Tronhjem

Jeg er ikke i et øyeblikks tvil om at det er livsnødvendig å få redusert folketallet kraftig over dn neste århunne skal det være mulig å skape stabile og trygge bærekraftige (i ordets rette forstand) menneskesamfunn. Dagens "fotavtrykk" fra oss mennesker på jordklodens økosystemer og livsoppholdende kretsløp er langt større enn hva disse systemene/kretsløpene tåler på lang sikt. Fortsetter vi som i dag kommer vi bokstavelig talt til å ødelegge vårt eget livsgrunnlag før eller siden. Samtidig er jeg opptatt av at denne befolkningsreduksjonen skal komme pent og pyntelig i form av naturlig avgang og ikke en menneskeskapt eller naturskapt katastrofe. Derfor ser jeg på oppslag/trender med synkende fødselstall som en gladnyhet og håp om at det skal være mulig å løse naturmangfold og klimakrisen i ro og mak. Så i stedet for å bekymre meg om økonomsike følger av forgubbing sier jeg ja takk, veldig gjerne til den.

Etter hva jeg forstår av nyhetsoppslagene er det utbygger som skal betale "leie" av arealet til reindriftslaget.

Jeg husker godt de mange oppslagene om kraftunderskuddet i Midt-Norge på begynnelsen av 2000-tallet. Her er fra et oppslag: "Kraftunderskuddet i Møre og Romsdal er så stort at statens forlengede arm, fylkesmannen, har slått alarm. Uten ny egenproduksjon av kraft vil fylket alene ha et kraftunderskudd på hele 6 TWh i 2010. — Ser vi hele Midt-Norge under ett, ser det enda verre ut, understreket fylkesordfører Jon Aasen under konferansen." https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/P0v8b/ingen-boenn-for-gassindustrien Jeg husker videre at dette kraftunderskuddet ble brukt av NHO, Norsk Industri og mange andre som begrunnelse for at vi måtte bygge gasskraft i Norge. Dette var en av de store politiske sakene den gangen. Ap, H, FrP og store deler av næringslivet presset på for å bygge ut gasskraft. Det var den smarte løsningen på kraftbehovet vårt ifølge etablissementet. Vi som protesterte grunnet klima eller andre årsaker ble avfeid som ute av kontakt med virkeigheten. Det er slik sett en umiskjennelig deja vu følelse over mye av dagens kjernekraftdebatt. Det er dog en stor forskjell. Enn så lenge er det sterke miljøer både i de politiske partiene og NHO/Norsk Industri som er skeptiske til at kjernekraften er det kinderegget i klima og energidebatten mange vil ha den til å være. Om denne skepsis skyldes de dårlige erfaringene med "gasskrafteventyret" vet jeg ikke, men det er uansett et faktum at ingen av gasskraftverkene som ble bygd i Norge og skulle sikre oss billig kraft kom noen gang i ordinær drift. Det viste seg umulig å drifte de lønnsomt. Samtlige gasskraftverk (utenom det på Melkøya som skal forsyne ilandføringsanlegget for naturgass på øya) er i dag revet. De egenutnevnte "virkelighetsnære" var visst ikke så nær virkeligheten allikevel når det kom til stykket for i stedet for gasskraftens "velsignelse", fikk vi en stor utbygging av vindkraft og småskala vannkraft i Norge inkludert de parkene på Fosen som av Høyesterett ble funnet å krenke samenes rett til kulturutøvelse grunnet utilstrekkkelige avbøtingstiltak. Ola Borten Moe var energiminster i den første rødgrønne regjeringen og begrunnet (etter hva jeg husker) konsejonene til å bygge relativt sett så mange vindparker i Møre og Trøndelag med denne regionens kraftunderskudd. Hadde sameaktivistene vunnet frem med sitt krav om å rive disse parkene ville Midt-Norge mistet en stor del av den kraften som er tilført regionen for å gjenopoprette dens energibalanse.

Pensjon ble oppfunnet av den erkekonservative prøyssiske Keiseren Otto von Bismarck i 1870. Han ga folk lov til å gå av ved fylte 70 år og heve statslønn livet ut uten å jobbe. Dette var noe radikalt nytt. Normalen var at folk måtte jobbe til de stupte. Dog tok han ikke noen stor sjanse, forventet levealder den gangen var 45 år. Men heller ikke ved innføringen av folketrygden i Norge i 1967 var det meningen at pensjonsordningen skulle la folk få gå "et halvt liv" uten plikt til å forsørge seg selv for den som har god helse. Pensjonsordningen hadde som formål å la folk slippe arbeidsplikten på slutten av deres liv. Forventet levealder for menn var 71 år og for kvinner 75 år i 1967: Det hører også med til bildet at da folketrygden ble innført hadde ikke de som fikk rett til pensjon den gangen betalt trygdeavgiften gjennom et langt arbeidsliv som de skulle høste pensjonen sin av. Det ble den arbeidende generasjonen under dem sine (tvungne) bidrag til folketrygdkassen som betalte for datidens gamles pensjon. Denne generasjonsforskyvningen har holdt seg til i dag. Folketrygden som de som nå går av med pensjon har betalt i sitt yrkesaktive liv gikk til å betale pensjonene til generasjonen over dem, og det er dagens yrkesaktives folketrygavgift som vil betale for dagens pensjonisters pensjon. Denne generasjonskløften var ikke noe problem så lenge folk flest ikke hadde utsikter til mer enn 5 - 10 år som pensjonist. Det ga et "sunt" forhold mellom antall ykesaktive som betalte folketrygd og antall pensjonister som lever av den. Men nå er denne modellen under hardt press. Folk lever i snitt 10-11 år lengre og svært mange går av tidligere ved AFP og andre ordninger. I stedet for 5-10 års snittlengde på pensjonen er den nå rundt 15-20 år for veldig mange av oss. I tillegg kommer effekten av lang tids synkende fødselstall som gir en "forgubbingseffekt" som gir relativt flere eldre per yngre. Det er derfor ikke annet å vente at samfunnet ser seg nødt til å oppjustere pensjonsalderen. Den kombinerte effekten av at folk lever rundt 10 år lengre og den demografiske endringen (forgubbingen) ved at det fødes færre barn gjør at folketrygdsmodellen kommer under hardt press og kan bryte sammen grunnet svært høye pensjonsutgifter. Jeg har ingen problemer med å skjønne at dette kan føles surt. Jeg er selv i en alder hvor pensjonen ikke lengre er over alle blåner og hauger og har definitivt ikke lyst til å måtte stå i jobb lengre. Men jeg tror ikke at samfunnet har annet valg enn å stramme inn noe på pensjonsrettigheten skal samfunnet/folketrygden klare å beholde den rettigheten for kommende generasjoner.

Dette er ikke et godt råd fordi du vil også få mindre veigrep som gir dårligere unnamanøvreringsevne og lengre bremsestrekker.

Fysikkens lover bestemmer at det blir tyngre å dra en bil når veien er våt og når luften blir kaldere. I tillegg øker bilens energiforbruk på å opprettholde varmen i kupeen med lavere utetemperatur. Alt dette vil vises på bilens drivstofforbruk uansett hvilken motor den har. En fuktig/våt veibane betyr at bilens dekk spruter og forstøver vann, samt at de må "brøyte seg" gjennom vannfilmen på veien. Det koster energi. Jo kaldere luften er, desto mer viskøs (seigtflytende) blir den slik at bilens luftmotstand øker. Det koster energi. Jo kaldere det er ute, desto mer må bilens klimaanlegg jobbe for å holde innetemperatur i kupeen. Det øker bilens strømforbruk (som i elbil går fra dens høyvoltbatteri og i en ICE-bil medfører at dynamoen blir tyngre for motoren å dra rundt og dermed øker diesel/bensinforbruket. Det er ikke noen vesentlig forskjell mellom det økte forbruket til en elbil og en ICE-bil i kulda (etter at bilenes motor og batteri har oppnådd driftstemperatur). Det vises kun mer for elbilen fordi den har langt lavere rekkevidde enn en dieselbil.

Det er dessverre ikke uvanlig å se argumenter av denne type hvor samfunnsmessige og/eller økonomiske hensyn settes som en rammebetingelse og ufravikelig premiss for hva som anses som realistisk mulig å gjennomføre av klimapolitikk. Det å være realistisk i klimadebatten sidestilles med å holde klimapolitiske tiltak innenfor hva som anses økonomisk bærekraftig og hva som politisk kan aksepteres av befolkningen. En slik argumentasjon/tankegang er å snu realismen på hodet og kan sammenlignes med å kreve at isen har værsågod å holde fordi det er så mye tid og penger å spare på å frakte varene tvers over fremfor å gå den lange veien rundt det islagte vannet. Dette er ikke realisme, det er surrealisme. Det er ikke opp til oss mennesker å diktere hvordan den fysiske verden burde være og oppføre seg. Den fysiske verden responderer kun etter hvordan naturlovene bestemmer den skal reagere på faktiske fysiske endringer. Så også med klimaet. Det bryr seg null og niks om hva som må til for å gjøre omstillingen "kostnadseffektiv, sikre effektiv ressursbruk og et konkurransedyktig næringsliv, eller et bærekraftig velferdssamfunn". Klimaet kommer til å endre seg blindt og nådeløst slik som naturlovene bestemmer det skal endre seg som følge av de faktiske endringene i klimapådrivene som skjer fremover. Like lite som man kan diktere at isen på vannet har å holde så jeg kan gå på den kan vi kreve at klimaendringene har å holde seg i ro til at vi har fått til en kostnadseffektiv og ressursvarende omstilling som sikrer et bærekraftig samfunn. Er isen for tynn vil du gå gjennom den, blir det tilført for mye klimagasser til atmosfæren vil klimaet gå amok og skape den katastrofen klimaforskerne lenge har advart om. Det er på høy tid å kaste økonomene og andre som ikke forstår dette ut av styre og stell og få inn realister som forstår hvordan den fysiske verden virker og hvilke rammer den setter for hva som er klokt og mulig for våre samfunn å gjøre. Det er vi mennesker og våre samfunn/økonomi som må tilpasses innen de rammer og betingelser som naturlovene og den fysiske verden setter - det fungerer ikke den motsatte veien.

Det er en kontraproduktiv og farlig avsporing å henge seg opp i at vi er alt for mange mennesker på jorda selv om du har aldri så mye rett i at folketallet på jorda er i seg selv en stor årsak til at menneskets klima- og miljøfotavtrykk blir så stort som det er. Antallet mennesker er som det er det. Sånn er det med den saken. Nettopp derfor blir det så viktig at vi alle bidrar med å få ned våre egne utslipp. Det er ikke rom for "gratispassasjerer" selv fra så små land som Norge. Det høyefolketallet betyr at man kan ikke la India og Kina alene ta ansvaret for å løse klimaproblemet. Også små utslippsland må bidra med det de kan.

Det du referer til her er anslag/estimater over antatt sikre oppvarmingsnivåer. Slike estimater er standard innen krisehåndtering når man har å gjøre med systemer man ikke kan predikeres/forstå ned i minste detalj, men må forholde seg til usikkerheter. Til tross for all klimaforskning som er utført de siste tiårene er det forstatt stor usikkerhet rundt hvor følsomt jordas klima er for endringer i klimapådriv. Vitenskapen kan derfor ikke gi et eksakt svar på hvor mye jordas middeltemperatur vil øke ved f.eks. en dobling av atmosfærens innhold av CO2, men kun gi et estimat over et temperaturintervall hvor det er høyst sannsynlig at oppvarmingen vil ligge innenfor. Per i dag er dette anslaget temmelig grovt, en dobling av CO2-innholdet forventes høyst sassnynlig å gi en global oppvarming på mellom 2,0 og 5,0 °C, sannsynligvis innen 2,5 og 4,0 °C. Kilde: https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/figures/chapter-1/figure-1-16 En annen usikkerhet er knyttet til såkalte vippepunkter. Vi vet fra jordas klimahistorie at jordas klima har en rekke såkalte metastabile tilstander. Dette er "naturlige" temperaturnivåer som jordas klima tenderer å returnere til om det utsettes for relativt små endringer i pådrivene. Over de siste 5,88 millioner år har det vært to slike metastabile tilstander som har dominert jordas klima, istider og mellomistider. Men det fins flere metastabile tilstander. En bekymring knyttet til den globale oppvarmingen er at jordas klimahistorie forteller at det fins flere terskelverdier (vippepunkter) for årsmiddeltemperaturer som kan utløse irreversible klimaendringer hvor klimaet skifter fra en metastabil tilstand til en annen. En årsak til at dette er bekymringsfullt er at de to metastabile tilstandene ("naturlige temperaturområdene") som har dominert jordas klima har gjort det så lenge som i nesten 6 millioner år. Det betyr at alle nålevende arter (trær, planter. dyr, fugler, fisk, insekter, m.m.) er via evolusjonsmekanismen optimalt tilpasset til å leve i dette klimaregimet. En brå (i evolusjonsmessig forstand) overgang til et nytt og fremmed metastabilt klimaregime kan få katastrofale følger for artenes overlevelesesevne (dette er ikke spekulasjon, slike hendelser har skjedd flere ganger i jordas historie - de kalles masseutryddelser). Denne bekymringen blir ikke mindre med tanke på naturmangfoldskrisen som skyldes menneskesamfunnets fortrengning av den ville naturen til små isolerte områder og overbeskatning. Det er også knyttet usikkerhet til hvilke vippepunkter som fins og hvor de ligger. Det vi vet med god sikkerhet er at det fins slike vippepunkter (uttørking av Amazonas, destabilisering av Grønlandsisen, smelting av metan-hydrater på havbunnen, smelting av tundraen m.m.) og at jo varmere klimaet blir over dagens metatstabile tilstand (denne mellomistidens gjennomsnittsklima) desto større sannsynlighet er det for å utløse et slikt vippepunkt som vil skape en irreversribel (kan ikke stanses) katastrofal klimaendring. Det klimavitenskapen/FNs klimapanel har gjort for å håndtere en slik situasjon er å anvende all kunnskap vi har om dagens og det historiske klimaet til å gi et anslag over hvor mye oppvarming kan vi "tillate" over dagens nivå før det blir sannsynlig at man kan nå et slikt vippepunkt og utløse en katastrofal oppvarming. Denne terskelverdi for hvor mye oppvarming som anses rimelig trygt kjenner vi som FNs klimakonvensjons målsetning på maks 2,0, helst 1,5 °C over førindustrielt nivå. Så regner man ut, ved å bruke middelverdien for klimasenitivitet, hvor mye klimagasser det maksimalt kan tillates å tilføres atmosfæren før man forventer at den globale oppvarmingen når dette målet på 1,5 eller 2,0 °C og regner ut hvor lang tid det vil ta med dagens forbruk av karbonholdige brensler å nå denne maksimale mengde CO2. Dette tallet kjenner vi som oppslag type "vi har ti år på oss". Men dette er ikke et eksakt anslag, det er et estimat med stor usikkerhet for hva man ut fra den beste kunnskapen kan forvente er et et trygt nivå for global oppvarming før risikoen for å utløse et vippepunkt som setter i gang en ustoppelig katastrofal klimaendring til et nytt metatstbilt nivå. Det er godt mulig at klimaet tåler langt mer enn 2,0 °C før vi når et vippepunkt, men det er også tenkelig at vi har mindre margin enn 1,5 °C og har allerede utløst et vippepunkt. Å harselere over advarsler om at det haster å få ned klimagassutslippene med å påpeke at "klimadusten bomma, jorda fins enda" er derfor en misforstått, uopplyst og særdeles userøs tilnærming til et av vår tids største samfunnspropblemer.

Jeg vet ikke hvor treffsikker de norske myndighetenes kontroll av asylsøkeres beskyttelsesbehov er. Men det er uansett et helt annet tema. Dessuten synes jeg at det er et dårlig argument for å endre på asylistituttet og renonnsere på folks rettigheter til å søke asyl fordi man sliter med å lage en god nok kontrollordning av deres reelle beskyttelesesbehov - om det var det du ville ha frem med denne innvendingen. Jeg er enig med deg i at det er et tankevekkende paradoks at vi på den ene siden opprettholder en universell rett til å søke asyl og samtidig legger så mange fysiske hindringer i veien som vi klarer for å hindre at trengende skal klare å komme seg inn i landet og utløse asylrettigheten. Men det er vanskelig å se at det kan gjøres annerledes. Norge er til tross for sin rikdom et lite land med under 1 promille av verdens befolkning. Det er dessverre alt for mye konflikter, voldelige autoritære/totalitære regimer og nød og elendighet i verden til at det er mulig for oss å ta imot selv en liten brøkdel av de reelt trengende. Vi er nødt til å ha kontroll over antallet som kommer hit og ber om beskyttelse hos oss. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

Nei. For det første vet jeg forskjellen på en flyktning og en asylsøker. For det andre vet jeg at norske myndigheter legger ned en betydelig innsats for å undersøke og kontrollere asylsøkeres bakgrunn og behov for beskyttelse, og at alle som ikke tilfredsstiler kravene til asylstatus får avslag og blir returnert. Så jeg ignorerer slett ikke dette faktumet. Jeg vet at det er ikke tilfelle at vi tar imot store skarer av folk som ikke har et reellt beskyttelsesbehov.

Det har du veldig rett i. Hitlerregimets totale forakt for og grusomheter overfor annerledestenkende og de med andre etniske opphav enn det såkalte ariske gjorde det klart og tydelig at det er nødvendig å gi alle mennesker et grunnleggende og ubetinget menneskeverd. Rett etter krigen ble det derfor nedfelt en menneskeretighetserklæring som ble lagt inn i FN-avtalen og som gir alle mennesker ved fødsel et udiskutabelt egenverd uavhengig av deres kjønn, seksuelle legning, religion, hudfarge, etnisitet, osv. som skal sikre alle menneskers rett til å leve, herunder retten til å søke politisk asyl ved behov for beskyttelse. https://fn.no/avtaler/menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter Denne ideen om at vi alle har et ubetinget menneskeverd og rett til å leve uten forfølgelse er ikke bare viktig for de som har behov å rømme hjemlandet og søke asyl. Den er også en "grunnmur" i rettsstatsprinsippet som skal sikre enkeltindividet mot vilkårlig og utilbørlig maktbruk/frihetsberøvelse fra staten/politiske myndigheter. Dette er viktig for deg og meg også. Så du har veldig rett i at man burde løfte blikket opp fra situasjonsbetingede integreringsproblemer med mottak av asylanter og tenke grundig over konsekvensene av å fravike prinsippet om at menneskeverdet er udiskutabelt og ubetinget. Når FrP og andre tar til orde for å velge hvilke etniske/kuturelle grupper man ønsker å hjelpe, så rokker man uansett hva man begrunner dette med, ved prinsippet om at alle mennesker uansett opphav, legning etc. har et udiskutabelt og ubetinget menneskverd og dermed krav på likebehandling. Konsekvensene av å begynne å fire på dette prinsippet kan bli noe helt annet enn hva Drammen FrP med Jon Helgheim i spissen ser for seg. Jeg må si at jeg hadde ikke ventet annet av FrP, der har korttenkt nasjonalisme iblandet fremmedfrykt hatt gode kår i lang tid. Men jeg er skremt og dypt skuffet over at Høyre har gått inn i samme spor. Der har det skjedd mye holdningsendring. Nordvik, Benkow, Willoch og de andre som stod for det tradisjonelle anstendige partiet Høyre var klart avvisende til å samarbeide med FrP og tok klar avstand fra FrPs mange innvandringsfiendlige utspill rettet mot "fremmedkulturelle". Jeg er sikker på at de tre anstendige herrer ville vært svært kritiske til dagens Høyre.

Folk som søker beskyttelse i Norge skal få sin sak/behovprøvd individuelt og vektet etter deres individuelle beskyttelesesbehov uavhengig av deres hudfarge, religion, kultur eller etnisitet. Hvis ikke utøves per definisjon diskriminering. Derfor hjelper det ikke hvordan man pynter brura. I det øyeblikk man tar til orde for å sile hvilke mennesker vi skal innvilge asylstatus kun etter deres hudfarge og/eller etnisk opphav, og ikke individenes reelle beskyttelsesbehov, så lukter det vondt av de underliggende holdningene. Dette betyr ikke at det er noe galt i å ta opp problematiske sider ved innvandringen, ei heller å mene at man bør ta inn færre. Men den diskusjonen må bygge på universelle likeverdige vilkår uavhengig av asylsøkernes kjønn, utdanningsnivå, helse, religion, kulturell bakgrunn, hudfarge osv.

Det er ingen naturlov som sier at elektrisk kraft må omsettes i en børs regulert etter tibuds- og etterspørselsbalansen. Dette er ene og alene et politisk valg det norske stortinget har gjort ut i fra en politisk ideologisk overbevisning om at det er beste løsning både i et samfunnsøkonomisk og forbrukerøkonomisk perspektiv. Jeg er langt fra sikker på at dette var et klokt valg av stortinget - jeg tror vi ville vært langt bedre tjent med at både omsetning og produksjoin av elektrisk kraft var et statslig ansvar drevet etter selvkostprinsippet. For det første, om jeg har forstått dette riktig, så betinger en markedsregulering at også produksjonen av kraften skal fritt reguleres av det samme markedet. Ideen er at når det blir et underskudd i tilbud-etterspørselbalansen som driver prisene oppover oppstår det forretningsmuligheter som andre vil utnytte ved å sette i gang egen strømproduksjon som metter markedet og presser prisene nedover. Men det er etter hva jeg vet ingen land i Europa som har sluppet løs markedskreftene på produksjonssiden. Den er underlagt politisk kontroll ved at man må ha konsensjon til å bygge og drifte kraftverk. Jeg tror mye av årsaken til de ustabile strømprisene vi har hatt de senere årene skyldes denne hybride løsningen hvor politiske myndigheter har det avgjørende ordet over hvor mange kraftfverk vi skal ha, mens prisfastsettelsen gjøres "blindt" etter tilbuds-etterspørselsbalansen. Som mange har påpekt har det blitt gjort uheldige politiske valg ved å stenge ned kull- og kjernekraftverk før man hadde innstallert nok alternativ kraftproduksjon og så hadde man "uflaks" ved at det politiske tøværet mellom øst og vest gikk over i en ny kald-krig-fase som medførte at tilgange til Russisk olje og gass ble strupt. Det har skapt et kraftunderskudd i Europa/EU/EØS som igjen gir en "hysterisk nervøs" strømbørs med vilt varierende priser fra en dag til neste. For det andre, og dette er hovedbegrunnelsen for mitt syn, er energiforsyningen kanskje den mest vitale og grunnleggende samfunnsressursen av alle. På ungdomsskolen lærte vi at (utnyttbar) energi er et mål på et fysisk systems evne til å utføre arbeid. En annen måte å si det samme på er at hvis man vil ha noe gjort - uansett hva det måtte være - så krever det tilgang til (utnyttbar) energi. Uten energi vil bokstavelig talt alt i den fysiske verden stanse opp. Energiforsyningen handler derfor om så grunnleggende ting i våre liv som å kunne få mat på bordet, kunne ha tak over hodet, kunne ha en jobb å gå til osv. En stabil og forutsigbar energiforsyning er derfor en grunnleggende og vital faktor som har avgjørende betydning fornæringslivet, enkeltindividet og samfunnet forøvrig. Dette mener jeg er en for viktig og vital ressurs for samfunnet til at ansvaret for å sikre energiforsyningen kan overlates til markedet. Dette bør definitivt være et statlig/politisk ansvar fordi det er både sikkerhetspolitiske, forsyningssikerhets , samfunnsutviklings, miljø, m.m. perspektiver i valget av hvilken energi skal vi satse på, hvor skal den produseres etc. Et marked reguleres i høy grad av kortvarige prisehensyn. Markedsaktører velger løsninger der de ser det er mest å hente ut i avkastning i nærmeste fremtid. Dette er på langt nær alltid samsvarende med de andre. for samfunnet, viktige hensynene nevnt ovenfor. Derfor mener jeg at å overlate til en konkurranseregulert markedsøkonomi å skaffe oss elektrisk kraft er en dårlig og farlig dum løsning. Staten bør ha maonopol på å levere og ta seg betalt for energiforsyningen etter selvkostprinsippet. Kanskje gir det en noe høyere strømpris enn hva et fritt marked kunne gi, men det ville gitt en stabil og forutsigelig pris. Kanskje gjør politikerne nye tabber ala å satse på Russisk olje og gass, etc. Men da kan vi i det minste holde politikerne til ansvar ved neste valg.

Her mener jeg du tar feil. Giske har siden han ledet AUF vært på den "røde" fløyen i Ap og var en frontfigur mot EU-medlemskapet. Jeg husker at Giske begrunnet sin EU-motstand med at han var imot markedsliberalismen og de såkalte fire friheter som Maastrichavtalen lovfestet for EU-medlemmer (og som Norge får inne bakveien via EØS-avtalen). Giske har personlig alltid stått for en rødere linje som ligner mer på det tradisjonelle Ap enn den "lillafløyen" som har hatt makten i Ap siden 1990-tallet og som et godt stykke på,vei har støttet og sørget for at høyresidens konkurranseiver og markedstankegang har blitt til vedtatt politikk på Stortinget. Acer er et godt eksempel på dette.

Godt poeng. Man skal ha i mente at Giske er ikke den eneste i Ap som søker makt. Det er noen som må gi fra seg makt dersom Giske når til topps. Detta handler både om valg av partiets politiske kurs som du er inne på, men også om personlige ambisjoner. For de som må vike hvis Giske-fløyen vinner frem er det behagelig opportunt at Giske oppførte seg sterkt klanderverdig overfor unge jenter. Jeg er ikke i det minste tvil om at den veldig sterke kritikken mot ham - og ikke minst det at den vedvarer lenge etter at partiet tok et oppgjør med dette og Giske måtte forlate sentrale tillitsverv - handler om mer enn bare et oppgjør med en mannsgris i mee to oppgjørets ånd. Det går an å lese denne tråden og de mange reaksjonene i pressen på Giskes inntreden i Trondheim Ap i samme lys. Det er etter mitt syn i overkant sterke reaksjoner og kommentarer på at Giske bruker makten ham har fått ved å bygge opp landets største lokallag til å sette sitt preg på Trondheim Ap. Det fremstilles som noe svært negativt at Giske etter å ha blitt kastet ut av den sentrale partiledelsen har brukt tiden til å reise rundt på bygdene i Trøndelag og prate med folk for å høre hva de tenker og ønsker seg, forme en politisk plattform på basis av dette og bygd opp et lokallag som trakk til seg et høyt antall nye Ap-medlemmer fra hele landet. Jeg klarer ikke se hva som er negativt med dette. Kjernen i et demokrati - som betyr et folkestyre - er at politikere søker makt til å endre samfunnet ved å lytte til og gi folket den politikken de ønsker seg for å vinne velgeroppslutning. Spesielt for et Ap som i lang tid var "ørnen blant partiene" men som i dag har under 20 % velgeroppslutning og tydelig sliter med å vinne folks tillit, burde det vært en gladmelding at et lokallag har klart å knekke koden og trekker til seg nye Ap-medlemmer i tusentall. Men det er det stikk motsatte som skjedde. I stedet for jubel over suksessen og partitilveksten blir det fremstilt som et problem at de mange medlemmene i dette lokalllaget gir Giske makt. Ap sentralt gikk til og med så langt som å endre partiets vedtekter for å frata omtrent halvparten av Nidaros sosialdemekratiske lokallags medlemmer deres demokratiske stemmrett over partiets politiske kurs. Stort klarere kan det ikke illustreres at dette handler om mye mer enn bare et "mee to"-oppgjør.

Den ser jeg. Skal man ha elbil blir det tungvint uten lademulighet hjemme.

Hvorfor må du ha hybrid?

Ness og Borten-Moe har en oppsiktsvekkende korttenkt horisont og gjør derfor opp regning uten vert. Deres argumenter vitner om at de forstår ikke at ethvert menneskesamfunn og økonomi er avhengig av at naturen rundt oss fungerer og opprettholder de grunnleggende økosystemtjenestene som alt liv på jorda er avhengig av å ha tilgang til. Vi mennesker er intet unntak. Vi dør om vi ikke får sunn mat, rent vann og/eller sunn oksygenrik luft å puste inn. Deres argumentasjon som setter "kortsiktige økonomsike realiteter" foran hensynet til å stanse en gryende klimakrise og naturmangfoldskrise og er ren og skjær uforstand som avslører at det er de selv som ikke forholder seg til virkeligheten. Å argumentere mot det grønne skiftet med at det er dyrt kan sammenlignes med å nekte brannvesenet å bruke vann til å slukke en brann under utvikling i huset ditt fordi det vil bli dyrt å reparere vannskadene det medfører.... kort sagt forstår de ikke hva som er viktigst og argumenterer for en kur som vil ta livet av pasienten.

Det hadde hjulpet debatten og ditt omdømme og troverdighet her inne om du hadde argumentert ærlig. MDG vil rett nok redusere bilbruken i byer og tettbegygde strøk og få oss til å reise mer med kollektivtransport og gå/sykle når vi beveger oss i nærmiljøet. Men å redusere er ikke det samme som å fjerne/forby. i tillegg går MDG inn for å fullføre overgangen til elektriske biler ved å opprettholde og forsterke elbilfordelene ved å øke avgiftene på ICE-biler og på sikt forby import og salg av fabrikknye ICE-biler. https://www.mdg.no/nyheter_mdg_vil_videref_re_elbilfordelene_og_gj_re_fossile_biler_dyrere MDG har to hovedbegrunnelser for sin bilpolitikk. Den ene er plasshensyn. I byer og tettbebygde strøk er ikke-bebygd areal en begrenset ressurs. Det er bare et vist tilgjengelig areal mellom bygningene. Én parkert personbil beslaglegger minst 12-13 m2. Én bil i fart trenger opptil mangegangen dette arealet siden man må holde avstand til bilen foran. Dette setter en klar grense for hvor mange biler som kan parkeres og kjøre på veiene i byer og tettbebygde strøk. Trafikkforskning fra en rekke land finner at i tettbefolkede områder er det ofte ikke nok areal til at det er mulig å la alle som vil kjøre egen bil kjøre så ofte de selv ønsker når de skal dekke sitt transportbehov. Det er rett og slett ikke nok areal å ta av til at det er mulig å bygge nok parkeringsplasser og et veisystem med kapasitet til å ta unna et slikt trafikkvolum. Det er derfor tvingende nødvendig at mange reiser kollektivt, går eller sykler. Her er noen tall som belyser denne problemstillingen godt for Oslo by med omegn: I 2022 ble 29 % av folks daglige reiser i kommunen dekt med personbil. Kollektivtrafikken stod for 51 %. Resten var sykkel og gange: Kilde: https://www.oslo.kommune.no/statistikk/miljostatus/persontransport/#gref Samme år var det ca. 200 000 daglige pendlerreiser inn og ut av Oslo: Kilde: https://www.kommuneprofilen.no/profil/sysselsetting/bench/syss_pend_bench.aspx Jeg har ikke klart å finne 2022-tall for antall pendlere, men i 2016 var det fra Akershus ca. 84 000 mennesker som daglig pendler inn til 0slo til jobben. Av disse kjørte ca. 46 000 bil. Kilde: https://www.aftenposten.no/oslo/i/akeM4/en-befolkning-paa-stoerrelse-med-kristiansands-pendler-til-oslo-hver-dag Enhver som bor i dette strøket og pendler inn til byen vet at rushtrafikken på de store innfartsårene til Oslo har rushtrafikk, ofte med store køproblemer med opp til 1-2 timers forsinkelser hver vei, fra rundt 0630 til 0930 og fra rundt 1500 til 1800 på arbeidsdager. Kapasiteten på veinettet er ganske enkelt sprengt til tross for at 70 % av daglige reiser innad i Oslo kommune er med kollektiv eller gå/sykle og 54 % av pendlertrafikken er med kollektivtrafikk. Dette viser udiskutabelt at det er en illusjon å tro at man kan klare å la alle som ønsker å kjøre bil gjøre det fritt når de selv måtte ønske uten at trafikike vil gå fullstendig i lås. Det er rett og slett ikke nok areal til å bygge veier og parkeringsplasser på til å kunne ta unna et slikt trafikkvolum. Det er derfor tvingende nødvendig å begrense folks frihet til å kjøre bil og få de over på kollektivtranspoort og sykkel/gange i byområder/tettbygde strøk for å kunne ha en levelig trafikkavvikling. FrPs drøm om den ultimate friheten for bilismen er en utopi. Den kan ikke realiseres. MDG er derfor ikke alene om å føre en politikk der folks muligheter til fritt å kjøre egen bil begrenses noe. De aller fleste partiene er enige i at det trengs tiltak som bompenger, reduserte parkeringsmuligheter etc. som gjør det tungvint og dyrt å velge bilen i byen/tettbygde strøk. Men MDG går nok lengre enn de fleste andre partiene i ønsket om å redusere folks bilbruk. MDG mener dette er nødvendig av hensynet til de som bor i byene. Det er lite trivelig å bo i strøk med tett biltrafikk hvor hver ledige kvadratmeter av byrommet er forbeholdt bilveier og parkeringsplasser. Det er også helsefarlig fordi biler, især ICE-biler, medfører helsefarlig luftforurensing. MDG vil derfor prioritere hensynet til det øvrige samfunnet mer på bekostning av hensynet til bilismen ved å lage grønne lunger, lage sykkelveier som gjør det lettere og ikke minst tryggere å sykle, øke kollektivtilbudet etc. for å gjøre byområder mer trivelige å leve og bo i og redusere helseskadelig luftforurensing. Hvis man ser historisk på dette var arealet mellom bygningene i byene i flere hundre år folks fellesareal der barna lekte, folk hang opp klesvasken, møttes sosialt etc. Når bilen kom ble mestepartne av dette arealet omgjort til bilvei (der det både var farlig og forbudt å oppholde seg for andre enn bilister) og til parkeringsplasser slik at man kunne fritt sette fra seg bilen. Gatas beboere ble avspist med at smalt fortau. Bilens behov ble proritert 100 %. MDG ønsker kun å gjenopprette en balanse mellom henyenet til bilen og resten av samfunnet som gir mer plass til de resten. Jeg sliter ærlig talt med å forstå hvorfor dette provoserer så mange.

Reuters melder at det Saudi-Arabiske Acwa Power Company SJSC og det kinsesisk statlige PowerChina har satt igang byggingen av et vindkraftdrevet hydrolyseanlegg som skal produsere 3 000 tonn hydrogengass i året som skal konverteres til ammoniakk og deretter til ca. 500 000 tonn ammoniumbasert kunstgjødsel. https://www.reuters.com/business/energy/acwa-power-powerchina-break-ground-green-hydrogen-plant-uzbekistan-2023-12-01/ Selv om dette er et gigantisk anlegg er det selvsagt bare en sped begynnelse. Verdenssamfunnet bruker rundt 400 ganger så mye kustgjødsel. Men skriften på veggen er allikevel klokkeklar. Det har i mange år vært lansert ideer på rekke og rad om å ta i bruk gratis vindressurser til å lage kjemiske råstoff og/ eller drivstoff. Det har stort sett vært med praten. Men ikke nå lengre. Nå blir dette en realitet og første skrittet på vei mot "grønt" kunstgjødsel er tatt. Naturgassindustrien er i ferd med å miste en av sine største kunder. For oss i Norge burde dette være et varselskudd om at nå bør vi få igang vår egne industri- og forskningsmiljøer til å utvikle og skaffe oss førstehåndserfaring med denne fremtiide industrien. Det har vært pratet mye her hjemme om å bruke havvind til å drifte hydrogen- og /eller amminiakkproduksjon til gjødselindsytrien og andre industrier. Nå er det på tide å slutte å prate og sette i gang.

Jeg er ikke så bekymret for krig mellom Russland og Vesten som jeg var under sovjettiden. Sovjet var kontrollert av en totalitær bevegelse. Ledelsen i totalitære regimer har all makt og er ofte drevet av en eller annen virkelig fanatisk politisk ideologi. Det gjør de farlig utilregnelige og troende til å handle irrasjonelt. Putin er en skruppelløs drittsekk som går over lik, men han er ikke totalitær. Han er autoritær. Putin gjør derfor ingenting uten at han etter en nøye vurdering tror det gavner hans grep om makten i Russland. Å konfrontere NATO og riskere at et samlet Vesten går til angrep er jeg sikker på art Putin forstår er noe han ikke vil kunne vinne på.

Nå er dommen falt i Oslo Tingrett. Den ble slik jeg håpte den skulle bli: https://rett24.no/articles/klimasoksmal-forte-frem-miljoorganisasjoner-fikk-oljevedtak-for-barentshavet-kjent-ugyldig Som nevnt i forrige innlegg i denne tråden mener jeg at Høyesterettsdommen i forrige klimasøksmål slett ikke er den fulle seieren til staten som mange fremstiller den som. Det er to føringer i dommen jeg mener vil kunne få stor betydning for oljepolitikken som kan lovlig fattes av stortinget/regjeringen. Den første er at dommen slår fast at oljepolitikken er ikke kun et politisk spørsmål som domstolen skal holde seg unna å uttale seg om. Statsadvokaten prosederte på dette synet og la ned påstand om at Høyesteretten skal fastlegge dette som gjeldende rettspraksis. Høyesteretten sa nei og bestemte i stedet at grunnlovens miljøparagraf er en reell verneparagraf som setter grenser for hvor miljøødeleggende politikk som kan vedtas av politiske myndigheter. De har en lovpålagt plikt (ifølge grunnloven) å ta vare på naturen og levemiljøet for etterslekten. Den andre føringen er at staten/politiske myndigheter skal konsekvensutrede klima- og miljøkonsekvensene ov oljen og gassen som tas opp i et global perspektiv før det kan gis konsesjon/tillatelse til å sette et felt i produksjon. Statsadvokaten prosederte på at norske myndigheter skal svare for norske utslipp og kun utrede utslippene knyttet til produksjonen av oljen og gassen. Noe som ville vært beleilig fordi 97-98% av utslippene kommer når oljen og gassen brennes. Også her tapte stgaten. Høyesterett bestmte at staten/politiske myndigheter må utrede de fulle miljø- og klimakonsekvense av oljen og gassen som planlegges tatt opp av et felt før det kan gis driftstillatelse. Dette siste punktet ser det ut til at statsadvokaten, olje og oljedepartementet og statsråden ikke helt har tatt innover seg fordi statadvokaten prosederte nok en gang overfor retten at staten har kun plikt til å konsekvensutrede utslippene fra utbygging og drift av feltet som kan ses fra dette utklippet av dommen: «Utslipp fra den andelen av norskeksportert petroleum som senere ender opp med å forbrennes, står i en faktisk årsakssammenheng med utbygging og drift i Norge. Rettslig sett er imidlertid ikke slike utslipp «indirect effects of a project» etter prosjektdirektivet. Dette er ikke virkninger av selve utbyggingsprosjektet i Norge, herunder produksjon og drift i Norge, men senere virkninger som følge av sluttbrukeres eventuelle forbrenning av de produktene de kjøper. At direktivet ikke omfatter denne typen avledete virkninger, følger etter statens syn av en naturlig og kontekstuell tolkning av direktivet, jf. også petroleumsforskriften og PUD-veilederen kapittel 4.» Oslo Tingrett var uenig: "Domstolene skal ikke foreta de politiske avveiningene, og at det derfor (sic) utfordrende å spekulere i hvordan departementet, og eventuelt Stortinget, ville ha vurdert faktagrunnlaget dersom forbrenningsutslipp og klimavirkninger hadde blitt konsekvensutredet. Det er også utfordrende å spekulere i resultatet av konsekvensutredningene før dette er gjennomført. Det er imidlertid helt på det rene at konsekvensutredning av forbrenningsutslipp ville sikret at det hadde vært gjennomført høringer med rimelige tidsfrister, og at høringsinnspill hadde blitt vurdert, kommentert og avveid. Beslutningsgrunnlaget ville blitt opplyst, etterprøvbart, tilgjengelig og balansert.» Det tingretten sier her er at domstolen skal ikke legge seg opp i de politiske avveiningene, men at staten/politiske myndigheter har en plikt å få alle fakta opp på bordet og gjennomføre høringer med rimelige tidsfrister for å sikre et etterprøvbart, tilgjengelig og balansert beslutningsgrunnlag. Dette tolker jeg som en meget ram kritikk av olje og oljedepartementets saksbehandlingspraksis. Staten prosederte også på at grunnet de store samfunnsmessige interessene på spill i denne saken, utbyggingen av feltene har kostet 140 milliarder kroner, bes retten om å avvise påstanden fra saksøker om midlertidig forføyning (øyeblikkelig stans av driften av feltene til at endelig dom er fastlagt). Også dette sa tingretten nei til, og uttrykte forunding over at staten ikke har tatt hensyn til føringene fra Høyesterttsdommen om plikten til å få alle fakta på bordet før beslutningen tas og må derfor bære ansvaret selv: «I tillegg ser retten grunn til å bemerke at både staten og selskapene som er rettighetshavere og operatører har hatt kunnskap om Høyesteretts plenumsdom i HR-2020-2472-P siden desember 2020. Samtlige vedtak i denne saken er fattet etter denne dommen. Etter rettens syn tilsier dette at staten og begunstiget tredjepart selv må bære risikoen for at rettsreglene om konsekvensutredning av forbrenningsutslipp ikke er overholdt.» Olje og oljeminister Aasland uttrykker forundring over dommen og mener staten har utført en korrekt saksbehandling: "Vi mener at saksbehandlingen har vært i tråd med regelverket. Vi er uenige i dommen og kjennelsen om midlertidig forføyning. Basert på dette vil vi vurdere å anke, sier Aasland til NTB." https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2024/01/18/klimaorganisasjoner-vant-soksmal-mot-staten-om-tre-oljetillatelser/ Jeg regner med at dommen vil ankes. Siste ord er nok ikke sakt på en stund enda. Men alle bør merke seg at Oslo Tingrett sier så tydelig at Høyesterett har nedfelt som rettspraksis at staten har en lovpålagt plikt til å legge frem en full konsekvensanalyse i et globalt perspektiv av å hente opp oljen og gassen i et felt og gjennomføre reelle høringsrunder før staten lovlig kan gi en tillatelse til å sette et felt i drift. Dette gir rett nok politikerne muligheten til å allikevel beslutte å bygge ut så mange felt de vil, retten sier politikerne bestemmer, men de kan ikke lengre gjøre det uten å legge alle miljø- og klimakonsekvenser som følger av opptaket av denne fossile oljen og gassen på bordet og la alle som vil komme med høringsutspill. Dette tror jeg kommer til å bli vanskelig for norsk petrolumsnæring og statlige petroleumsmyndigheter fremover fordi som året 2023 viste så tydelig, er den globale oppvarmingen verken en spøk eller en bløff/overdrivelse fra uærlige klimaforskere, men en høyst reell endring av værmønstrene som påfører liv og eiendom skader. Å få opp i dagen hvor mye skader oljen og gassen som tas opp på norsk sokkel forventes å gi er ikke bare politisk og omdømmemessig vanskelig for norske oljeinteresser, det gjør det også langt lettere for ofre for klimarelatrete skafder å saksøke norske selskaper/staten og holde de ansvarlig for disse skadene.

Dette er ikke overraskende for de som har kjørt elektrisk problemfritt i noen år. De vet at det er intet teknisk i veien for at en elbil skal kunne være pålitelig også i streng kulde. Dette er den fjerde vinteren jeg kjører helelektrisk. Min bil har tempereing av høyvoltbatteriet slik at det yter og lader som normalt i kaldt som i varmt vær og den overvåker 12V-batteriet (som driver bilens "datamaskin/operativsystem") og lader det fra høyvoltbatteriet ved behov uavhengig av om bilen er i bruk eller står parkert for å hinder at mye småkjøring skal tappe det ut og hindre at bilens "datamaskin/operativsystem" starter opp når du ber om det. Jeg har aldri merket noe til de vinterplagene man hører at enkelte elbilister sliter med - med unntak av strømforbruket blir høyt i kulden. Jeg merker at ladebehovet er høyere. Jeg er nok ikke alene om denne erfaringen. Teknisk Ukeblad slo opp tidligere i uken at Viking, som har rykket ut til 17400 biler med startvansker denne vinteren (dobbelt så mye som vanlig), opplyser at 87 % av dem er fossile biler. Dette tallet er så høyt at med en justering for at det er flere fossilbiler på veiene og at fossilbilparken har noe høyere snittalder, kommer elbilene best ut. Det overrasker heller ikke meg. El-motoren har ingen startvansker i kulde og batteriets effektap i kulde lar seg enkelt ordne med elektrisk oppvarming. Det er heller ikke overraskende at dette oppslaget spres ikke i mediene slik oppslag om at elbiler har problemer gjør. Skal man kun basere seg på inntrykk i mediene er man gal om man velger en elbil. De brenner ofte, batteriene har for dårlig holdbarhet og kommer til å eieren en megaregning, de har for kort rekkevidde til å fungere som en fullverdig bil, de har startvansker i kulda, de sliter mer på dekkene osv. Intet av dette stemmer. Batteriene holder lengre enn bilene, elbiler sliter mindre på dekkene fordi elmotoren er raskere til å justere pådraget ved hjulspinn enn det en forbrenningsmotor evner, elbilene brenner sjeldnere osv. Men deler av pressen gjør alikevel det de kan for å holde liv i fordommene: https://elbil.no/elbil-startet-ikke-i-minus-femti-dette-er-nettavisens-forklaring/

Det er veldig vanskelig å spå oljeprisen fremover. Hvis etterspørselen på verdensmarkedet holder så lenge at oljeindustriens produksjonsvolum begynner å stange mot peak oil vil prisen gå til "himmelen". Hvor mange år til det kan skje strides de lærde om, men det er ingen uenighet om at verdens drivbare oljereserver er langt på vei tømte. Det kan være snakk om noen få år opp til maks noen få tiår før vi får føling med peak oil-problematikken. På den annen side, hvis IEAs Energy Outlook for 2023 får rett i at veksten i elbiler på det globale markedet (rundt 20 % av det globale salget av personbiler i 2023 var elektrisk) og andre elektrifiseringstiltak gjør at etterspørselen for olje vil begynne falle på det globale markedet innen 2030 kan vi få den situasjonen at det produseres mer olje enn kundene etterspør. Da vil prisen kunne falle kraftig. Det som gjør at jeg ville betenkt meg for å kjøpe en fossilbil i dag er at i Norge selges det nesten bare elbiler kombinert med at antallet fossilbiler på veiene har begynt å falle markant. Nå er det ca. 25 % elbiler i den norske personbilkparken og denne andelen vil stige markant i årene som kommer. Det betyr at næringsdrivende som i dag tilbyr drivstoff, verksted, veldikehold og andre tjenester som elbilister ikke trenger, vil se et sterkt fallende marked fremover og kommer til å gradvis kutte ut disse tjenestene og gå over til å betjene elbilisters særbehov. Det vil etterhvert bli langt mellom verksted som kan utføre service og reparasjoner på fossilbiler, bensinpumper og annet som vi er vante til er "over alt" i dagens veinett og tilhørende infrastruktur. Men min beste begrunnelse for å velge elektrisk fremfor fossil er at elbilene er så mye bedre og komfortable å kjøre enn sine fossile "fettere og kusiner". Dessuten synes jeg det er godt og tilfredsstillende å vite at min bilbruk ikke forurenser nærmiljøet med giftig eksos og lager mye minder (plagsom) støy når jeg bruker bilen. Så til trådens tema. Hvis du har 400 000 å rutte med hadde jeg undersøkt en MB EQB. De ser jeg på Finn.no at du kan få demokjørte ned mot den summen. Jeg kjører i dag en MB EQA (den er for liten for en barnefamilie) og er superfornøyd (jeg har også en EQC, men den blir nok i dyreste laget). Har aldri kjørt så gode, stillegående og komfortable biler som disse to (har på langt nær prøvd alle merker). MB har dessuten aktiv temperering av bilens hovedbatteri slik at du lader og får like stor ytelse ut av batteriet på vinteren som på sommeren. Den overvåker og lader 12V-batteriet fra hovedbatteriet ved behov uavhengig av om bilen står parkert eller er i bruk. Bilene har også (i alle fall en del modeller) firehjulstrekk og det er kjempelett via appen på telefonen å forvarme (eller avkjøle på sommeren) bilens kupe og batteri slik at den er klar til bruk med isfrie ruter når du trenger den. Jeg har defor ikke merket noe til de kuldeproblemene man hører mange andre elbiler sliter med i sprengkulda, med unntak av strømforbruket blir veldig høyt. MB slipper ikke unna fysikkens lover. Du må være innstilt på å måtte lade ofte når det er sprengkulde.