Tronhjem

Iskanten i Barentshavet er av flere grunner et av de mest fruktbare havområdene på jorda og er svært viktig for livet i havet i vår del av verden. Det er samtidig et spesielt sårbart økosystem fordi områdene er viktige oppvekstområde og matfat for en rekke fiskearter, marine fuglearter og marine dyrearter. Det er derfor tverrpolitisk enighet om at oljeindustrien må holde seg sør for iskanten fordi en oljeutblåsing i disse områdene kan ødelegge et av jordas viktigste spiskamre for proteinrik mat (sjømat). Iskanten er imidlertid ingen skarp grense, den er mer som en kjempebred issørpesone som raskt kan flytte seg flere hundre kilometer med årstidene og vær og vind. Det er derfor ingen politisk enighet om hvor "iskanten går". dvs. hvor langt nord skal man tillate petroleumsaktivitet. https://www.faktisk.no/artikler/z2qqd/dette-ma-du-vite-om-iskanten For fire år siden ble det inngått et forlik i Stortinget om hvor øvre grense i nord for oljeaktiviteten, også kalt iskanten, skal ligge: Iskanten går der det er 30 prosent daglig sjanse for mer enn 15 prosent is i april måned. Denne grensen er et kompromiss. Havforskningsmiljøene og naturverninteresser ville ha den vesentlig lengre sør, mens oljeinteressene ville ha en dynamisk grense "hvor iskanten faktisk er til enhver tid" - noe som ofte vil bety langt lengre nord (der hvor issørpa går over i fast is). Nå ser FrP en mulighet til å ta omkamp og har begynt å selge inn forslaget med Sylvi Listhaugs uttalelser om at: "Det er sikkerhetspolitikk. Det er energipolitikk. Det er også snakk om arbeidsplasser og inntekter for Norge". "Norge har et ansvar i Norge for å produsere demokratisk olje og gass, så vi kan forsyne Europa og demokratiske land som vi har et samarbeid med". https://www.nrk.no/norge/klart-for-omkamp-om-iskanten-1.16713908 Her ser vi tydelig at dama har en fortid som spinndoktor/kommunikasjonsekspert i et lobbyfirma. Hvem kan vel være imot å løse sikkerhetspolitiske utfordringer, energipolitiske utfordringer og sikre forsyninger til våre demokratiske naboland av "demokratisk olje og gass" slik at de slipper å kjøpe av despoter som Putin, og attpåtil få arbeidsplasser og gode inntekter på kjøpet? Dette må jo være tidenes Kinderegg. Problematikken med at en oljeutblåsing i dette viktige oppvekstområdet og matfatet kan gjøre ubotelig skade på livet i disse havområdene er (selvsagt) fullstendig fraværende i Listhaugs retorikk. Ei heller er det mulig å spore noe om at å bygge ut infrastruktur og ta i bruk noe av den siste virkelige uberørte naturen på jorda vil forsterke den pågående naturmangfold­krisen, eller at å la oljeindustrien slippe til med å hente opp enda mer olje og gass vil forsterke den pågående klimakrisen. Det siste er kanskje det verste i lys av de mange klimarelaterte værkatastrofene i 2023 og meldinger om at året sannsynligvis er det varmeste på 100 000 år, noe som viser at klimakrisen er høyst reell og vil bli farlig om vi ikke for alvor setter i gang med å fase ut den fossile energien: https://www.forskning.no/klima-ntb-vaer-og-vind/rekordvarm-klode-i-2023-klimarekordene-falt-som-dominobrikker/2307224 https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/69gkxo/det-finnes-monstre-under-sengen-vaar Det drar seg nå så smått mot nytt stortingsvalg i Norge. Denne saken her illustrerer godt hvilket ansvar den enkelte av oss har til å bruke stemmeseddelen klokt. Det er vi velgere som bestemmer om slike tankeløse og uansvarlige politikere som Listhaug får makt til å rasere enda mer av den ville naturen og skape enda sterkere global oppvarming eller om vi gir makten til grønne politikere som vil prioritere naturens behov og utslippsreduksjoner i langt større grad enn Støre, Solberg, Listhaug, Slagsvold-Vedum osv. Jeg vil derfor oppfordre alle som innser at naturmangfold- og klimakrisen må tas mye mer på alvor enn det flertallet på Stortinget og regjeringen har gjort til nå, bli tungen på vektskålen når dere velger hvem dere vil stemme på neste høst. Andre saker bør komme i andre rekke. Til den som frykter at å slippe løs grønne politikere og la de få makt over næringspolitikken kan bli dyrt er mitt svar at ja det kan det. Men det er et langt mindre onde enn å ta sjansen på at vitenskapen tar fullstendig feil i hvilket skadeverk en uhemmet naturmangfold- og/eller klimakrise kan påføre folks liv og eiendom. Avslutningsvis vil jeg påpeke at i de snart 40 årene det har vært en klimadebatt har skeptikersiden tatt grundig feil - deres forsikringer om at det blir ikke varmere og senere at joda det blir varmere men det snur snart fordi dette er bare en naturlig endring - er alle som en gjort grundig til skamme. Tvert om har den globale oppvarmingen forløpt nesten akkurat slik klimavitenskapen sa på 1980 og 1990-tallet at den ville gjøre. Å satse på at vitenskapen ikke vet hva den snakker om blir derfor som å spille russisk rullet med fem kuler i tønna på revolveren. Det er bortimot dømt til å gå galt.

Det er ingen fasit, svaret avhenger av hvor mye du eier av eiendom, biler, hvilke økonomiske forpliktelser du har etc. En tommelfingeregel sier at bufferen bør være på 2-3 månedslønner. Det har jeg praktisert og har sjeldent hatt for lite kontanter til å dekke uforutsette utgifter.

Den ser ikke bare ut til å ha blitt avsluttet. Denne patentsøknaden er død som en sild. Denne søknad er en PCT-søknad. De kan aldri i seg selv bli meddelt til patent, men gir en rettighet (innen en tisdfrist på 2.5 år) til å utvide søknaden som nasjonale søknader i de landene patentsøker vil ha en beskyttelse i. Denne ordningen er innført for å gi patentsøkere et bedre beslutningsgrunnlag før man tar den store kostnaden det er å innlevere mange nasjonale patentsøknader, både ved at man får bedre tid til å evaluere markedsutsiktene for oppfinnelsen og ved at PCT-myndigheten gjør en patenterbarhetsgranskning som gir informasjon om mulighetene til å få patentert de etterfølgende nasjonale søknadene. Denne fristen på 2.5 år er absolutt. Oversittes den er døren til å gå nasjonale søknader stengt for alltid. Går vi inn i PCT-myndighetens dartabase finner vi at denne PCT-søknaden ble opprinelig innlevert i Norge den 17. januar 2020 som en PCT-søknad og ble publisert den 22. juli 2021 (etter 18 måneder) med søknadsnummer WO 2021/145779 A1. Denne PCT-søknad måtte dermed bli videreført som nasjonale søknader innen 17. juli 2022 for å holdes i live. Det ble ikke gjort. Ergo er denne søknaden død som en sild og kan aldri gjenopptas. Går vi inn i PCT-myndighetens saksmappe finner vi at søknaden ble funnet ikke-patenterbar grunnet brudd på kravet om industriell anvendbarhet - som betyr at oppfinnelsers virkning skal være basert på etablerte naturlover og gi konsistente reproduserbare resultater. PCT-saksbehandleren fant at dette kravet var ikke oppfyllt fordi søknaden beskriver en evighetsmaskin: The present application does not meet the requirements of Article 5 PCT because there is a fundamental insufficiency of disclosure in the sense that the claimed invention can not be carried out by a person skilled in the art. The claims of the present application, seen in relation with the description and drawings, attempts to define and claim protection for a so-called "perpetuum mobile" type machine. A perpetual motion machine is a device that never stops working, i.e. it never stops causing changes either in itself or to something else (or both), even though no external energy is being added or a machine generating an energy output which is higher than its energy consumption. It thus violates the law of conservation of energy. Det er intet i veien for å innlevere nasjonale søknader og forsøke overbevise de nasjonale patentmyndighetene om at søknaden er patenterbar selv om PCT-myndigheten er aldri så negativ. Det at patentsøker lot være å gå videre er en indikasjon på at vedkommende hadde ikke klokkertro på prosjektet, og ville ikke satse tungt økonomisk ved å opprettholde patentsøknaden.

Spørsmålet ditt lar seg ikke besvare fordi det å velge å tro eller ikke tro på kristendommens gudsskikelse er ikke et spørsmål som kan besvares med logikk. Som The Avatar skrev i denne tråden handler logikk om regler for tenkning, eller for å sitere Store norske leksikon: "Logikken utforsker de regler, prinsipper, lover og begreper som er forutsatt i korrekte og holdbare resonnementer, slutninger og bevisførsler." Bibelen og kristen teologi definerer Gud som en transcendental skikkelse hevet over tid og rom, dvs. en evigvarende skikkelse som eksisterer utenfor vårt fysiske univers og dermed vår fatteevne, eller som lex.dk skriver det: "I Bibelen befinder Gud sig uden for den verden, han har skabt, men opfattes alligevel ikke som fjern (Salmernes Bog 139; Apostlenes Gerninger 17,28). Guds væsen er imidlertid kvalitativt forskelligt fra naturen og kan derfor ikke beskrives fyldestgørende med begreber hentet fra sanseerfaringen. De Ti Bud indeholder blandt andet forbuddet mod at gøre sig billeder af Gud (2. Mosebog 20,4)." Ergo, siden logikk er regler for holdbare resonnementer/slutninger og den kristne guden hevdes å være transcendental og dermed noe som vi mennesker umulig kan forstå med vår forstand, gir det ingen mening i å forsøke forklare fornuften i å tro eller ikke å tro på Gud. Det er derfor kristndommen omtales som en tro.

Nå må du rette baker for smed. Elektrisk drevne biler har samme understell, karroserier, dører, vinduspussre, seter osv. som en bil med forbrenningsmotor. Hvis det er slik at disse bussene har dører som svikter ved snøfall er det i så fall en feil som gjelder denne ene modellen og ikke elektrisk drevne busser generelt. I Drammen var det motsatt under sprengkulden. Der var det elbussene som gikk og dieselbussene som måtte tas ut av trafikk grunnet tekniske problemer.

Enig. Jeg har daglig pendlet med buss ut og inn av Oslo i snart 30 år. Nå som elbilandelen er blitt høy (mitt inntrykk er at i dag er rundt halvparten av personbilene på veiene i Oslo by elektriske) mener jeg å merke stor forskjell på luftkvaliteten og ikke minst støynivået til trafikken som passerer meg når jeg står på holdeplassen og venter på "min" buss. Dieseldrevne bybusser er i så måte en av verstingene i bytrafikken. Mange av disse bussene har dårlig støyisolerig av motoren og bråker verre enn verst når sjåføren gir gass. Det er så stor tetthet av busser på en del veier i Oslo sentrum at den helsekadelige og illeluktende dieseleksosen ofte legger som et "teppe" over veien. Det er mulig at forrige byråd, Sirin Stav om jeg ikke husker feil, gjorde et venstrehåndsarbeid og må ta mye av skylden for at den raske innføringen av elbusser gikk litt over stokk og stein slik at man valgte en løsning som ikke takler fimbulvinteren. Det får vi nok svar på når man har fått kartlagt hvorfor bussen fikk trøbbel med kulden. Men selv om det skulle være slik at forrige byråd gjorde en blemme, mener jeg at forrige Ap-ledete byrådet fortjener kudos, ikke kritikk, for at de presset på og fikk hurtiginnført elbusser (og en rekke andre trafikkregulerende tiltak i bysentrum). Det er lett å glemme i disse dager når bussene står at i de rundt 350 dagene i året det ikke er sprengkulde i Oslo fungerer disse bussene utmerket og gir et stort bidrag til at Oslo by blir et langt triveligere og at byluften blir mindre helseskadelig. Dessuten lar kuldeprobleme seg løse.

Enhver motorteknologi har utfordringer i sprengkulde. Forbrenningsmotorer må ha en kjøleveske som ikke fryser, en smøreolje som ikke størkner og dieselbiler må ha diesel som tåler kulden (ikke størkner og tetter dieselfilteret) og man må ha nok strøm på startbatteriet til å klare å starte bilen. Hvis du tok en dieselbil som til daglig kjører i varme strøk og fløy den til våre strøk og lot den stå et par døgn i sprengkulde tviler jeg sterkt på at du ville få start på den. Elbiler har en utfordring i at batterier får redusert effekt i kulda samtidig som økt kjøremotstand og oppvarming øker bilens strømbehov. Det er også et problem at moderne biler har mange aktive systemer som trekker strøm fra 12V batteriet når den står avslått (parkert). Det har gitt en del startproblemer i kulda fordi da får 12V batteriet redusert effekt. Men intet av dette er uløselig. Det er fint mulig å tilpasse dens løsninger til kulde analogt med at man har funnet løsninger på hvordan få en dieselbil til å fungere i kulde. Jeg har en 2023 modell MB EQA. Den har varmepumpe som gjør at den sparer batteristrøm på oppvarming av kupeen. Den har aktiv temperering av batteriet slik at det skal holde optimal driftstemperatur sommer som vinter og gi like raske ladetider om vinteren som om sommeren. I tilegg har den en batterivakt som passer på 12V-startbatteriet og lader det fra bilens hovedbatteri når det trengs slik at jeg kan bekymringsfritt la bilen stå en uke eller to i sprengkulde uten å bekymre meg om den vil starte (selvsagt forutsatt at hovedbatteriet har strøm). Vi merker derfor lite til problemer med kulden utover at strømforbruket øker og gir merkbart økt behov for lading. På det verste var det ned i 20 - 25 minus i forrige uke, da var strømforbruket nesten dobbelt så høyt som på en varm sommerdag. Det problemet løses med å ha stort nok batteri til å gi praktiske kjørelengder også på kalde dager og at bileier er innforstått med at ladebehovet økes.

Du tenker for komplisert og trekker feil konklusjon. Det er ingen grunn til og bare unødig kompliserende å trekke inn veggenes varmekapasitet. Se heller på varmebalansen over husets yttervegger. Den gir at over tid må summen av energi tilført for å varme opp huset være eksakt lik summen av varmetapet til dets omgivelser i samme tidsrom for å oppfylle kravet til bevaring av energien. Ergo, når varmefluksen fra hustes indre gjennom ytterveggen og ut til dets omgivelser er proporsjonal med temperaturforskjellen mellom innetemperaturen og utetemperaturen, må man spare energi til oppvarming ved å senke innetemperaturen (selv i korte tidsrom). Noe annet vil være et brudd på energibevarelsen.

Dette er ikke riktig. Fysikkens lover sier at varmetapet fra et varmt objekt til dens kaldere omgivelser er proposjonalt med objektes overflateareal ganger temperaturforskjellen mellom objektet og dets omgivelser. Dette gjelder uansett hva den spesifikke varmekapsiteten til objektes masse måtte være.

Om det lønner seg økonomisk kommer an på hvor mye investeringer du må gjøre for å få nattsenking av innetemperaturen, hvilket tidsperspektiv du regner på, og hvordan døgntariffen på strømprisen slår ut. Men det er udiskutabelt at du vil spare energi til oppvarming på natsenking av innetemperaturen fordi varmetapet til et hus/leilighet er proporsjonalt med husets utvendige overflateareal ganger temperaturforskjellen mellom ute og inne. Jo større temperaturforskell, desto mer energi må man bruke for å holde varmen. Dette gjelder uansett hvordan man varmer opp huset. I min husholdning har vi NOBØs energistyringssystem på varmekablene (bad, gangen og vaskerom) og panelovnene som gjør det veldig enkelt via en app til telefonen å regulere oppvarmingen av de rommene som brukes til komforttemperatur (vi har valgt å la den være 22 °C) og la resten av huset stå på frostsikringstemperatur (7 °C). For eksempel varmer vi opp kjøkkenet kun på morgenen og ettermiddagen i hverdagene (reguleres av en ukeplan vi har definert systemet skal bruke), stua varmes opp på ettermiddag og kveld, soverommene står på frostsikring. Har vi behov for avvik fra ukeplanen ordnes det enkelt med appen. Det tar kun ett tasterykk å overstyre ukeplanen fra komfort til frostrikring eller motsatt for hvert oppvarmingspunkt.

Det mange ser ut til å overse i kraftdebatten er at vi har en diger petroleumsnæring som i dag stort sett dekker sitt kraftbehov med gasskraftverk (ute på plattformene). Dette utgjør ca. 25 % av Norges samlede klimagassutslipp. Klimaproblemet (nærmere bestemt inngåtte klimaavtaler og vedtatt klimalovgivining) krever at dette utslippet opphører. Det kan bare oppnås ved at man erstatter gasskraftverkene med strøm fra nettet. Mener å ha sett tall på opp til 50 TWh økt kraftbehov. Etter hvert som aktiviteten i petroleumsnæringen avtar har vi behov for kraft for å kunne etablere nye næøringer/indtsri i Norge som skal ta over for de som ikke lengre får jobb "i oljå". Dette ligger nærmere i tid enn hva mange er klar over.

Det er det sikkert for noen. Av uforståelige grunner er det en del som er sterkt imot at bilparken skal elektrifiseres og insisterer på at en bil skal si broom og svi av bensin eller diesel. Noen av denne gruppen er ivrige på å bruke enhver mulighet de har til å rakke ned på elbilen (jeg tenker ikke på noen konkret i denne tråden, men gir en generell kommentar). Jeg er ikke blant disse. Min erfaring med å kjøre elektrisk er at disse bilene er langt overlegne sine "ICE-brødre" på brukervennlighet og komfort. Dessuten synes jeg det er godt å vite at jeg forgifter ikke mitt nærmiljø med eksos når jeg kjører. Jeg kan derfor ikke se for meg at jeg kommer til å kjøpe en bil med eksosrør lengre. Men selv om jeg er positiv til elbilen og de mulgheter den gir, ser jeg ikke noe poeng i "å fronte" elbilen i en debatt rundt batterielektrisk versus forbrenningsmotor. Salgstallene verden over over og bilindustriens fokus på elbilen forteller at det "slaget" er vunnet av elbilen. Den vinner nå så raskt frem på de fleste bilmarkeder verden over og det er kun et tidsspørsmål før biler med forbrenningsmotor blir en forhistorisk kuriositet/bitteliten nisje i bilmarkedet. Men selv om jeg er elbilentusiast kjøper jeg ikke ditt argument om at en elbil trekker kun noen hundre watt i snitt over døgnet. For det første, selv om det var slik at man kan klare seg med laveffektslading vil det når alle kjører elbil være 2-3 millioner personbiler på veiene i Norge. I tillegg kommer tungtrafikken og nyttebiltraikken (som også er i ferd med å elektrifiseres). Så selv om hver enkelt bil ofte kan lades på relativt lav effekt, blir summen av dette ladebehovet et stort behov for effektkapasitet i nettet. I tillegg kommer at folk flest har stort sett samme døgnrytme og sammenfallende ferier (påske, pinse, juleferie, sommerferie) som vil gi topper i bilparkens strømbehov. Dessuten er det ikke bare bilparken som skal elektrifiseres. Forstatt er det slik at rundt 50 % av det totale energiforbruket i Norge dekkes av fossile brensler: https://www.fornybarnorge.no/publikasjoner/rapport/2021/fornybarometeret-host-2021/status-fornybarandelen-i-norge/ Jeg er derfor ikke i tvil om at den pågende elektrifiseringen vil kreve en nokså stor utbygging av strømnettet vårt til å dekke både økte effektkrav og økte energioverføringskapasiteter. elbilen vil ha noe av "skylda" for dette behovet.

Nå blander du snørr og barter. At noen blir narkomane handler ikke om omsorgssvikt fra samfunnet, men at noen bruker sin frihet til å gjøre dumme valg som ødelegger for deres livsutfoldelsesmuligheter. Du kunne like godt vist til en ungdom som kjører uansvarlig fort og ender i en ulykke som kvester vedkommende for resten av livet. Jeg vil snu på flisa og hevde at et tegn på at vi har et virkelig godt samfunn er at selv om noen kommer selvforskyldt i ulykka (narkomani, invalidisernede ulykker, går dundrende konkurs osv.) så stiller velferdsstaten opp med nødvendig medisinsk og helsemessige assistanse og en økonomisk grunnpakke man kan leve av dersom man ikke evner å fø seg selv. Jeg går ikke god for elendighetsbeskrivelsen du gir, men vil allikevel påpeke at du slår inn åpne dører. Jeg er klar over at det fins problemer med enkelte grupper som ikke fanges opp av velferdsstaten. Men det betyr ikke at Norge er er et drittland, eller at ville hatt det bedre i slummen i en Indisk storby.

På Utøya ble det 22. juli 2011 drept en rekke høyt begavede barn/ungdommer hvis evner og talenter som, hvis de hadde fått leve, hadde gitt de alle muligheter til å skape seg gode liv. Dessverre for dem hadde en kynisk drittsekk av rang bestemt seg for at akkurat denne dagen og på dette stedet vill utføre en avskyelig slakteorgie. Det kan ikke beskrives som annet enn ekstrem uflaks.

Jeg kan på ingen måte dele din beskrivelse av det norske samfunnet. Tvert om vil jeg hevde at enhver som er født i Norge har trukket et vinnerlodd de fleste av jordas øvrige befolkning kan misunne oss. Dette begrunner jeg med følgende kulepunkter: Norge er et politisk stabilt liberalt demokrati som respekterer menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene. Vi nordmenn har full politisk, seksuell, og religionsfrihet. Selv om Putins Russland har gjort det noe mer usikkert ligger Norge fortsatt i et av de sikkerhetspolitisk roligste og mest stabile områder av verden. Vi har fra naturen fått tildelt store naturressurser som gjør at vi har en verdens høyste materielle levestandarder Vi har en av verdens beste og mest generøse offentlig finansierte velferdsstatordninger som gir stort sett gratis ytelser til alle statsborgere etter behov som få andre land kan vise maken til. Vi har et gratis utdanningssystem og en lånekasse som gjør at enhver med evnene til det, uansett hvor økonimsk trange kår vedkommende måtte vokse opp i, kan ta en utdannelse opp til doktrogradsnivå og realisere sine evner. Vi er (enn så lenge i alle fall) et av de mest egalitære samfunn (laveste økonomiske ulikheter) som gjør at tilliten mellom folk er høy og at kriminaliteten er meget lav. Det er derfor ingen tilfeldighet at Norger i årevis har kommet i toppsjiktet i levekårsundersøkelser. Det norske samfunnet er de facto et av de beste stedene man kan leve. Ikke dermed sakt at alt er rosenrødt og problemfritt i Kongeriket Norge. Det er noen illevarselende utviklingstrekk og problemer som bør tas ta tak i og løses, og det er grupper i samfunnet som faller gjennom etc. Men det skal godt gjøres å finne et land å bo i som tilbyr bedre muligheter til landets innbyggere å skaffe seg gode og trygge liv enn det vi nrodmenn har. Dessuten, det er en utopi at man kan lage et samfunn der alle har samme mulighet som du etterlyser. Vi er født med forskjellige evner og talenter. Noen er supersmarte, noen er stupteite, noen har jernhelse, noen sliter med alvorlige syndromer/kroniske sykdommer etc. som setter store begrensinger i deres livsutfoldelsesmuligheter, osv. Det er heller ikke til å komme unna at flaks (rett tid og sted) kan spille vel så stor rolle i enkeltmenneskers sjanser til å lykkes som hardt arbeid og evner i både arbeidslivet og ellers i livet. Jeg vil allikevel hevde at alle som er så heldige å bli født til eller på annet vis oppnådd norsk statsborgerskap bør sette pris på og prise oss lykkelige over å ha fått den muligheten som det norske samfunet gir oss til å skape oss gode og lykkelige liv.

Jeg er selvsagt enig mef deg i at Norge alene kan ikke løse dette problemet. Skal strømprisen gå ned i EU må EUs kraftbalanse endres til mkindre anstrengt marked. Men vi i Norge kan kjøre "solo". Så lenge vi ikke bygger flere kabler til utlandet, så kan vi faktisk bygge oss ut av krisen her hjemme fordi det er en fysisk grense for hvor mye effekt som kan føres gjennom en kraftkabel. Jeg har ikke de rette tallene og ser ikke noe poeng i å hente de fordi poneget mitt kan fint illustreres med fiktive tall. La oss for argumentets skyld si at: Dagens utenlanfslkabler kan maskimalt sende 20 TWh ut av landet over et år. Vår produksjonskapasitet over et normalnedbørsår er 130 TWh. Normalforbruket i Norge er på 120 TWh/år. Da har vi en situasjon hvor summen av innenlandsforbruket og maksimal eksport av strøm utgjør 10 TWh mer enn hva norske kraftverk kan levere. Da må vi hente "tilbake" 10 TWh fra kontinentet og får en import av europeiske strømpriser med på kjøpet. Dette er dagens sistuasjon. Men hvis vi øker Norges produksjonskapsitet med 20 TWh/år vil situasjonen snus på hodet. Da vil vi få en situasjon hvor summen av innenlansforbruket og maksimal eksport blit 10 TWh mindre enn hva norske kraftverk kan levere og gi et kraftoiverskudd i det norske markedet som fjerner behovet for å improtere dyr strøm fra kontinenetet og som vil presse ned strømprisen i det norske strømmarkedet. Det er akkurat dette dagens regjering på Sps intiativ vil oppnå med å bygge ut 30 GW havvind som kun kobles opp til det norske nettet (ingen kabel til kontinentet). Jeg synes regjeringen får for lite kudos for dette inititaivet og undres over at mange som er frustrerte over strømkrisen går over til høyresiden som er sterikt imot å bygge havvind uten hybrodkabler (kabler til både Norge og konstinentet) og som ønsker enda flere utenslandskabler som vil gi mer prisomport.

Jeg har tidligere tenkt som deg, men har ved nærmere ettertanke snudd og kommet til at problemet med høye strømpriser i vår del av verden skyldes verden verken utenlandskablene, ACER, det grønne skiftet eller energiloven av 1991 som opprettet markedsomsetning med tilbud/etterspørselsbasert prisregulering av elkraft. Ved første øyekast kan det virke som det er disse som er problemet, men det blir som ikke å se skogen for bare trær. Den grunnleggende årsaken til at elkraftprisene er ustabile og tidvis avskrekkende høye i vår del av verden er at det er for liten produksjonskapasitet av elkraft i Nord-Europa til å dekke etterspørselen. Når det er flere kunder som vil kjøpe elkraft enn det som kraftverkene kan betjene vil en markedsbasert prisregulering drive elkraftprisene til værs. Jo større denne ubalansen er, desto høyere blir prisen. Men dette er strengt tatt en velsignelse fordi en slik prisregulering siikrer at nettet ikke bryter sammen fordi den er meget effektiv i å "disiplinere" strømkundenes forbruk. Fysikkens lover krever at det til enhver tid må være balanse mellom forbruk og produksjon. Blir elkraftforbruket høyere enn det kraftverkene evner å levere får man spenningsfall og frekvensvariasjoner i nettet, som hvis de blir for store, vil kunne skade elektronisk utstyr og infrastruktur og som i verste fall kan få strømforsyningen til å bryte sammen. New York opplevde dette for ca. 15 år siden. Derfor er det en dårlig ide å løse strømprisproblemet til folk med å sette et pristak slik mange tar til orde for, fordi da forsvinner den prisregulerende effekten på strømforbruket og kan fort gi alvorllige strømleveranseproblemer i perioder med høye strømforbruk. Det er også en dårlig ide å kutte utenlandskablene slik mange tar til orde for. Det er fysisk mulig å isolere Norge og gjøre oss selvberget på elkraft. Men det vil ha en stor økonomisk og naturressursmessig kostnad fordi siden vår strømforsyning er basert på magasinert vannkraft, må vi ha en totalkapasitet på vannmagasinene og kraftverkene som holder til å dekke strømforbruket vårt i tørrår. Jeg mener å ha sett at det vil kreve en reservekapasitet som vil stå uvirksom i år med normal nedbør eller mer (fordi det er ingen avsetninsgmulighet for denne overskytende kraften i Norge) på hele 20 % av årsproduksjonen i normalnedbørår. Det er en meget stor og dyr "dødlast" som norske strømkunder i så val ville måtte dekke på strømregningen. Derfor er utenlandskabler en god ide - til tross for at de i dagens anstrengte elkraftmarked gir import av høye strømpriser fra kontinentet. Løsningen på elkraftprisenes store variasjon er å bygge ut nok elkraftproduksjosnkapasitet til å gi en mer mer gunstifg balanse mellom forbruk og produksjon (dvs. et strømoverskudd) som vil presse ned elkraftprisene Jeg vil derfor oppfordre alle som er forbanna på dagens høye strømpriser å skifte fokuset bort fra kablene, ACEr etc. og heller argumnetere for å bygge ut mer elkraftproduksjosnkapasitet. Det er eneste gangbare løsning på den krisen vi har nå.

Diskusjonenen over årsaken til dagens globale oppvarming blant klimafaglige legfolk er ikke bare "egentlige meningsløse", de er i alle ordets betydninger komplett meningsløse. Som mange har påpekt i denne tråden er klima vitenskap. Klimaet er et naturvitenskapelig fenomen som utelukkende styres av naturlovene og hvordan de responerer på endringer klimapådrivene. Det fins derfor et objektivt svar på hva som er årsaken til klimaendringer som besvares ved å gjøre målinger/kartlegginger av hvordan klimapådrivene har endret seg over samme periode. Dette er derfor verken et politisk spørsmål eller et tema det er opp til den enkelte å gjøre seg opp sin mening om. Dette er objektive fakta som enhver diskusjon rundt årsaken til dagens globale oppvarming må legge til grunn som et premiss skal diskujonen kunne bli faglig sett meningsfull. Enhver som kan grunnlegende termofysikk vil forstå at siden jordkloden har en meget liten egenproduksjon av varme og svever rundt en varm sol i et ellers iskaldt verdensrom, så vil jordklodens globale middeltemperatur bestemmes av balansen mellom varme som kommer inn fra sola og varme som avgis fra jorda til det iskalde verdensrommet og videre at det er kun to måter denne balanse kan endres: 1) ved å endre mengde innkomemnde sollys (varne fra sola) og/eller 2) ved å endre atmosfærens isolasjonsevne (drivhuseffekten) mot verdensrommets kulde. Klimavitenskapen har derfor (selvsagt) utført måleprogrammer som fastslår hvordan solas innstrålingsnivå til jordkloden har endret seg i vår tid. Resultatet er vist grafisk av NASA: Denne kurven viser at dersom klimagassutslippene var så harmløse (ineffektive) som mange klimaskeptikere hevder de er, så skulle den globale middeltemperaturen ha sunket gradvis fra rundt 1960 til i dag. Det er det stikk motsatte som har skjedd. Ergo må det være et annet pådriv enn solas innstrålingsnivå som har skapt vår tids globale oppvarming. Den vanlige påstanden fra klimaskeptikere om at det er sola som driver temperaturen (i dagens globale oppvarming) er beviselig en kontrafaktisk påstand. den kan umulig være riktig. Her er en kurve som oppsumemrer hvordan atmosfærens CO2-nivå har endret seg og samsvarer med den globale middeltemperaturen i samme periode: Kilde: https://factsonclimate.org/infographics/concentration-warming-relationship https://climate.nasa.gov/climate_resources/189/graphic-temperature-vs-solar-activity/ Denne kurven viser at det er en observert tett sammenheng mellom atmosfærens CO2-nivå og global middeltemperatur over samme periode (som NASAs figur). [Det kan innvendes mot denne siste kurven at den kun viser CO2-nivået. Det er også andre klimagasser, aerosoler osv. som påvirker atmosfærens drivhuseffekt. Men deres bidrag er beskjedent i forhold til CO2-utslippenes effekt og det vil ikke gjøre stor forskjell om man inkluderte også disse bidragene.] Disse to kurvene beviser at klimagassutslipene er alt annet enn harmløse når det gjelder å forsterke atmosfærens drivhuseffekt og at den pågående globale oppvarmingen umulig kan være en naturlig endring drevet av sola slik det hevdes ofte fra klimakspetikerhold. Den som hevder at klimgassutslippene er harmløse har enten ikke forstått hva vedkommende uttaler seg om eller lyver med overlegg. Disse to kurvene beviser at hovedårsaken til vår tids globale oppvarming er de menneskeskapte utslippene av CO2 som følger av vår bruk av fossile brensler (men også bruk av biobrensel). Dette er på en måte godt nytt fordi siden det er vårt valg av energikilde som skaper klimaproblemet, da ligger det også i vår makt å løse det ved å gå over til karbonfrie og eller karbonnøytrale energikilder. Men det er også noe tragikomisk ved dette fordi de sterke "klimaskeptiske" gruppene/interessene i samfunnet har i snart 40 år klart å hindre at våre samfunn gjør det eneste og opplagt riktige: Å fase ut fossil energi og bygge ut en klimanøytral energiforsyning. Slik sett kan man kanskje oppfatte kongens nyttårstale som politisk når han oppfordret til at klima- og miljømålene som er satt blir oppnådd. Jeg oppfatter det ikke slik. Kongen påpekte kun det faktum at vårt samfunn gjør ikke det som vitenskapen sier er nødvendig for å løse klimaproblemket som truer fremtiden til dagens unge. Noe som dette oppslaget viser til det fulle: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/69GpXr/200-forskere-til-stoere-ikke-klimaleder-saa-lenge-vi-pumper-opp-olje

Flott og presist skrevet. Støttes helhjertet

Parisavtalen ble (dessverre) ikke bindende. Det har jeg heller aldri påstått. Men avtalen med EU er bindende.

Det kan jeg langt på vei være enig med deg i. Men en viktig årsak til tidspresset er at helt siden klimaproblemet ble satt på alvor i den politiske dagsordenen under det første møtet i FNs klimakonvensjons regi (avholdt i Rio de Janeiro i 1992), har det vært en kraftig og ofte godt organisert motstand mot å akseptere klimabegrunnede politiske vedtak fra berørte næringsinteresser, eierinteresser innen fossil energi, og mange andre grupper og lag i samfunnet som av ymse grunner ble såkalt skeptisk til klimavitenskapens budskap om behovet for å kutte klimagassutslipp som effektivt har klart å hindre innfløring av klimapolitiske tiltak som monner. Denne klimapolitiske motbevegelsen ble dessverre så kraftig at den fossile energien klarte å beholde sin markedsandel i verdens energimarkeder over disse 30 årene. Så i stedet for å minske fra 1990-nivå, har verdens klimagassutslipp blitt omtrent dobbelt så store (siden verdensøkonomien er omtrent doblet i samme peridoe). Muligheten vi hadde på 90-tallet for å gjennomføre et grønt skifte i ro og mak uten de store økonomiske belastningene ble "spist opp" av såkalte klimaskeptiske krefter i samfunnet som sørget for at energisektoren fikk fortsette som før. Klimapolitikken frem til i dag har derfor grovt sett bestått av sandpåstrøingstiltak og ambisiøse klimamål som ikke følges opp i praksis. Ansvaret for at vi i dag har et voldsomt tidspress og må gjennomføre den grønne omstillingen i et tempo som vanskelig kan oppnås hviler derfor på de såkalte klimaskeptikerne innen næringslivet, politikken , og andere samfunnslag/grupper som fikk nok politisk gehør til å "vanne ut" klimapolitikken til en tynn uforpliktende suppe.

Det blir det i så fall opp til EFTA-domstolen å ta stilling til. Det tør ikke jeg spå utfallet av.

Du forholder deg ikke til de faktiske forholdene. Det gjør dine kommentarer uinteressante og fordummende. Norge er juridisk forpliktet til disse klimaavtalene. Vi kan derfor ikke bare la være å følge de slik du skriver.

Over de snart 40 årene siden klimakrisen kom på den politiske dagsordenen har det kommet utallige skråsikre påstander fra alt fra synsere til fagtunge miljøer om den variable fornybare energiens uegnethet. Innholdet i disse påstandene kan grovt deles inn i tre momenter: 1) sol og vindkraft er alt for dyr, 2) sol og vind kan aldri monne, og 3) det er angivelig umulig å tilknytte mye sol og vindkraft til nettet grunnet dens uforutsigelige variasjon. Disse påstanede er alle som en gjort grundig til skamme over samme periode. Prisen på sol og vindkraft har blitt redusert til under en hundredel av hva den var og er nå billigste mulig tilgjengelige kraft som kan bygges ut. Resultatet er en voldsom vekst i utbyggingen av sol og vindkraft i verden med årlige vekstrater på rundt 10 %. Akkumulert var det ved inngangen til 2023 installert ca. 3,3 TW produksjonskapasitet fra sol og vind. Dette er så mye at de (til sammen) leverte ca. 1,3 ganger så mye kraft i 2022 som verdens samlede kjernkraftverk leverte (12 % av verdens elkraftproduksjon versus 9,2 %): Nå er det vist energilagringsteknologien som trengs for å balansere nett med store andeler fornybar kraft som hevdes å være alt for dyr til å kunne gjøre fornybar kraft til løsningen på verdens behov for grønn energi. Det er ingen grunn til å ta disse skråsikre påstandene mer på alvor enn det var til de utallige skråsikre påstandene om sol og vinskraften. Prisen på batterier og annen lagringsteknologi er høy i dag. Men akkurat like sikkert som at kostprisen på sol og vindkraft krympet i takt med økningen av bruken av disse kraftteknologiene kommer det samme til å skje med energilagringsteknologien grunnet teknologiske forbedringer og stordriftsfordeler.

Terje Aasland lyver ikke, han forteller hva ståa er. Det er et vedtatt prinsipp i FNs klimakonvensjon at hver enkelt nasjon skal kun svare for de klimgassutslipp som skjer innenfor landets grenser. Norge har ved tverrpolitiske stortingsvedtak inngått bindende avtaler med FNs Klimakonvensjon (Parisavtalen) og EU om å kutte nasjonale klimgassutslipp som innebærer minst 40 % ned fra 1990-nivået innen 2030. Det er en fin artikkel i Nettavisen om dette tema og hva som kan skje dersom ikke Norge følger opp de avtaler vi har forpliktet oss til. Du finner den her. Petroleumssektoren står for ca. 1/4 av Norges samlede klimagassutslipp. Så selv om petrolumssektoren er underlagt EUs kvotesystem er det umulig for Norge som nasjon å nå sine klimaforpliktelser uten at petroleumssektoren klarer å kutte flere millioner tonn av sine årlige klimgassutslipp knyttet til produksjonen av olje og gass. En så sterk nedgang i klimgassutslippene kan umulig oppnås uten å stenge ned gasskraftverkene på plattformene og istedet forsyne plattformene med strøm fra land (og havvind når den kommer på plass). Man kan like eller mislike disse klimaforpliktelsene så mye man vil, men man kommer ikke utenom at de er inngåtte avtaler som Norge er juridisk forpliktet til å følge. Ergo må den som ønsker fortsatt stor aktivitet innen olje og gass på norsk sokkel ta med på kjøpet behovet for å sende flere titalls TWh elektrisk kraft fra land til å drifte ojje- og gassaktiviteten.