Buffelo

Vel,nå er det vel å merke noen år sidan vi besøkte familibånd i Danmark, og på den tiden var kronekursen på eit annet nivå en idag. Da vi besøkte slektsbånd la vi merke til at standarden, og byggestil skilde seg klart fra Norge hvor de fleste boliger er bygd 89 tre /mur og bygd over flere plan/etasjer. I Danmark er mange hus bygdav tegelstein på en grunnflate. I Norge var det ingen vindmøller da medan i Danmark stod de tett, og deiselaggregater var strømklider. Noen vi besøkte ga klart utrykk for siste at de hadde lagd merke til holdningsendringer i hos nordmenn når de kom med 50 fots seilbåter , og Cabn crusere til Skagen, og Danske havner. Nordmenn valfartet til Danske sommerhus v/ Legoland valfartet Danskaene til Tyskland fordi det var rimligere. Dei var stor nøysemd i bruken av m.a. el.kraft medan i Norge var det ingen som da ofret en tanke på strømforbruket. Da vi besøkte Danmark var kronekursen ein helt annen en den er idag, og (omlag kr.130- norske for en dansk hundring) Kr. 6 / 7 norske for en USA dollar.

I Sverige lever de ikkje av olje-og gass, og høy gjeldsgrad. Folk flest i både Danmark og Sverige har en igjnnomgående lavere levestandard er nordmenn flest. Har familie i Danmark, og mange Dansker omtaler nordmenn som stormannsgalne. Senker ein inntektskatten vil det føre til inntekt tap for mange kommuner som allerede sliter, og hvordan skal ein dekke inn inntekttapet om de får reduserte skatteinntekter. ? Det er liten hjelp for folk flest om ein reduserer inntektskatten, men plusser på formueskatten, eigedomskatten. Mange pensjonister gjeldfrie, men de er fattige på penger, og de betaler formueskatt, eigedomskatt, og kommunale avgifter, strøm, som alle andre.

Mange kommuner har store utfordringer med økonomien, og det har gått fra vondt til verre. Årsaken til at kommuner går med dundrende underskudd er at kommunene blir pålagde flere oppgaver. Det er kutt i ferje-og busstilbuder, og skoler som må legges ned, og det er veier med dårleg standard. Eldrebølgen er ifred med å øke, og det vil gradvis legge økt press på helsefagarbeidere rundt omkring. Vi lever i eit samfunn der ein forventer at det offentlige skal ta ansvar for oss når vi blir syke, og gamle. Utfordringen er at det er ikkje ledige hender som etterhvert kan ta hånd om oss. Vi kan ikkje ha ein "hær" med byråkrater, og paragraflyttere når det mangler folk innenfor en rekke samfunnskritske oppgaver. Kommune-og statsforvaltninger kan heilt sikkert begynne å sjå liitt på møtevirksomhetene, og effektuvisere drifta.

Dette er min konklusjon til at Norges Bank holder renten uendret Sverige, og England har senket styringsrenta medan Norges Bank velger å holde styringsrenta uendert, og høyst sansynleg vil renta øka ytterligere. Poenget med å øke styringsrenta var å styrke kronekursen og senke inflasjonen / prisveksten ellers forsøke å omstille folk flest til å moderere sitt forbruk. Nå har ein sålangt ikkje lykkest med noen av delene. Folk flest handler fortsatt som fulle sjømann er tydelegvis ikkje blitt påvirket at økte renter, og sette rent syringsrente er som å helle bensin på eit bål som ligg å ulmer Forbruksvekesten og gjeldsgraden er fortsatt veldi høy hos mange. Eneste måten å få senke styringsrenta og øke verdien på den norske kron igjen er at kravmentaliteten, må senkes mange hakk, og sløsingen offentlige utgifter må reduseres drastisk. En rekke velferdstilbud må settes på vent eller fjernes, og mange byråktrater må omstilles til andre viktige samfunnsnyttige oppgaver. Når kommunekassa er tom, og går på sparebluss, og eit dundrende undeskudd er det ikkje bare å skyve problema over på innbyggerne, men det må tas noen utradisjonelle grep. Politikerne må ilangt større grad ha langt mer fokus på prioriteringer fremfor å fordele.

Etter å ha jobbet mange år i bilbransjen var konklusjonen ofte klar: "Gi meg din bil,og kan fortelle deg hvilken person du er" Før innføting av EU-kontroll på biler hadde dei fleste bilforhandlere bruktbilkataloger der Biltype-Modell-kjørelengde ble lagd til grunn for en fastsettelse /prising av biler. Ein kan ha 2 biler av samme merke / modell m/ omlag tilsvarende kjørelengde som kan kan sjå høyst forskjellig ut Idag er ofte finn.no rettningsgivende for prisfastettlelse av biler, og ikkje uvanleg at ein kan sjå flere biler av samme merke, modell,kmt.stand , utrustning m/ høyst forkjellige priser. I gode tider kjøper folk gjerne nytt, men i dårlige tider kjøper de igjenn brukt, og biler gjerne noko av det første folk nedprioriterer når økonomien blir presset. Rarasjonskostandene har økt med 50 % bare 2 siste årene, og veisaltet er en kilde til høye reprasjonskostander.

Årsaken til at det er stort underskudd på helsefagarbeidere er en aldrende befolkning, og det er blitt utdannet altfor få sykepleiere, leger,. Der blir ikkje flere av helsearbeidere ved å opprette bemanningsbyråer som konkurerer om den same arbeidskrafta som både offentlig /private Dessuten er tærskelen for å gå til legen lpå eit lavere nivå idag en før., og nordmenn, og vi har fått en hel genrasjonskifte som takler motgang og kriser langt dårligere en tidligere. Dersom mange hadde redusert forventlningskravet sitt, og levd mer nøktrern hadde stressnivået sunket mange hakk nedover. Da eg vokste opp i distriktnorge kom legen på hjemmebesøk, og han fekk gjerne både kaffi og kaker før han reiste.igjenn. Hvor var fagpersonellet når det ble tatt en besluttning om å innføre helseplattformen til 5 milliarder som nå er vraket, og helsepersonell har brukt mye tid på å gjøre seg kjent med. ? Vi har de senere årene fått en rekke innkompente politikere som ikkje har noen praktisk erfaringer, og får betalt for hvert ord som rauser utav kjeften på dem. Mange har ikkje peiling på hva de snakker, og de snakker oftest rundt grøtfatet. De har i årevis vert mest opptatt av fordele goder for det for øye å sanke stemmer, og er blotta for å forstå hvor det bør prioriteres. Norge har eit av verdens beste velferdsordninger, og det er vel å bra når folk havner i en krise, men problemet er at hele velferdsystemet er ifred med å rase saman som følge av det blir utnyttet hver eneste dag. Når skuler legges ned må det bety at det blir mindre arbeidsoppgaver for kommuneadmistrasjonen og ansatte kan omplasseres til andre oppgaver.

Har vert yrkesktiv i snart 50 år. og fleksibilitet / omstillingsevne har vert noe de fleste bedrifter har lagd avgjørende vekt på ved ansettelse. På eit skipsverft er det mange arbeidsoppgaver som skal utføres,og flytte folket der arbeidspresset til enhver tid er størst, og logistikk er heilt avgjørende for levering innenfor tidsfrist. Nordmenn har etterhvert fått eit nettverk av velferdsgoder, og mange av desse står utvilsamt for fall ettersom det har ført til eit stort offentlig byråkrati å admininistrere dem. Det brukes mye tid, og ressurser på fillesaker som kunne vert løst i løpet av noen minutter, og sløsing av arbeidskraftra. Det handler oftest ikkje å springe eller kjøre fortere, men å bare jobbe litt smatere. Hvorfor vert det ikkje lagd mer vekt på aktivitetsplan å ha uføre, sykmeldte, pensjonister med restarbeidsevne som både ønsker, og gjerne vi i en jobb etter evne. Mange av desse kan m.a. vera en ressurs overfor de eldre som sitter ensome hjemme alene. Kunne gjerne tenkt meg å kjøpt en minibuss ettersom ein tidligere har kjørt buss, og har førerkort, men mangler kompetansekurs til kr. 10.000, . Tilbudt beboere på gamlehjemmet regelmessige turer så de fekk kome seg ut av ensomheten , men møter ein vegg av byråkratiske regler som konsesjonplikt, befordringsregler, kompetansekurser. m.m

Norske kommuner rapporterer at de brukte 4 milliarder på innleie av arbeidskraft på grunn av at de ikkje får ansette nok folk. Skal kommunen nytte innleid arbeidstager fra byråer koster de omlag 25 % mer en fast ansatt. Bemanningsbyråer, og uteleie av arbeidskraft er tydelegvis blitt godt butikk de senere årene, og "den eines brød den andres død" For ein ungdom i etableingfasen som skal gå i banken å låne penger til kjøpt av bolig etc, vert det lagt vekt på fast ansettelese ettersom det er mer forutsigbart en midlertidig ansettelse. Det hevdes det at det er stor mangel på arbeidskraft i norge. men kanskje er det heller mer en mangel på omstillingsevne av arbeidskraftem i Norge. Nordmenn har i mange å vert prisgitt importert arbeids arbeidskraft, og norsk ungdom har hatt større valgfrihet til å velge akademiske utdannelse m/ høyere fagstatus en yrkesfaglig studierttning. Norge har en høy andel byråkrater, og spørsmålet er om ikkje det snart er på tide å sjå på om mange byråkrater er overflødige, og bør kunne omstilles til andre arbeidsoppgaver. Innføring av økt digitalisering av samfunnet skulle bidra til effektivisering,men det kanskje det heller ført til økt skjermbruk , og inneffektivisering. ?

1988 ble pensjonsalderen satt ned 62 for slitrene i samfunnet, og 2011 vart pensjon levaalderjustert m/ muligheter for å fortsette å jobbe deltid eller 100 % utan avkorting av pensjonen. Idag er igjennomsnittalderen, og 65 år selv om mange har muligheter å slutte ved 62 år såfremt ein oppfyller kravene. Når mange velger å jobbe etter fylte 62 så kan det reises spørsmål grensen på 62 år forlengst er utgått på dato. Det komplexe med hele førtidspensjoneringen er hvilke arbeidstagergrupper kommer under sliterne i samfunnet idag ? Mange av de tradisjonelle jobbene hvor mange pådrog seg fysiske belastningskader er forlengst bort. Desuten var arbeidstiden jevnt over lenger en idag, Mange jobber i bedrifter som ikkje har førtidpensjon, og aldersgrensen er fortsatt 67 år. Det er dessuten viktig å tenke over at de aller fleste begynner senere i jobb idag en tidligere, og det en lønn-og antall år, pensjonsavtale m/ bedriften som er avgjørend for hvor mye ein kan påregne å få utbetalt når ein blir pensjonist. Året 2006 ble det dessuten innført obligatorisk tjenestpensjon i alle virksomheter, men mange bedrifter m/ få ansatte har unnlate det.

Det er heilt vanleg at det legg seg eit rusbelegg på bremseskivene etter vask, men det forsvinner raskt. Dersom rustbelegget ikkje forsvinner er det grunn til å trur at bremsestempel kan vere fastrustet , og får dermed dårleg bremseeffekt.

Har den senere tid oppstått startproblem m/ overfornevnte bilmerke. Hadde bilen på verksted, og hevdet det kom opp en feilkode på en relesentral, og muligens eir, men ved mermere undersøkelse var det ikkje noe eir. EPC lampen lyser når problemet oppstår. og når ein får start får ein ikkje opp turtallet. Slår ein av / på tenningen igjenn kan plutseleg problemet vera borte. Misstenker det kanskje kan vera startspjeldet, men er usikker Undres på om noen har vert borti tilsvarende problem . Starter OK Batteri Ok . Bilen funker heilt greitt når ein først får start

Under Karl i Hagen sine glansdager ble det stor velgerflukt til FRP og Karl i Hagen trefte en nerve hos mange med sitt budskap og Listhaugen bruker nå same taktikken. Har selv sans for mye av den politikken FRP snakker om men lite konstruktivt Listhaugen messer om mange vakre løfter,og ord, men det er forskjell på ord og handlinger.

Er helt enig ! Tiliten til politikerne er blitt ytterligere svekket. Erna Solberg støtter vedtaket, men er vel kanskje ikke akkurat en motivasjonfaktor overfor småbarnsforeldre å få flere barn slik Erna har oppfordret om. Det kan virke som mange politikere har ein dobbeltmoral som folk flest ikkje kjenner seg igjenn i. Barna er vår viktigste ressurs, men nå det selvsagt en grunn til at elevtallene går drastisk nedover, og barnfødslene har falt dramatisk.. Mange velger bort å få barn til fordel for økt velferd, og matriell standard. Før hadde folk flest langt dårligere råd en idag, men de hadde de idet minste råd til å få flere barn.

Bor i nærheten av an barneskole som idag har omlag 70 elever, og for ikkje mindre en 3 sidan var skolen nedlagdstruet. Krigen i Ukraina har ført til innvasjon av flyktninger til Norge og deriblandt mange barn som hadde rett på skolegang, og er blitt redningen for den nedlagdstrua skolen Kommunen hadde forøvri også brukt mange millioner på nytt byggefelt, i nerheten av barneskolen som vart eit trekkplaster for tomtesalgene. Dssuten synes eg det er oppsiktsvekkende at selv om det går regelmessige skolebusser til / fra skolen så er det kø av pesronbiler, og foreldre som kjører barna til /fra skolen.

Møter hver eneste dag biler med manglende lys i høstmørket, og noen ganger kan det vere livvsfarleg, og oppmoder bileier å gå ein runde rundt bilen regelmessig og sjekke at lysene er inntakt. Dert er fører plikt å holde kjøretøyet i forsktiftmessig stand, og ikkje politiet eller statens vegvesen. Er det giddaløse eller er det dyrtiden og vedlikholdutgifter på bilen som ligg til grunn ? Det er vekl så viktig at lysene er inntakt, og fører vet hvilke knapper på dasxhbordet som er beregnet på lys. Dersom fører ikkje er kjent med brukarmanuelen på bør de ta seg en leksjon med bruksaanvisningen, eller hos forhandler