Det du dveler med er jo ting fra fortiden, overfladiske ting som karakterer,jobb og klassemiljø, det er jo vannet under brua, livet er jo så uendelig mye mer enn det. Som å komme seg over tregrensen et par ganger i uka for eksempel. Man må endre verdisyn å ikke sitte å la seg frustrere og ha selvmedlidenhet for hvordan overfladiske ting fra fortiden har påvirket deg. Men den menneskelige faktor spiller alltid inn så jeg forstår deg godt, noen ganger kan en depresjon virke uunngåelig.