Tronhjem

Formuesskatten har ikke vært stor nok til å snu utviklingen med at de aller rikeste har en større økning i sine inntekter og formuer enn hva alle andre i samfunnet får. Det er akkurat derfor dagens regjering la på et par promille firmuesskatt på de høye formuene.

Så lenge formusskatten er den eneste skatten det ikke er mulig å skatteplanlegge seg fra, har den absolutt en viktig funksjon i tillegg til omfordelende som som mandela skrev, den er også viktig for folks skattemoral. Det er en side av denne debatten som ofte utelates og som jeg synes høyresiden i politikken er blind for: Svart økonomi er svært skadelig for velferdsstaten. Det koster å ha en velferdsstat i toppsjiktet. Skal den være liv laget må vi alle bidra etter evne, noe som betinger høy skattemoral hos folk flest. De milliardærene som skriker over seg for at de må betale 1 % skatt av ligningsverdien på sin formue (den er reelt mye større) forstår ikke hvor skadelig det kan bli for samfunnet vårt og i neste omgang deres bedrifters bunnlinje om folk flest opplever å få et økt personlig skattetrykk fordi de må dekke bortfaller av kaksenes skatt. Da vil jeg forstå at mange driter i å melde inn inntekter der de kan. Hvorfor skal jeg måtte finne meg i å betale rundt halvparten av min inntekt i skatt når de som tjener tusengangen bedre enn meg får lov til å være nullskatteyter? Et samfunn består av mer enn suksessrike investorer.

Det er to store feil i din argumentasjon. Den ene er at du ilegger meg meninger jeg ikke har. Jeg er for å øke bunnfradraget på formuesskatten for å skjerme blant annet gründere i etableringsfasen, små famileforetak, minstepensjonisten som eier sin bopel osv. Det jeg er imot er å fjerne den fordi jeg mener det rett og riktig at de rikeste blant oss må bidra etter evne til å betale for den velferdsstaten deres bedrifter/investeringer trenger for å kunne drive lønnsomt. Jeg registrerer at du svarte ikke på mitt spørsmål om hvem mener du skal betale for å holde samfunnet vårt i gang? Den andre feilen er at du har ikke peiling på hva du snakker om. Skatte- og avgiftstrykket i Norge utenom petroleumsbransjen er ganske lavt sammenlignet med OECD-landene. Merk deg at Eurostat skiller ikke ut særskatten (grunnrenteskatten) som petroluemsindustiren ilegges som alt annet næringsliv slipper. OECD-tabellen får dermed Norge på en kunstig høy og misvisende plass siden petroleumsnæringen betaler svære summer i skatt (som går inn i oljefondet og ikke statsbudsjettet). I 2024 betalte oljenæringen 407 milliarder kroner i skatt. Fakta er at Norge har et relativt lavt skatte- og avgiftstrykk sammenlignet med våre naboland. Hvis det stemmer at det er vanskelig å starte nye næringer i Norge, så er det ikke skatten som er problemet.

Tullprat. Forhold deg til hva jeg skriver. Jeg mener at det er det enkeltes individs ansvar å skjøtte sin egen økonomi slik at man klarer å bære de økonomiske forpliktelser man pådrar seg. Det eneste unntaket er for de individer som av ymse årsaker ikke evner å forsørge seg selv og skaffe seg tak over hodet. De skal og bør storsamfunnet hjelpe til et verdig liv. Men dette gjelder ikke en gründer som eier så mye at han/hun drukner i formuesskatt eller en minstepensjonist som sitter på en så dyr eiendom at vedkommende ikke klarer formuesskatten. Jeg er enig med deg i at samfunnet skal sørge for frihet for individet. Jeg vet ikke om du har tenkt over dette, men din og min frihet er 100 % avhengig av vi lever i et velfungerende samfunn. Ingen har frihet i et anarki og svært få har det i et dysfunksjonelt samfunn. Men for at et samfunn skal kunne evne å gi dets innbyggere denne frihet trengs det en lang rekke tjenester og ordninger med tilhørende infrastruktur. Jeg snakker nå om helsehjelp, eldreomsorg, utdanning, energi- og matforsyning, samferdseselsinfrastruktur, ordensmakt, IKT-infrastruktur, forsvar mm. Dette samfunnet kommer ikke av seg selv. Det trenger inntekter -mye inntekter. Det bringer oss tilbake til denne trådens tema: Hvem er det som bør betale denne regningen syns du?

Ja. Hvis man har en eiendom som er for stor/verdifull til at du greier betale utgiftene som følger med den, er det rimelig at du bør selge og skaffe deg en rimeligere bolig. Det er verken en menneskerett eller samfunnets ansvar å sørge for at enkeltindivider har råd til å holde på sine formuer.

Jeg har absolutt ingen forståelse for de med store formuer som forlater landet for å slippe unna en rettferdig plikt til å bidra med finansieringen av det samfunnet som la til rette for at de kunne bygge seg opp sin formue. I mine øyne er dette en ufordragelig og uansvarlig egoisme tuftet på manglende forståelse av hva samfunnet har betydd for dem selv og hvor samfunnsskadelig det er at de sosioøkonomiske ulikhetene i Norge fortsetter å øke. For det første er det alt annet enn synd på de som sitter på store formuer og aksjeposter. Denne gruppen har (i gjennomsnitt) hatt den desidert beste inntekts og formuesveksten av oss alle over de siste 30-årene. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/ulikhetsbarometeret-formuesulikhet https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ulikheten-betydelig-storre-enn-statistikken-viser https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/61143/1/Hesthammer-Knut.pdf https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215065403-23-09 NHO, høyresiden og andre som vi ha lavere skatter kan servere så mye skrøner om gründere som må gi opp eller hvor skadelig det er for næringslivet at formuesskatten må betales uavhengig av bedriftens resultat de bare vil. Det biter ikke på meg. Jeg viser til den økonomiske utviklingen vi har hatt i noen tiår og det faktum at de som sitter på store formuer og aksjeposter i Norge har hatt den desidert beste inntekts og formuesveksten av oss alle over de siste 30-årene. Det eneste problemet de har med å betale skatt er at mye vil ha mer - de vil ikke. Jeg ser også at de som er i den andre enden av innteksts og formuresskalaen faller fra. De blir fattigere og fattigere, mens de på toppen blir rikere og rikere. Det forteller meg at slik kan de ikke fortsette. Vi er nødt til å få fordelt verdiene som skapes i samfunnet mer rettferdig. En grunn til dette er at sosioøkonomisk skjevfordeling gir en rekke samfunnsproblemer vi alle ønsker å være foruten. https://www.york.ac.uk/research/impact/social-inequality/ https://www.humanrightscareers.com/issues/ways-inequality-affects-society/ En annen er den vi så i valget til EU-parlamentet, i USA, at når store grupper i samfunnet faller fra og sliter mer og mer med å få endene til å gå rundt, mens en liten gruppe på inntkets- og formuestoppen tar mer og mer av kaka, så mister denne gruppen tillit til samfunnet. Det gir seg utsalg i "svenske tilstander", men det verste er at mange i disse gruppene forlater de sentrumsnære partiene og søker seg til ytteliggående partier som truer demokratiet og den verdensordning som har gitt oss 80 år med fred i Europa. En tredje grunn til at vi må snu utviklingen med at noen får tar mer og mer av verdiskapingen i samfunnet er at en sunn økonomi betinger en balanse mellom produsenter og konsumenter. Hvem skal kjøpe de tjenester og produkter næringslivet tilbyr hvis vi de store gruppene i samfunnet mister kjøpekraften? En fjerde grunn til at jeg nekter å høre på norske milliardærenes klagekor over den forferdelige urettfedigheten i at de må betale formuesskatt men utenlandske slipper er at dette er argumentet er en halvsannhet. Utenlandske investorer må ikke betale formuesskatt, men de må som regel betale mer i eiendomsskatt, har arveskatt og andre skatter nordmenn slipper. Og til slutt. Jeg blir i alle fall ikke mer lydhør når man ikke evner å skille mellom selskapsskatt og personskatt. Formuesskatten er en personskatt som lignes ut fra persons eiendeler. Bedrifter er juridisk og økonomisk selvstendige enheter som har selvstendig skatteplikt ut fra eget regnskap. Dette er ikke aksjonærenes personskatt like lite som det er de ansattes personskatt. Selv om du er eneeier i en bedrift gjør du klokt i å skille mellom privatøkonomien og selskapets økonomi. Det vil være økonomisk kriminalitet av eieren om han lot selskapet dekke hans private utgifter.

Min første kommentar er at spørsmpålet om hvordan samfunnet bør reagere på klimatrusselen er ikke et vitenskapelig spørsmål, men et risikohåndteringsspørsmål. Som antydet i mitt forrige innlegg kan ikke vitenskapen gi et eksakt svar på hva skjer innen 100 år. Det er kunnskapshull, modellene er tilnærminger man vet gir usikkerheter og det bortimot umulig å forutsi nøyaktig hvordan ethvert tenkelig klimapådriv vil utvikle seg over denne perioden. Klimaskeptikere har derfor rett i at det er betydelige usikkerheter knyttet til modellberegningene av det globale klimaets utvikling i mange tiår fremover. Men de samme klimaskeptikere tar grundig feil når de konkluderer med at da trenger vi ikke gjøre noe. Det er ikke slik at om du ikke vet sikkert hvor du er i forhold til et stup gjør det trygt å gå tur i fjellheimen i tykk tåke. En normal risikohåndteringstankegang i dette tilfellet vil være å vekte de verst tenkelige konsekvenser av de valg du har opp mot hverandre, skal du gå videre, snu, legge deg ned og holde varmen så godt du kan, og så velge den løsningen som forventes å gi lavest risiko for alvolige skader. Det er hva klimaaktivisten gjorde i min minefeltlignelse. Selv om det å gå rundt minefeltet er aldri så langt og strabasiøst, er det bedre enn å risikere å tråkke på en mine som blåser vekk foten din og lar deg ligge å pines langsomt ihjel. Det er samme tankegang flyselskapene bruker. De endrer rutinene og gjør tekniske forbedringer på flyene ved minste mistanke om at å ikke gjøre det medfører en økt risiko for flystyrt. Det koster dem dyrt, men er langt mer å foretrekke enn å kanskje måtte stå ansvarlig for en flyulykke som de visste kunne vært unngått. Spørsmålet om hvordan samfunnet bør reagere på klimatrusselen bør følge samme tankegang. Klimavitenskapen advarer om vippepunkter som vil sette i gang irreversible og potensielt katastrofale klimaendringer for alt liv på jorda. Vi snakker nå om en lite sannsynlig men dessverre fullt mulig "flystyrt" av hele verdenssamfunnet inkludert naturen. Vitenskapen vet at slike katastrofale klimaendringer har skjedd tidligere flere ganger på jorda. [Den aller verste av dem er overgangen mellom perm og trias som utryddet oppimot 80 % av datidens arter. Årsaken til denne hendelsen er blant de fleste forskere antatt å være en unormalt kraftig vulkansk aktivtet i Sibir som slapp ut så mye klimagasser og svovel at det skapte en sterk global oppvarming og forsuring av havene (noen som kjenner igjen et slikt forløp?). Paleogeoligien finner at jorda var så godt som øde i flere millioner år etterpå. Det tok, om jeg husker riktig, ca. 10 millioner år før man igjen finner sedimentære lag med fossiler som vitner om en livsfrisk (men fullstendig endret) natur. https://en.wikipedia.org/wiki/Permian–Triassic_extinction_event] Du argumenterer med å sette en mulig "flystyrt" av hele verdenssamfunnet inkludert naturen som kanskje vil bli en konsekvens av å ta sjansen på å bruke fossile brensler så lenge reservene holder opp mot at vi riskerer å skape en alvorlig økonomisk krise om vi tar kostnaden med å bygge ut et grønt skifte som vil stanse tilførselen av klimagasser som varmer opp jorda og forsurer havene. Jeg sier på ingen måte at en dyp økonomisk krise er en bagatell - især ikke for de fattigste på jorda. Men du har forstått foruroligende lite av hva som står på spill hvis du tror hensynet til å holde økonomien oppe er det som bør telle mest i hvordan samfunnet bør møte klimatrusselen.

Nyhetene har i mange år hatt innslag fra og om bekymrede forskere fra fjernt og nært som advarer samfunnet/politiske myndigheter om at (dette vet vi fra jordas klimahistorie) det fins flere såkalte vippepunkter som hvis de passeres vil ustopelig endre jordas klima mot en ekstremtilstand som vil kunne få meget alvorlige konsekvenser for alt liv på jorda. Dette har skjedd flere ganger tidligere i jordas historie - sterke klimaendringer har vært medvirkende eller utløsende for masseutryddelser av datidens arter - så dette er verken en spekulajson eller tatt ut av lufta, men en realitet enhver med vettet i behold bør ta på høyeste alvor. Dessverre er klimasystemet så komplekst at det fins ingen som har sikre svar på hvor mange eller hvor disse vippepunktene ligger (hva som skal til for å utløse dem). Det vi derimot vet helt sikkert er at det fins flere slike vippepunkter og at dagens globale klima er helt i varmetoppen av den naturlige klimavariasjonen som har eksistert på jorda de siste tre millioner år. For hver tidels grad den globale temperaturen øker fra dagens nivå blir jordklodens klima mer og mer fremmed og uvant for alle verdens arter og at et eller annet sted der ute i dette fremmede landskapet ligger det vippepunkter som hvis de utløses vil ugjendrivelig sende jordas klimasystem til en ny tilstand som ingen art på jorda har kjent maken til. Blant de berørte artene er våre husdyr, matplanter og oss selv. En slik endring har potensiale til å ødelegge livsgrunnalget for milliarder av oss - kanskje til og med utrydde oss som art. Dette kommer ikke til å skje over natta, det vil mest sannsynlig bli en seigpining over mange, mange generasjoner. Slik forløp i alle fall de tidligere massutryddelsene på jorda. Dette er hva som ligger i potten. Ingen seriøs forsker sier at det kommer til å gå slik, det er det kun klimaskeptikere som hevder at vitenskapen sier. Det den seriøse forskningen sier er at dette er en virkelighet vi ikke kan utelukke, og at jo mer jorda varmes opp, desto større sannsynlighet er det for å passere et vippepunkt og sette i gang en ustoppelig og etter hvert meget farlig global klimaendring. Den seriøse vitenskapen sier også at slike ekstreme klimakonsekvenser er de minst sannsynlige, det er langt mer sannsynlig at vi unngår å utløse slike katastrofale klimaendringer. IPCCs rapporter fokuserer derfor på en utvikling der vi ikke utløste et slikt vippepunkt (som f.eks. at hydratene i arktis smelter og setter i gang en løspsk global oppvarming grunnet utslipp av enorme mengder metangass) men får en forutsigelig og gradvis global oppvarming gitt forskjellige nivåer av CO2 utslipp i dette århundret. Ingen bør av denne grunn late som at den pågående globale oppvarmingen er ufarlig. Selv om det er liten sannsynlighet er klimakatastrofen en reell mulighet. Det har skjedd før. Dette bør derfor betraktes som en risikohåndtering, dvs. bruker føre-var-prinsippet. Jeg mener derfor at dagens samfunn hat intet valg. Vi må få ned klimagassutslippene så raskt som mulig - selv om det blir dyrt i kroner og øre. Det er underordnet. Jeg har aldri møtt en klimaskeptiker som sier seg enig Jeg sammenligner foskjellen i disse holdninger med klimaaktivisten og klimaskepitekeren på gåtur som kommer over et gammelt slitt skilt på bakken som sier "Advarsel minefelt". Klimaaktivisten roper da stans, ikke gå videre det er for farlig. Vi får heller ta kostnaden og slitet med å gå rundt minefeltet. Klimaskeptikeren uttaler selvsikkert at den den som har satt ut det skiltet hadde ikke peiling på hva han snakket om. Advarelsen er bare alarmisme, dessuten er skiltet gammelt. Om det var miner her er de ryddet vekk nå, og går ut i minefeltet med en selvsikker mine....

En av de største fysikerne som har levd ga svaret på ditt spørsmål lenge før klimaskepsis ble et fenomen: A new scientific truth does not triumph by convincing its opponents and making them see the light, but rather because its opponents eventually die, and a new generation grows up that is familiar with it.” ― Max Planck “Science advances one funeral at a time.” ― Max Planck x Jeg har kranglet med såkalte klimaskeptikere siden før årtusenskiftet om årsaken til at det blir varmere, og kan ikke huske at så mye som en eneste av de har latt seg overtale eller innse at de tar feil. Det spiller ingen rolle hva du serverer av argumenter eller empiriske beviser/observasjoner. Det preller av dem som vann på gåsa. Ikke engang det åpenbare faktum at klimaskeptekere helt siden klimadebatten oppstod for snart 40 år siden konsekvent har tatt feil i deres forsikringer om at jorda ikke blir varmere eller at oppvarmingen vi ser er naturlig slik at det snur snart til global avkjøling, får de til å tvile på at dette er bare de som forstår riktig. Min erfaring er derfor den samme som Plancks. Jeg sier derfor som Planck at: Aksepten for at det er vi mennesker og ikke naturen som er årsaken til dagens globale oppvarming øker for hver klimaskeptiker som går i graven.

Det gjelder kun så lenge det er garantert gjensidig utslettingskapasitet hos begge partene. Da må man være mentalt syk for å ta sjansen på å bruke sitt atomvåpenarsenal. Et rent vestlig NATO uten USA mot atomvåpenarsenalet til Russland gir nok dessverre ikke den samme beskyttelseseffekten.

Svaret kommer kanskje når det blir kjent hva Trump jr. gjorde på sitt besøk til Grønland bak ryggen på danske myndigheter for et par dager siden. Danmark har lite å stille opp med hvis befolkningen på Grønland bestemmer seg via en folkeavstemning for å løsrive seg. Danmark styrte Grønland som en koloni frem til 1953. Først da ble Grønland formelt en del av det danske kongeriket. Internasjonale traktater som Danmark slutter opp om sier at befolkninger i tidligere kolonier har rett til å løsrive seg fra den tdiligere kolonimakten hvis den lokale befolkningen vil det. Danmark har dessuten lagt inn dette i sin nasjonale lovgiving. Kilde: https://www.altinget.no/lovebakken/artikkel/danske-politikere-kan-ikke-hindre-groenland-i-aa-bli-en-del-av-usa Dagens grønlandske samfunn kan ikke stå på egne ben økonomisk. De er avhengige av overføring av noen få milliarder kroner per år fra Danmark for å få samfunnet til å fungere (som er mye med tanke på at det bor kun 57 000 mennesker på den kjempedigre øya, fem ganger større areal enn Norge). Mange mener at det er denne økonomiske avhengigheten som har holdt grønlenderne fra for lengst å løsrive seg og erklære selvstendighet. Men Danmark ikke de eneste som kan hjelpe den grønlandske befolkningen med overføring av penger. Jeg har en stygg mistanke om at Trump og hans stab akter å utnytte dette avtaleverket til å sørge for at Grønlands befolkning løsriver seg fra Danmark, og at det Trump Jr. gjorde under sitt besøk var å skissere for separatistlederne mulige avtaler USA kan inngå med et selvstendig Grønland for å gi de økonomisk trygghet til å kunne løsrive seg fra kongeriket Danmark. Dette vil være helt i tråd med hvordan "den selverklærte geniale forretningsmannen" Trump forventes å tenke. Grønland er et av de aller siste "uberørte" områdene på jorda med intakte reserver av mineraler. Seismiske undersøkelser viser at det er antagelig betydelige olje og gassreserver langs vestkysten av øya. Å betale noen få milliarder kroner i året for å få kloa i disse naturressursene er sannsynligvis ikke engang å regne som lommerusk. Jeg tror det er i denne kontekst at Trump ikke avviser bruk av militærmakt. Han tror nok i sin uvitenhet at Danmark vil reagere med militærmakt for å beholde øya om grønlenderne forsøker løsrive seg og Trump jr. har nok informert separatistene om at i så fall vil USA gripe inn militært overfor danskene. Selv om dette siste bare er utopier i et sykt hode, trir mjeg det en reell og stor fare for at den sterke separatistbevegelsen på Grønland vil bite på agnet som jeg tror Trump jr. la ut på sitt besøk og setter i gang en løsrivelsesprosess. Det at Trump jr. er på besøk viser at dette er noe MAGA-gjengen har forberedt en tid. Jeg skjønner derfor godt at danske myndigheter umiddelbart satte et krisemøte. Jeg er redd de er for sent ute.

Hvor kommer denne forakten og skråsikkerheten overfor "vanlige folks" antatte manglende arbeidsmoral og pliktfølelse fra? Jeg har fulgt sykelønnsdebatten i Norge siden 1980-tallet og har hørt utallige skråsikre påstander fra høyresiden om at dette skyldes at for mange misbruker systemet til å ta seg fri når de kunne ha stilt på jobb. Jeg kan ikke huske over alle disse årene å ha sett noe som helst verifiserbart bevismatariale som viser at Kari og Ola Nordmann skulker jobben mer enn andre lands arbeidstakere. Det har kun vært ubegrunnede påstander om at slik er det. Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen og mistroen overfor folks arbeidsmoral og pliktfølelse. Tvert om er mitt inntrykk etter mer enn 30 år i yrkeslivet at de fleste har en meget høy arbeidsmoral og pliktfølelse og ville ikke drømme om å misbruke en velferdsordning til å skulke jobben.

Jeg tror også at KI-styrte maskiner vil overta mye av jobbene inkludert mange jobber som i dag krever folk med høy spesialistutdannelse. Hvis vi fortsetter dagens økonomiske politikk med å "frita" folk med store private investeringsmidler for skatteplikten slik at de skal kunne bruke sin kløkt og intellekt på å "gjødsle" næringslivet, er jeg redd for at Jeff Bezoz og hans likerike vil få tak i en god del større andel av verdiskapingen i samfunnet enn de har i dag. Da blir det ikke lukrativt å leve på en borgerlønn. Staten vil være lutfattig fordi dens tidligere sikreste og største inntektskilde, beskatningen av middelklassens inntekter og forbruk, vil krympe kraftig når de i stedet for å stå i lønnet og godt betalt arbeid må leve på en liten borgerlønn. Skal en borgerlønn kunne erstatte dagens lønnsnivå og gi oss den kjøpekraft vi er vante til å ha, må samfunnet ha mot til å la de superrike som snart eier langt over "halve kongeriket" betale en skatt som monner slik at staten får reell mulighet til å skape en mer rettferdig fordeling av samfunnets verdiskaping. Dette vil sitte langt inne for de på blå side, de kommer til å blokkere dette så lenge de kan, men hvis det øvrige politiske systemet har vunnet den politske drakampen vil Høyre ta en 180 graders sving og støtte innføringen av det nye skattregimet for senere å forsøke å ta æren for at ordningen kom.

Den ser jeg, men når vi hurtiglader er vi på farten til et sted. Bilen vår kjører 3-4 timer før den må lades opp. Da trenger vi en pause og som regel en matbit. Hvis vi er på vei mot hytta (5 timers kjøretur) vil vi gjerne kombinere ladingen med innkjøp av mat.

Ja, men etter at vi (min kone og jeg) gikk over til å bli elbilsjåfører legger vi bevisst inn ladestopp der det fins en mulightet til å ta en matbit, handle og eller ta en kaffe når vi er på langtur. Å lade i 30-40 minutter ute i "ødemarka" frister ikke. Dette tror jeg gjelder mange som kjører elektrisk.

Siden bensinsalget har liten margin skal det ikke store nedgangen i omsetningen av bensinsalget til at driftsutgiftene til pumpa og tilhørende utstyr ikke lengre er regningnsvarende. Markedsmekanismen er ganske rå i slike tilfeller - det betyr opphør av bensinsalget. Jeg tror at bensinstatsjonene kommer til å legges ned lenge før siste bensinbil er borte fra veiene.

Hvis vi skal legge WTO-avtalens bestemmelser om forbud mot statlig subsidiering av eksportrettet næringsliv til gunn har Kina i lang tid og nå USA under Biden spilt med urent trav. https://www.trade.gov/trade-guide-wto-subsidies https://eastasiaforum.org/2024/05/27/the-china-us-clean-energy-subsidy-race/ Det pågår for tiden et teknologisk kappløp i verden om å utvikle såkalt cleantech-teknologi (teknologi som muligjør et grønt skifte innen transport, energiproduksjon, IKT osv.). Dette er et meget viktig kappløp fordi enhver som vil forstå ser at oljealderen er på hell og at fornybarsamfunnet er fremtiden. Dette handler når det kommer til stykket om hvem som blir i-land og hvem som blir u-land i det kommende fornybarsamfunnet. Skrur vi klokka 30 år tilbake i tid var Europeisk industri verdensledende i energisektoren innen cleantech. Danskene var pionerer innen vindkraft og Tyskland var pionerer innen solceller. Norge var ledende innen lettmetallurgi og kapret en solid posisjon innen produksjon av solcellewafere. USA hadde også noen miljøer på disse områdene, men mitt inntrykk var at tyngdepunktet og initiativet lå i Europa. https://www.tu.no/feature/da-norge-var-storst-i-verden/546539 I dag er dette snudd på hodet. Europa er akterutseilt. Først og fremst av Kina men også USA titrekker seg nå europeiske fabrikker (f.eks. Frey). https://www.rystadenergy.com/news/china-pressure-global-clean-energy-transition Årsaken til denne utviklingen slik jeg ser den er at Europa og Norge har vært fryktelig naive og dumme ved å være tro og pliktoppfyllende overfor WTO-avtalens forbud mot å subsidere eksportrettet industri og avvist de fleste ropene om statshjelp fra europiske selskaper. Selskapene måtte klare seg selv og konkurrere på basis av egne ressurser. Som vist i TU-artikkelen ovenfor var REC en verdensledende solcelleprodusent som lå i det teknologiske førersetet helt til kinesiske selskaper kom på markedet. Da tok det kun noen få år før REC var sjanseløs til å levere like gode og billige wafere som det et megasvært kinsisk industrikompleks med produksjonakapasitet langt over det verdensmarkedet etterspurte, noe som senket prisene under kostnaden det var mulig å produsere dem for. Da gikk vestlige og amerikanske solcelleselskaper konkurs over en lav sko. De kinesiske fabrikkene så derimot ut til å tåle denne lave prisen godt. Jeg vil hevde at du er temmelig naiv og godtroende om du tror den superraske kinesiske overtakelsen av verdensmarkedene innen solceller, vindkraft, batterier, elbiler m.m. kommer av at kinesiske teknologiselskaper er mye flinkere enn vestlige teknologiselskaper. Kina var et uland for 40 år siden, nå er de verdensledende på cleantech. Det som jeg mener er skjedd, se lenkene ovenfor, er at Kina har ført en næringspolitikk som ville vært en selvfølge for f.eks. Arbeiderpartiet i Norge før de stjal Høyres klær som datidens stataminister Jan. P. Syse formulerte det. Det vil si en næringspolitikk der staten og næringslivet setter seg et mål og slår sammen sine ressurser for å nå dette målet. Kina har slått sammen statens og det kinesiske næringslivets ressurser for å beskytte eget næringsliv og øke dets konkurransekraft til et nivå ingen teknologiseskskap som kun må stå på egne ben kan henge med på. Kina har kort sagt brukt abnorme summer på å subsidere eget næringsliv. Derfor kan de produsere så billig som de gjør. Det var slik Norge ble ledende innen lettmetallurgi i forrige århundre. Joe Biden og USA forstod dette og svarte med samme mynt. Nå får cleantech-selskaper som etablerer seg i USA rundhåndede subsidier fra den amerikanske starten. Frey er et av dem som rømte Europa for å høste amerikanske subsider. I Europa har vi fortsatt ikke forstått at Kina og USA konkurrerer med urent trav. Her er vi fortsatt fast bestemt på at industrien vår må være konkurransedyktig på egne bein og at nye teknologier må være lønnsomme i markedet fra dag en.

Nå ser du ikke skogen for bare trær. I følge NVE er det totale energiforbuket i dagens Norge over 300 TWh per år. Dagens normalproduksjon av elektrisk kraft 160 TWh per år, hvorav 140 TWh er vannkraft og 20 TWh er landbasert vindkraft. Det resterende forbruket (> 140 TWh) dekkes stort sett av fossile brensler. Kilde: https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/ https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/ Vi vet at disse fossile brenslene før eller siden må erstattes av elkraft. I tillegg vet vi at dagens viktigste og største industri i Norge vil fases ut utover dette århundret. Det vil bli behov for mange nye industriarbeidsplasser fremover. De krever energi. Vi vet videre at folketallet vil øke grunnet innvandring. Det gir også økt behov for elektrisk kraft. Den kan komme svært godt med denne havvindkrafta. Dessuten, å ha periodevis tilgjengelig overflødig kraft til en veldig lav strømpris er ikke et problem. Det er en mulighet. Billig energi gir næringsmuligheter. En annen mulighet som oppstår er å bruke denne overskuddskraften til å lagre energi, i pumpekraftverk, batterier, kjemiske energibærere som så brukes til å lage balansekraft. Jeg har ingen illusjoner om at det bare er å koble opp 30 GW variabel kraft i dagens strømnett og tro at nå har vi løst problemet med ville strømpriser. Jeg tror at du har rett i at dette vil kreve en rekke store og små tilpasninger og samkjøring med øvrig kraftprodukson, nettverksløsninger og ikke minst øke effektkapasiteten i mange nett. 30 GW tildels uberegnekig variabel kraft er temmelig sikkert en utfordring å håndtere i et strømnett bygd for å transportere noen og tredve GW vannkraft. Men alt dette er løselige problemer.

Jeg synes Støre får for mye og høyst ufortjent kjeft i strømdebatten. Årsaken til at strømmen er dyr for tiden skyldes 1) at det produseres for lite kraft i Nord-Europa til å dekke forbruket og 2) at elektrisk kraft skal omsettes på en børs der prisen reguleres av tilbud og etterspørselsbalansen i markedet. Intet av dette er Støres ansvar/skyld. Tyske myndigheter kan derimot bebreides for at strømforsyningen er anstrengt i Nord-Europa. Det var de som baserte stor del av tysk kraftbehov på gass fra Russland. Det var de som bestemte å legge ned 6 atomkraftverk midt i en kraftkrise. Og det er de som har bygd ut en vesentlig del av strømforsyningen på variabel fornybart kraft (som jeg absolutt heier på), men uten å bygge ut økt balansekraftkapasitet. Det var Høyre, Venstre, FrP og Sp som på slutten av 80-tallet ivret for å fjerne statens monopol på omsetning av strøm i Norge og la markedskreftene styre strømforsyningen. Ap var lenge imot denne markedsinnføringen, men gjorde en oppsiktsvekkende 180-grader og stemte for da energiloven av 1990 ble fremlagt av (tror det var Syse) regjeringen. Dette er grunnen til at strømprisene i vår del av verden for tdien spretter opp og ned fra negative priser (får betalt for å bruke strøm) til 10-13 kroner per kWh. Det er for lite grunnlast inn i nettet og en for stor andel variabel fornybar kraft uten tilstrekkelig balansekraftkapasitet koblet med at prisen bestemmes av et tilbuds/etterspørselsstyrt marked. Intet av dette er Støres ansvar/skyld. Men Støre har tatt ansvar for å løse denne situasjonen. Støreregjeringen har bestemt å bygge ut svære mengder havvindkraft som kun skal kobles til det norske strømnettet. https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/vindkraft-til-havs/id2873850/ Når disse feltene kommer i produksjon vil de tilføre det norske nettet betydelig mer strøm enn det som kan eksporteres gjennom utenlandskablene og dermed skyve tilbuds/etterspørselsbalansen i det norske nettet mot tilbudssiden. Det vil gi lavere strømpriser i Norge. Samtidig vil denne løsning tilfredsstille våre nabolands forventninger til Norge og de avtaler vi hr inngått ved at vi opprettholder dagens eksportkapasitet. Dette er i mine øyne en genial kindereggløsning. Høyresiden, som har hovedansvaret for at vi i dag har et markedsstyrt strømmarked som reagerer med spinnvilt høye priser når det blir strømmangel, har kun kritisert denne havvindsatsingen for at den er for dyr, og ikke minst fordi den er forbeholdt det norske strømmarkedet. det ville vært mye mer lønnsomt å koble vindkraften til kabler som kan eksportere den til England/EU. Da ville man ikke trengrt så mye subsidier fordi havvinden kunne blitt solgt i EU med dse høye strømprisene som rår der nede. Det høyresiden ikke sier noe om, er at da ville strømprisen i det norske nettet vært like nervøst og springende som det er i dag. Jeg er ingen Ap-velger, men her mener jeg at Støre får alt for mye og ufortjent tyn, han burde i stedet roses for å løse dette problemet på en god måte. Dette burde være et tankekors til de som tenker stemme blått til høsten fordi de er misfornøyde med Ap-regjeringens strømpolitikk. Erna eller Sylvi kommer høyst sannsynlig tilå reversere Støre-regjeringens vedtak om å føre denne havvinden kun til den norske fastlandet og koble den opp med nye eksportkabler. Det har vært de blås politikk i lang tid.

Jeg synes det blir et kunstig og irrelevant utgangspunkt for en diskusjon om antisemittisme i Norge å trekke frem deportasjonen av jøder i 1942. Det forteller lite eller ingenting om antisemittisme i dagens norske samfunn. Det er et historisk faktum at antisemittisme var utbredt i Europa opp til andre verdenskrig. Men det er også et faktum at mange endret holdninger når sannheten om Nazi-Tysklands forsøk på en ren rasemotivert utryddelse av jøder og andre etniske grupper nazistene anså som undermennesker ble avdekt. Grusomheten og den iskalde logiske kynismen som ligger under det at Nazi-Tyskland utviklet metoder og systemer for å kverke og kremere folk i industriell storskala - som om dette bare var et ordinært kjemiteknisk produksjonsproblem - sjokkerte hele verden og fikk mange til å tenke seg om og bli bevisst på hvilket uhyrlige potensiale for faenskap som ligger i rasisme/rasistisk motiverte tanker. Jeg har derfor ingen tro på at antisemittiske holdninger er like utbredt i dagens norske samfunn som det var frem til andre verdenskrig.

Her er du inne på et sårt punkt for mange kristne. De har ikke annet svar enn å se vekk fra problemstillingen ved å erklære at Guds veier er uransakelige. En historisk hendelse som mange mener var viktig for at kristendommens monopol på folks og samfunnets verdensbilde (hvordan vi forstår den verden vi lever i) og kirkens jerngrep på moral og etikk (les: tvang deg til å være kristen i sinn og i oppførsel) begynte å slå sprekker er et trippeljordskjelv som rammet Portugal og især Lisboa svært hardt i 1755: https://no.wikipedia.org/wiki/Jordskjelvet_i_Lisboa Det som gjorde denne hendelsen ekstra vanskelig å forstå innen rammen av en allmektig kjærlig far/gud var at katastrofen rammet i kirketiden på Allehelgensdag i et samfunn som hadde betydd så mye for utbredelsen av katolisismen og kristendommen. Men det kanskje vanskeligste å forstå i rammen av en allmektig kjærlig far som passer på sine lam er at horestrøket i byen ble rammet langt mildere enn de bydeler der de "gode" kristne borgerne holdt til.

Takk. Som jeg skulle sagt det selv.

Jeg oppfatter ikke begrepet ateist så bastant som du gjør. Jeg benekter ikke at det kan finnes en guddommelig skikkelse ala den kristne gudeskikkelsen, jeg har kun valgt å ikke tro at denne gudeskikkelsen eksisterer. En kristen har valgt motsatt av mitt valg. Jeg mener videre at når kristendommen og andre teistiske religioner hevder at gudeskikkelsen er transcendental (på utsiden av det fysiske universet), så er det logisk beviselig umulig å bevise og å motbevise at denne gudeskikkelsen eksisterer. Dette er ene og alene et spørsmål om hva man vil og hva man ikke vil tro på.

Evolusjonen av livet på jorda over fire milliarder år er et faktum. Det forteller paleogeologien. Om evolusjonsteorien er en korrekt tolkning av dette empiriske bevismaterialet eller ei betyr ingenting for min oppfatning av religoner. Det som gjør meg til ateist er at alle menneskekulturer har gudeforestillinger og skapelsesberetninger som mildt sagt ikke er kompatible med hverandre. Derfor oppfatter jeg religiiner som et uttrykk for at folk har behov for å forstå den kompliserte verden vi lever. Min "religion" er naturvitenskapen. Den dekker mitt behov for å forstå verden rundt meg. Dette skal ikke tolkes som at jeg ser ned på de som velger å tro på noe mer. Hvordan verden oppstod opprinnelig er et spørsmål det ikke fins et empirisk begrunnet svar på. Det er opp til den enkelte å velge om man vil tro på en skapelsesberetning eller gjøre som meg, anse spørsmålet som umulig å vare på og værte fornøyd med at det er verden og at jeg fikk leve her en stund.

Dette er ikke et problem, men en nødvendighet for menneskets fortsatte eksistens på jorda. For å si det med David Attenboroughs ord: We have a finite environment—the planet. Anyone who thinks that you can have infinite growth in a finite environment is either a madman or an economist.