Brøffdøff

God kveld. Tross min noget liberalistiske holdning til livet har jeg lenge fundert på hvorfor det ikke er begrensninger på antall eiendommer som kan eies. Da sett opp mot prisveksten, krav til førstegangskjøpere, kausjonistparadokset og kjøpekraft. Det er et urovekkende antall mennesker som eier 2-4 objekter for å utelukkende leie ut. Når det rister litt i boligmarkedet kan vi lese om utleiere som innehar flere titalls utleieenheter eller hele kvartaler. Nå har jeg ikke evnen til å sette meg inn i alt datagrunnlet for dette temaet (årsaken til dette innlegget), men det kan umulig være bærekraftig. I det minste ikke for median-nordmannen og ned. Det finnes selvfølgelig behov for utleie av boenheter, men det er å blir penger rett i lomma på en annen. Mitt inntrykk er at enhver støtteordning ment til å bistå de som leier (studenter, tilflyttere, personer med manglede kjøpeevne i et overprisa marked) blir møtt med tilsvarende økt leie. Min oppfatning er at behovet for utleieenheter øker ved redusert tilgjengelighet på boenheter til salg. Både i form av begrenset antall og økte priser. Så hvordan ville en begrensning på antall boenheter ha påvirket samfunnet mtp kjøpekraft, forskjellene i samfunnet og boligpriser? Eksempelvis: Hvert individ, samt par med samme bostedsadresse, kan eie opptil 3 boenheter. Denne ene er utelukkende primærbolig, hvor sekundærbolig kan disponeres til bo, pendling, utleie etc etc. Kjøp av ytterligere boenheter for utleie pålegges en «hamstreskatt» på månedlig resultat(profit?) etter faste/bindende utgifter som lån, kommunale avgifter O.l. Selskaper kan eie ytterligere enheter, men er i lik grad begrenset av fortjeneste på utleie. Dette for å forhindre bruk av selskaper for personlig gevinst. Det er så ufattelig mange lover og regler, samt unntak til disse at det er ingen enkel sak å se helheten. Heller ikke å ta høyde for dem i eksempelet ovenfor. Derimot er jeg overbevist om at staten kompliserer til lovverket i lik takt som enhver luring finner unntak til det. Så frykt ikke. Om det virkelig er engasjement og penger for staten å tjene, så er de på ball. Dette ville sikkert betydd at folk som leier ut 40 leiligheter på 20 kvadrat til 30k i måneden må finne seg noe fornuftig å gjøre. AirBnb ser muligens rekordfortjeneste. Hotellbransjen må muligens omreguleres og ha ytterligere tilsyn. Jeg har ikke noe ønske om en kommunistisk stat hvor «alle skal ha likt», ei heller et samfunn som må ta til takke med «Residence As A Service». Jeg hadde 25% avkastning på salg av min tidligere primære boenhet, i et noe populært felt lokalisert i en middels stor by i Norge. Kjøpt for 2.7M og eide den i 3 år. Noe oppussing av flater. Det er helt absurd. Så. Er det noe fornuft her som dyses ned av lobbyvirksomhet og egeninteresser, eller er det noen faktorer som gjør dette katastrofalt?