Tronhjem

Den ser jeg. Skal man ha elbil blir det tungvint uten lademulighet hjemme.

Hvorfor må du ha hybrid?

Ness og Borten-Moe har en oppsiktsvekkende korttenkt horisont og gjør derfor opp regning uten vert. Deres argumenter vitner om at de forstår ikke at ethvert menneskesamfunn og økonomi er avhengig av at naturen rundt oss fungerer og opprettholder de grunnleggende økosystemtjenestene som alt liv på jorda er avhengig av å ha tilgang til. Vi mennesker er intet unntak. Vi dør om vi ikke får sunn mat, rent vann og/eller sunn oksygenrik luft å puste inn. Deres argumentasjon som setter "kortsiktige økonomsike realiteter" foran hensynet til å stanse en gryende klimakrise og naturmangfoldskrise og er ren og skjær uforstand som avslører at det er de selv som ikke forholder seg til virkeligheten. Å argumentere mot det grønne skiftet med at det er dyrt kan sammenlignes med å nekte brannvesenet å bruke vann til å slukke en brann under utvikling i huset ditt fordi det vil bli dyrt å reparere vannskadene det medfører.... kort sagt forstår de ikke hva som er viktigst og argumenterer for en kur som vil ta livet av pasienten.

Det hadde hjulpet debatten og ditt omdømme og troverdighet her inne om du hadde argumentert ærlig. MDG vil rett nok redusere bilbruken i byer og tettbegygde strøk og få oss til å reise mer med kollektivtransport og gå/sykle når vi beveger oss i nærmiljøet. Men å redusere er ikke det samme som å fjerne/forby. i tillegg går MDG inn for å fullføre overgangen til elektriske biler ved å opprettholde og forsterke elbilfordelene ved å øke avgiftene på ICE-biler og på sikt forby import og salg av fabrikknye ICE-biler. https://www.mdg.no/nyheter_mdg_vil_videref_re_elbilfordelene_og_gj_re_fossile_biler_dyrere MDG har to hovedbegrunnelser for sin bilpolitikk. Den ene er plasshensyn. I byer og tettbebygde strøk er ikke-bebygd areal en begrenset ressurs. Det er bare et vist tilgjengelig areal mellom bygningene. Én parkert personbil beslaglegger minst 12-13 m2. Én bil i fart trenger opptil mangegangen dette arealet siden man må holde avstand til bilen foran. Dette setter en klar grense for hvor mange biler som kan parkeres og kjøre på veiene i byer og tettbebygde strøk. Trafikkforskning fra en rekke land finner at i tettbefolkede områder er det ofte ikke nok areal til at det er mulig å la alle som vil kjøre egen bil kjøre så ofte de selv ønsker når de skal dekke sitt transportbehov. Det er rett og slett ikke nok areal å ta av til at det er mulig å bygge nok parkeringsplasser og et veisystem med kapasitet til å ta unna et slikt trafikkvolum. Det er derfor tvingende nødvendig at mange reiser kollektivt, går eller sykler. Her er noen tall som belyser denne problemstillingen godt for Oslo by med omegn: I 2022 ble 29 % av folks daglige reiser i kommunen dekt med personbil. Kollektivtrafikken stod for 51 %. Resten var sykkel og gange: Kilde: https://www.oslo.kommune.no/statistikk/miljostatus/persontransport/#gref Samme år var det ca. 200 000 daglige pendlerreiser inn og ut av Oslo: Kilde: https://www.kommuneprofilen.no/profil/sysselsetting/bench/syss_pend_bench.aspx Jeg har ikke klart å finne 2022-tall for antall pendlere, men i 2016 var det fra Akershus ca. 84 000 mennesker som daglig pendler inn til 0slo til jobben. Av disse kjørte ca. 46 000 bil. Kilde: https://www.aftenposten.no/oslo/i/akeM4/en-befolkning-paa-stoerrelse-med-kristiansands-pendler-til-oslo-hver-dag Enhver som bor i dette strøket og pendler inn til byen vet at rushtrafikken på de store innfartsårene til Oslo har rushtrafikk, ofte med store køproblemer med opp til 1-2 timers forsinkelser hver vei, fra rundt 0630 til 0930 og fra rundt 1500 til 1800 på arbeidsdager. Kapasiteten på veinettet er ganske enkelt sprengt til tross for at 70 % av daglige reiser innad i Oslo kommune er med kollektiv eller gå/sykle og 54 % av pendlertrafikken er med kollektivtrafikk. Dette viser udiskutabelt at det er en illusjon å tro at man kan klare å la alle som ønsker å kjøre bil gjøre det fritt når de selv måtte ønske uten at trafikike vil gå fullstendig i lås. Det er rett og slett ikke nok areal til å bygge veier og parkeringsplasser på til å kunne ta unna et slikt trafikkvolum. Det er derfor tvingende nødvendig å begrense folks frihet til å kjøre bil og få de over på kollektivtranspoort og sykkel/gange i byområder/tettbygde strøk for å kunne ha en levelig trafikkavvikling. FrPs drøm om den ultimate friheten for bilismen er en utopi. Den kan ikke realiseres. MDG er derfor ikke alene om å føre en politikk der folks muligheter til fritt å kjøre egen bil begrenses noe. De aller fleste partiene er enige i at det trengs tiltak som bompenger, reduserte parkeringsmuligheter etc. som gjør det tungvint og dyrt å velge bilen i byen/tettbygde strøk. Men MDG går nok lengre enn de fleste andre partiene i ønsket om å redusere folks bilbruk. MDG mener dette er nødvendig av hensynet til de som bor i byene. Det er lite trivelig å bo i strøk med tett biltrafikk hvor hver ledige kvadratmeter av byrommet er forbeholdt bilveier og parkeringsplasser. Det er også helsefarlig fordi biler, især ICE-biler, medfører helsefarlig luftforurensing. MDG vil derfor prioritere hensynet til det øvrige samfunnet mer på bekostning av hensynet til bilismen ved å lage grønne lunger, lage sykkelveier som gjør det lettere og ikke minst tryggere å sykle, øke kollektivtilbudet etc. for å gjøre byområder mer trivelige å leve og bo i og redusere helseskadelig luftforurensing. Hvis man ser historisk på dette var arealet mellom bygningene i byene i flere hundre år folks fellesareal der barna lekte, folk hang opp klesvasken, møttes sosialt etc. Når bilen kom ble mestepartne av dette arealet omgjort til bilvei (der det både var farlig og forbudt å oppholde seg for andre enn bilister) og til parkeringsplasser slik at man kunne fritt sette fra seg bilen. Gatas beboere ble avspist med at smalt fortau. Bilens behov ble proritert 100 %. MDG ønsker kun å gjenopprette en balanse mellom henyenet til bilen og resten av samfunnet som gir mer plass til de resten. Jeg sliter ærlig talt med å forstå hvorfor dette provoserer så mange.

Reuters melder at det Saudi-Arabiske Acwa Power Company SJSC og det kinsesisk statlige PowerChina har satt igang byggingen av et vindkraftdrevet hydrolyseanlegg som skal produsere 3 000 tonn hydrogengass i året som skal konverteres til ammoniakk og deretter til ca. 500 000 tonn ammoniumbasert kunstgjødsel. https://www.reuters.com/business/energy/acwa-power-powerchina-break-ground-green-hydrogen-plant-uzbekistan-2023-12-01/ Selv om dette er et gigantisk anlegg er det selvsagt bare en sped begynnelse. Verdenssamfunnet bruker rundt 400 ganger så mye kustgjødsel. Men skriften på veggen er allikevel klokkeklar. Det har i mange år vært lansert ideer på rekke og rad om å ta i bruk gratis vindressurser til å lage kjemiske råstoff og/ eller drivstoff. Det har stort sett vært med praten. Men ikke nå lengre. Nå blir dette en realitet og første skrittet på vei mot "grønt" kunstgjødsel er tatt. Naturgassindustrien er i ferd med å miste en av sine største kunder. For oss i Norge burde dette være et varselskudd om at nå bør vi få igang vår egne industri- og forskningsmiljøer til å utvikle og skaffe oss førstehåndserfaring med denne fremtiide industrien. Det har vært pratet mye her hjemme om å bruke havvind til å drifte hydrogen- og /eller amminiakkproduksjon til gjødselindsytrien og andre industrier. Nå er det på tide å slutte å prate og sette i gang.

Jeg er ikke så bekymret for krig mellom Russland og Vesten som jeg var under sovjettiden. Sovjet var kontrollert av en totalitær bevegelse. Ledelsen i totalitære regimer har all makt og er ofte drevet av en eller annen virkelig fanatisk politisk ideologi. Det gjør de farlig utilregnelige og troende til å handle irrasjonelt. Putin er en skruppelløs drittsekk som går over lik, men han er ikke totalitær. Han er autoritær. Putin gjør derfor ingenting uten at han etter en nøye vurdering tror det gavner hans grep om makten i Russland. Å konfrontere NATO og riskere at et samlet Vesten går til angrep er jeg sikker på art Putin forstår er noe han ikke vil kunne vinne på.

Nå er dommen falt i Oslo Tingrett. Den ble slik jeg håpte den skulle bli: https://rett24.no/articles/klimasoksmal-forte-frem-miljoorganisasjoner-fikk-oljevedtak-for-barentshavet-kjent-ugyldig Som nevnt i forrige innlegg i denne tråden mener jeg at Høyesterettsdommen i forrige klimasøksmål slett ikke er den fulle seieren til staten som mange fremstiller den som. Det er to føringer i dommen jeg mener vil kunne få stor betydning for oljepolitikken som kan lovlig fattes av stortinget/regjeringen. Den første er at dommen slår fast at oljepolitikken er ikke kun et politisk spørsmål som domstolen skal holde seg unna å uttale seg om. Statsadvokaten prosederte på dette synet og la ned påstand om at Høyesteretten skal fastlegge dette som gjeldende rettspraksis. Høyesteretten sa nei og bestemte i stedet at grunnlovens miljøparagraf er en reell verneparagraf som setter grenser for hvor miljøødeleggende politikk som kan vedtas av politiske myndigheter. De har en lovpålagt plikt (ifølge grunnloven) å ta vare på naturen og levemiljøet for etterslekten. Den andre føringen er at staten/politiske myndigheter skal konsekvensutrede klima- og miljøkonsekvensene ov oljen og gassen som tas opp i et global perspektiv før det kan gis konsesjon/tillatelse til å sette et felt i produksjon. Statsadvokaten prosederte på at norske myndigheter skal svare for norske utslipp og kun utrede utslippene knyttet til produksjonen av oljen og gassen. Noe som ville vært beleilig fordi 97-98% av utslippene kommer når oljen og gassen brennes. Også her tapte stgaten. Høyesterett bestmte at staten/politiske myndigheter må utrede de fulle miljø- og klimakonsekvense av oljen og gassen som planlegges tatt opp av et felt før det kan gis driftstillatelse. Dette siste punktet ser det ut til at statsadvokaten, olje og oljedepartementet og statsråden ikke helt har tatt innover seg fordi statadvokaten prosederte nok en gang overfor retten at staten har kun plikt til å konsekvensutrede utslippene fra utbygging og drift av feltet som kan ses fra dette utklippet av dommen: «Utslipp fra den andelen av norskeksportert petroleum som senere ender opp med å forbrennes, står i en faktisk årsakssammenheng med utbygging og drift i Norge. Rettslig sett er imidlertid ikke slike utslipp «indirect effects of a project» etter prosjektdirektivet. Dette er ikke virkninger av selve utbyggingsprosjektet i Norge, herunder produksjon og drift i Norge, men senere virkninger som følge av sluttbrukeres eventuelle forbrenning av de produktene de kjøper. At direktivet ikke omfatter denne typen avledete virkninger, følger etter statens syn av en naturlig og kontekstuell tolkning av direktivet, jf. også petroleumsforskriften og PUD-veilederen kapittel 4.» Oslo Tingrett var uenig: "Domstolene skal ikke foreta de politiske avveiningene, og at det derfor (sic) utfordrende å spekulere i hvordan departementet, og eventuelt Stortinget, ville ha vurdert faktagrunnlaget dersom forbrenningsutslipp og klimavirkninger hadde blitt konsekvensutredet. Det er også utfordrende å spekulere i resultatet av konsekvensutredningene før dette er gjennomført. Det er imidlertid helt på det rene at konsekvensutredning av forbrenningsutslipp ville sikret at det hadde vært gjennomført høringer med rimelige tidsfrister, og at høringsinnspill hadde blitt vurdert, kommentert og avveid. Beslutningsgrunnlaget ville blitt opplyst, etterprøvbart, tilgjengelig og balansert.» Det tingretten sier her er at domstolen skal ikke legge seg opp i de politiske avveiningene, men at staten/politiske myndigheter har en plikt å få alle fakta opp på bordet og gjennomføre høringer med rimelige tidsfrister for å sikre et etterprøvbart, tilgjengelig og balansert beslutningsgrunnlag. Dette tolker jeg som en meget ram kritikk av olje og oljedepartementets saksbehandlingspraksis. Staten prosederte også på at grunnet de store samfunnsmessige interessene på spill i denne saken, utbyggingen av feltene har kostet 140 milliarder kroner, bes retten om å avvise påstanden fra saksøker om midlertidig forføyning (øyeblikkelig stans av driften av feltene til at endelig dom er fastlagt). Også dette sa tingretten nei til, og uttrykte forunding over at staten ikke har tatt hensyn til føringene fra Høyesterttsdommen om plikten til å få alle fakta på bordet før beslutningen tas og må derfor bære ansvaret selv: «I tillegg ser retten grunn til å bemerke at både staten og selskapene som er rettighetshavere og operatører har hatt kunnskap om Høyesteretts plenumsdom i HR-2020-2472-P siden desember 2020. Samtlige vedtak i denne saken er fattet etter denne dommen. Etter rettens syn tilsier dette at staten og begunstiget tredjepart selv må bære risikoen for at rettsreglene om konsekvensutredning av forbrenningsutslipp ikke er overholdt.» Olje og oljeminister Aasland uttrykker forundring over dommen og mener staten har utført en korrekt saksbehandling: "Vi mener at saksbehandlingen har vært i tråd med regelverket. Vi er uenige i dommen og kjennelsen om midlertidig forføyning. Basert på dette vil vi vurdere å anke, sier Aasland til NTB." https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2024/01/18/klimaorganisasjoner-vant-soksmal-mot-staten-om-tre-oljetillatelser/ Jeg regner med at dommen vil ankes. Siste ord er nok ikke sakt på en stund enda. Men alle bør merke seg at Oslo Tingrett sier så tydelig at Høyesterett har nedfelt som rettspraksis at staten har en lovpålagt plikt til å legge frem en full konsekvensanalyse i et globalt perspektiv av å hente opp oljen og gassen i et felt og gjennomføre reelle høringsrunder før staten lovlig kan gi en tillatelse til å sette et felt i drift. Dette gir rett nok politikerne muligheten til å allikevel beslutte å bygge ut så mange felt de vil, retten sier politikerne bestemmer, men de kan ikke lengre gjøre det uten å legge alle miljø- og klimakonsekvenser som følger av opptaket av denne fossile oljen og gassen på bordet og la alle som vil komme med høringsutspill. Dette tror jeg kommer til å bli vanskelig for norsk petrolumsnæring og statlige petroleumsmyndigheter fremover fordi som året 2023 viste så tydelig, er den globale oppvarmingen verken en spøk eller en bløff/overdrivelse fra uærlige klimaforskere, men en høyst reell endring av værmønstrene som påfører liv og eiendom skader. Å få opp i dagen hvor mye skader oljen og gassen som tas opp på norsk sokkel forventes å gi er ikke bare politisk og omdømmemessig vanskelig for norske oljeinteresser, det gjør det også langt lettere for ofre for klimarelatrete skafder å saksøke norske selskaper/staten og holde de ansvarlig for disse skadene.

Dette er ikke overraskende for de som har kjørt elektrisk problemfritt i noen år. De vet at det er intet teknisk i veien for at en elbil skal kunne være pålitelig også i streng kulde. Dette er den fjerde vinteren jeg kjører helelektrisk. Min bil har tempereing av høyvoltbatteriet slik at det yter og lader som normalt i kaldt som i varmt vær og den overvåker 12V-batteriet (som driver bilens "datamaskin/operativsystem") og lader det fra høyvoltbatteriet ved behov uavhengig av om bilen er i bruk eller står parkert for å hinder at mye småkjøring skal tappe det ut og hindre at bilens "datamaskin/operativsystem" starter opp når du ber om det. Jeg har aldri merket noe til de vinterplagene man hører at enkelte elbilister sliter med - med unntak av strømforbruket blir høyt i kulden. Jeg merker at ladebehovet er høyere. Jeg er nok ikke alene om denne erfaringen. Teknisk Ukeblad slo opp tidligere i uken at Viking, som har rykket ut til 17400 biler med startvansker denne vinteren (dobbelt så mye som vanlig), opplyser at 87 % av dem er fossile biler. Dette tallet er så høyt at med en justering for at det er flere fossilbiler på veiene og at fossilbilparken har noe høyere snittalder, kommer elbilene best ut. Det overrasker heller ikke meg. El-motoren har ingen startvansker i kulde og batteriets effektap i kulde lar seg enkelt ordne med elektrisk oppvarming. Det er heller ikke overraskende at dette oppslaget spres ikke i mediene slik oppslag om at elbiler har problemer gjør. Skal man kun basere seg på inntrykk i mediene er man gal om man velger en elbil. De brenner ofte, batteriene har for dårlig holdbarhet og kommer til å eieren en megaregning, de har for kort rekkevidde til å fungere som en fullverdig bil, de har startvansker i kulda, de sliter mer på dekkene osv. Intet av dette stemmer. Batteriene holder lengre enn bilene, elbiler sliter mindre på dekkene fordi elmotoren er raskere til å justere pådraget ved hjulspinn enn det en forbrenningsmotor evner, elbilene brenner sjeldnere osv. Men deler av pressen gjør alikevel det de kan for å holde liv i fordommene: https://elbil.no/elbil-startet-ikke-i-minus-femti-dette-er-nettavisens-forklaring/

Det er veldig vanskelig å spå oljeprisen fremover. Hvis etterspørselen på verdensmarkedet holder så lenge at oljeindustriens produksjonsvolum begynner å stange mot peak oil vil prisen gå til "himmelen". Hvor mange år til det kan skje strides de lærde om, men det er ingen uenighet om at verdens drivbare oljereserver er langt på vei tømte. Det kan være snakk om noen få år opp til maks noen få tiår før vi får føling med peak oil-problematikken. På den annen side, hvis IEAs Energy Outlook for 2023 får rett i at veksten i elbiler på det globale markedet (rundt 20 % av det globale salget av personbiler i 2023 var elektrisk) og andre elektrifiseringstiltak gjør at etterspørselen for olje vil begynne falle på det globale markedet innen 2030 kan vi få den situasjonen at det produseres mer olje enn kundene etterspør. Da vil prisen kunne falle kraftig. Det som gjør at jeg ville betenkt meg for å kjøpe en fossilbil i dag er at i Norge selges det nesten bare elbiler kombinert med at antallet fossilbiler på veiene har begynt å falle markant. Nå er det ca. 25 % elbiler i den norske personbilkparken og denne andelen vil stige markant i årene som kommer. Det betyr at næringsdrivende som i dag tilbyr drivstoff, verksted, veldikehold og andre tjenester som elbilister ikke trenger, vil se et sterkt fallende marked fremover og kommer til å gradvis kutte ut disse tjenestene og gå over til å betjene elbilisters særbehov. Det vil etterhvert bli langt mellom verksted som kan utføre service og reparasjoner på fossilbiler, bensinpumper og annet som vi er vante til er "over alt" i dagens veinett og tilhørende infrastruktur. Men min beste begrunnelse for å velge elektrisk fremfor fossil er at elbilene er så mye bedre og komfortable å kjøre enn sine fossile "fettere og kusiner". Dessuten synes jeg det er godt og tilfredsstillende å vite at min bilbruk ikke forurenser nærmiljøet med giftig eksos og lager mye minder (plagsom) støy når jeg bruker bilen. Så til trådens tema. Hvis du har 400 000 å rutte med hadde jeg undersøkt en MB EQB. De ser jeg på Finn.no at du kan få demokjørte ned mot den summen. Jeg kjører i dag en MB EQA (den er for liten for en barnefamilie) og er superfornøyd (jeg har også en EQC, men den blir nok i dyreste laget). Har aldri kjørt så gode, stillegående og komfortable biler som disse to (har på langt nær prøvd alle merker). MB har dessuten aktiv temperering av bilens hovedbatteri slik at du lader og får like stor ytelse ut av batteriet på vinteren som på sommeren. Den overvåker og lader 12V-batteriet fra hovedbatteriet ved behov uavhengig av om bilen står parkert eller er i bruk. Bilene har også (i alle fall en del modeller) firehjulstrekk og det er kjempelett via appen på telefonen å forvarme (eller avkjøle på sommeren) bilens kupe og batteri slik at den er klar til bruk med isfrie ruter når du trenger den. Jeg har defor ikke merket noe til de kuldeproblemene man hører mange andre elbiler sliter med i sprengkulda, med unntak av strømforbruket blir veldig høyt. MB slipper ikke unna fysikkens lover. Du må være innstilt på å måtte lade ofte når det er sprengkulde.

Iskanten i Barentshavet er av flere grunner et av de mest fruktbare havområdene på jorda og er svært viktig for livet i havet i vår del av verden. Det er samtidig et spesielt sårbart økosystem fordi områdene er viktige oppvekstområde og matfat for en rekke fiskearter, marine fuglearter og marine dyrearter. Det er derfor tverrpolitisk enighet om at oljeindustrien må holde seg sør for iskanten fordi en oljeutblåsing i disse områdene kan ødelegge et av jordas viktigste spiskamre for proteinrik mat (sjømat). Iskanten er imidlertid ingen skarp grense, den er mer som en kjempebred issørpesone som raskt kan flytte seg flere hundre kilometer med årstidene og vær og vind. Det er derfor ingen politisk enighet om hvor "iskanten går". dvs. hvor langt nord skal man tillate petroleumsaktivitet. https://www.faktisk.no/artikler/z2qqd/dette-ma-du-vite-om-iskanten For fire år siden ble det inngått et forlik i Stortinget om hvor øvre grense i nord for oljeaktiviteten, også kalt iskanten, skal ligge: Iskanten går der det er 30 prosent daglig sjanse for mer enn 15 prosent is i april måned. Denne grensen er et kompromiss. Havforskningsmiljøene og naturverninteresser ville ha den vesentlig lengre sør, mens oljeinteressene ville ha en dynamisk grense "hvor iskanten faktisk er til enhver tid" - noe som ofte vil bety langt lengre nord (der hvor issørpa går over i fast is). Nå ser FrP en mulighet til å ta omkamp og har begynt å selge inn forslaget med Sylvi Listhaugs uttalelser om at: "Det er sikkerhetspolitikk. Det er energipolitikk. Det er også snakk om arbeidsplasser og inntekter for Norge". "Norge har et ansvar i Norge for å produsere demokratisk olje og gass, så vi kan forsyne Europa og demokratiske land som vi har et samarbeid med". https://www.nrk.no/norge/klart-for-omkamp-om-iskanten-1.16713908 Her ser vi tydelig at dama har en fortid som spinndoktor/kommunikasjonsekspert i et lobbyfirma. Hvem kan vel være imot å løse sikkerhetspolitiske utfordringer, energipolitiske utfordringer og sikre forsyninger til våre demokratiske naboland av "demokratisk olje og gass" slik at de slipper å kjøpe av despoter som Putin, og attpåtil få arbeidsplasser og gode inntekter på kjøpet? Dette må jo være tidenes Kinderegg. Problematikken med at en oljeutblåsing i dette viktige oppvekstområdet og matfatet kan gjøre ubotelig skade på livet i disse havområdene er (selvsagt) fullstendig fraværende i Listhaugs retorikk. Ei heller er det mulig å spore noe om at å bygge ut infrastruktur og ta i bruk noe av den siste virkelige uberørte naturen på jorda vil forsterke den pågående naturmangfold­krisen, eller at å la oljeindustrien slippe til med å hente opp enda mer olje og gass vil forsterke den pågående klimakrisen. Det siste er kanskje det verste i lys av de mange klimarelaterte værkatastrofene i 2023 og meldinger om at året sannsynligvis er det varmeste på 100 000 år, noe som viser at klimakrisen er høyst reell og vil bli farlig om vi ikke for alvor setter i gang med å fase ut den fossile energien: https://www.forskning.no/klima-ntb-vaer-og-vind/rekordvarm-klode-i-2023-klimarekordene-falt-som-dominobrikker/2307224 https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/69gkxo/det-finnes-monstre-under-sengen-vaar Det drar seg nå så smått mot nytt stortingsvalg i Norge. Denne saken her illustrerer godt hvilket ansvar den enkelte av oss har til å bruke stemmeseddelen klokt. Det er vi velgere som bestemmer om slike tankeløse og uansvarlige politikere som Listhaug får makt til å rasere enda mer av den ville naturen og skape enda sterkere global oppvarming eller om vi gir makten til grønne politikere som vil prioritere naturens behov og utslippsreduksjoner i langt større grad enn Støre, Solberg, Listhaug, Slagsvold-Vedum osv. Jeg vil derfor oppfordre alle som innser at naturmangfold- og klimakrisen må tas mye mer på alvor enn det flertallet på Stortinget og regjeringen har gjort til nå, bli tungen på vektskålen når dere velger hvem dere vil stemme på neste høst. Andre saker bør komme i andre rekke. Til den som frykter at å slippe løs grønne politikere og la de få makt over næringspolitikken kan bli dyrt er mitt svar at ja det kan det. Men det er et langt mindre onde enn å ta sjansen på at vitenskapen tar fullstendig feil i hvilket skadeverk en uhemmet naturmangfold- og/eller klimakrise kan påføre folks liv og eiendom. Avslutningsvis vil jeg påpeke at i de snart 40 årene det har vært en klimadebatt har skeptikersiden tatt grundig feil - deres forsikringer om at det blir ikke varmere og senere at joda det blir varmere men det snur snart fordi dette er bare en naturlig endring - er alle som en gjort grundig til skamme. Tvert om har den globale oppvarmingen forløpt nesten akkurat slik klimavitenskapen sa på 1980 og 1990-tallet at den ville gjøre. Å satse på at vitenskapen ikke vet hva den snakker om blir derfor som å spille russisk rullet med fem kuler i tønna på revolveren. Det er bortimot dømt til å gå galt.

Det er ingen fasit, svaret avhenger av hvor mye du eier av eiendom, biler, hvilke økonomiske forpliktelser du har etc. En tommelfingeregel sier at bufferen bør være på 2-3 månedslønner. Det har jeg praktisert og har sjeldent hatt for lite kontanter til å dekke uforutsette utgifter.

Den ser ikke bare ut til å ha blitt avsluttet. Denne patentsøknaden er død som en sild. Denne søknad er en PCT-søknad. De kan aldri i seg selv bli meddelt til patent, men gir en rettighet (innen en tisdfrist på 2.5 år) til å utvide søknaden som nasjonale søknader i de landene patentsøker vil ha en beskyttelse i. Denne ordningen er innført for å gi patentsøkere et bedre beslutningsgrunnlag før man tar den store kostnaden det er å innlevere mange nasjonale patentsøknader, både ved at man får bedre tid til å evaluere markedsutsiktene for oppfinnelsen og ved at PCT-myndigheten gjør en patenterbarhetsgranskning som gir informasjon om mulighetene til å få patentert de etterfølgende nasjonale søknadene. Denne fristen på 2.5 år er absolutt. Oversittes den er døren til å gå nasjonale søknader stengt for alltid. Går vi inn i PCT-myndighetens dartabase finner vi at denne PCT-søknaden ble opprinelig innlevert i Norge den 17. januar 2020 som en PCT-søknad og ble publisert den 22. juli 2021 (etter 18 måneder) med søknadsnummer WO 2021/145779 A1. Denne PCT-søknad måtte dermed bli videreført som nasjonale søknader innen 17. juli 2022 for å holdes i live. Det ble ikke gjort. Ergo er denne søknaden død som en sild og kan aldri gjenopptas. Går vi inn i PCT-myndighetens saksmappe finner vi at søknaden ble funnet ikke-patenterbar grunnet brudd på kravet om industriell anvendbarhet - som betyr at oppfinnelsers virkning skal være basert på etablerte naturlover og gi konsistente reproduserbare resultater. PCT-saksbehandleren fant at dette kravet var ikke oppfyllt fordi søknaden beskriver en evighetsmaskin: The present application does not meet the requirements of Article 5 PCT because there is a fundamental insufficiency of disclosure in the sense that the claimed invention can not be carried out by a person skilled in the art. The claims of the present application, seen in relation with the description and drawings, attempts to define and claim protection for a so-called "perpetuum mobile" type machine. A perpetual motion machine is a device that never stops working, i.e. it never stops causing changes either in itself or to something else (or both), even though no external energy is being added or a machine generating an energy output which is higher than its energy consumption. It thus violates the law of conservation of energy. Det er intet i veien for å innlevere nasjonale søknader og forsøke overbevise de nasjonale patentmyndighetene om at søknaden er patenterbar selv om PCT-myndigheten er aldri så negativ. Det at patentsøker lot være å gå videre er en indikasjon på at vedkommende hadde ikke klokkertro på prosjektet, og ville ikke satse tungt økonomisk ved å opprettholde patentsøknaden.

Spørsmålet ditt lar seg ikke besvare fordi det å velge å tro eller ikke tro på kristendommens gudsskikelse er ikke et spørsmål som kan besvares med logikk. Som The Avatar skrev i denne tråden handler logikk om regler for tenkning, eller for å sitere Store norske leksikon: "Logikken utforsker de regler, prinsipper, lover og begreper som er forutsatt i korrekte og holdbare resonnementer, slutninger og bevisførsler." Bibelen og kristen teologi definerer Gud som en transcendental skikkelse hevet over tid og rom, dvs. en evigvarende skikkelse som eksisterer utenfor vårt fysiske univers og dermed vår fatteevne, eller som lex.dk skriver det: "I Bibelen befinder Gud sig uden for den verden, han har skabt, men opfattes alligevel ikke som fjern (Salmernes Bog 139; Apostlenes Gerninger 17,28). Guds væsen er imidlertid kvalitativt forskelligt fra naturen og kan derfor ikke beskrives fyldestgørende med begreber hentet fra sanseerfaringen. De Ti Bud indeholder blandt andet forbuddet mod at gøre sig billeder af Gud (2. Mosebog 20,4)." Ergo, siden logikk er regler for holdbare resonnementer/slutninger og den kristne guden hevdes å være transcendental og dermed noe som vi mennesker umulig kan forstå med vår forstand, gir det ingen mening i å forsøke forklare fornuften i å tro eller ikke å tro på Gud. Det er derfor kristndommen omtales som en tro.

Nå må du rette baker for smed. Elektrisk drevne biler har samme understell, karroserier, dører, vinduspussre, seter osv. som en bil med forbrenningsmotor. Hvis det er slik at disse bussene har dører som svikter ved snøfall er det i så fall en feil som gjelder denne ene modellen og ikke elektrisk drevne busser generelt. I Drammen var det motsatt under sprengkulden. Der var det elbussene som gikk og dieselbussene som måtte tas ut av trafikk grunnet tekniske problemer.

Enig. Jeg har daglig pendlet med buss ut og inn av Oslo i snart 30 år. Nå som elbilandelen er blitt høy (mitt inntrykk er at i dag er rundt halvparten av personbilene på veiene i Oslo by elektriske) mener jeg å merke stor forskjell på luftkvaliteten og ikke minst støynivået til trafikken som passerer meg når jeg står på holdeplassen og venter på "min" buss. Dieseldrevne bybusser er i så måte en av verstingene i bytrafikken. Mange av disse bussene har dårlig støyisolerig av motoren og bråker verre enn verst når sjåføren gir gass. Det er så stor tetthet av busser på en del veier i Oslo sentrum at den helsekadelige og illeluktende dieseleksosen ofte legger som et "teppe" over veien. Det er mulig at forrige byråd, Sirin Stav om jeg ikke husker feil, gjorde et venstrehåndsarbeid og må ta mye av skylden for at den raske innføringen av elbusser gikk litt over stokk og stein slik at man valgte en løsning som ikke takler fimbulvinteren. Det får vi nok svar på når man har fått kartlagt hvorfor bussen fikk trøbbel med kulden. Men selv om det skulle være slik at forrige byråd gjorde en blemme, mener jeg at forrige Ap-ledete byrådet fortjener kudos, ikke kritikk, for at de presset på og fikk hurtiginnført elbusser (og en rekke andre trafikkregulerende tiltak i bysentrum). Det er lett å glemme i disse dager når bussene står at i de rundt 350 dagene i året det ikke er sprengkulde i Oslo fungerer disse bussene utmerket og gir et stort bidrag til at Oslo by blir et langt triveligere og at byluften blir mindre helseskadelig. Dessuten lar kuldeprobleme seg løse.

Enhver motorteknologi har utfordringer i sprengkulde. Forbrenningsmotorer må ha en kjøleveske som ikke fryser, en smøreolje som ikke størkner og dieselbiler må ha diesel som tåler kulden (ikke størkner og tetter dieselfilteret) og man må ha nok strøm på startbatteriet til å klare å starte bilen. Hvis du tok en dieselbil som til daglig kjører i varme strøk og fløy den til våre strøk og lot den stå et par døgn i sprengkulde tviler jeg sterkt på at du ville få start på den. Elbiler har en utfordring i at batterier får redusert effekt i kulda samtidig som økt kjøremotstand og oppvarming øker bilens strømbehov. Det er også et problem at moderne biler har mange aktive systemer som trekker strøm fra 12V batteriet når den står avslått (parkert). Det har gitt en del startproblemer i kulda fordi da får 12V batteriet redusert effekt. Men intet av dette er uløselig. Det er fint mulig å tilpasse dens løsninger til kulde analogt med at man har funnet løsninger på hvordan få en dieselbil til å fungere i kulde. Jeg har en 2023 modell MB EQA. Den har varmepumpe som gjør at den sparer batteristrøm på oppvarming av kupeen. Den har aktiv temperering av batteriet slik at det skal holde optimal driftstemperatur sommer som vinter og gi like raske ladetider om vinteren som om sommeren. I tilegg har den en batterivakt som passer på 12V-startbatteriet og lader det fra bilens hovedbatteri når det trengs slik at jeg kan bekymringsfritt la bilen stå en uke eller to i sprengkulde uten å bekymre meg om den vil starte (selvsagt forutsatt at hovedbatteriet har strøm). Vi merker derfor lite til problemer med kulden utover at strømforbruket øker og gir merkbart økt behov for lading. På det verste var det ned i 20 - 25 minus i forrige uke, da var strømforbruket nesten dobbelt så høyt som på en varm sommerdag. Det problemet løses med å ha stort nok batteri til å gi praktiske kjørelengder også på kalde dager og at bileier er innforstått med at ladebehovet økes.

Du tenker for komplisert og trekker feil konklusjon. Det er ingen grunn til og bare unødig kompliserende å trekke inn veggenes varmekapasitet. Se heller på varmebalansen over husets yttervegger. Den gir at over tid må summen av energi tilført for å varme opp huset være eksakt lik summen av varmetapet til dets omgivelser i samme tidsrom for å oppfylle kravet til bevaring av energien. Ergo, når varmefluksen fra hustes indre gjennom ytterveggen og ut til dets omgivelser er proporsjonal med temperaturforskjellen mellom innetemperaturen og utetemperaturen, må man spare energi til oppvarming ved å senke innetemperaturen (selv i korte tidsrom). Noe annet vil være et brudd på energibevarelsen.

Dette er ikke riktig. Fysikkens lover sier at varmetapet fra et varmt objekt til dens kaldere omgivelser er proposjonalt med objektes overflateareal ganger temperaturforskjellen mellom objektet og dets omgivelser. Dette gjelder uansett hva den spesifikke varmekapsiteten til objektes masse måtte være.

Om det lønner seg økonomisk kommer an på hvor mye investeringer du må gjøre for å få nattsenking av innetemperaturen, hvilket tidsperspektiv du regner på, og hvordan døgntariffen på strømprisen slår ut. Men det er udiskutabelt at du vil spare energi til oppvarming på natsenking av innetemperaturen fordi varmetapet til et hus/leilighet er proporsjonalt med husets utvendige overflateareal ganger temperaturforskjellen mellom ute og inne. Jo større temperaturforskell, desto mer energi må man bruke for å holde varmen. Dette gjelder uansett hvordan man varmer opp huset. I min husholdning har vi NOBØs energistyringssystem på varmekablene (bad, gangen og vaskerom) og panelovnene som gjør det veldig enkelt via en app til telefonen å regulere oppvarmingen av de rommene som brukes til komforttemperatur (vi har valgt å la den være 22 °C) og la resten av huset stå på frostsikringstemperatur (7 °C). For eksempel varmer vi opp kjøkkenet kun på morgenen og ettermiddagen i hverdagene (reguleres av en ukeplan vi har definert systemet skal bruke), stua varmes opp på ettermiddag og kveld, soverommene står på frostsikring. Har vi behov for avvik fra ukeplanen ordnes det enkelt med appen. Det tar kun ett tasterykk å overstyre ukeplanen fra komfort til frostrikring eller motsatt for hvert oppvarmingspunkt.

Det mange ser ut til å overse i kraftdebatten er at vi har en diger petroleumsnæring som i dag stort sett dekker sitt kraftbehov med gasskraftverk (ute på plattformene). Dette utgjør ca. 25 % av Norges samlede klimagassutslipp. Klimaproblemet (nærmere bestemt inngåtte klimaavtaler og vedtatt klimalovgivining) krever at dette utslippet opphører. Det kan bare oppnås ved at man erstatter gasskraftverkene med strøm fra nettet. Mener å ha sett tall på opp til 50 TWh økt kraftbehov. Etter hvert som aktiviteten i petroleumsnæringen avtar har vi behov for kraft for å kunne etablere nye næøringer/indtsri i Norge som skal ta over for de som ikke lengre får jobb "i oljå". Dette ligger nærmere i tid enn hva mange er klar over.

Det er det sikkert for noen. Av uforståelige grunner er det en del som er sterkt imot at bilparken skal elektrifiseres og insisterer på at en bil skal si broom og svi av bensin eller diesel. Noen av denne gruppen er ivrige på å bruke enhver mulighet de har til å rakke ned på elbilen (jeg tenker ikke på noen konkret i denne tråden, men gir en generell kommentar). Jeg er ikke blant disse. Min erfaring med å kjøre elektrisk er at disse bilene er langt overlegne sine "ICE-brødre" på brukervennlighet og komfort. Dessuten synes jeg det er godt å vite at jeg forgifter ikke mitt nærmiljø med eksos når jeg kjører. Jeg kan derfor ikke se for meg at jeg kommer til å kjøpe en bil med eksosrør lengre. Men selv om jeg er positiv til elbilen og de mulgheter den gir, ser jeg ikke noe poeng i "å fronte" elbilen i en debatt rundt batterielektrisk versus forbrenningsmotor. Salgstallene verden over over og bilindustriens fokus på elbilen forteller at det "slaget" er vunnet av elbilen. Den vinner nå så raskt frem på de fleste bilmarkeder verden over og det er kun et tidsspørsmål før biler med forbrenningsmotor blir en forhistorisk kuriositet/bitteliten nisje i bilmarkedet. Men selv om jeg er elbilentusiast kjøper jeg ikke ditt argument om at en elbil trekker kun noen hundre watt i snitt over døgnet. For det første, selv om det var slik at man kan klare seg med laveffektslading vil det når alle kjører elbil være 2-3 millioner personbiler på veiene i Norge. I tillegg kommer tungtrafikken og nyttebiltraikken (som også er i ferd med å elektrifiseres). Så selv om hver enkelt bil ofte kan lades på relativt lav effekt, blir summen av dette ladebehovet et stort behov for effektkapasitet i nettet. I tillegg kommer at folk flest har stort sett samme døgnrytme og sammenfallende ferier (påske, pinse, juleferie, sommerferie) som vil gi topper i bilparkens strømbehov. Dessuten er det ikke bare bilparken som skal elektrifiseres. Forstatt er det slik at rundt 50 % av det totale energiforbruket i Norge dekkes av fossile brensler: https://www.fornybarnorge.no/publikasjoner/rapport/2021/fornybarometeret-host-2021/status-fornybarandelen-i-norge/ Jeg er derfor ikke i tvil om at den pågende elektrifiseringen vil kreve en nokså stor utbygging av strømnettet vårt til å dekke både økte effektkrav og økte energioverføringskapasiteter. elbilen vil ha noe av "skylda" for dette behovet.

Nå blander du snørr og barter. At noen blir narkomane handler ikke om omsorgssvikt fra samfunnet, men at noen bruker sin frihet til å gjøre dumme valg som ødelegger for deres livsutfoldelsesmuligheter. Du kunne like godt vist til en ungdom som kjører uansvarlig fort og ender i en ulykke som kvester vedkommende for resten av livet. Jeg vil snu på flisa og hevde at et tegn på at vi har et virkelig godt samfunn er at selv om noen kommer selvforskyldt i ulykka (narkomani, invalidisernede ulykker, går dundrende konkurs osv.) så stiller velferdsstaten opp med nødvendig medisinsk og helsemessige assistanse og en økonomisk grunnpakke man kan leve av dersom man ikke evner å fø seg selv. Jeg går ikke god for elendighetsbeskrivelsen du gir, men vil allikevel påpeke at du slår inn åpne dører. Jeg er klar over at det fins problemer med enkelte grupper som ikke fanges opp av velferdsstaten. Men det betyr ikke at Norge er er et drittland, eller at ville hatt det bedre i slummen i en Indisk storby.

På Utøya ble det 22. juli 2011 drept en rekke høyt begavede barn/ungdommer hvis evner og talenter som, hvis de hadde fått leve, hadde gitt de alle muligheter til å skape seg gode liv. Dessverre for dem hadde en kynisk drittsekk av rang bestemt seg for at akkurat denne dagen og på dette stedet vill utføre en avskyelig slakteorgie. Det kan ikke beskrives som annet enn ekstrem uflaks.

Jeg kan på ingen måte dele din beskrivelse av det norske samfunnet. Tvert om vil jeg hevde at enhver som er født i Norge har trukket et vinnerlodd de fleste av jordas øvrige befolkning kan misunne oss. Dette begrunner jeg med følgende kulepunkter: Norge er et politisk stabilt liberalt demokrati som respekterer menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene. Vi nordmenn har full politisk, seksuell, og religionsfrihet. Selv om Putins Russland har gjort det noe mer usikkert ligger Norge fortsatt i et av de sikkerhetspolitisk roligste og mest stabile områder av verden. Vi har fra naturen fått tildelt store naturressurser som gjør at vi har en verdens høyste materielle levestandarder Vi har en av verdens beste og mest generøse offentlig finansierte velferdsstatordninger som gir stort sett gratis ytelser til alle statsborgere etter behov som få andre land kan vise maken til. Vi har et gratis utdanningssystem og en lånekasse som gjør at enhver med evnene til det, uansett hvor økonimsk trange kår vedkommende måtte vokse opp i, kan ta en utdannelse opp til doktrogradsnivå og realisere sine evner. Vi er (enn så lenge i alle fall) et av de mest egalitære samfunn (laveste økonomiske ulikheter) som gjør at tilliten mellom folk er høy og at kriminaliteten er meget lav. Det er derfor ingen tilfeldighet at Norger i årevis har kommet i toppsjiktet i levekårsundersøkelser. Det norske samfunnet er de facto et av de beste stedene man kan leve. Ikke dermed sakt at alt er rosenrødt og problemfritt i Kongeriket Norge. Det er noen illevarselende utviklingstrekk og problemer som bør tas ta tak i og løses, og det er grupper i samfunnet som faller gjennom etc. Men det skal godt gjøres å finne et land å bo i som tilbyr bedre muligheter til landets innbyggere å skaffe seg gode og trygge liv enn det vi nrodmenn har. Dessuten, det er en utopi at man kan lage et samfunn der alle har samme mulighet som du etterlyser. Vi er født med forskjellige evner og talenter. Noen er supersmarte, noen er stupteite, noen har jernhelse, noen sliter med alvorlige syndromer/kroniske sykdommer etc. som setter store begrensinger i deres livsutfoldelsesmuligheter, osv. Det er heller ikke til å komme unna at flaks (rett tid og sted) kan spille vel så stor rolle i enkeltmenneskers sjanser til å lykkes som hardt arbeid og evner i både arbeidslivet og ellers i livet. Jeg vil allikevel hevde at alle som er så heldige å bli født til eller på annet vis oppnådd norsk statsborgerskap bør sette pris på og prise oss lykkelige over å ha fått den muligheten som det norske samfunet gir oss til å skape oss gode og lykkelige liv.

Jeg er selvsagt enig mef deg i at Norge alene kan ikke løse dette problemet. Skal strømprisen gå ned i EU må EUs kraftbalanse endres til mkindre anstrengt marked. Men vi i Norge kan kjøre "solo". Så lenge vi ikke bygger flere kabler til utlandet, så kan vi faktisk bygge oss ut av krisen her hjemme fordi det er en fysisk grense for hvor mye effekt som kan føres gjennom en kraftkabel. Jeg har ikke de rette tallene og ser ikke noe poeng i å hente de fordi poneget mitt kan fint illustreres med fiktive tall. La oss for argumentets skyld si at: Dagens utenlanfslkabler kan maskimalt sende 20 TWh ut av landet over et år. Vår produksjonskapasitet over et normalnedbørsår er 130 TWh. Normalforbruket i Norge er på 120 TWh/år. Da har vi en situasjon hvor summen av innenlandsforbruket og maksimal eksport av strøm utgjør 10 TWh mer enn hva norske kraftverk kan levere. Da må vi hente "tilbake" 10 TWh fra kontinentet og får en import av europeiske strømpriser med på kjøpet. Dette er dagens sistuasjon. Men hvis vi øker Norges produksjonskapsitet med 20 TWh/år vil situasjonen snus på hodet. Da vil vi få en situasjon hvor summen av innenlansforbruket og maksimal eksport blit 10 TWh mindre enn hva norske kraftverk kan levere og gi et kraftoiverskudd i det norske markedet som fjerner behovet for å improtere dyr strøm fra kontinenetet og som vil presse ned strømprisen i det norske strømmarkedet. Det er akkurat dette dagens regjering på Sps intiativ vil oppnå med å bygge ut 30 GW havvind som kun kobles opp til det norske nettet (ingen kabel til kontinentet). Jeg synes regjeringen får for lite kudos for dette inititaivet og undres over at mange som er frustrerte over strømkrisen går over til høyresiden som er sterikt imot å bygge havvind uten hybrodkabler (kabler til både Norge og konstinentet) og som ønsker enda flere utenslandskabler som vil gi mer prisomport.