Tronhjem

Jeg har tidligere tenkt som deg, men har ved nærmere ettertanke snudd og kommet til at problemet med høye strømpriser i vår del av verden skyldes verden verken utenlandskablene, ACER, det grønne skiftet eller energiloven av 1991 som opprettet markedsomsetning med tilbud/etterspørselsbasert prisregulering av elkraft. Ved første øyekast kan det virke som det er disse som er problemet, men det blir som ikke å se skogen for bare trær. Den grunnleggende årsaken til at elkraftprisene er ustabile og tidvis avskrekkende høye i vår del av verden er at det er for liten produksjonskapasitet av elkraft i Nord-Europa til å dekke etterspørselen. Når det er flere kunder som vil kjøpe elkraft enn det som kraftverkene kan betjene vil en markedsbasert prisregulering drive elkraftprisene til værs. Jo større denne ubalansen er, desto høyere blir prisen. Men dette er strengt tatt en velsignelse fordi en slik prisregulering siikrer at nettet ikke bryter sammen fordi den er meget effektiv i å "disiplinere" strømkundenes forbruk. Fysikkens lover krever at det til enhver tid må være balanse mellom forbruk og produksjon. Blir elkraftforbruket høyere enn det kraftverkene evner å levere får man spenningsfall og frekvensvariasjoner i nettet, som hvis de blir for store, vil kunne skade elektronisk utstyr og infrastruktur og som i verste fall kan få strømforsyningen til å bryte sammen. New York opplevde dette for ca. 15 år siden. Derfor er det en dårlig ide å løse strømprisproblemet til folk med å sette et pristak slik mange tar til orde for, fordi da forsvinner den prisregulerende effekten på strømforbruket og kan fort gi alvorllige strømleveranseproblemer i perioder med høye strømforbruk. Det er også en dårlig ide å kutte utenlandskablene slik mange tar til orde for. Det er fysisk mulig å isolere Norge og gjøre oss selvberget på elkraft. Men det vil ha en stor økonomisk og naturressursmessig kostnad fordi siden vår strømforsyning er basert på magasinert vannkraft, må vi ha en totalkapasitet på vannmagasinene og kraftverkene som holder til å dekke strømforbruket vårt i tørrår. Jeg mener å ha sett at det vil kreve en reservekapasitet som vil stå uvirksom i år med normal nedbør eller mer (fordi det er ingen avsetninsgmulighet for denne overskytende kraften i Norge) på hele 20 % av årsproduksjonen i normalnedbørår. Det er en meget stor og dyr "dødlast" som norske strømkunder i så val ville måtte dekke på strømregningen. Derfor er utenlandskabler en god ide - til tross for at de i dagens anstrengte elkraftmarked gir import av høye strømpriser fra kontinentet. Løsningen på elkraftprisenes store variasjon er å bygge ut nok elkraftproduksjosnkapasitet til å gi en mer mer gunstifg balanse mellom forbruk og produksjon (dvs. et strømoverskudd) som vil presse ned elkraftprisene Jeg vil derfor oppfordre alle som er forbanna på dagens høye strømpriser å skifte fokuset bort fra kablene, ACEr etc. og heller argumnetere for å bygge ut mer elkraftproduksjosnkapasitet. Det er eneste gangbare løsning på den krisen vi har nå.

Diskusjonenen over årsaken til dagens globale oppvarming blant klimafaglige legfolk er ikke bare "egentlige meningsløse", de er i alle ordets betydninger komplett meningsløse. Som mange har påpekt i denne tråden er klima vitenskap. Klimaet er et naturvitenskapelig fenomen som utelukkende styres av naturlovene og hvordan de responerer på endringer klimapådrivene. Det fins derfor et objektivt svar på hva som er årsaken til klimaendringer som besvares ved å gjøre målinger/kartlegginger av hvordan klimapådrivene har endret seg over samme periode. Dette er derfor verken et politisk spørsmål eller et tema det er opp til den enkelte å gjøre seg opp sin mening om. Dette er objektive fakta som enhver diskusjon rundt årsaken til dagens globale oppvarming må legge til grunn som et premiss skal diskujonen kunne bli faglig sett meningsfull. Enhver som kan grunnlegende termofysikk vil forstå at siden jordkloden har en meget liten egenproduksjon av varme og svever rundt en varm sol i et ellers iskaldt verdensrom, så vil jordklodens globale middeltemperatur bestemmes av balansen mellom varme som kommer inn fra sola og varme som avgis fra jorda til det iskalde verdensrommet og videre at det er kun to måter denne balanse kan endres: 1) ved å endre mengde innkomemnde sollys (varne fra sola) og/eller 2) ved å endre atmosfærens isolasjonsevne (drivhuseffekten) mot verdensrommets kulde. Klimavitenskapen har derfor (selvsagt) utført måleprogrammer som fastslår hvordan solas innstrålingsnivå til jordkloden har endret seg i vår tid. Resultatet er vist grafisk av NASA: Denne kurven viser at dersom klimagassutslippene var så harmløse (ineffektive) som mange klimaskeptikere hevder de er, så skulle den globale middeltemperaturen ha sunket gradvis fra rundt 1960 til i dag. Det er det stikk motsatte som har skjedd. Ergo må det være et annet pådriv enn solas innstrålingsnivå som har skapt vår tids globale oppvarming. Den vanlige påstanden fra klimaskeptikere om at det er sola som driver temperaturen (i dagens globale oppvarming) er beviselig en kontrafaktisk påstand. den kan umulig være riktig. Her er en kurve som oppsumemrer hvordan atmosfærens CO2-nivå har endret seg og samsvarer med den globale middeltemperaturen i samme periode: Kilde: https://factsonclimate.org/infographics/concentration-warming-relationship https://climate.nasa.gov/climate_resources/189/graphic-temperature-vs-solar-activity/ Denne kurven viser at det er en observert tett sammenheng mellom atmosfærens CO2-nivå og global middeltemperatur over samme periode (som NASAs figur). [Det kan innvendes mot denne siste kurven at den kun viser CO2-nivået. Det er også andre klimagasser, aerosoler osv. som påvirker atmosfærens drivhuseffekt. Men deres bidrag er beskjedent i forhold til CO2-utslippenes effekt og det vil ikke gjøre stor forskjell om man inkluderte også disse bidragene.] Disse to kurvene beviser at klimagassutslipene er alt annet enn harmløse når det gjelder å forsterke atmosfærens drivhuseffekt og at den pågående globale oppvarmingen umulig kan være en naturlig endring drevet av sola slik det hevdes ofte fra klimakspetikerhold. Den som hevder at klimgassutslippene er harmløse har enten ikke forstått hva vedkommende uttaler seg om eller lyver med overlegg. Disse to kurvene beviser at hovedårsaken til vår tids globale oppvarming er de menneskeskapte utslippene av CO2 som følger av vår bruk av fossile brensler (men også bruk av biobrensel). Dette er på en måte godt nytt fordi siden det er vårt valg av energikilde som skaper klimaproblemet, da ligger det også i vår makt å løse det ved å gå over til karbonfrie og eller karbonnøytrale energikilder. Men det er også noe tragikomisk ved dette fordi de sterke "klimaskeptiske" gruppene/interessene i samfunnet har i snart 40 år klart å hindre at våre samfunn gjør det eneste og opplagt riktige: Å fase ut fossil energi og bygge ut en klimanøytral energiforsyning. Slik sett kan man kanskje oppfatte kongens nyttårstale som politisk når han oppfordret til at klima- og miljømålene som er satt blir oppnådd. Jeg oppfatter det ikke slik. Kongen påpekte kun det faktum at vårt samfunn gjør ikke det som vitenskapen sier er nødvendig for å løse klimaproblemket som truer fremtiden til dagens unge. Noe som dette oppslaget viser til det fulle: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/69GpXr/200-forskere-til-stoere-ikke-klimaleder-saa-lenge-vi-pumper-opp-olje

Flott og presist skrevet. Støttes helhjertet

Parisavtalen ble (dessverre) ikke bindende. Det har jeg heller aldri påstått. Men avtalen med EU er bindende.

Det kan jeg langt på vei være enig med deg i. Men en viktig årsak til tidspresset er at helt siden klimaproblemet ble satt på alvor i den politiske dagsordenen under det første møtet i FNs klimakonvensjons regi (avholdt i Rio de Janeiro i 1992), har det vært en kraftig og ofte godt organisert motstand mot å akseptere klimabegrunnede politiske vedtak fra berørte næringsinteresser, eierinteresser innen fossil energi, og mange andre grupper og lag i samfunnet som av ymse grunner ble såkalt skeptisk til klimavitenskapens budskap om behovet for å kutte klimagassutslipp som effektivt har klart å hindre innfløring av klimapolitiske tiltak som monner. Denne klimapolitiske motbevegelsen ble dessverre så kraftig at den fossile energien klarte å beholde sin markedsandel i verdens energimarkeder over disse 30 årene. Så i stedet for å minske fra 1990-nivå, har verdens klimagassutslipp blitt omtrent dobbelt så store (siden verdensøkonomien er omtrent doblet i samme peridoe). Muligheten vi hadde på 90-tallet for å gjennomføre et grønt skifte i ro og mak uten de store økonomiske belastningene ble "spist opp" av såkalte klimaskeptiske krefter i samfunnet som sørget for at energisektoren fikk fortsette som før. Klimapolitikken frem til i dag har derfor grovt sett bestått av sandpåstrøingstiltak og ambisiøse klimamål som ikke følges opp i praksis. Ansvaret for at vi i dag har et voldsomt tidspress og må gjennomføre den grønne omstillingen i et tempo som vanskelig kan oppnås hviler derfor på de såkalte klimaskeptikerne innen næringslivet, politikken , og andere samfunnslag/grupper som fikk nok politisk gehør til å "vanne ut" klimapolitikken til en tynn uforpliktende suppe.

Det blir det i så fall opp til EFTA-domstolen å ta stilling til. Det tør ikke jeg spå utfallet av.

Du forholder deg ikke til de faktiske forholdene. Det gjør dine kommentarer uinteressante og fordummende. Norge er juridisk forpliktet til disse klimaavtalene. Vi kan derfor ikke bare la være å følge de slik du skriver.

Over de snart 40 årene siden klimakrisen kom på den politiske dagsordenen har det kommet utallige skråsikre påstander fra alt fra synsere til fagtunge miljøer om den variable fornybare energiens uegnethet. Innholdet i disse påstandene kan grovt deles inn i tre momenter: 1) sol og vindkraft er alt for dyr, 2) sol og vind kan aldri monne, og 3) det er angivelig umulig å tilknytte mye sol og vindkraft til nettet grunnet dens uforutsigelige variasjon. Disse påstanede er alle som en gjort grundig til skamme over samme periode. Prisen på sol og vindkraft har blitt redusert til under en hundredel av hva den var og er nå billigste mulig tilgjengelige kraft som kan bygges ut. Resultatet er en voldsom vekst i utbyggingen av sol og vindkraft i verden med årlige vekstrater på rundt 10 %. Akkumulert var det ved inngangen til 2023 installert ca. 3,3 TW produksjonskapasitet fra sol og vind. Dette er så mye at de (til sammen) leverte ca. 1,3 ganger så mye kraft i 2022 som verdens samlede kjernkraftverk leverte (12 % av verdens elkraftproduksjon versus 9,2 %): Nå er det vist energilagringsteknologien som trengs for å balansere nett med store andeler fornybar kraft som hevdes å være alt for dyr til å kunne gjøre fornybar kraft til løsningen på verdens behov for grønn energi. Det er ingen grunn til å ta disse skråsikre påstandene mer på alvor enn det var til de utallige skråsikre påstandene om sol og vinskraften. Prisen på batterier og annen lagringsteknologi er høy i dag. Men akkurat like sikkert som at kostprisen på sol og vindkraft krympet i takt med økningen av bruken av disse kraftteknologiene kommer det samme til å skje med energilagringsteknologien grunnet teknologiske forbedringer og stordriftsfordeler.

Terje Aasland lyver ikke, han forteller hva ståa er. Det er et vedtatt prinsipp i FNs klimakonvensjon at hver enkelt nasjon skal kun svare for de klimgassutslipp som skjer innenfor landets grenser. Norge har ved tverrpolitiske stortingsvedtak inngått bindende avtaler med FNs Klimakonvensjon (Parisavtalen) og EU om å kutte nasjonale klimgassutslipp som innebærer minst 40 % ned fra 1990-nivået innen 2030. Det er en fin artikkel i Nettavisen om dette tema og hva som kan skje dersom ikke Norge følger opp de avtaler vi har forpliktet oss til. Du finner den her. Petroleumssektoren står for ca. 1/4 av Norges samlede klimagassutslipp. Så selv om petrolumssektoren er underlagt EUs kvotesystem er det umulig for Norge som nasjon å nå sine klimaforpliktelser uten at petroleumssektoren klarer å kutte flere millioner tonn av sine årlige klimgassutslipp knyttet til produksjonen av olje og gass. En så sterk nedgang i klimgassutslippene kan umulig oppnås uten å stenge ned gasskraftverkene på plattformene og istedet forsyne plattformene med strøm fra land (og havvind når den kommer på plass). Man kan like eller mislike disse klimaforpliktelsene så mye man vil, men man kommer ikke utenom at de er inngåtte avtaler som Norge er juridisk forpliktet til å følge. Ergo må den som ønsker fortsatt stor aktivitet innen olje og gass på norsk sokkel ta med på kjøpet behovet for å sende flere titalls TWh elektrisk kraft fra land til å drifte ojje- og gassaktiviteten.

Matematikk har siden antikken vært et essensielt redskap for å kunne beskrive og mengdebestemme fysiske objekter og fenomener. Siden den gangen har matematikken vært uvurderlig innen områder som handel, statsfinanser, astronomi, sjøfartsnavigering, naturvitenskap etc. Jeg vet derfor at matematikk er alt annet enn irrasjonelt. Det er ved siden av språket et uvurderlig hjelpemiddel for å skape og overføre kunnskap/forståelse innen de fleste fagområdene innen naturvitenskapen, samfunnsvitenskapen, økonomien etc., og ikke minst anvendes til å mengdebestemme nær sagt hva som helst av endringer innen disse fagområdene. Så selv om jeg er bare middels flink innen matematikk synes jeg faget er veldig fascinerende fordi det er så anvendelig og sentralt innen så veldig mye av det som skjer i et moderne samfunn. Et av de store spørsmålene som fascinererer meg ved matematikken er hvordan kan det ha seg at et strengt logisk system som per definisjon er bestemt skal kun kan innheholde noen typer tall og et sett logiske operatorer som bestemmer hvordan tallene kan kombineres og samvirke evner å beskrive hvordan nesten alt i den fysiske verden er sammensatt og oppfører seg fra subatomære elementærpartikler til de støsrte galaksene. Matematikken er i høyeste grad en rasjonell lære, både ved at den bygger på ren logikk og ved at den er så utrolig anvendbar innen det meste i et moderne samfunn.

Det er i vår tid to pågående potensielt katastrofale naturrelaterte kriser som ifølge vitenskapen bør ses i ett og løses samtidig, naturmangfoldkrisen og klimakrisen. Jeg er derfor enig med deg i at konsesjonsbevilgende myndighet og utbygger av havvindparker absolutt bør se hva denne og alle andre studier finner ut om potensielle skadevirkninger på livet i havet fra havvindparker - og at de gjør alt de kan innen rimelighetens grenser for å gjøre utbygginger og drift av parkene så skånsomme mot naturen som mulig. Herunder å skrinlegge planlagte utbygginger dersom ikke kan gjøres skånsomme. Generelt mener jeg at i de fleste utbyggingssaker (av ethvert slag, vei, hytte, industri, boligfelt osv.) legges det for stor vekt på næringsutvikling og økonomiske hensyn og for lite vekt på bevaring av natur (og matjord). Jeg skulle svært gjerne sett en innstramming slik at utbygging av infrastruktur i ubebygd natur forbeholdes det som er absolutt nødvendig for at samfunnet skal fungere og at i de prosjekter som godkjennes stilles strengere krav til å avbøtende tiltak for å gjøre det så skånsomt som mulig innen rimelighetens grenser overfor naturen enn det som gjøres i dag. Hensynet til naturen må etter mitt syn veie tyngre enn hensynet til å få mest igjen for hver krone som investeres. Energiforsyningen er en i alle ordets betydniner en vital ressurs for samfunnet. Ingen maskin og veldig mye av øvrige tekniske hjelpemidler vi er avhengige av i et moderne samfunn vil kunne fungere uten tilstrekkelig tilgang til (utnyttbar) energi. Energimangel kan derfor raskt bli en sult-ihjel-situasjon for utallige mennesker. Derfor blir jeg ikke med på å bruke denne og andre studier som viser negative konsekvenser for livet i havgt som argument/brekkstang til å stanse utbygginger av enhver havvindpark.

Det er en halvsannhet at det er oljen som har gitt oss denne levestandardøkningen. Det er mer riktig at det er kombinasjonen av tilgang til billig energi og industrialiseringen (innføring av maskinbasert produksjon) som muliggjorde å øke produksjonsvolumet per arbeider med mangegangen utover det som er mulig med håndmakt (og fremveksten av sosialistisk/kommunistisk tankegods og fagforeninger som muliggjorde en mer rettferdig fordeling av verdiene som ble skapt) som er årsaken til denne velstandsøkningen for folk flest i de foregående 100 - 150 årene. Rett nok var det mest olje og kull som var den billige energien som ble brukt, men det er viktig å forstå enhver billig energi kombinsert med industrialisering ville gitt samme effekt. Det er ikke slik at velferden vår er avhengig av olje (og kull) slik mange ser ut til å tro. Den er avhengig av tilgang til billig energi. I dag vet vi at røykgassene som dannes og slippes ut i atmosfæren når karbonholdige drivstoffer brennes utgjør et alvorlig, jeg vil si uakseptabelt, miljø-,og helseproblem. i tillegg kommer klima og havforsuringsproblematikken. Vi vet også at de fossile energikildene er en engangsressurs. Vi må derfor enten vi vil det eller ei i overskuelig fremtid finne andre energikilder eller finne oss i å måtte gå tilbake til den lave levestandarden vi hadde da kun muskelkraft og seil var tilgjengelig til å drive produksjon og transport. Vi vet dessuten at i dag er sol og landbasert vindkraft den rimeligetse energien som kan oppdrives. Verken gass-, olje-, kull-, eller kjernekraft kan skaffe så billig strøm som det sol- og vindkraftverk kan. Disse energiformene har også meget lave forurensinger/skadevirkniger på sine omgivelser sammenligner med de fleste av dagens tigjengelige energiteknologier. Ergo kan vi løse både det store forurenings og helseproblemet samt avverge den kommende energimangelen knyttet til de fossile brenslene og sikre velferden vår i overskuelig fremtid med en massiv utbygging av sol og vindkraft (inkludert balansekraftløsninger). Slik sett er det frusterende å se den sterke og fastlåste motstanden mot å bygge ut mer sol og vindkraft i Norge og det ofte fra de samme personer innbitte forsvaret av dagens petroluemspolitikk som innebærer at nesten alt av investeringer innen energi i Norge går til å hente opp mer olje og gass: https://www.tu.no/artikler/aslaug-haga-disse-tre-grafene-burde-fa-stortinget-til-a-skjelve/536929 Med dette vil jeg ønske alle i forumet en riktig god jul.

Kilde? Det tallet er vesentlig lavere enn de jeg har sett. Her er en analyse som ut fra tallene for mengde råolje inn, strømforbruk og mengde bensin (og andre petroleumsprodukter) levert fra amerikanske oljeraffinerier finner at energiforbruket under produksjonen av raffinerte oljeprodukter (så som bensin og diesel) typisk utgjør 10 - 15 % av råoljens energiinnhold. Brennverdien til 1 liter bensin er ca. 10 kWh. Dette betyr at ca, 1 til 1,5 kWh energi går med til å raffinere 1 liter bensin fra råolje. I tillegg kommer energiforbruket knyttet til oljeutvinningen, forprosessering og frakten av råoljen til raffinertiet og energien knyttet til å frakte bensin/diesel fra raffineriet til bensinstasjonen. Til sammen betyr dette at det er et betydelig energiforbuk knyttet til å hente opp olje og foredle den til bensin. På langt nær all denne energien er elektisk kraft, mange raffinerier brenner noe av råoljen for å skaffe varmen de trenger til destillasjonen av råoljen, andre varmer opp elektrisk. Frakten gjøres ofte med biler som forbrenner diesel etc. Men uansett hvordan denne energien skaffes til veie, så er det et faktum at det krever nokså mye energi å produsere en liter bensin eller diesel og få drivstoffet ut til forbrukernes biler. Forbausende ofte når man ser analyser som hevder at elbilen ikke er så miljøvennlig i forhold til ICE-bilen så hopper man bukk over dette energiforbruket og gjør opp et energiregnskap hvor bensinen/dieselen oppstår som ved magi i bilenes drivstofftanker.

Jeg kjenner ikke til Transport%Environment og skal ikke avvise at du kanskje har rett i at de er useriøse. Jeg synes allikevel det er merkelig å bli kritisert for å vise til en useriøs kilde når denne tråden er tuftet på en "analyse" av Klimarealist Stein Bergsmark. Dessuten viste jeg til et googlesøk på livsløpsanalyser av elbiler. Det var mange andre lenker der til andre analsyer som viser at elbilen har et vesentlig lavere miljøavtrykk fra vugge til grav enn tilsvarende ICE-bil.

Det er ganske forstemmende at det ikke skal være mulig å flytte fokuset i elbildebatten videre fra spørsmålet om elbilen er mer miljøvennlig enn sin fossile forgjenger ICE.bilen, men henger igjen i de samme gamle motforestillinger og påstander som er besvart tusen ganger. Det er gjort utallige livsløpsanalyser av elbilen versus ICE-bilen som stort sett alle kommer til at elbilen har et lavere miljøavtrykk fra vugge til grav enn tilsvarende ICE-biler. Dette gjelder selv om elbilen går på skitten strøm, men blir selvsdat bedre jo mer fornybar kraft det er i strømmiksen.

Det er ikke bare bortimot umulig, det er garantert umulig å bevise skyld med 100 % sikkerhet fordi det er verken teoretisk eller praktisk mulig å utelukke absolutt alle andre mulige forklaringer på et hendelsesforløp i den fysiske verden. Det er kun i formalogiske systemer slik som f.eks. matematikkens verden hvor det er bestemt både hvilke elementer som kan være del av systemet og hvilke regler de skal samvirke etter, at det er teoretisk mulig å bevise noe med 100 % sikkerhet. I den fysiske verden vil det, uansett hvor grundig man undersøker, alltid være en mulighet for at du har oversett noe som vil kunne endre årsak/hendelsesforklaringen. Et rettsvesen er derfor garantert å komme i skade for innimellom å dømme uskydige uansett hvor rigide og grundige etterforsknings- og rettsikkerhetsstandarder man måtte ha. Dette er etter mitt syn en god grunn til hvorfor et samfunn bør avstå fra å bruke dødsstraff, og som mange andre har vært innom i denne tråden. Men det som etter mitt syn er den tyngste årsaken til at dødsstraff er en uakseptabel straffereaksjon er etikk og moral. Det å ta livet av et menneske er en ultimat ekstrem voldsutøvelse som de fleste mener er et fullstendig uakseptabelt lovbrudd. Mange reagerer med et høyst forståelig sinne og avsky på drap. Nettopp derfor blir det for meg et paradoks og en selvmotsigelse at enkelte mener samfunnet skal straffe slike lovbrudd med dødsstraff, fordi da ber man staten/samfunnet om å straffe den som utøvde den avskyelige og uakseptable voldshandlingen med å gjennomføre en tilsvarende uakseptabel og avskyelig voldshandling mot den dømte. Det er en voldsom råhet og brutalitet i det med kaldt blod og i ro og mak å planlegge en henrettelse, sette et tidspunkt, gjøre alt klart og så, når tiden er kommet, å gjennomføre henrettelsen. Et drap er et drap enten det utøves av en lovryter eller av samfunnet som en straffereaksjon. Mener man (som man bør gjøre etter mitt syn) at drap er uakseptabelt, bør det gjelde dødsstraffen også.

Men er det slik at styringsrenten påvirker kronekursen? I samme periode har styringsrenten økt fra 2,75 til dagens 4,50 %. Dette er en ganske kraftig økning (på 63 %) uten at det er synlig på kronekursen. I stedet for å gå ned (og redusere den importerte inflasjonen) har kronekursen tvert om steget litt over året. Dette er årsaken til at jeg undres over pengepolitikken og stiller et spørsmålstegn ved om Norges Bank forstår hva den gjør - rettere sagt om de økonomiske modellene som benyttes er representative for virkeligheten. Kilder: https://no.exchange-rates.org/history/NOK/EUR/G/M https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/Styringsrenten/Styringsrenten-Oversikt-over-rentemoter-og-endringer-i-styringsrenten-/ Skadevirkningene av den sterke renteøkningen er dessverre ikke bare at de som "lånte over pipa" har fått betalingsproblemer. Renteøkningen har blitt så sterk at det er grunn til å frykte at folk flest vil få problemer med å betjene sin gjeld. I høst meldes det om bråstand i nybilsalget og i byggenæringen. Det betyr at mange vil miste jobb og inntekt som igjen betyr at flere vil få problemer med å betjene gjelda. Jeg er gammel nok til å huske finanskrisen etter jappetiden på slutten av 80-tallet og finanskrisen i 2008/2009. Begge ble utløst av at kombinasjonen høy arbeidsløshet som ga mange misligholdte boligglån som knakk økonomien til finansinstitusjonene. Antatt solide og trygge storbanker gikk konkurs og truet med å skape et sammenbrudd i økonomien. Jeg husker også TV-bildene av en storforundret sentralbanksjef i USA, Alan Greenspan, som hoderystende sa at dette var umulig. Det var en 19-sigma hendelse (henviser til statistiske utregninger/modeller som sa at sannsynligheten for nie slikt er så nær null man kan komme, og som betyr at de økonomiske modellene er feil). Dette er nok en grunn til at jeg stiller spørsmålstegn ved om Norges Bank fortår hva de holder på med. Det virker som de er så besatt på å få ned inflasjonsmålet at de hiver barnet ut med badevannet.

Slik jeg har forstått situasjonen er mye av inflasjonen vi opplever nå importert til Norge. Hele verden opplever for tiden stigende priser grunnet grunnleggende endringer i de internasjonale markedene grunnet knapphet på energi og mange råvarer som driver opp prisen på både råvarer og foredlede varer på de internasjonale markedene. Jeg ser derfor med undring på at Norges Bank hever renten i runde etter runde for å få ned inflasjonen i Norge. Jeg slite med å forstå hvordan det kan hjelpe på prisnivået i de internasjonale markedemne at Norges bank kveler privarøkonomien til nordmenn. Slik sett er jeg ikke forundret over at renhtehvingene ikke ser ut tilo å påvirke inflasjonen. Men jeg er ikke økonom og er åpen for at jeg kan ha misforstått. Hvis noen kan forklar e meg hvordan dette henger sammen vil jeg sette pris på det.

Jeg er rimelig trygg på at dersom det blir aktuelt å føre opp kjernekraftverk i Norge vil det materialisere seg en sterk motstand - særlig i kraftverkets og det utpekte atomavfalllagringsområdets nærhet. Da skal du nok få se NIMBY-effekten i full blomst. Jeg finner dagens romantiserig av kjernekraften historieløs. Da kommersiell kjernekraft ble utviklet 60-tallet var den populær av akkurat de samme grunner som dagens kjernekraftromantikere fremfører. Kjernekraften er den eneste kraftformen vi har som kan levere store mengder stabil elektrisk kraft til nettet uten å beslaglegge mye areal/natur og uten å gi forurensende utslipp. Slik sett ser den ut som den ideale løsningen på våre samfunns elkraftbehov. Men det er en stor hake ved dette, dette gjelder kun dersom alt går som planlagt. Men det gjør det jo ikke allid. Kjernekraftverk er utsatt for ufortsette hendelser og ulykker slik som stort sett alt annet i våre samfunn/liv blir innimellom https://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_and_radiation_accidents_and_incidents Disse ulykkene synliggjorde at reaktoren i kjernekraftverk produserer et av de absolutt farligste materialer som fins på jorda (høyradioaktivt atomavfall) som vil kunne lage en megakatastrofe om det kom på avveie. Dette skremte mange (med rette spør du meg). Om dette er utløsende årsak vet jeg ikke, men det er et faktum at motstanden mot kjernkraft vokste på 70- og 8+-tallet og at utbyggingen av kjernekraft stanset i praksis opp på slutten av 1980-tallet og har ligget "brakk" siden da: https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_nuclear_power I dag prøver enkelte å gi kjernekraften en renessanse og har vunnet gehør hos mange. Spesielt blant de yngre: https://www.opinion.no/innlegg/flertall-for-atomkraft-i-norge Jeg tror denne støtten vil fordufte så snart vi får en ny alvorlig kjernekraftulykke som synliggjør at denne kraftformen er slett ikke så rosenrød, trygg og ideell som det Sunniva Rose og andre rundt Norsk Kjernekraft AS forsøker fremstille den som.

Søren og, der arresterte du meg. Jeg må gi deg rett. Dog kommer jeg nok tilbake til saken når menneskeheten har oppfunnet vannmagasiner, pumpekraftverk, svinghjul, kjemiske energibærere, termiske varmelagre, elektrokjemiske batterier, komprimert gass, kondensatorer, ...

Det er da ingen som nekter for det. Du slår inn åpne dører. Enhver som kan litt om elekraftforsyning er etter det jeg vet innforstått med at og fullt klar over at variabel fornybar kraft vil kreve balansekraftløsninger, og at jo mer fornybar kraft det er i nettet, desto større balansekraftkapasitet er påkrevd. Det har aldri vært aktuelt å lage en kraftforsyning som kun består av vindmøller, solcellepaneler og et kraftnett. Det jeg hevder er, og har bevist med henvising til mange mulighetsstudier, er at det fins teknologiske løsninger som gjør dette mulig og at det er mer enn nok vind- og solressurser å ta av til å kunne dekke vårt energibehov (mange ganger om så er). Og selvagt vil dette kreve en massiv utbygging. 4/5 av dagens energiforsyning er fossil energi. Men hva så?

Ofte ser man at teknologiske nyvinninger bygger på eksisterende teknologi og bruker tid på å utvikle mulighetene den nye teknologien gir over den eksisterende. F.eks. var de første bilene på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet i stor grad ombygde hestekjerrer. Men gradvis ble de utviklet til formen vi kjenner i dag med et motorrom i front, en avstivet midtseksjon for fører og passajerer og en bakre bagasjeseksjon montert langs en grunnramme. Det ga en langt bedre plassutnyttelse og kjøreegenskaper enn det "hestekjerra" kunne tilby. For en del år siden, tror det var rundt årtusenskiftet, leste jeg en artikkel i Scientific American som handlet om hvilke muligheter elektrisk drift kan gi over biler med forbrenningsmotor. Noe av det som trukket frem var muligheten til å ha en elektrisk motor integrert i hvert hjul og å plassere alt av bilens øvrige fremdriftssystem inkludert batteriet i ett plan nedfelt i bilens grunnramme. Det vil forenkle fremdriftssystemet ved at gir, drivakslinger, kardanger etc. blir oveflødig, det vil gi bilen bedre kjøregenskaper ved en bedre tyngdefordeling og lavere tyngdepunkt og bedre kontroll over hjulenes fremdrift/spinn, og det vil gjøre at alt areal over grunnrammen/fremdriftssystemet blir tilgjelgelig areal for passajerer og nyttelast. Artikkelen så videre for seg at bileieren eide rammen med fremdriftssystemet og at karosseriet inkludert kupeen er utskiftbare moduler som bileieren leier etter behov. Det gir muligheter for at bilen din kan veksle melloim å være en varevogn, en toseters kabriolet/sportsbil, en stasjonsvogn, en tradisjonell sedan, en 10-seters minbuss, etc. alt etter bileierens transportbehov og ønsker. De første batteridrevne elbilene som kom fra årtusenskiftet til i dag var ikke uvventet ombygde bensin/dieseldrevne biler. De har en konstruksjon med et motorrom i front hvor elmotor og kraftelektronikken er en stor og volumkrevende "klump" slik en standard bil med forbrenningsmotor har. Dersom bilen har en bakre elmotor for å gi firehjulsdrift har den en "klump" bak som kraftig reduserer bilens tilgjengelige volum for bagasje. Passajsjerområdet er avgrenset til plassen mellom bagasjerommet og motorrommet i front. Nå lanserer Hyundai et nytt konstruksjonsprinsipp de kaller Uni Wheel hvor bilen fremdriftssystem er "flatpakket" i bilens grunnrammekonstruksjon med en elmotot i hvert hjul og hvor hele grunnrammens areal blir et utnyttbart areal for last/passasjerer: https://elbil.no/uni-wheel-genial-losning/ Jeg tror dette er starten på elbilens "reise" fra å være konstruert som sin forgjenger bensin/dieselbilen til å få en konstruksjon som langt bedre utnytter mulighetene som eldriften gir. Fordelene og nytteverdien til elbilene blir etter hvert vesentlig bedre enn det dagens normale bilkontruksjonsløsning kan oppnå og gjøre det like uaktuelt for fremtidens bileiere flest å velge en bensin/dieselbil som det er for dagens bileiere å velge en forhistorik bil utformet som en motorisert hestekjerre.

Jeg synes det er på høy tid at energidebatten slutter å henge fast i den gamle vedtatte "sannhetene" om at variabel fornybar kraft kan aldri monne og at det ikke er mulig å sørge for balansekraft i et nett med stor andel av variabel fornybar kraft. Det fins mange mulighetsstudier som undersøker om det er mulig å skaffe nok elektrisk kraft til å dekke verdessamfunnets energibehov med variable fornybar kraft. Svaret er at ja, det lar seg gjøre. Det fins også mange muloighetsstudier på om vi har den teknologien som trengs til å bygge ut en ren fornybar energiforsyning som kan levfere 24/7. Også her er svaret ja, det har vi. Når det er sagt, så er det ikke aktuelt med 100 % variabel fornybar kraft, det vil være en "tradisjonell" grunnlast i nettet. Men slutt å påstå at man må hya kjernekraft. Det er ikke sant.

Det er akkurat hva Sunniva Rose gjør i den artikkelen du lenker opp. Hun argumenterer med at "Men alle energiformer gir en eller annen type giftig avfall, og mengden som kommer fra kjernekraftindustrien er faktisk svært lav." Dette er et irrelevant og direkte misvisende argument som søker å tone ned avfallsproblematikken til kjernekraftem med å sammenligne den med annet industriavfall. Argumentet er irrelevant fordi ingen annen kraftteknologi lager et høyradioaktivt avfall som er så helseskadelg at bare å gå bort til det utgjør en dødelig dose radioaktiv stråling, og som etter 40 pr i spesialdeponi med aktiv kjøling har "roet seg" såpass at det kan lagres permanent i egnede fjelldponier. hvor det må ligge lekkesjesikkert i mange tusen år. som er dødelig bare å gå bort til og som etter en 40 år er gått over til å bli et mellomradioaktivt materiale som deretter må deponeres i spesialdeponier i mange tusen år. Argumentet er misvisende fordi det spiller ingen rolle hvor lite avfall et atomkraftverk lager i forhold til et kullkraftverk, vindmøllpark etc. Hvis kjernekraften skal tas i bruk i en skala som gjør den til en dominerende leverandør i fremtidens kraftmiks i store deler av verden, så kommer det uansett hvor lite avfall per kWh produsert det måtte være, til å bli virkelig enorme mengder av dette livsfarlige avfallet.

Kjernekraften er ikke en så enkel og problemfri løsning som mange ser ut til å tro for tiden. Det er noen grunnleggende forhold som kjernekraften aldri kommer utenom, uansett hvilken teknisk løsning man velger for reaktoren og dens støttesystemer. Det ene er at kroppene vårer har lav toleranse for radioaktiv stråling. Det gjør det nødvendig med rigide og omfattende sikkerhetstilktak for å sikre en mest mulig sikker håndtering av brukt reaktorbrensel (atomavfall) og drift av reaktoren/kraftverket. Ved avvik blir gjerne kraftverket (utilsiktet) stengt for utbedring/reparasjon. Et annet forhold er at kjernekraftens fordel med å kunne levere mye kraft er også en hemsko i mange tilfeller fordi høy kraftproduksjon betyr tilsvarende høyt behov for kjølevann (for å drifte dampturbinen). Dette er et økende problem med den globale oppvarmingen fordi i varme tørre perioder blir det mye mindre vann i elver og vassdrag og vannet blir relativt varmt fra naturens side. Det setter begrensninger for hvor mye vann kraftverk kan bruke til kjøling og hvor mye vannet kan tillates å varmes opp av spillvarmen før det slippes ut i vassdraget. I Tyskland og Frankrike har enkelte kullkraftverk og kjernekraftverk måtte gå med redusert last de to siste somrene grunnet kjølevannsrestriksjoner. Begge disse forholdene fører til utilsiktede perioder med driftsstans eller redusert last. Heller ikke kjernekraften kan garantere 100 % drift 24/7 utenom planlagt vedlikehold og har derfor behov for reservekraft som kan tre inn når kjernekrafverket må redusere eller stenge sin produksjon. Det siste forholdet er avfallsproblematikken som jeg synes alt for mange tar for lett på. Brukt kjernebrensel er høyradioaktivt i ca. 40 år og må i den perioden lagres i vannbasseng eller tilsvarende løsninger for å både isolere den høyradioaktive utstrålingen og kjøle brenslet så det ikke varmer seg opp til det fordamper (den høye utstrålingen skaper mye varme, dette er et kjernefysisk brensel). Etter 40 år er brenslet så utstrålt at det ikke lengre er livsfarlig å gå nær det og varmeutviklingen er blitt så moderat at det tåler å lagres uten å ligge i et avkjølende vannbad. Nå først kan det deponeres i grunnfjellet. Avhengig av hvem du spør får du til svar at der må det ligge sikkert i fra mange tusen år opp til en million år. Til sammenligning er menneskets sivilasjon rundt 10 000 år gammel. Vi snakker med andre ord om et lagringsbehov som er opptil mange ganger lengden på vår sivilisasjon. Dette er for meg en avgjørende årsak til at jeg er imot kjernekraften. Jeg finner det umoralsk og uakseptabelt at vi som lever på jorda i dag skal etterlate oss et potensielt farlig avfallsproblem som etterslekten i hundrevis av gererasjoner fremover må kontrollere og eventuelt ta hånd om fir å sikre at det ikke lekker ut og forgifter deres levemiljø. Enn så lenge er det håndterbare mengder av dette avfallet. Men hvis dagens verdenssamfunn velger kjernekraften til å være bærebjeken i det grønne skiftet (erstatte den fossile energien) som mange tar til orde for, så kommer det uansett hvor effektivt og mye man gjenbruker brenslet så vil det bli abnorme mengder som må deponeres. Det er kun et spørsmpål om tid. Jeg mener ikke å sette i gang en kjernekraftdiskusjon, jeg måtte bare få ut en frustrasjon over at avfallproblematikken blir neglisjert og skjøvet i bakgrunnen i dagens kjernekraftdebatt.