Buffelo

Nå er det vel ikkje første gang personer med nær tilknyttning til den konglige krets er blitt straffedømt og fengslet ? Erindrer skjedde en hendelsen skjedde tidleg eller midten av 60 talet og at vedkomende hadde eit forhold til en prinsesse eller i nær slektforhold til kongefamilen. Synes å huske saken fekk bred omtale i media , og at vedkomende ble etterhvert benådet at kong Olav

Usikker på om det er påkrevet ettesom ein med enkelhet idag kan søke under statens vegevesen sin hjemmeside på nett. Bitltsynet har egne målapperat som sjekke om eu-kontroll er utført ved landeveiskontr. https://www.vegvesen.no/kjoretoy/eie-og-vedlikeholde/eu-kontroll/nar-kan-du-ta-eu-kontroll/

Usikker på om verkstaden har historikkboks for EU-kontroller tilbake i tid såfremt verkstedet fortsatt eksisterer, og bileier skal alltid ha igjennpart av kontrollskjema.

Sjekkpunktene har vel økt gradvis de senere, og sist 2023 da det ble obligatorisk å sjekke kokepunktet for bremsevesken. Undres no egentlig på hvor mange trafikkulykker det ligg en teknisk svikt til grunn, og kokepunktet har ført til ulykke. Betalte kr. 800,- i 2006 , betaler kr. 1450, - idag. Ettersom eg reparer det mest selv, og kjøper deler på nett elelr biltema har ein holdt kostnadene ned. Markedsverdien / bruksverdien er ofte avgjørende for lønnsomheten til reprasjon såfremt det ikkje er en veteranbil En gammel veteranbil ble meg bekjent avslørt m/ bremseveske utgått på dato etter en ulykke, og bilen hadde ikkje 2-kretsbremser som er vanleg på nyere biler

Ser at prisen på en EU-kontoll i Oslodistriktet ligg på fra kr. 800 > 1200. Trudde det var en standardpris for EU-kontroll over hele landet, men herhar vist konkuranse stor innflytelse på prisfastsettelsen I 2006 betalte ein i vårt distrikt kr. 800 for en EU - kontroll, og idag betaler ein kr 1450,- og kr 400 for etterkntroll. Bilkostnadene har økt i rakettfart siste årene, og utgjør eit stort hogg i utgiftene hos mange. Veisaltet er bilens verste fiende, og fører til raskt til verditap, og ofte store verkstedregninger. Ein har sett tydeleg endring av rustdannelser etter at veisaltet ble vanleg også i distriktnorge, og det er forlengst blitt reist noen kritiske spørmål om veisaltingen . Til tross for at bilen er utstyrt med ABS , antikrens m.m så har skadefrekvens økt. Ein kan salte hovudferdselårene, men veiene i distrikten , og vei saltet har ført til at kjørestilen har endret seg far den tiden da folk flest var vant til å kjøre på vinterføre, og avpasse farten deretter.

NRK-helgamorgen viet mye oppmerksamhet til det digitale utenforskapet som berør 1,5 mill nordmenn. Digital utenforskap handler ikkje om at ein ikkje kan nytte nettbank, lese aviser som selv bestemor på 90 greier. Når ein møter ein stengt dør hos nav med påskriften "digital selvbetjening" bør det lages systemer " som selv bestemor på 90 kan nytte . Når ein endeleg har begynt å gjøre seg fortruleg så endres hjemmesidene utan grunn. Selvsagt skal de ha noe å gjøre alle desse konsulentene som er ansatte i NAV -systemet. Årsaken til digital utenforskap er manglende pedagogisk innsikt hos dem som utvikler systemene, og manglende opplæring / oppfølgning hos brukerne, og dette er noe som må følges bedre opp. Når ein legg opptil økt bruk av digitale tjeneste er det ikkje bare den enkelte, men og samfunnets plikt å følge opp. Det oppsiktsvekkene er at så snart tema om digital utenforskap blir tatt opp så er det noen som umiddelbart slår ut piggene , og skyver ansvaret over på den enkelte bruker. I Norge er det vel typisk norsk å vera best i alt så ein høster anerkjennelse. Det ofte ikkje snakk om å prøve å forklare, men heller prøve å nedsnakke. Mitt intelligent nivå er veldi lavt på mange områder, men høyt på andre områder, og slik er det vel hos de aller fleste. Det å kjenne at ein gjør noe galt, og har eit problem bør ein vera varsam med for da kan ein fort bli stemplet som dum, og tilbakestående. Våre politikere er eit godt forbilde for det, og har selvsagt smitteeffekt

Teknologien har endret hverdagen både hos svaksynte, og hørselhemmde, men den har desv synt seg å vere v sårbar, og ustabil, og vet ein goddel hva det handler om. Årsaken til at helseplattformen ble vraket var rett, og slett at de ansatte hadde store problem med å tilpasse den digitale plattformen, og gikk på siikkerheten til passientene. Når helsepersonell må bruke mer tid til skjermbruk en behandle syke mennesker var det riktig å "sette ned foten", og det handler ikkje om å "gidde" å omstille seg. Mangel på ledige hender vil igradvis føre til økte krav, og fokus på fleksibilitet, omstillingsevne. Mange må etterhvert belage seg på å gjøre heilt andre ting en dei gjør idag. Når du er fylt 80 år sitter du kanskje på aldershjemmet, og slever rundt munnen, og ibetjeningen sitter på eit kontrollrom og programmer robotmaskinen som skal servere deg dine faste måltider. Eit digitalt WC , og dusjkabinett sørger for at du får din nødvenige hygieniske rengjøring. Det er ingen ledige hender som har tid å ta hånd om deg for de er opptatt med å overvåke / prgrammere roboter, og håper siste mann husker å slukke lyset etter seg. Kanskje har Putin og sin hær sørget for å røsket av de fleste internettkablene, og strømeen er gått over det meste av landet, det finnes ingen "basck-up " løsninger for det var ikkj nioen som hadde tenkt på. Under pandeien løp de rundt å lette etter munnbind, og det var ingen beredskapsplaner.

Ved ben-bruddskader , frysninger så laster ein bare ned ein APP og det ordner seg. På det viset kan ein avlaste eit presset helsevesen. Mange bileiere klare utmerket bytte dekk på egen bil til fordel for dekkhotell og " selv enkle vedlikeholdsoppgaver " På det viset kan de spare penger til vedlikehold, og vera bedre førbudd ved veromslag. Det aller meste kan læres,og det mangler ikkje på motivasjon hos verken de eldre eller de yngre.

Hvordan vil du formidle / oppfordre en person som er svaksynt eller hørselsvekka om at de "må henge med" i digitale tjenester ? Eller hvordan vil du forklare til en person som har fysiske skader i benet at han /hun må no klare å jogge 5 km . ? Hvorfor tror du den nye digitale helseplattformen til mange milliarder ble vraka ? Norge står overfor store utfordringer i møte med eldrebølgen og det er vel nok ikkje økt behov for å "henge med i digitalisering" som er største utfordringen Forhåpentlegvis skal ein ikkje tilbake til - 70 tallet, og kommunisere igjennom å sende brev til hverandre, og stå i kø ved skranken i banken for ta ut penger, og betale regninger, men ingen vet noe om det. Samfunnet stiller økende krav til både eldre,og yngre og ein bør vera mest muleg "selvhjelpte" igjennom digitaliserte tjenester. Samtidig er det ingen som tenker på "back-up" løsning dersom det digitale nettet bryter sa . Senest siste uken ble det digitale nødnettet råka, og heilt uakseptabelt. Ein har opplevd ekstremver med mange dagers strømbrudd, og samfunnet er lammet. 50 % av norges befollkning har idag kun elektrisk oppvarming av boliger, og flere dager m/ strømbrudd en kald vintersdag vil utløse krise. For 50 -60 år sidan hadde dei fleste boliger alternativ oppvarming, m/ ved , kull, koks, og langvarig strømbrudd var vanleg. Mange klarer utmerket å henge med innenfor både digitaliseringen, og andre praktiske oppgaver som samfunnet krever, men det handler om motivasjon,l prioritering, interessefelt. Ensomhet, og psykisk er blitt helsevesents største utfordringer både blandt yngre og eldre, og økt skjermbruk er blitt en kilde til problema.

Mange på 70 + som håndterer mobilen nokså greitt, men det er ikkje det som det handler om. Mange av de eldre har store utfordringer med å orientere seg innenfor det digitale landskapet på NAV, og innenfor Helsportalen, Skatteetaten, m.m. Hvorfor har ikkje Norge fått fasttelefon m/ tekst som m.a svaksynte eldre kan nytte. Teknologien har vert nytta i USA i mange år

NRK --helgamorgen har den 17.11 viet mye oppmerksamhet til digital utenforskap,og bra at dette er noe som blir satt på dagsorden ettersom det angår en stort del av befolkningen. Kommer heilt sikkert til å bli eit sentralt tema etterhevrt blir økt fokus på Stortingsrepresentant fra Høyre mener at Norge skal vere eit utstillingsvindu for digitale tjenester innen 2030 ( 6 år ) og omlag same tid skal Norge ha elektrisifisert hele bilparken. Dette "oppgulpet" fra sentrale politikere på stortinget gjør meg veldi bekymret Eit klart vitnesbyrd om hvordan sentrale politikere tenker, og prioriterer. Utfordringen hos mange er at dei klarer ikkje å "henge med". Den digitale helseplattformen til 5 milliarder er blitt vraket av, og helsepersonell har forlengst brukt mye tid på den fremfor å behandle syke mennesker. Digitale tjenester er bra , skal vera eit middel til å forenkle kvardagen, men når mange etterkvart må bruke mer tid til skjermbruk en andre viktige samfunnsoppgaver bør det reises noen kritiske spørsmål n -En bedrift måtte skrinlegge planer om etablering i vårt distrikt på grunn av mangel på strøm. Bedrifter har måtet skrinlegge planer om utvidelse på grunn av mangel på strøm. -Store deler er av Distriktnorge er veldi sårbare for strømbrudd i forbindelse veromslag. -Stor deler av distriktnorge står overfor store ufordringer innenfor samferdsel, infrastruktur. Her under ligger veier, jernbane, ferjer, bruer, telekominikasjon -Norge står overfor store utfordringer innenfor eldreomsorg,, helse.

For 50-60 år sidan var det skolebygg "der ein idag skulle tru ingen hadde gått på skule " Mange av desse bygga er forlengst tømt for elever på grunn av nedgang i barnetalet Mange av byggene er ivaretatt av grendalag,og ulike organisasjoner rundt omkring, og lever videre. For dem som gikk på desse skulen ligg det mange minner igjenn i veggene. Hvordan har det egentlig gått med barna og ungdomene som gikk på desse små og mellomstore grendaskulene. ? Kva slags kvardag møtte desse ungdomene etter endt skolegang ? Vart dei miljøskadde på grunn av dårleg inneklima, dårleg byggteknisk eller hygieniske standard samanligning med idag. ? .Skulle desse ungdomene ha noe å leve etter endt skulegang, og ha muligheter for videregående skule måtte de sjå å finne seg en jobb . Mange ungdomer reiste til sjøs 16-17 års alderen (utenriksfart) fiske, læringspl. innenfor industriarbeider, bil-og transportfaget . Mange av elvene som gikk på desse skulene ble forhåndsdømt til skule-og samfunnstapere av både lærere, og føresette. Selv gikk eg på ein grendskule i eit lite miljø der alle kjente alle, og alle var på fornavn med hverandre, og mange var i slektforhold til hverandre. Gikk på skule på den tida da ein måtte pugge bibelsoga, salmevers-og julesanger, kristendomskunnskap, og det gikk på bekostning av andre viktigere fag. Spådomen til både lærere og føresette ble gjordt til skamme, og dei fleste innenfor min kjente omgangskrets "vart det folk av " Mange som reiste til sjøs kom hjem å tok maritim utdannelse, mange lærringen innen for bil-og transportfaget tok endte opp som bilsakyndige, og ungdomen som fekk seg jobb på fiskebår ble omsider reder-og fører av egen moderne fiskebåt. Poenget : Nå er den genrasjonen som gikk på desse små grendaskulene "der ingen skulle tru nokon har gått på skule " iferd med å bli del av eldrebølgen Det var ikkje kommuneøkonomien, og standarden på skulebyggene som var avgjørende for ungdomene sin oppvekstkår og veivalg. Det er denne genrasjonen som begynte i arbeidslivet da første oljefeltet ble lokalisert 1969 og som har bidratt til den velferdstaten Norge er blitt til idag.

Sjølvråderetten er forlengst forvitret i Norge, og skal du sette ein spade i jorda må du sende søknader i minst 3 eksemplar til kommunen. Tar du deg til rette på egen hånd utan å ha søkt kan ein risikere lang straff eller bli bøtlagd. Årsaken til at vi omgir oss med en rekke lover,og regler er å få sysselsatt noen byråkrater. Digitaliseringen skulle effektivisere samfunnet, men effektivisering måles vel i inntjening, kostnader m.v Ein har fått ein nettverk av velferdsgoder som var ment å hjelpe folk i krise, men krisen er forlengst eit faktum for hele folket erev havnet i krise

https://www.aftenposten.no/norge/i/o3v6va/nav-bruker-12-milliarder-paa-konsulenter-i-aar Mange kommuner har høy gjeld, og også kommunene har vist at renten skulle øke, og de kunne inngått fastrenteavtaler, og kunne dermed spart mange millioner som kunne gått til eldreomsorg, skuler, barnehager m.m

NAV-systemet bruker langt mer penger på konsuklentsalerer en de betaler ut i arbeidsledighetstrygd. De fleste av desse konsulentene ar ikkje akkurat blandt di lavest lønte. Det finnes er rekke prosjekter hvor det er sølt bort enorme summer på konsulensalerer, og og prosjekter som er blitt gravlagd. Norge kunne brukt av oljefondet å til å sikre kritisk infrastrukturen, som rasutsatte vegstrekninger,jernbanen, fått bort noen vrak til ferjer som ble satt idrift da ferjedrifta ble lagd utpå anbud velsignet av H og FRP. Vi bor i eit U-land når det gjeld offentlig rutetilbud, og dårligere nå en på 60 talet. Buss-selslapene har her skifte navn og farge på bussene 8 ganger siste 35 årene, og det er 3 forskejllige ferjeselskap som trafikkerer over fjordene. Det er fylkeskommunen som administerer ferje, og samferdsel., og der sitter det noen å iskriver anbudskontrakter som knapt har vert ombord i eit skip. Utrykket "Kvalitet i alle ledd " er totalt ukjent innenfor mange offentlige etater. Det bygges en rekke dyre omsorgsboliger rundt om i landet som går bekostning av sykehjemplasser, og ingen vet hva "er ein omsorgsbolig" og hvilke tjenester skal ein kunne tilby der.