Tronhjem

Det ligger i sakens natur at drivstoff/brensel må fraktes fra produsentene og ut til kundene. Hvordan skal de ellers kunne ta produktene i bruk? Kull, olje og naturgass (LNG) har av denne grunn "alltid" blitt fraktet fra produsent til kunder rundt omkring i hele verden med båt, bil og tog uten at jeg har sett mange som synes det er noe kritikkverdig. Derfor lurer jeg på hva det er du mener er "så grensesprengende teit, at det er vanskelig å forstå" når brenslet er et biobrensel?

Ja, dette er virkelig dystert. Det er alt for liten kriseforståelse blant folk og myndigheter og dermed alt for liten vilje til å prioritere klimatiltakene når de krysser andre interesser i samfunnet. Våre barn og barnebarns livsvilkår ser ut til å bli avhengige av at verdenssamfunnets klimakunnskap akkumulert over 200 års forskningsinnsats er så svak og misforstått som det enkelte klimaskeptikere hevder den er.

Jeg er utdannet fysikalsk kjemiker og lar mine oppfatninger av rett og galt i naturvitenskapelige spørsmål/tema bestemmes utelukkende ut fra hva fakta viser om endringer i den fysiske verden og hvilken effekt naturlovene tilsier disse endringer skal gi i den fysiske verdenen. Hva som er årsak til en observert forandring i den fysiske verden/naturen er ikke noe som er opp til den enkelte å gjøre seg opp en mening om. Det er et spørsmål som bestemmes utelukkende av hva fakta sier og hvordan naturlovene virker. På godt norsk: Når fakta viser at menneskets bruk av fossile brensler øker atmosfærens innhold av CO2 som er eksperimentelt bevist å være en klimagass, så er det for meg et ubestridelig faktum at atmosfærens drivhuseffekt har blitt sterkere som følge av denne menneskeskapte økning i atmosfærens CO2-innhold. Det vil ha den effekt at klimaet blir varmere. Ferdig snakket. Når fakta viser at over samme periode som atmosfærens CO2-innhold har økt, har også klimaet på jorda blitt varmere, så er det for meg en klar indikasjon på at denne observerte oppvarming i det minste er delvis forårsaket av den observerte økning i atmosfærens CO2-innhold. Her tar jeg et forbehold fordi det er teoretisk mulig at andre faktorer også spiller inn. Men når fakta også viser at alle andre kjente klimapådriv har endret seg lite under samme periode så kan man trygt avskrive vesentlige bidrag fra andre mulige faktorer. Det gjør det overveiende sannsynlig utover enhver rimelig tvil at det er den menneskeskapte økningen i atmosfærens CO2-innhold som er hovedårsaken til den observerte globale oppvarmingen. Ferdig snakka. Jeg har satt meg inn i store deler av faktagrunnlaget som klimavitenskapen har etablert og vet derfor at ingen annen forklaring er troverdig. Denne oppfatning er dessuten i samsvar med hva de aller fleste, om ikke alle, aktive klimaforskerer sier er hva fakta viser. Det gjør meg trygg på at jeg har forstått fysikken og kjemien riktig. Ergo preller enhver mening/påstand om det motsatte av meg som vann på gåsa, om så vedkommende meningsbærer skulle ha en aldri så imponerende CV med hundre doktograder og ørten Nobelpriser.

Jeg referer ikke til noen bestemt person, men til alle som engasjerer seg i debattfora og danner en aktiv motstemme til de som peker på problemene med klimaeffekten til den fossile energien og tar til orde for at samfunnet bør priotitere å gjennomføre et grønt skifte for å løse dette problemet. Jeg finner det usmakelig, nærmest ufint, at personer som ellers avviser/benekter at den fossile energien utgjør et alvorlig klimaproblem for verdens folk og samfunn finner det opportunt å kritisere og harselere over mennesker som engasjerer seg og drar til FNs klimatoppmøter for å forsøke finne en internasjonal løsning på dette globale problemet. Om du føler deg truffet eller ei av min kritikk av denne opportunismen og dobbeltmoralen skal du selv få vurdere. At det var ditt innlegg jeg svarte på er en tilfeldighet som kommer av at det er ditt innlegg som var det siste av "hylekoret" i denne tråden over at klimaforskere og andre tar fly til FNs klimakonvensjons toppmøter.

Harseleringen over at diplomater, politikere, forskere og andre reiser til FNs klimatoppmøter er i gang igjen. Dette har blitt et årlig rituale. Det er noe søtt over at folk som gjennom resten av året kategorisk avviser at vi har et menneskeskapt klimaproblem og som defor blånekter å endre sin livsstil for ike å snakke om å akspetere behovet for å kutte fossil energi, plustelig blir såååå bekymret for at folk flyr til et internasjonalt toppmøte i FN-regi.

Det er jeg brennsikker på ikke vil skje. Hydrogen er som flere i tråden er inne på relativt vanskelig stoff å håndtere fordi gassen må komprimeres til høye trykk (minst 350 atmosfærers trykk) for å kunne pakke nok energi til å være anvendbart og fordi hydrogenmolekylet er veldig lite som gjør det ekstra utfordrende å lagre det lekkasjesikkert. I tillegg er gassen lettantennelig og høyeksplosiv ved lekkasjer (hvis den blandes med luft/oksygenholdig gass). Dette fins det velfungerende løsninger på, hydrogengass brukes daglig i kjemisk industri, så dette vil ikke være en stopper for å lage hydrogenbiler, men dette betyr at tanksystemet og hydrogenforsyningen i bilen blir relativt teknisk avansert og kostbar. Det som derimot gjør meg brennsikekr på at det er hydrogendrevne elbiler som vil trekke de korte strået i konkurransen med batteridrevne elbiler er den omfattende og energikrevende prosessen for å lage hydrogengassen. En typsik prosesslinje vil kunne se slik ut: Hydrogengass fins ikke i naturen. Alt hydrogen på jorda er bundet opp kjemisk til andre stoffer. Første ledd i hydrogenkjeden blir derfor anskaffelse av et hydrogenholdig råstoff (typisk metan eller vann) og transportere det til en hydrogenfabrikk. Råstoffet må som regel raffineres (renses for urenheter/få det på en form egnet for etterfølgende prosesser) før det kan anvendes. Det raffinerte råstoffet utsettes så for en kjemisk eller elektrokjemisk prosess som river hydrogenatomene løs fra råstoffmolekylet og danner en råhydrogengass. Råhydrogengassen vil som regel måtte raffineres for å danne høyren hydrogengass. Den høyrene hydrogengassen blir så komprimert til høye trykk (typisk 900 atmosfærers trykk eller mer) og deretetr fraktet ut som høykomprimert høyren hydrogengass til fyllestasjonene. Nå først er hydrogenet klart til å mates inn på kundenes hydrogenbiler. Det jeg vil frem til med denne ramsen er å vise at det kreves en betydelig mengde prosessering (les: mange prosesstrinn med dertilhørende prosessutstyr og arbeidsinnnsats) som betyr mye kostnader for å lage hydrogenet, og synliggjøre videre at det trengs en betyrelig mengde energi som må hentes fra andre energikilder for å produsere en enhet energi i form av hydrogengass egnet for bruk i hydrogenbiler. Hydrogenbilen vil så bruke hydrogengassen i brenselcelle til å lage elektrisk strøm som driver bilens elmotor(er). Til sammenligning kan en batteridrevet elbil hente energien den trenger (den elektriske kraften) rett fra nettet og inn på batteriet, som så sender den inn på bilens elmotor(er). Dette er en mye enklere prosseskjede, eneste håndtering er at bilen må med jevne mellomrom plugges til et strømuttak. Dette betyr også at energiutnyttelsen blir langt gunstigere for batteridrevne versus hydrogendrevne elbiler. Jeg har sett analyser som finner at det er så mye som tregangen i den batteridrevne bilenens favør. Dette betyr at dersom en batteridreven elbil trenger 1 vindmølle for å dekke bilens strømforbruk, vil det til sammenligning kreves 3 vindmøller for at enn hydrogenbil skal kunne kjøre samme distanse. Derfor er jeg overbevist om at den batteridrevne elbilen blir "vinneren". Hydrogenalternativet har en stor foprdel over batterialternativet. Hydrogen kan pakke energi med langt høyere volumetrisk energitetthet enn det batterier får til (det er plass som er den største begrensende faktoren i biler, ikke vekt). For noen år siden trodde de fleste analyser at batterialtenativet ville ta personbilmarkedet hvor energikravet er relativt beskjedent, mens hydrogen kom til å dominere i tungtransport og andre relativt energikrevende transportsegmenter. Men det er slett ikke sikkert lengre. Batteriindustrien klarer nå å levere batterier med langt høyere energitettheter enn de gjorde bare for få år siden og mye tyder på at det vil komme langt mer effektive batterier fremover. Det er nå stort fokus på å utvikle lastebiler, busser og anleggsmaskiner inkludert langtransportbiler: https://www.te.com/usa-en/industries/hybrid-electric-mobility/insights/electrification-of-commercial-vehicles.html?te_bu=ict&te_type=srch&te_campaign=ggl_glo_ict-ggl-global-srch-hems-row-gen-phrase_sma-2396_14&elqCampaignId=126366&gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMIhenr17DrggMVhwuiAx1I0w2jEAAYASAAEgINwvD_BwE https://www.google.com/search?q=electric+long+distance+trucks&rlz=1C1GCEA_enNO907NO907&oq=electric+long+distance+&gs_lcrp=EgZjaHJvbWUqCAgEEAAYFhgeMgYIABBFGDkyBggBEEUYQDIHCAIQABiABDIICAMQABgWGB4yCAgEEAAYFhgeMggIBRAAGBYYHjIICAYQABgWGB4yCAgHEAAYFhge0gEKMTgyMThqMGoxNagCALACAA&sourceid=chrome&ie=UTF-8 Jeg tror batterialternativet vil bli vinenren også i dette segmentet.

Om man trenger temperering av batteriet er et filosofisk spørsmål. Det er selvsagt mulig å klare seg uten. Men for meg ville manglende temperering av batteriet redusert nytteverdien av elbilen vesentlig. Det er ikke bare ladehastigheten som går kraftig ned med kaldt batteri, strømforbruket under kjøring blir oppimot det dobbelte av kjøring på en god sommerdag. Ergo er det ekstra viktig med effektiv (hurtig) lading på kalde dager hvis man skal kjøre langt. Hvis ikke vil det gå med mye tid til å lade bilen før man er fremme. Jeg ville derfor ikke vurdert en elbil som ikke kan temperere batteriet for å optimalisere batteriets ladekapasitet.

Takk for mange svar i denne tråden. Dessverre sitter jeg fortsatt med et stort spørsmålstegn over hva galt NRK har gjort. Statskanalen har fått en svært besk kritikk fra store deler av medie-Norge fordi kanalen unnlot å opplyse om at Bamsegutt har en betinget overgrepsdom (som retten gjortde betinget grunnet Bamsegutts sosiale problemer). Noe som betyr at dette er en meget ressurssvak person. Slik jeg forstår rettsstaten skal mennesker som er dømte og har sonet ferdig sin straff behandles på lik linje med oss andre. Staten/samfunnet skal ikke være hevngjerrig. Folk som bryter loven skal gis en ny sjanse til å bli gode borgere integrert i samfunnet - livsvarig gapestokk hører intet sted hjemme i em moderne rettsstat. Derfor klarer ikke jeg å se noe galt i at NRK som ønsker å lage en historie om en ressursvak person som har havnet i et økonomisk uføre i utlandet fordi han ikke klarte å manøvrere seg godt nok gjennom systemet til NAV holder en 32 år gammel oppgjort overgrepsdom utenfor historien. Den hører ikke hjemme i fortellingen om NAVs manglende oppfølging av en person som har ekstra behov for hjelp. Jeg savner forsatt et på hvorfor var det så galt av NRK å unnlate å sette fokus på denne dommen når de ville fortelle historien om et offentlig velferdssystem som ikke fanger opp noen av de med størst behov for hjelp.

Jeg omtalte ikke sårbarhetsproblematikken eksplisitt, men den ligger implisitt i min kritikk av at Norge fortsetter å bruke mer enn 9 av 10 kroner som investeres i energisektoren på ny olje og gassproduksjon og påpekningen av at Skjæveland har rett i at utfasing av olje opg gass må koordineres med utbyggingen av en alternativ energiinfratsruktur. Det er noe tragikomisk over at mange oppfatter energikrisen vi fikk etter "oppstarten av samfunnene" etter coronapandemien og bortfallet av Russisk olje og gass som et problem knyttet til det grønne skiftet. Det er å snu verden på hodet. Variabel fornybar kraft og annen fornybar kraft omdanner lokale energiressurser så som vannfall, vindressurser og sollys innenfor egne grenser. Hadde EU/Europa startet 15 år tidligere med det grønne skiftet ville den europeiske energiforsyningen i dag vært mye mindre avhengig av import av olje og gass. En utbygging av en elkraftforsyning basert på lokalprodusert variabel fornybar kraft og nødvendig balansekraftkapasitet til å sikre en stabil kraftforsyning er derfor løsningen på, og ikke årsaken til, dette stabilitetsproblemet. Energikrisen vi fikk i fjor skyldes for lite grønt skifte - vi er sårbare grunnet stor avhengiget av importert olje og gass.

Jeg har ikke sett noen episoder av serien "Ingen elsker Bamsegutt" og er åpen for at jeg mangler vesentlig informasjon. Men hvis jeg har oppfattet riktig handlet den om at en norsk statsborger, en voksen men ressurssvak mann, sitter fast på Filippinene angivelig grunnet manglende hjelp og oppføring fra NAV. Så kommer det frem at han har en betinget sedelighetsdom for utuktig omgang med barn som NRK unnlot å informere om. Det har utløst en voldsom kritikkstorm mot NRK. Jeg sliter med å forstå hvorfor. Hvis det er slik at serien tok opp urett overfor bamsegutt begått av NAV/den norske velferdsstaten, så er det irrelevant at han er straffedømt. Det at han selv er skyldig i en urett betyr ikke at det berettiger eller forsvarer urett begått mot ham. Så hvorfor denne sterke indignasjonen og kritikken mot NRK fordi de valgte å holde Bamsegutts overtramp utenfor historien om hvordan staten har behandlet ham? Kan noen forklare meg dette?

Det er en oppfordring jeg deler. Dette er nyttig og insiktsfull informasjon. Takk for lenken. Det er to ting som avdelingsdirektør i Finansdepartementet, Arent Skjæveland, sier jeg vil trekke frem: Det først er at oljefondet er langt viktigere for norsk økonomi i tiden fremover enn oljeinntektene. For 20 år siden var verdien av olje og gass i norske reservoarer verdt rundt ti ganger mer enn oljefondet. I 2030 vil dette være snudd på hodet. Da vil verdien på oljefondet være rundt 10-gangen større enn verdien på gjenværende olje og gassressurser. Dette betyr at utviklingen av verdens finansmarkeder - og dermed avkastningen til oljefondet - vil bety mer for norsk økonomi og velfered enn petroleumsnæringen. Skjæveland sa derfor at en utfasing av norsk petroleumsaktivitet vil bli merkbar for vår økonomi, men den vil være håndterbar. Han sammenlignet virkningene til å bli omtrent som effekten av oljepriskrisen vi fikk i 2014. Det andre er at en utfasing/reduksjon av petroleumsaktiviteten må koordineres med utbyggingen av fornybar energi (Skjæveland ser m.a.o. antagelig ikke kjernekraften som et reelt alternativ). Man kan ikke stenge olje og gassproduskjonen uten å først ha annen kraftproduksjon på plass, ellers får man en energikrise. Dette kan ikke stresss nok etter mitt syn. Energi er ikke et luksusgode, men en livsnødvendighet som handler om å ha en jobb å gå til, mat på bordet, et varmt hjem som beskytter mot kulde pluss mye, mye mer. Jeg er derfor enig med Skjæveland i at det må på plass en alternativ energiforsyning i minst samme takt som den fossile energien fases ut. Skjæveland brukte dette og det som du trekker frem av hans budskap - at alle IPCCs scenarier for oppnåelse av 1.5 gradersmålet har plass til noe (men langt mindre enn i dag vel å merke) olje og gass i energimiksen - imidlertid til å forsvare dagens oljepolitikk om å utvikle ikke avvikle petroleumsaktiviteten. Den konklusjonen kan ikke jeg følge fordi for det første er det ingenting galt i å overoppfylle klimapolitiske målsetninger. Det at IPCCs klimaprediksjoner sier at det er plass til noe olje og gass etter 2050 er ikke et påbud om å fortsette å pumpe opp olje og gass som vil bidra til å forsterke klimaproblemet. Men mest fordi Skjævelands tankegang (som deles av svært mange i Norge) fungerer som en sovepute og unnskyldning for myndighetene og oljenæringen å fortsette som før som o, om klimaproblemet ikke eksisterer. Åslaug Haga har en kronikk i Teknisk Ukeblad hvor hun blant annet viser dette diagrammet over utviklingen av energiinvesteringer i Norge: https://www.tu.no/artikler/aslaug-haga-disse-tre-grafene-burde-fa-stortinget-til-a-skjelve/536929 Her ser vi klart og tydelig at det norske samfunnet prøver ikke engang å nå klimamålene. Vi fortsetter å investere i nesten bare olje og gassutvinning. Dette er alt annet enn forenlig med 1,5 gradersmålet - dette er business-as-usual som etter alle solemerker vil gi 3-4 °C global oppvarming (om resten av verden gjør det samme) som høyst sannsynlig vil gi en brutal klimakrise.

Jeg skiller mellom lønnsomhet sett fra næringens side og lønnsomhet sett fra staten/reservoareierens side. Bare for å få satt det på plass først som sist er jeg enig med deg i at det har vært svært gode marginer i petroleumsnæringen. Den har over de siste 40 årene dratt inn eksportinntekter som er langt, langt større enn kostnadene med å hente opp, foredle og distribuere petroleumsproduktene til kundene. Dette er et ubestridelig faktum. Et annet ubestridelig faktum er at alle petroleumsreserver som ligger innenfor Norges grenser er statens eiendom. De er ikke selskapenes private eiendom, men din, min og alle andre norske statsborgeres felleseiendom. Staten ved det norske Storting har imdlertid bestemt at staten/det offentlige skal ikke ta opp og selge disse reservene selv, men dele ut konsesjoner til privatrettslige bedrifter (hvor noen er delvis eid av staten) som gjør denne jobben på vegne av oss alle. Det setter skattedebatten knyttet til petroleumsnæringen i et annet lys enn hva som bør gjelde for annen næringsaktivitet. Etter mitt syn skulle det bare mangle at ikke de privatsrettslige bedrifter som tildeles en enerett på å hente opp og realisere verdiene av denne fellesskapsressursen gir mesteparten av overskuddet til den rettmessige eieren av ressursene. Jeg blir derfor ikke det minste imponert av at petroleumsnæringen må betale 78 % av deres oveskudd i skatt til staten. Det skulle bare mangle. Etter mitt syn burde de betalt mye mer skatt. En skatteprosent på 78 % av overskudet betyr at de privatsrettslige bedriftene som gis en enerett til å hente opp våre felleseide ressurser får beholde minst 22 % av ressursenes salgsverdi. Som du selv er inne på så har salgsverdien av norske olje og gassressurser til sammen utgjort mange tusen milliarder kroner. Å beholde 22 % av dem er etter mitt syn veldig rundhåndet - alt for rundhåndet. Det ser vi ved at Equinor planlegger å dele ut 178 milliarder kroner i utbytte til sine eiere bare for 2023. Jeg stiller et spørsmålstegn ved berettigelsen av så store overføringer av fellesskapets eiendom til private interesser som har råd til å kjøpe aksjer i Equinor. Selv om denne enorme overføringen fra staten til private særinteresser ikke regnes som subsidier, er det uansett et veldig behagelig og lønnsomt sugerør ned i statskassen for de som er så heldige at de kan kjøpe aksjer i Equinor.

Det er en misforståelse at variabel fornybar kraft trenger "backup". Fysikkens lover dikterer at det til enhver tid må være en nær perfekt balanse mellom produksjon og forbruk i et strømnett. Hvis ikke får man problemer med frekvensavvik og i verste fall ufrivilige utkoblinger. I ethvert strømnett er det en rekke faktorer som kan og vil påvirke strømproduksjonen og/eller strømforbruket i samfunnet. Noen av de er forutsigelige og kan planlegges mens andre er uforutsigelige og kan komme plutselig. Derfor er det i ethvert strømnett nødvendig å konstant regulere flyten av elektrisk kraft i nettet for å opprettholde denne balansen i alle deler av strømnettet. Dette gjelder selv om det ikke er så mye som ett eneste solcellepanel eller vindmølle som leverer strøm til nettet. Kraftbransjen er derfor godt kjent med behovet for og utøver rutinemessig effektregulering av strømnettet for å opprettholde balansen mellom produksjon og forbruk av strøm inkludert pluselige uforutisgelige variasjoner som inntreffer nå og da. Den uforutsigelige variasjonen til sol og vindkraft er derfor ikke noe nytt fenomen som kraftbransjen må lære seg å leve med. Dette er standard rutine. Jeg kan for lite om hvordan denne reguleringen utøves i praksis og lar andre redegjøre for det. Det er noe informasjon å finne i disse lenkene: https://www.sintef.no/ekspertise/sintef-energi/balansekraft/ https://www.nationalgrideso.com/electricity-explained/how-do-we-balance-grid https://www.drax.com/power-generation/great-balancing-act-takes-keep-power-grid-stable/ https://www.drax.com/power-generation/silent-force-moves-electricity/ Etter hva jeg forstår vil det bli økt behov for effektbalansering jo større andel variabel fornybar kraft som mates inn på nettet. Jeg påstår derfor ikke at å legge om til en strømforsyning dominert av fornybar kraft er problemfritt og vil gå sømløst av seg selv. Det vil bli behov for større balansekraftkapasitet. Det jeg derimot hevder er at effektbalansering benyttes rutinemessig av kraftbransjen. Den har derfor de nødvendige teknologiske løsningene og erfaringen til å enkelt kunne oppskalere balansekraftbehovet i takt med innføringen av grønn billig fornybar energi. Påstander om at vindkraften er egentlig veldig dyr fordi den trenger full backup av annen kraft som må stå i reserveberedskap er kun en fordom uten rot i de faktiske forholdene.

Det er alt annet enn virkelighetsfjernt. Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel er ekstremt investeringstung. Det koster fort et tosifret antall millarder kroner å lete etter ressurser og deretter bygge ut infrastruktur for å hente de opp. i tillegg kommer at det tar typisk minst 10 år fra investeringsbeslutningen til at feltet kommer i produksjon. Det er mye penger å legge ut og lang tid å vente på en eventuell gevinst. Så mye at til tross for de svært gode fortjenestemarginene vegret oljeselskapene seg for å ta risikoen. Staten så seg derfor nødt til å innføre leteordningen hvor den påtar seg 4/5 av risikoen med å lete etter og utbygge feltene. Jeg vet at mange nekter å kalle dette for subsidier, men fakta er at uten denne rundhåndende statsstøtten på opptil tresifrede milliardbeløp hvert år ville mange av prosjektene på norsk sokkel aldri blitt noe av. Kall det hva du vil for meg, men fakta er at oljeindustrien trenger onkelt stat for å tørre å sette i gang nye prosjekter.

Jeg har tro på at den industri- og energipolitiske plattformen som NHO og LO har utarbeidet i fellesskap er et troverdig og meget fornuftig utgangspunkt for hva vi skal leve av etter oljen. https://www.nho.no/contentassets/67d09fd17be24b91be4c05147e8d4d20/rapport-felles-energi--og-industripolitisk-plattform-.pdf Her tar NHO/LO til orde for at Norge skal utnytte de naturgitte stedbundne (viktig for at arbeidsplassene ikke skal flytte utenlands) fordelene som den lange kyststripen, havområdet utenfor samt sokkelen gir oss til å utvikle nye næringer og industri. i de store trekkene er går planen ut på å: 1) bruke tømte oljefelt og infrastruktur fra nedlagt petroleumsvirksomhet til å ta imot og deponere CO2 fra industri og andre store punktutslipp som trenger å redusere sine klimagassutslipp. Dette gir inntekter knyttet til lagring av CO2. 2) opprette ny industri i Norge som vil anvende norsk naturgass til å lage blått hydrogen, blå ammoniakk eller andre hydrogenbaserte produkter og som deponerer CO2et de lager i punkt 1). Dette gjør det mulig å benytte og skape verdier av våre gjenværende gassreserver uten å gå på akkord med klima. 3) bygge ut stor havvindkapasitet slik at vi har nok elektrisk kraft til å opprette ny kraftkrevende industrivriskomhet i Norge at det norske hjemlige nettet har nok strøm til å holde strømprisene lave. Denne kombien er et skikkelig Kinder-egg ved at den muliggjør å realisere verdiene i gjenværende naturgassreserver uten å gå på akkord med klima, det bidrar positivt til klimaarbeidet ved at det trekker ut CO2 og lagrer det i jordskorpa og blir til og med betalt for å gjøre, det gir oss mye elektrisk kraft som vil tiltrekke kraftkrevende industri og det oppretter en diger havindnæring som gir oppdrag til verft og andre industribedrifer langs kysten som til nå har betjent oljeindustrien sant at kraften også vil gi store eksportinntekter. Jeg har stor tro på at naturressursene langs kysten og havet i norsk farvann gir oss muligheter til å opprette en høy levestandard etter oljen. Jeg er derfor på ingen måte så bekymret for den økonomiske effekten av å fase ut petroleumsindustrien gradvis og planlagt (det er ikke snakk om kun å stenge krana) som det mange gir utrykk for.

Det er interessant at når jeg pekte på perspektivmeldingen og hevdet noe upresist at den sier 65 % nedgang i norsk oljeproduksjon (det korrekte er at meldingen sier at samlet sett går olje- og gassproduksjonen ned med 65 %) innen 2050, så får jeg to svar som fokuserer på langtidskontrakter for salg av naturgass! Som det har noe som helst med saken å gjøre at det norske samfunnet må lære seg å leve uten disse inntektene fordi disse reservene er ikke fornybare og vil gantert bli tomme om vi fortsetter å hente de opp. Hvorfor denne trangen til å stikke hodet i sanden og nekte å innse noe som burde være en selvfølge?

Jeg kan være enig i at mange på miljøsiden er for ensidig opptatt av problembeskrivelsen og for lite løsningsorientert. Men den kritikken er i mye større grad betimelig og relevant for de som forsvarer oljepolitikken med å peke på hvor store konsekvenser det kan få for samfunnet om vi legger ned oljeproduksjonen. La oss ta ditt premiss på alvor. Norge trenger oljepengene for å berge velferden og verdenssamfunet trenger mange av de plastprodukter og andre kunststoffprodukter som i dag lages av olje. Hvordan har du tenkt å løse disse problemene når olja tar slutt? Dette kommer snart til å merkes for alvor. Ifølge forrige regjerings perspektivmelding anslås norsk oljeproduksjon å ha falt med 65 % innen år 2050 grunnet utarming av norske reservoarer. Dette anslaget legger til grunn full leteaktivetet og utbygging av nye reserver. Ergo, det eneste som skiller deg fra en miljøverner som ber om å sette i gang utfasingen av oljeproduksjonen i dag er maks noen få tiår i tidsperspektivet. Utfallet blir akkurat det samme, vi i Norge må finne ut av hvordan skal vi kunne leve godt uten olje fordi oljen blir borte enten vi vil det eller ei. For oss alles skyld håper jeg (og tror bestemt) at din pessimisme over bortfallet av oljen og dens inntekter er uberettiget.

Du har rett. Takk for presiseringen.

Nå blander du landbasert vindkraft med flytende havvind. Kostprisen på landbaset vindkraft i Norge er nå så lav at selv ikke vannkraften kan bygges ut til samme lave pris. https://www.forskning.no/finans/na-er-vindkraft-den-billigste-energiformen-i-norge/2081656 Flytende havvindkraft er for tiden styggdyr. Det kommer av at denne kraftformen er teknologisk umoden og at den er tatt i bruk i kun meget lite omfang. Det gir relativt meget store utviklings- og produksjonskostnader kombinert med små volumer (få vindturbiner) til å bære kostnadene.

Det som slo meg når jeg leste om denne danske SMR-enheten som hevder dens store fordel over vannkjølte atomreaktoer er at den bruker en saltsmelte som varmeutvekslingsmedium mellom reaktoren og dampturbinen, er hvorfor i all verden skal man bruke en teknisk komplisert atomreaktor som trenger lag på lag med sikkerhetsutstyr og løsninger for å være akseptabelt trygg, i stedet for å bruke konsentrert solvarme til å varme saltet? https://worldsteel.org/steel-stories/infrastructure/worlds-largest-solar-power-plant-delivers-24-hour-energy/

Ideen bak å benytte modulære atomreaktorer er god. Et atomkraftverk består som alle andre varmekraftverk av en varmeproduserende del og en elektrisitetsgenererende del som omgjør varmen til elektrisk kraft. Den sistnevnte delen av kraftverket er stort sett lik enten vi snakker om et atomkraftverk, gasskraftverk, biomassekraftverk, etc. Det som skiller atomkraftverket fra andre varmekraftverk er at det benytter en atomreaktor til å lage varmen som driver "elkraftverket", mens f,eks. et gasskraftverk bruker en gassfyrt kjel til å lage varmen. Tradisjonelt har man konstruert og utviklet atomreaktoren(e) i nye kjernekraftverk som enkeltstående isolerte prosjekter tilpasset lokale forhold og ofte med litt forskjellige tekniske løsninger for atomreaktoren(e) og sikkerhetsutstyret rundt den/dem. Hvert enkelt utbyggingsprosjekt har derfor måttet gå gjennom den dyre og krevende prosessen det er å oppnå en sikkerhetsklarering og driftstillatelse. Dette er mye av grunnen til at atomkraft er dyrere enn f.eks. kull og gasskraft. Ideen med modulbaserte atomreaktorer går ut på å utvikle én enkelt teknisk sett standardløsning for atomreaktoren og dens sikkerhetsutstyr/løsninger som går gjennom sikkerhetsklareringskverna og deretter bygge eksakte kopier (moduler) som er forhåndssikkerhetsklarerte og derfor kan settes opp uten å måtte gå gjennom samme omfattende sikkerhetsprosedyre. Det skal - i hvert fall i teorien - oppnå en vesentlig stordriftsfordel ved at den meget høye kostnaden med sikkerhetsklarering kan fordeles på mange kraftverk. Det er nettopp derfor at nedleggelsen av denne SMR-modulen i Utah er en kalddusj for de som håper at SMR-basert atomkraft er svaret på morgendagens kraftbehov fordi her har man en ferdigutviklet modul som hadde kommet seg gjennom den omfattende sikkerhetsprosedyren og som var klar til å settes i masseproduksjon og realisere stordriftsfordelen. Allikevel fant eierne ut at prosjektet er ikke liv laga - kraften blir for dyr til å gi lønnsomhet. Jeg mener å huske at kostprisen ble anslått til 90 øre/kWh - som er langt over det som gasskraft, kullkraft, solkraft og vindkraft koster å produsere.

Ja, men dette NuScale-prosjektet i Utah var av mange regnet som en prøvestein for SMR-teknologien fordi dette er det eneste SMR-prosjektet (i alle fall som jeg vet om) som har klart å komme gjennom det trange nåløyet det er å oppnå en sikkerhetsklarering av amerikanske atomkraftmyndigheter. Det at dette prosjektet skrinlegges grunnet for høye kostnader betyr derfor at veien frem til at SMR-moduler kan bli den stabile leverandøren av billig elkraft som mange tror og håper er blitt mye lengre. Slik det ser ut nå er kjernkraftindustrien antagelig avhengig av rundhåndede subsidier skal den klare å etablere SMR-teknologien som del av morgendagens strømforsyning.

Jeg skal ikke påstå at han gjør det med overlegg, men det uname-i gjør i denne tråden er et velkjent retorisk triks for å avspore debatter som går ut på å ta tak i en detalj i motpartens argumentasjon og kritiser den. Hvis motstander biter over agnet og svarer på kritikken endres debattens fokus vekk fra hovedtema over på denne detaljen: https://no.wikipedia.org/wiki/Red_herring Trikset er effektivt. Det er nå mange innlegg i denne tråden rundt betydningen av og om det er formålstjenlig å etterlyse mer panikk over klimatrusselen.

Den av mange utskjelte Greta Thunberg sa det veldig presist under hennes tale til EU-parlamentet for fire år siden: "My name is Greta Thunberg. I am 16 years old. I come from from Sweden and I want you to panic. I want you to act as if your house was on fire." "Our civilization is so fragile. It is almost like a castle built in the sand. The facade is so beautiful. But the foundations are far from solid." "We are in the midst of the sixth mass extinction and the extinction rate is up to ten thousand times faster than what is considered normal, with up to 200 species becoming extinct every single day. Erosion of fertile topsoil, deforestation of our great forests, toxic air pollution, loss of insects and wildlife, the acidification of our oceans - these are all disastrous trends being accelerated by a way of life that we, here in our financially-fortunate part of the world, see as our right to simply carry on. But hardly anyone knows about these catastrophes - or understand how they are just the first few symptoms of climate- and ecological breakdown." "Well, our house is falling apart. And we are rapidly running out of time. And, yet basically nothing is happening." https://www.europarl.europa.eu/resources/library/media/20190416RES41665/20190416RES41665.pdf Her beskriver hun på elegant vis hva som er kjernen i klimaproblemet og hvorfor det skjer så lite: Alt for mange i samfunnet inkludert politiske beslutningsmyndigheter innser ikke at vi er i en reell og farlig klimakrise. Vi mangler den nødvendige panikken/kriseforståelsen til å tilsidesette andre hensyn og gjøre det som klimafysikken sier er nødvendig for å stanse den menneskeskapte globale oppvarmingen. I stedet blir det andre samfunnshensyn, og i første rekke økonomiske hensyn, som styrer energi- og klimapolitikken nærmest uavhengig av hva klimafysikken sier er nødvendig å gjøre. Derfor ser vi at Parisavtalen rakner og verdenssamfunnet er på kurs til 3 °C oppvarming - som etter alle solemertker vil være en katastrofe. Kontrasten til hvordan verdenssafunnet reagerte på coronapandemien er slående. Da ble økonomiske og andre samfunsnhensyn satt til siden og myndighetene innførte de tiltak som de medisinske fagmiljøene mente var nødvendige for å stanse/forsinke smittespredningen. Jeg tror at historiens dom over vår generasjons unnfallenhet i klimaproblemet vil bli meget harsk og fordømmende.

Rådene jeg og andre gir her skal du kun betrakte som generelle velmente råd. Du må selv avgjøre om de er verdt å følge eller ei. Folk er forskjellige. Jeg kjenner ikke deg eller din forhåpentlig kommende partner. Jeg kan derfor ikke vurdere hvordan din utkårede forventes å reagere eller hva som er best for dere. Jeg vet kun at jeg (og min kone) langt ville foretrukket åpenhet. Det å være bunn ærlige med hverandre og å kommunisere åpent om gode så vel som vanskelige følelser og alt annet i deres liv som partneren kan ha interesse av å vite handler om å skape uforbeholden tillit til hverandre og en trygghet for at dere kjenner hverandre og hva dere står for. En slik tillitt og trygghet er jeg overbevist om er meget viktig, om ikke en forutsetning for å kunne utvikle et godt og langt samliv.