Tronhjem

En eller annen gang i fremtiden vil det nok høyst sannsynlig utvikles energiteknologi som vil utkonkurrere sol og vindkraft på kostnad og miljøavtrykk. Når den foreligger blir det sol- og vindkraftbransjens tur til enten å konvertere til den nye disruptive teknologien eller bli konkurrert ut av energimarkedene. Frem til det skjer foretrekker jeg å forholde meg til markedsrealitetene i de eksisterende energimarkedene som er at i dag er det de tradisjonelle varmekraftverkene som bør se skriften på veggen før konkurransen fra de kommende sol- og vindkraftverkene med batterilagring sender de til skifteretten. Jeg har lenge argumentert her inne og andre steder med at jeg tror sol- og vindkraft vil bli morgendagens dominerende kraftleverandører og begrunnet dette ut fra økonomi-, miljø-, klima- og energiforsyningsikkerhetsperspektiver. Jeg har argumentert med å peke på sikkerhetsperpektiver og handelsbalansen ved å gjøre samfunnenes livsviktige energiforsyning avhengige av å importere drivstoff fra andre land, mange ustabile diktaturer. Jeg har argumentert med det jeg vil kalle dårskapen i å basere et lands energiforsyning på en ikke-fornybar ressurs. Jeg har videre pekt på skadevirkningene på helse, samfunn og natur fra fossil varmekraft for ikke å snakke om deres klimaeffekt er uakseptable og argumentert med at jeg tror dette vil tvinge frem en mer millø- og klimavennlig energiforsyning. Der er det kun to eksisterende teknologier modne for utbygging/implementering å velge mellom: Uranbasert fisjonskraft (tradisjonell kjernekraft) og variabel fornybar kraft (sol og vind). Jeg har så argumentert med at jeg verken ønsker eller tror at kjernekraften vil bli den foretrukne av disse to grunnet kraftpris og problematikken rundt radioaktivt avfall (samt at fisjonerbart uran også er en ikke-fornybar ressurs), og derfor endt med konklusjonen at det er bare å venne seg til synet av vindmøller og solcelleanlegg. De blir det mange av. Nylig kom jeg over noen foredrag av en økonom, Tony Seba, som hevder at sol- og vindkraft med batterilagring er igang med å fundamentalt og irreversibelt endre energimarkedene, dvs. at denne teknologien er nå blitt så billig og teknologisk anvendelig/velfungerende at det pågår det økonomene kaller en disrupsjon av energimarkedene. Seba hevder at fornybarsamfunnet (som jeg håper på) ligger ikke flere tiår inni fremtiden slik jeg trodde, men vil komme mye raskere. Seba snakker om 10-15 år før at sol- og vindkraft med batterilagring har tatt over kraftmarkedene. Har Seba rett i dette, ville jeg straks solgt mine aksjer i kull-, gass- og kjernekraft. De anleggenes fortjenestemarginer forvitrer i høyt tempo. Seba har opprettet et eget analysebyrå som følger med og analyserer energimarkedene. Byråaet ledes av Adam Dorr. Han gir i denne youtubevideoen en begrunnelse for Sebas påstand. Jeg anbefaler alle som er interessert i kraftkrisen/energiforyning å ta en titt på denne videoen. Det er en vel anvendt halvtime. Seba og Dorr kommer i denne videoen med den meget heftige påstanden at mainstream energibransje, IEA og andre tar kollektivt feil ved å konsekvent undervurdere den fornybare kraftens vekst/markedskraft og samtidig overvurdere den tradisjonelle kraftens konkurransekraft, og ser ikke at kraftmarkedene er under omveltning. Det pågår derfor en enorm feilinvestering i dagens kraftmarkeder ved at det satses fortsatt på de tradisjonelle kraftverkene som, hvis seba har rett, er nærmest dømte til å gå med underskudd og påføre investorene store tap. Jeg er ikke fremmed for at når jeg i utgangspunktet sterkt ønsker et samfunn der energi/kraft kommer fra den miljø- og klimavennlige variable fornybare kraften (som dessuten har den store fordel å kunne bygges ut desentralisert i eget hjemland) kommer over en økonom som ikke bare sier at det er den veien det går, men beskriver denne løsningen som enda bedre enn det jeg innså selv, at jeg går i bekreftelsefella. Denne bekymring blir ikke mindre av at Seba hevder å være den ene økonomen på jorda som ser og forstår hva som foregår i energimarkedene. Alle andre har så store skylapper at de ser ikke klart hvor fort markedene endres. Erfaringsmessing bør man være ytterst skeptisk til personer som hevder å være en messias, den ene som ser klart og forstår dette bedre enn alle andre. Det er allikevel noen holdepunkter som taler for at Seba har rett og får meg til å nøle med å avskrive han som virkelighetsfjern. Det ene er at IEAs og andre energimarkedsanalyser har i mange år antatt at de fornybare energiene vil vokse lineært. IEAs årlige analyser som benyttes som besluntingsgrunnlag av myndigheter og energinæringer har år etter år undervurdert veksten i fornybar energi. Det er et faktum som jeg selv har lagt merke til. Et annet moment er at det er vanlig at dirsuptive endringer av markeder kommer som "julekvelden på kjerringa." De etablerte markedsaktørene har ofte skylapper og ser ikke at verden endres før det er for sent. Men det som taler mest for at Seba bør lyttes til og tas seriøst er den virkelige formidable veksten i installasjon av fornybar kraftproduksjon og batterilagringssystemer rundt omkring i verden. Årlige vekstrater på 20 opp til 50 % er en meget kraftig eksponetsiell vekstrate. Den trenger ikke mange årene på å gå fra nær null til 100 % av et marked.

Rapporten sier tydelig at den har regnet på klimagassutslippseffekten av å kutte norsk gassproduksjon under forutsetning at bortfallet av norskprodusert gass erstattes like-for-like med gass produsert i andre land. Siden norsk petroleumsindustri har noe av de laveste klimagassutslipp knyttet til produksjonen av olje og gass, og kommer til å senke disse ytterligere når sokkelen elektrifiseres, så gir dette premisset det resultatet oppragsgiveren Aker BP ønsket seg og fikk deres sjefsøkonom Kjus til å euferisk omtale rapporten som obligatorisk lesing for oss alle: "Rapporten til WoodMac bør være obligatorisk lesning for norske journalister, politikere, interesseorganisasjoner, banker, næringsliv og velgere. Den underbygger med harde data hvorfor det er en svært dårlig idé å avvikle norsk oljeindustri hvis målet er å kutte klimagassutslipp" Det Kjus ikke nevner er at dette premisset om at bortfallet a nosk gass vil erstattes like-for-like av annen naturgass er høyst tvilsomt. Norsk petroleumsindustri selger nesten all gass de produserer til EU-land. Men EU virker fast bestemt på at de vil kvitte seg med avhengigheten til importert naturgass. De bygger derfor ut fornybar energi et så høyt tempo at i 2023 falt kullkraft med 26 % og gasskraft med 15 % i EU: Kilde: https://ember-climate.org/insights/research/european-electricity-review-2024/ EU vedtok i mai i år klimatiltakspakken "Fit for 55" som har som målsetning å erstatte regionens avhengighet av naturgass med fornybar kraft og hydrogengass. Se https://www.consilium.europa.eu/en/infographics/fit-for-55-hydrogen-and-decarbonised-gas-market-package-explained/ Det er all grunn til å forvente at den utviklingen vi ser i de innskutte grafene ovenfor vil fortsette og gradvis redusere EUs naturgassforbruk. Dette alene er nok til at jeg føler med trygg på at premisset bak denne rapporten som Aker BP har bestilt er feil. Et annet forhold som støtter min konklusjon er at det er slett ikke bare i EU at man ser en sterk vekst i fornybar kraft. Jeg leste nylig (finner ikke igjen referansen) at selv i oljestaten Texas har vindkraft blitt største kraftkilde i statens strømnett. Kina forstsetter sin sterke satsing på fornybar kraft og nådde den viktige milepælen at fornybar kraft ble større enn kull i landets kraftforsyning denne sommeren: Kilde: https://solarquarter.com/2024/08/01/chinas-renewable-energy-capacity-surpasses-coal-for-the-first-time/ Vi hører mye om at Kina bygger mange nye kullkraftverk. Det vi ikke hører så mye om er at det meste av denne kapasiteten brukes til å legge ned eldre mer forurensende kullkraft i landet. Kinesiske myndigheter er fast bestemt på å rense opp i den sterke luftforurensingen i landet. Det er fortsatt en marginal økning i kullkraften i Kina, men den drukner i sammenligning med den formidable økningen i fornybar kraft. Forsetter denne utviklingen vil vi snart se et tydelig fall i Kinas kullforbruk. Det samme bildet får man om man ser på det globale kraftmarkedet. De fornybare, og især solcellekraft, vokser med rakettfart. Ifølge IEA vokste fornybar kraft med hele 50 % i 2023. Dette er vekstrate som er langt over hva selv den mest optimistiske har turt å håpe på. IEAs analyser av energimarkedene finner at denne utviklingen vil fortsette og gi realistiske muligheter for å nå målet om å tredoble verdens fornybare kraftproduksjonskapasitet innen 2030 målt opp mot dagens kapasitet som ble fastlagt på siste møte i FNs klimakonvensjon i sommer. En viktig årsak til denne formidable veksten er at kostprisen på solenergi og landbasert vindkraft er mange steder med gunstige forhold blitt så lav at det lønner seg for et kraftselskap å legge ned deres nedbetalte varmekraftverk og i stedet bygge ut fornybar kraftkapasitet til å dekke kraftetterspørselen. Det gikk slik jeg håpte det skulle gå med at fornybarkraftindustriens lærekurve kom til å senke kostprisen på variabel fornybar kraft så mye at den etablerte varmekraften (gass-, kull- og kjernekraft) er sjanseløs til å konkurrere. Høye andeler variabel fornybar kraft krever som kjent stor balansekraftkapasitet i nettet for å sikre en stabil kraftforsyning. Der har det vært foreslått mange forskjellige tekniske løsninger og det har vært usikkert hva som ville bli den foretrukne løsningen, men utviklingen de senere årene antyder at bruk av elektriske batterier blir "vinneren". Installasjonen av batterilagringskapasitet har også en formidabel nesten eksplosjonsaktig vekst: Kilde: https://www.iea.org/reports/batteries-and-secure-energy-transitions/executive-summary Disse trendene gjør meg overbevist om at mesteparten av morgendagens kraftmarkeder kommer til å domineres av vind- og/eller solcellekraftanlegg som benytter batterier til å levere nødvendig balansekraft til å sikre stabile 24/7 leveranser av kraft til strømnettet. Sol og landbasert vinf er allerede den billigste kraften som kan oppnås. Enn så lenge er batterilagring kostbart, men batterindustriens læringskurve er bratt slik at kostprisen på batterier synker hurtig. Det å utnytte hjemlige stedbundne vind og solressurser til å forsyne samfunnet med elektrisk energi har så store helse- og miljømessige fordeler, forsyningssikkrhetsfordeler og etter hvert økonomiske fordeler at jeg hadde aldri i verden satt mine sparepenger i kjernekraft eller annen tradisjonell varmekraft. Mitt råd tl Aker BP er derfor å kaste denne rapporten de har bestilt i søpla og sette i gang med å omstille selskapet til å bli en konkurransedyktig leverandør til morgendagens sol- og vindbaserte kraftorsyning med batterier som balansekraft. Hvis ikke trorjeg Aker BP vil få samme sjebne som Kodak fikk da digital fotografering tok over for filmbasert fotografering.

Mercedes ble den første bilfabrikanten i verden som fikk godkjennelse til kommersielt salg (i Europa og i USA) av biler med nivå 3 selvkjøring begrenset til motorvei i hastigheter under 40 m.p.h. (ca 65 km/t). Dette betyr at hvis du er i saktegående køkjøring på veier med veioppmerking av kjørebanene, kan du sette deg til å lese en bok, sove o.l. og la bilen ta seg av kjøringen helt på engen hånd. Skjer det en ulykke som er din bils skyld tar Mercedes på seg ansvaret. https://www.theverge.com/2023/9/27/23892154/mercedes-benz-drive-pilot-autonomous-level-3-test Foreløpig er dette kun tilgjengelig i deres S-klassebiler i de land der nivå 3 selvkjøringen er godkjent. Jeg tror ikke Norge har gitt slik tillatelse, men dette hadde definitvt vært noe å ha for f.eks. de som daglig stamper i kø langs hovedveiene ut/inn av Oslo etter at de kastet ut elbilene fra kollektivfeltet og stengte en viktig avlastningstunnel inne i Oslo. Det har åpenbart gått mye langsommere å få selvkjørende biler enn hva optimistene spådde for noen år siden, men jeg ville vært forsiktig med å avvise at dette kommer. Tvert om tolker jeg nyheten om at MB har fått tillatelse til kommersielt salg av biler med begrenset nivå 3 selvkjøring og nå at MB har fått tillatelse til å teste biler med selvkjøring nivå 4 i ordinær trafikk som et bevis på at dette vil komme. Bilbranskjen er fast bestemt på at i fremtiden skal bilene bli selvkjørende. Det at dette har tatt mye lengre tid (og fortsatt ikke er i mål) enn hva man mange trodde for få år siden tolker jeg som at dette er teknologisk en mye større utfordring enn hva man så for seg. Det er nok både sensor-teknologiske og kunstig intelligensutfordringer som må løses skal bilene bli selvkjørende under alle forhold. Det er stor forskjell i hva man trenger av sensorer og bildetolkningsteknologi for å styre en bil på en motorvei en godværsdag på sommerstid og på en nedsnødd vei under snøstorm i vintermørket. Men med den utviklingen vi ser i den kunstig inntelligensens evne til å tolke og lese bilder/sensordata er jeg ikke i tvil om at dette lar seg løse. Jeg regner med at innen jeg blir så gammel og svekket at jeg ikke får fornyet førerkortet, så vil det problemet løses ved at bilene er selvkjørende.

Det er et viktig perspektiv som mangler i denne tråden. Et demokrati er og bør etter min mening være innredet slik at "kjøttvekten" (antall velgere) avgjør hvem som får den utøvende politiske makten i samfunnet. Det sikrer at "folket" får reell innflytelse over hvilken politisk retning/ideologi landet/samfunnet styres etter. Denne flertallsmakten kommer imidlertid med et ansvar overfor mindretallet. "Kjøttvekta" bør ikke oppfattes som en blankofullmakt til å overkjøre mindretallet så mye man måtte ha lyst til. Hvis flertallet er konsekvent blind og døv for mindretallets behov kan det ende i at samfunnet destabiliseres og medfører fare for internt opprør, uroligheter etc. Et "klokt" flertall sørger for å finne et kompromiss mellom flertallets ønske og mindretallets behov som begge parter kan leve med. Det er her, etter hvordan jeg forstår dette, at sivil ulydighet kommer inn og har en viktig demokratisk funksjon ved å fungere som et siste "desperat" middel til å vekke flertallets oppmerksomhet rundt en samfunnsaktuell sak som er viktig for mindretallet. Sivil ulydighet er slik jeg ser det en viktig og nødvendig sikkerhetsventil mot et "flertalltstyranni". Det er mange eksempler i historien på at standhaftig sivil ulydighet har "vekket" flertallets oppmerksomhet og ført til forståelse for at flertallet bør komme mindretallet i møte. Jeg er derfror dypt skeptisk til lovendringen i England som gjør at fredelige sitt-ned-demonstrasjoner hvor man nekter å etterkomme politiets ordre om å avbryte aksjonen og må bæres bort blir betraktet og straffet som likeverdig med alvorlig voldskriminalitet. Det er i mine øyne svært uklokt og antidemokratisk ved at denne "sikkerhetsventilen mot "flertalltstyranniet" blir kvelt av totalt urimelige og uforholdsmessige lange straffer. I denne konkrete saken gjelder dette en gruppe i samfunnet som tar klimavitenskapens budskap om at våre samfunn må endres for å muliggjøre å slutte å bruke fossile brennstoffer som energikilde i et meget høyt tempo skal vi være rimelig sikre på å unngå en klimakatastrofe. Den som har tillit til at vitenskapen vet hva den snakker om og følger med i aktiv klimapolitikk og dermed ser at det store flertallet er egentlig ikke interessert i å nå klimamålene, blir selvsagt bekymret for hva det vil,bety for deres og eller deres nærmestes ve og vel når klimaendringenes konsekvenser slår inn for fullt. Det er ikke meningen fra min side å gjøre dette til en klimadebatt. Ei heller støtter jeg ulovligheter utover vanlig aksepterte former for sivil ulydighet. Men jeg ønsker at de i denne tråden som stempler disse aksjonistene som pøbler og ber om at de behandles deretter ville prøve å sette seg i dere sted og tenke over hvordan ville de ha følt det og reagert dersom du var i deres sko. Dvs. er redd for hva klimaendringene kommer til å bringe og opplever at storsamfunnet er ikke interessert i å høre på dine bekymringer om din og dine barns fremtid, men velger i stedet å slå hardt ned på slik "ulydighet". Tenk over hvor klokt er det å tvinge mennesker som er redde for at flertallets politiske kurs medfører en livsfarlig forverring av dine barns fremtidige levevilkår til å holde kjeft og fortsette å ignorere deres bekymringer? Jeg støtter det ikke på noe som helst vis, men vil ikke undres et øyeblikk om noen av disse individene blir så radikaliserte og desperetae av det engelske samfunnets reaksjon på sivil ulydighet at de velger å bruke atskillelig mer harde virkemidler enn å sette seg ned i en gate og sperre trafikken.

Slettet

Det skal bli spennende å se hvor lenge forestillingen om at det er sola og ikke CO2-utslippene, som varmer oss opp holder før de klimaskeptiske må innrømme at det kan ikke stemme. Gjennom det meste av 1980-tallet var jeg en miljøopptatt kjemistudent som fulgte interessert med i nyhetsbildet, især miljørelaterte nyheter både her hjemme og til dels i USA. Dette var en tid da ozonhullproblematikken og sur nedbør var høyaktuelle samfunnsproblemer. Jeg er derfor et tidsvitne på at da klimaproblemet for alvor ble løftet opp på den politiske agendaen, ved at USA tok intiativ til å opprette klimarelatere FN-organer med formål om å lage en global avtale for å redusere klimagassutslippene mot slutten av 1980-tallet, oppstod fenomenet klimaskepsis. Før dette var det veldig få stemmer å se i den offentlige debatten som var "skeptisk" til at CO2-utslippene våre skaper en global oppvarming. Men nå kom det (stort sett i USA) aviskrinikker, TV-innslag etc. i datidens massmedier hvor enkelte akademikere stod frem og hevdet at deres kolleger i meteorolgiske og klimavitenskapelige institutter tok alle som en grundig feil. Vi fikk begrepet "sound science" innen klimafaget. Til å begynne med var hovedargumentet/strategien til den organiserte opinionspåvirkningskampanjen (som er den rette betegnelsen på "klimaskepsis") å selge inn budskapet at IPCC og de ordinære klimavitenskapelige instituttene tok feil i at jorda ble varmere. Et mye brukt argument var at den oppvarming man ser i de meteorologiske bakkestasjonsdataene er et feilsignal som skyldes at man har ikke korrigert riktig for den urbane oppvarmingseffekten etc. De som var med i klimadebatter på 90-tallet ble nærmest garantert konfrontert med anekdotiske beviser som viste dårlig vedlikeholdte meteorologiske bakkestasjoner, påstander om manglende korrigering av den urbane oppvarmingseffekten etc. som angivelig betydde at man kunne like godt kaste verdens meteorologiske bakkestasjonsdata. De hadde ingen troverdighet, for så å hevde skråsikkert at det fins ingen global oppvarming. Tvert om blir det kaldere nå. Denne strategien holdt seg til like etter årtusenskiftet. Men da hadde den globale oppvarmingen nådd en styrke at folk flest kunne se selv at det ble varmere, og man ville hos de fleste fremstå som en kunnskapsløs dogmatiker om man fortsatte hardnakket å hevde at det blir egentlig kaldere, den oppvarming man ser i meteorologisek data er et feilsignal som skyldes elendig måledatabehandling fra klimaforskere og meteorologer. Den organiserte opinionspåvirkningskampanjen skiftet derfor mediestrategi til å innrømme at jorda blir varmere, men hevde at den oppvarmingen vi måler er naturlig, de skyldes solas pådriv, og vil derfor både bli beskjeden og vil innen noen få år snu til avkjøling når solas aktivitetssyklus går inn i en kald fase. Jeg har over de siste 20 - 25 årene jeg har deltatt i klimadebatter møtt talløse varianter av denne påstanden fra et høyt antall motparter som har svelgt denne organiserte opinionspåvirkningskampanjens propaganda. Over samme periode har den globale oppvarmingen "nektet å høre etter". I stedet for å bli beskjeden og snu til avkjøling, har den globale oppvarmingen fortsatt med uforminsket styrke (muligens også akselerert litt) og er nå på et nivå hvor de lenge varslede farlige konsekvensene begynner å vise seg. Jeg er derfor nysgjerrig på hvor lenge skal mine ærede motparter fortsette å lukke øynene og leve i villfarelsen at CO2-utslipene er harmløse, den oppvarming vi ser nå er bare naturlig og vil derfor snu snart?

Godt poeng. For få dager siden annonserte EdF, et stort fransk energiselskap som har masse erfaring kjernekraft, at de gir opp sitt prosjekt på å utvikle små modulære kraftverk. De får ikke ned kostnaden til akseptable strømpriser. https://www.tu.no/artikler/kjernekraftkjempe-forkaster-smr-planer-starter-pa-nytt/548627 Når selv ikke franske miljøer, som kan kjernekraft bedre enn de aller fleste, klarer å få til overgangen fra flotte power point presentasjoner til driftsklare konkurransedyktige kraftverk, er det en klar og sterk indikasjon på at veien til billig kjernekraft er langt fra så rosenrød og enkel som mange ser ut til å håpe og tro. Det som derimot er blitt billig, faktisk veldig billig er solceller. https://www.tu.no/artikler/den-gronne-energiomstillingen-nyter-veldig-godt-av-billig-solteknologi/548215 Tony Seba, en økonom med ekspertise innen disruptive markedshendelser (at ny teknologi tar over markedet fra eksisterende teknologi) har et foredrag jeg synes er meget interessant. Seba tar utgangspunkt i den lave solcelleprisen (og rimelig vindkraft) og kobler det opp mot batterilagring, og så beregner han kraftprisen som et nett bestående utelukkende av sol og vind pluss batterier vil gi med varierende installasjonsmengder relativt til forventet etterspørsel for strøm. Hans modell finner noe jeg synes er ekstra spennende: Sebas modell sier at hvis man innstallerer 3- til 5-gangen så mye strømproduksjonskapasitet som samfunnet etterspør og kobler det med batterilagringskapasitet til å forsyne nettet (med bare batteri) i opptil 90 timer, så vil man få et strømnett som stabilt kan levere 100 % av etterspørselen 24/7. Men han finner også noe langt mer interessant og lovende. Et slikt kraftsystem vil mellom 60 til 95 % av tiden (avhengig av lokale værforhold) levere gratis kraft. Jeg tror Seba har et godt poeng. Vi ser allerede i dag i Europa at det er dager hvor våre innstallerte sol og vindkraftverk leverer så mye strøm at den blir gratis for oss strømkunder. Dette til tross for at vi er langt unna 100 % dekning med variabel fornybar kraft. Vi nordmenn har dessuten lett for å miste av syne at rundt 90 % av verdens befolkning bor i det såkalte solbeltet og har langt bedre solforhold enn oss i Norge. Kostprisen på batterier har, som Seba hevdet den ville gjøre, sunket kraftig de senere årene. Nå ser jeg stadig (gidder ikke søke opp dokumentasjon) pressenotiser etc. som forteller om innstallasjon av mange megawattimers batteribanker som skal balansere kraften i nettet. Jeg tror dette betyr at ballen har begynt å rulle. Energimarkedene har begynt omstillingen. Jeg ville vært forsiktig med å investere i nye varmekraftverk.

Som sagt så er politiske myndigheter gitt et mandat av folket til å fatte vedtak i de enkelte politiske sakene som berører oss på samfunnsplan. Eksperter/fagmiljøer har ikke et slikt mandat. Det er kun politikerne i de øverste politiske organene som "er gitt lov av folket" å fatte politiske vedtak. Hvor klokt det er å basere politikken på tvers av fagmiljøers klare anbefalinger kan jeg gjerne diskutere, der er det mye å ta fatt i, men dette er et annet spørsmål. Politiske myndigheter står fritt til å fatte de vedtak de måte ønske (så fremt de ikke bryter norsk lov/internasjonale avtaler med andre land). Jeg kjøper ikke dine påstander om at regjering/storting brøt norsk lov med enkelte av smitteverntiltakene. Så lenge du ikke kan vise til en rettskraftig dom som dømte et eller flere tiltak som lovbrudd anser jeg dine utsagn som kontrafaktiske meninger og intet mer enn det. Igjen så synes jeg du argumenterer med ren etterpåklokskap basert på et pandemitilfelle som ikke ble den trusselen den kunne virke som i starten. Prøv å tenk deg at du var Erna Solberg på våren 2020 da landet ble stengt ned. Nyhetsbildet er fullt av tilfeller hvor folk blir syke og dør. I Bergamo (Italia) var situasjonen så ille at byens kapasitet for å ta seg av døde mennekser var sprengt slik at den italienske hæren måtte kjøre lastebilkolonner (på natta) for å frakte kister med døde mennsker til andre deler av landet for å få de begravd/kremert. Vi fikk se nyhetsreportasjer fra lokale sykehus som så ut som et krigssykehus med syke mennesker liggende "overalt" og hvor slitne leger beskrev situasjonen som et mareritt. Ha i mente at dette var så tidlig i pandemien at verdens medisinske fagmiljøer hadde lite sikker kunnskap om hvordan behandle sykdommen og det var ikke utsikter til å få en vaksine på en god stund. Men man viste at viruset smittet lett og kunne skape en unkontrollerbar smittespredning som ville medføre en strøm av syke mennesker som det norske helsevesenet var sjanseløs til å ta unna. Ha også i mente at den gangen var det sprikende indikasjoner på hvor dødelig eller helseskadelig dette viruset var. Det var derfor ikke mulig på et faglig grunnlag å avvise at dette viruset var en "storeslem" som truet med å skape en svartedauen-lignende dødelighet blant folk. Ha videre i mente at dersom dette viruset var så farlig som enkelte indikasjoner antydet på den tiden, så ville en mangelfull tiltakspakke fort kunne ført til at viruset spredte seg utenfor kontroll i befolkningen og utløste denne katastrofen man fryktet. Hva hadde du gjort i en slik situasjon om du satt i Ernas stol og hadde det overordnete ansvaret for å beskytte samfunnet og landets befolkning mot denne trusselen? Jeg identifiserer meg på den røde siden i politikken og har lite til overs for den politikk som Erna står for. Jeg ønsker at annet samfunn enn det hun gjør. Men jeg har ingen problemer med å skryte av hennes lederegenskaper og evne til å handle da det stormet som verst. Hun og hennes regjering løste den oppgaven veldig godt - noe jeg tror bestemt var et viktig bidrag til at det norske samfunnet og befolkning kom relativt uberørt gjennom denne pandemien. Derfor blir jeg litt oppgitt over de som i dag sitter trygt og godt og kan i ro og mak analysere de enkelte smitteverntiltakene med etterpåklokskapens fasit og kritiserer vedtak som var feil eller ikke optimale, men burde optimalt sett vært gjort slik eller slik. Det vitner om manglende forståelse for hva som skjedde og hvilken oppgave/utfordringer de som skulle lede oss gjennom dette den gang ukjente landskapet ut fra en begrenset og tildels motstridende kunnskap hadde. Ikke dermed sagt at man ikke skal ta lærdom av det som skjedde. Selvsagt bør vi det. Men la kritikken ligge.

Politikkens mål og hensikt er å forme det samfunnet de forskjellige politiske partiene mener er det beste samfunnet.I Norge, som er et representativt demokrati, er det folkevalgte representanter som skjøtter denne oppgaven. Vi (folket) velger hvem vi vil skal representere oss i nasjonalforsamlingen som har den øverste politiske makten. Disse representantene gis m.a.o. et mandat til å fatte vedtak i enkeltsaker og utforme politiske løsninger på vegne av oss alle sammen. Et moderne samfunn er en stor og meget kompleks organisasjon/struktur som krever innsikt i en lang rekke fagområder for å kunne vite hva man gjør og hvordan den politikk du ønsker vil virke på samfunnet. De færreste (om noen) politikere har den nødvendige innsikten og kunnskapen selv. Ekspertise og landets fagmiljøer har derfor en viktig rolle i utformingen av praktisk politikk ved at de utgjør en fagressurs politiske myndigheter kan "lene seg på" når de gjør sine politiske valg. Men denne fagkunnskapen er kun rådgivende. Det er kun de folkevalgte representantene som er gitt et mandat til å fatte vedtak. En ting er at hvis ekspertisens anbefalinger blir bindende for politiske myndigheter har vi ikke lenger et demokrati, men blir mer et teknokrati. En annen sak er at rådene fra eksperter er sektorielle, de gjelder det begrensede fagområde de er satt til å vurdere. Det kan og er ofte andre samfunnshensyn som også bør hensynstas. Så det at enkelte tiltak under coronapandemien kan oppfattes som politisk motiverte og undødvendige fra et strengt smittevernberedskapshensyn er ikke noe jeg reagerer på. Tvert om er det slik det politiske systemet skal fungere. Det skulle da bare mangle at ikke de folkevalgte representantene som hadde velgernes mandat til å styre landet oppfylte sin plikt med å forme samfunnet i den retningen de er gått på valg med og lovt velgerene at de skal gjøre. Din argumentasjon kan oppfattes som et angrep på vår forfatning som representativt demokrati. Er du uenig i de politisk motiverte tiltakene som ble gjort under coronapandemien synes jeg det er en langt bedre løsning at du bruker din stemmerett og engasjerer deg politisk for å påvirke politikken i den retningen du mener den bør gå. Dessuten argumenterer du ved å vise til svineinfluensaen og coronapandemien og at de var relativt lite dødelige. Det er lite overbevisende argumnatasjon fordi det er en elendig risikohåndtering å basere seg på selektive erfaringsdata hvor ting gikk bra. Risikohåndtering handler om hva skjer i worst case og hvordan best hindre eller eventuelt best løse det scenarioet hvis det inntreffer. Vi vet at det fins virus i dyrepopulasjoner som kan være svært dødelige for oss menensker og som ville skape en katastrofe om de skulle plutselig bli høyt smittsomme for oss. Derfor, før man har den nødvendige etterpåklokskapen/kunnskapen til å vite at dette viruset er relativt ufarlig har ansvarlige myndigheter ikke annnet valg enn å gå ut fra at dette er en versting og ta høyde for det i smitteverntiltakene. Alt annet ville vært horribelt uansvarlig. Argumenter som bygger på dødelighet alene er også lite overbevisende fordi det er ikke bare overdødelighet som er problemet med pandemier. Et annet stort problem er belastningen på helsevesenet hvis en pandemi skaper pasienter i hopetall med sykdom som trenger øyeblikelig medisinsk assistanse. Da kan helsevenset fort overbelastes i en grad som gjør at det mister kapasiteten til å levere sine normale forpliktelser og funksjoner.

Historien er full av pandemier som skapte et sant mareritt for de som levde den gangen og som kunne gjør dype innhogg i datidens befolkning. Dette er ikke et problem vi kan tillate oss å feie under teppet. Dette er en høyst reell og potensielt meget farlig trussel mot oss alle. Jeg har såpass tiltro til folk at dersom det skulle oppstå en ny pandemisituasjon tror jeg de fleste av oss forstår at helsemyndighetenes råd, anbefalinger og pålegg ikke er der for å plage oss, men er nødvendige tiltak for å bekjempe pandemien og kommer til å følge de så godt de evner. Men hvis folk skulle være så dumme og uansvarlige at de trosser smitteverntiltakene har jeg tro på og forventer at myndighetene setter inn nødvendige tvangstiltak mot disse individene. Vi kan ikke tillate at en potensielt livsfarlig sykdom får anledning til å spres som "ild i tørt gress" i vår befolkning fordi noen uansvarlige idioter nekter å høre på fornuft.

Da synes jeg du skal gi referanse til disse bevisene.

Siden tuberkolose er en bakterie har du helt rett i at antibiotika var en velsignelse for de som ble smittet og syke. Behandlingsmuligheten var som natt og dag før og etter at antibiotika kom. Men vaksinering handler ikke om å behandle/gjøre frisk mennesker som har utviklet en sykdom. Vaksinering handler om å provosere immunforsvaret i friske mennesker til å forberede seg på en infeksjon og stå "i beredskap" og være klar til å bekjempe de sykdomsgfremkallende mikrobene i tilfelle du blir utsatt for smitte.. Vaksinering handler om å bekjempe og hindre smittespredning og påfølgende sykdomsutvikling i en frisk befolkning. Antibiotika/legemidler handler om å hjelpe mennesker som er blitt syke til å bekjempe sykdom de har pådratt seg. Du sammeligner epler med pærer. Men siden vi er inne på tuberkolose. Folk har blitt behandlet for denne sykdommen i årtier verden over, og det fins bakteristammer som i dag har opparbeidet seg resistens mot (om jeg husker rett) alle kjente antibiotika unntatt ett. I det øyeblikk den utvikler reistens mot det siste virksomme antibiotikaet er vi tilbake til tilstanden vi var i før antibiotika ble oppdaget. Sykdommen kan vanskelig leges. Den eneste måten du, jeg og alle andre rundt oss da vil ha til å beskytte oss mot tæring blir i så fall massevaksinering for å hindre at smitten sprer seg ukontrollert i samfunnet.

Det er en gjennomgående svikt i argumentasjonen til vaksinemotstandere ved at den ensidig fokuserer på enkelttilfeller hvor noen antas å ha blitt syk p.g.a. vaksinen og bruke disse tilfellene som begrunnelse mot å vaksine oss. Denne innfallsvinkelen er feil fordi man kan ikke vekte nytteverdien av vaksineringen ene og alene opp mot hvilke negative helseeffekter den har. Man må også trekke inn og vekte de helsemessige konsekvensene av å ikke vaksinere seg vil gi. Jeg vil anbefale alle å ta en tur i operaen neste gang Puccinis La Boheme settes opp. Ikke bare er dette noe av operaverdens nydeligste musikk, man får også en problematisering av hvilken pest og en plage tæringen (tuberkolose) var for folk i deres daglige liv mot slutten av 1800-tallet. Den gangen var tuberkolose en av de valigste dødsårsaker, hele 1 av 7 i USA og Europa døde av denne sykdommen: https://www.cdc.gov/tb/worldtbday/history.htm Men når Dr. Robert Koch i 1882 fant hvilken bakterie som ga denne sykdommen kunne man lage en vaksine. Denne vaksinen har så godt som utryddet denne sykdommen i land som har gjennomført massevaksinasjon. Nå er det knapt noen som dør av tuberkolose i disse landene. Denne og en rekke andre suksesshistorier hvor vaksinasjonsprogram har utryddet eller sterkt desimert sykdommer som var enn sann pest og plage for våre forfedre gjør at jeg er sterkt for vaksinering. At vaksiner ikke alltid er 100 % trygge er selvsagt uheldig, men alternativet tatt i betraktining har jeg aldri betenkt meg på å ta vaksiner selv eller la mine barn ta de.

Jeg ser ditt poeng med at det er penger å spare på å velge lite batteri. Jeg ser også at spørsmålet om man kan klare seg med en bil nummer to uten langturkapasitet selvfølgelig avhenger av hvilket transportbehov husstanden har. Men trådstarter satte ikke som premiss at dette skulle være husstandens bil nummer to. Jeg svarte ut fra at dette skulle være husstandens eneste bil. Da mener jeg at vår erfaring med at vi tok feil og fant at vår erfaring. med at det var om ikke tvingende nødvendig, i alle fall sterkt ønskelig å ha to biler hvor man ikke trenger å tenke på om de har strøm nok til å nå korpsøvelsen eller hva det måtte være, er meget relevant for den problematikk trådstarer tok opp. Skal man ha bare en bil i husstanden og vil kjøre elektrisk, så er min erfaring og klare råd at da bør man velge en bil som går minst 40 mil (WLTP), kan hurtiglade og har temperering av batteriet. Helst også varmepumpe. Det vil vesentlig øke nytteverdien og anvendelsesområdet sammenlignet med en elbil med lite batteri uten hurtiglademulighet.

Jeg hadde i vel 4 år en elbil uten hurtiglademulighet som familiens andre bil. Vi (min kone og jeg) trodde at vi hadde ikke behov for denne funksjonen fordi vi hadde en bil til. Det viste seg å være en liten feilvurdering. Ikke bare fordi at man uten hurtiglading begrenser sterkt mulighetene til å kjøre langtur med bilen (som noen ganger ville vært meget praktisk), men vel så mye fordi bilen er "dømt" til å lade langsomt. Vi erfarte at noen ganger fikk vi behov for bilen til turer i nærområdet, men måtte la den stå siden den ikke hadde nok strøm og vi ikke kunne vente i flere timer. Da savnet vi muligheten til å kunne raskt "fylle på tanken" nok strøm til å klare oss ut den dagen. Et annet moment er at biler uten hurtiglademulighet har gjerne små batterier og må relativt ofte lades også når man kun kjører i nærområdet. Det er etter vår erfaring mer praktisk om man ikke trenger å lade mer enn en gang i uka eller så. Dette tror jeg jeg gjelder i enda større grad om du ikke har lader hjemme og må baserer deg på kommunale ladere etc. Mitt råd er derfor velg en elbil som har minimum 40 mil (WLTP), helst 50 - 60 mil (slik at du ikke må lade "hele tiden") og som kan hurtiglades. Varmepumpen reduserer bilens strømforbruk til å varme opp kupeen og eventuelt batteriet. Dette gjør bilens strømforbruk mindre følsom for kulde og reduserer dermed rekkeviddetapet på vinteren. Min vurdering er at har du mulighet til varmepumpe, grip den. I tillegg vil jeg sterkt råde til å velge en elbil som kan temperaturegulere høyvoltbatteriet. De kjemiske prosessene i batterier er sterkt temperaturavhengige. De fleste elbilbatterier trives best og fungerer optimalt når batteriet har en temperatur rundt 25 °C. Her i Norge er det derfor kulda som oftest blir problematisk dersom bilen ikke tempererer batteriet til dets "trivselstemperatur". Jeg har kjørt noen vintre med en elbil som temperaturegulerer batteriet og merker ikke noe forskjell i motorkraften eller hurtigladeeffekten selv i sprengkulde. Min bror hadde derimot en elbil uten temperering og byttet den til slutt ut av den grunn alene fordi han opplevde så stor effektnedgang og treg hurtiglading på kalde vinterdager.

Slik jeg har forstått det er problemet med å lade elbil over en standard stikkontakt (schuko) at denne kontakten har relativt dårlig grep mellom stikkontaktens "hunkjønnede" del og stikkets "hankjønnede" del. Det kan derfor relativt lett oppstå en dårlig kontakt mellom dem, noe som kan føre til at det oppstår en strømoverførende lysbue mellom dem (inne i stikkontakten). En lysbue produserer mye varme avhengig av strømstyrken. Jo mer strøm som overføres, desto mer varme produserer den. Dette er grunnen til at å lade elbil (som trekker mye strøm over lang tid) over en schukokontakt ikke er å anbefale. Det er to grep du bør gjøre for å redusere brannfaren under ladingen. Det ene er å sørge for at stikket ikke utsettes for en mekanisk påkjenning (kraft) som kan gi dårlig kontakt. Dette gjelder særlig for krefter som trekker sideveis på stikket. Lag om nødvendig et opphengspunkt som kan ta vekten av kabelen slik at stikket kan settes inn uten at noe trekker i det. Det andre er å sørge for at bilens lader ikke trekker maks av hva kursen kan levere. Har du en 10-A kurs, sett maks ladestyrke på 8 A. Gjør du dette tror jeg at brannfaren er minimal.

Hvis du med frihet mener fravær av enhver regel/hensyn overfor andre mennesker er svaret at det er umulig å bli fri fremt du ikke er helt alene. Teoretisk kan man kanskje hevde at man er fri dersom man lever i et anarki. Men dette er kun i teorien fordi fravær av lov og orden betyr i praksis at den sterkestes rett vil råde. Anarkiet blir med andre ord et diktatur hvor diktatoren har frie tøyler til å herje som han vil. Enhver undersått gjør derfor klokt i å begrense sin livsførsel til hva makthaverne uttalt eller uuttalt ønsker i nuet for ikke å påkalle deres oppmerksomhet og vrede. Derfor bør ingen drømme om anarkiet. Det er alt annet enn fritt. Etter min oppfatning har du og jeg, altså individet, en optimal frihet i samfunn der det er en sterk stat som setter og sørger for å gjennomføre politisk vedtatte felleskjøreregler for alle såfremt staten er et liberalt demokrati som respekterer rettsstatsprinsippet og menneskerettighetene. Frihet slik jeg oppfatter den er optimal når det er reell likhet for loven og vi har en stemmerett til å påvirke hvilke lover og regler som skal gjelde. Jeg oppfatter derfor ikke det som enkelte på høyresiden foraktelig kaller formynderstaten som et problem, men en velsignelse fordi det store flertall får større reell frihet til å realisere og leve ut sine drømmer når alle gis de samme muligheter. Her kan jeg bruke meg selv som eksempel: Min morfar som vokste opp på 1920-tallet hadde et godt hode og gjorde det så bra i grunnskolen at han ble tilbudt et stipend for videre skolegang, men måtte takke nei fordi familien hadde ikke råd til å fø et "inaktivt" familemedlen. Han måtte ut i jobb rett etter grunnskolen. Han var bitter til sin siste dag for dette. Da jeg vokste opp på 1970/1980-tallet fikk jeg nyte godt av en "formynderstat" som ga alle barn samme grunnskoleutdannelse bygd over enhetsskoleprinsippet og hvor høyere utdannelse var tilrettelagt for alle ved at den var gratis og alle studenter fikk hjelp til livets opphold i form av en statlig lånekasse. Det gjorde det mulig for meg som også kom fra kår hvor familien ikke hadde råd til å fø et "inaktivt" voksent familiemedlem å ta en høyere utdannelse og realisere mine drømmer om å bli kjemiker. Derfor betyr frihet for meg et samfunn hvor alle, uavhengig av økososial status, får de samme muligheter til å realisere og leve sine liv slik man selv ønsker. Jeg oppfatter derfor den friheten som mange liberalister tar til orde for, en såkalt valgfrihet ved at "formynder"-statens monopoler oppløses og disse tjenester og tilbud privatiseres og konkurranseutsettes som en fiktiv og ikke-reell frihet. Det begrunner jeg med at uansett hvor gode intensjoner man måtte ha og hvordan man innretter konsesjonsrundene, så vil det å innføre markedsregulering av grunnleggende tjenester som utdannelse, helse, velferd, etc. uvegerlig føre til at det oppstår et tilbud til de som kan betale og et annet tilbud til de som ikke har råd og må ta til takke med minstestandarden. Jeg er derfor imot høyresidens "frihet". Den er forbeholdt de ressurssterke som kan betale. For alle andre betyr høyersidens "nye og moderne løsninger" en ufrihet.

Dette er et merkelig argument fra en jusprofessor. Et grunnleggende trekk ved den demokratiske styreformen er at man deler opp statsmakten i tre uavhengige institusjoner som gjensidig kontrollerer hverandre for å hindre maktmisbruk fra staten/myndighetene. https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Storting-og-regjering/Fordeling-av-makt/ Den lovgivende statsmakten (Stortinget/Odelstinget) er den som ene og alene bestemmer hvilke lover og regler som skal gjelde i kongeriket Norge. Stortinget står fritt til å lage de lover de vil. For å hindre at dette skal føre til misbruk/tilraning av makt/statskupp fra et stortingsflertall er det lagt inn en "sikkerhetsventil" i form av en grunnlov som bestemmer den politiske forfatningen kongeriket Norge skal ha, grunnleggende rettigheter som landets statsborgere skal ha, etc. Maktfordelingsprinsippet sier at den dømmende statsmakten (domstolen) er suveren i å bestemme hvordan lovens bokstav, herunder grunnloven, skal tolkes/forstås og praktiseres i de enkelte tvistemål/straffesaker. Det er m.a.o. kun domstolen, og den alene, som kan bestemme hvor går grensen for hva den norske loven sier skal være tillatt eller ikke tillatt å gjøre. Ingen andre, inkludert politiske myndigheter, har anledning til å instruere hvordan domstolen skal praktisere norsk lov. Menneskerettighetene slik de oppfattes av FNs tvisteorgan (EMD) ble om jeg husker riktig innført i grunnloven ved revideringen til 200-årsjubileet i 2014. Det var et bredt tverrpolitisk flertall som gikk inn for dette. Stortinget har m.a.o. vedtatt at EMDs avgjørelser skal være gjeldende for norsk lovanvendelse/rettspraksis. Jeg finner det derfor utrolig at en av landets mest profilerte jusprofessorer går ut i media og forsøker stemple en dom fra EMD som politikk. Jeg forventer at en jusprofessor skal forstå og respektere at dersom han er uenig i hvordan lovens bokstav forstås av domstolen, at han henvender seg til den lovgivende statsmakten og forsøker å få den til å endre loven. Det er selvsagt legitimt å være uenig i en dom dersom man mener domstolen har feilvurdert faktagrunnlaget eller brukt feil lovanvendelse. Det er derimot alt annet enn greit å angripe domstolens integritet ved å hevde at domstolen har dømt ut i fra politiske føringer og ikke etter lovens bokstav. Slike beskyldninger angriper integriteten og uavhengigheten til den dømmende statsmakten og er dermed et angrep på demokratiet. Dette er hva jeg forventer av typer som Donald Trump. Jeg har vanskelig for å tro at professor Gjems-Onstad beskyldning om at EMD-domstolen utøver politikk, ikke jus, er ment som et angrep på domstolens integritet. Jeg velger derfor å tolke dette utspillet som et klønete ordvalg, dvs. at Gjems-Onstad egentlig mener at EMD-domstolen har feilvurdert faktagrunnlaget den dømte ut i fra.

Dette handler om dyrevelferd og grensene for hvor mye lidelse vi mennesker (lovlig) kan tillate oss å påføre skadedyr som skal avlives. Det er etter mitt syn en vikitg sak. Både for de dyrene dette gjelder og for humanismen. Hvordan vi oppfører oss mot våre medskapninger forteller mye om hvem vi er - og kan derfor få betydning for/smitte over på hvordan vi behandler hverandre.

Det å lete etter olje/gass i havbunnen og ikke minst å bygge ut infrastruktur for å kunne hente opp ressursene er ekstremt investeringskapitalkrevende. Investeringskostnadene kan fort bli 2 og 3 sifrede milliardbeløp og tidsperspektivet fra letefunn til man får satt nye felt i produksjon kan fort bli 10- 15 år. Fra et rent kommersielt synspunkt bør det derfor være en stor "gulerot" å hente (realistiske utsikter til å finne store reserver) for å forsvare investeringsnivået og leterisikoen. De største reservene i Nordsjøen var stort sett funnet og satt i produksjon rundt årtusenskiftet. Området ble derfor betraktet som "modent" og mindre interessant av petroleumsselskapene som så seg etter andre områder hvor det var mer å hente. Som et svar på den reduserte interessen fra oljeseleskapene til å investere i Nordsjøen innførtes leterefusjonsordningen i 2005. https://www.offshorenorge.no/om-oss/nyheter/2019/01/leterefusjonsordningen-pa-1-2-3/ Denne ordningen går i korte trekk ut på at staten tar 4/5-deler av av risikoen og kostnadene med å lete etter nye reserver og bygge ut nye felter slik at det skal bli kommersielt interessant å drive mindre felter. Hvis selskapene treffer "blink" og får satt feltet i produksjon kan de trekke fra minst 78 % av alle investeringskostnader det har hatt på skatten som inntektene som oljen/gassen genererer. Hvis de bommer og brønnen viser seg å være tørr får selskapene i stedet utbetalt minst 78 % av sine investeringskostnader i kontanter fra staten. Leterefusjonsordningen har typisk betydd en årlig utgift for staten på 100 til 200 milliarder kroner. Men i de snart 20 årene leterefusjonsordningen har virket har den allikevel vært en gullgruve for staten. Aktivitetsnivået i Nordsjøen er opprettholdt på et nivå og det ble funnet nok små felter til at produksjonsvolumet har gitt et betydelig overskudd for både oljeselskapene og staten. Det er verdt å merke seg at uten denne ordningen hvor staten tar nesten all risiko og kostnader med å sette nye felt i drift, er det høyst tvilsomt at de mange små feltene som har generert betydelige olje og gassinntekter i denne perioden ville blitt satt i drift. Jeg personlig synes det er et tankekors at selv i en bransje med så store marginer som i olje og gass trenger det private næringslivet en betydelig drahjelp fra staten for at de skulle "ta sjansen" på å realisere verdiene på norsk sokkel. Dette er et apropos til de som kritiserer at de nye grønne energiteknologiene trenger drahjelp fra staten for å bli realiserte. På den annen side er det ikke uten grunn at oljeselskapene ikke tar sjansen på å drifte "modne" områder (med stort sett kun mindre reserver) på ren kommersiell basis. De vet at når investeringskostnadene er i størrelsesorden trefsifrede årlige milliarbeløp kreves det mange små og mellomstore drivverdige funn for å genere et overskudd. Dette får den ubønnhørlige konsekvensen at det går en grense for hvor uttarmet et område kan bli før det er umulig å generere et overskudd som kan dekke investeringene. Det gjelder med andre ord å avvikle leterefusjonsordningen i tide før den blir et gigantisk tapssluk for staten. Jo lengre den opprettholdes, desto større blir sannsynligheten for at den koster mer enn den smaker (i et rent økonomisk perspektiv).

Det har du rett i. EMD styrer selvsagt ikke markedets etterspørsel etter olje. Men denne dommen fra EMD slår fast at det er en menneskerettighet å slippe å bli offer for en menneskeskapt klimakatastrofe. Dette er bindende jus for alle nasjoner som har ratifisert FNs menneskerettighetskonvensjon. Jeg er derfor sikker på at enhver investor som tenker gå inn i petroleumsvirksomhet følger ekstra nøye med på hvordan rettspraksisen i klimasøksmål utvikler seg fremover etter denne dommen. Det samme gjelder eiere av reserver og styrene i de selskaper som skal utvinne reservene. Enn så lenge er det ikke etablert en rettspraksis som gjør det enkelte oljeselskap/eier av reservene direkte ansvarlig for den andel av klimarelaterte skader som kan tilskrives dette feltets bidrag til den globale oppvarmingen. Kanskje kommer ikke en slik rettspraksis, men slik jeg oppfatter EMD-dommernes tankegang bak denne dommen og et par-tre nyere nasjonale høyesterettsdommer ville ikke jeg satt penger på det. De omtalte dommene betyr at det ikke lengre er slik at oljeutvinning ene og alene er et politisk spørsmål domstolen skal holde seg unna å mene noe om. I det pågående norske klimasøksmålet har tingretten kjent noen PUD'er ulovlige fordi det var ikke godt nok utredet hvilke globale bidrag disse feltenes fossile karboninnhold vil gi til den globale oppvarmingen. Blir denne dommen stående, noe som EMDs dom har gjort mer sannsynlig, ville det gitt meg en real kalddusj om jeg var aktør/investor i disse feltene fordi den utredningspraksis som tingretten krever er i realiteten å tallfeste hvor mye av klimarelaterte skader skal eierne/operatøren stå ansvarlig for. Det vil om denne omtalte rettspraksis etableres bli veldig mye enklere for ofrene å saksøke eiere av reservene/oljeselskapene og kreve erstatning. Jeg ser at enkelte harselerer over hvor liten andel disse tre feltene vil bidra til den (totale) globale oppvarmingen. Den tabben gjør nok ikke investorer og aktørene i oljebransjen. De er garantert vel informert om det abnorme omfanget av skadepotensialet knyttet til den globale oppvarmingen og forstår utmerket godt hvilke astronomiske erstatningsbeløp det kan bli snakk om.

Nei, det er vi ikke. Budskapet i dommen fra EMD er at siden vitenskapen sier at bruken av fossile brensler skaper en farlig sterk global oppvarming som truer individets rett til liv, vil nasjoner som ikke makter å oppfylle sine målsetninger/forpliktelser inngått i Parisavtalen i 2015 bli ansett å bryte individets menneskerettighet, nærmere bestemt retten til liv. Målsetningen i Parisavtalen bygger på det beste estimatet vitenskapen kan gi for hvor mye mer klimagasser som kan slippes ut og holde totalen innen trygge mengder. Vi kjenner dette som 1,5 gradersmålet og tilhørende karbonregnskap for å holde oppvarmingen under 1,5 grader Celcius sammenlignet med førindustriell tid. Spørsmålet er derfor motsatt av hva du hevder spørsmålet er. Det er ikke snakk om hvor oljen skal komme fra, men hvordan kan vi best endre våre samfunn slik at vi kan kutte ut bruken av oljen i et tempo som oppnår å beholde et levelig klima.

Hvis VGs gjengivelse er korrekt, at lagmannsretten kritiserer tingrettsdommen for å ta for lite hensyn til økonomiske og samfunnsmessiige hensyn, så mener jeg ar det er lagmannsretten som er på ville veier fordi Stortinget har endret grunnloven slik at norske myndigheter (stat, fylke og kommune) må oppfylle menneskerettighetstraktatens lovartikler slik de tolkes av menneskerettighetsdomstolen (EMD). Norske myndighheter og domstoler skal forholde seg til dommmer fra EMD ved for eksempel å gjøre de til rettspraksis i lovanve ndelsen av den norske grunnloven. Kort sagt er det EMD som har det siste ordet når det gjelder å bestemme hva som er et menneksrettighetsbrudd og når det ikke er det. Det er hva Stortinget har grunnlovsfestet og som norsk rett dermed skal forholde seg til. EMD avla nylig en dom som fastlegger at: "Domstolen kom til at klimaendringene er en reell og umiddelbar trussel mot retten til privatliv, som innebærer at myndighetene må treffe tiltak for å beskytte sine innbyggere mot klimaendringene. I grove trekk uttalte EMD at myndighetene må ha et tilstrekkelig godt rammeverk for å beskytte mot klimaendringene" Dette gir føringer for norsk rettspraksis i klimarelaterte søksmål: "Avgjørelsene fra EMD er grundige, og gir viktige avklaringer om hvordan EMK skal tolkes. Dette får avgjørende betydning også i norsk rett, fordi EMK gjelder som norsk lov. Avgjørelsene innebærer at individer gjennom sin rett til privatliv tilkjennes en viktig og betimelig beskyttelse mot klimaendringene, som er en av de største menneskerettsutfordringene i vår tid" https://www.nhri.no/2024/historisk-dom-fra-menneskerettsdomstolen-i-strasbourg-manglende-kutt-av-klimagassutslipp-fra-myndighetene-kan-krenke-menneskerettighetene/ Overfører vi dette til det pågående klimasøksmålet som er anket til lagmannsretten bør det etter min forståelse legge sterke føringer på lagmannsretten til å vurdere dette søksmålet ut i fra individets rett til å beskyttes mot klimaendringene. Det er ikke anledning til å la samfunnsøkonomiske hensyn overskygge individets menneskerettigheter.I

Det som går de fleste av denne trådens deltagere hus forbi er at "et grønt skifte" er absolutt nødvendig også om man ser helt bort fra klimaproblematikken. Våre samfunn har i rundt 150 år blitt utbygd og utviklet basert på bruk av kjemiske energibærere (kull, olje og gass) som omvandles til nyttig energi/arbeid ved å forbrennes. Dette er en ikke-fornybar energikilde. Den vil gå tom. Dessuten, siden det ikke fins andre kjemiske energibærere i naturen som kan ta over den viktige energifosyningsrollen til kull, olje og gass, kommer våre samfunn før eller siden til å tvinges over på elektrisk energi. Dette er eneste eksisterende alternativ. Dette er hva det grønne skiftet er, en omlegging fra kjemisk energibærer til elektrisk energi i alle sektrorer av vårt samfunn. Siden rundt 80 % av energien vi mennesker bruker til å drifte våre samfunn er nevnte kjemiske energibærere, er dette er formidabel oppgave. Men vi har ikke noe valg. Alternativer er å bokstavelig talt sulte ihjel hvis vi ikke har fått opp en tilstrekkelig stor elektrisk energiforsyning før de fossile reservene begynner å bli merkbart tomme. Folk kan protestere så mye de bare vil, de kan gremmes over "klimagalskapen" så mye de bare vil, det vil garantert bli bygd ut mye utenlandskabler, kraftledninger og ikke minst mange vindkraftverk, solkraftverk, sikkert også noen kjernekraftverk i årene som kommer. Det eneste som kan endre dette er om det skulle oppdages en hittils ukjent form for energi som er mer egnet den elektriske energien, men det blir som å tro på julenissen. Det at EU har kommet i gang med dette grønne skiftet er derfor ingen klimagalskap slik der hevdes fra mange, men ren snusfornuft. Det gjør våre samfunn og næringsliv forberedt på fremtiden.