som eit ledd i sparetiltak, men finnes ingen konsekvensanlyse om de samfunnsmessige kostnadene. -Idag er dei fleste fergene fylt opp med el.biler m/ sterkt reduserte priser medan reisende med fossilbiler må betale fullpris + faktureringsbegyr (såfremt de ikkje har autopassbrikke). Folk flest kjører ikkje el. bil i Norge av omsyn til klimaet, men av omsyn til økonomi. -Kommuneadminstrasjonen sitter med kalkulatoren og regner på driftkostander til skolebygget, og besparelser ved samanslåing av skoler, men lite på miljø-og klimamessige kostandene. Transportkostnadene ved flytte av skuleborna dekkes av fylkesmommunen, og vedlikeholdkostnadene av bussmatriell dekkes av transportør. - Det bygges en rekke kostbare omsorgsboliger rundt omkring, og er de eldre såpass bra de kan bo i omsorgsbolig kan de med fordel bo hjemme.