Tronhjem

Med tanke på den historiske ballasten Tyskland har med ytterliggående nasjonalitiske bevegelser og hva de kan få til av faenskap så forstår jeg at noen ønsker å kneble AfD før de vokser seg så sterke at de kan (hvis de vil) klare å kuppe makten i landet. Jeg sier ikke nå at AfD er nazister eller at de pønsker på folkemord, men jeg oppfatter de som antidemokratiske og autoritære på lik linje med mange andre populistiske bevegelser på høyre ytterfløy. Man kan godt kalle det et dilemma at demokratiske land skal ty til så udemokratiske midler som å forby antidemokratiske politiske krefter i samfunnet, men på den annen side er det også et dilemma at demokratier skal pålegges å hegne om liberale demokratiske rettigheter i en grad som i praksis medfører at demokratiet begår selvmord ved å la slike krefter under den liberale demokratiets fane fritt få motarbeide demokratiets institusjoner og forsøke å gjøre om landet til et diktatur. Dette er ikke et enkelt spørmål enten man velger å se den på den ene eller den andre måten.

Naturgassen er slett ikke uvurderlig i ammoniakkproduksjonen, den er kun en hendig og bedriftsøkonomisk gunstig kilde til hydrogen. Enhver annen kilde til hydrogen vil kjemisk sett fungere akkurat like godt. Industrien har tradisjonelt valgt å bruke naturgass som hydrogenkilde fordi den fikk lov til å ventilere avgassene uten rensing ut i atmosfæren og fordi det trengs vesentlig mindre energi å produsere hydrogen fra naturgass enn fra vann. Dette har vært det billigste alternativet. Men hvis den pålegges karbonfangst og lagring, noe som vil komme og som vil kreve vesentlig energi, og kostprisen på variabel fornybar kraft fortsetter å falle, vil jeg anta, jeg vet ikke, at prisbildet vil endres vesentlig i favør av å bruke elektrolytisk spalting av vann som hydrogenkilde. Uansett, det er ikke riktig at man må bruke naturgass for å lage kunstgjødsel. Norsk Hydro ble grunnlagt med en prosess der nitrogenet ble fiksert til oksygen og dannet nitrogenoksid som ble omdannet til salpetersyre som ga nitratgjødsler. Det var først rundt 20 år senere at Haber-Bosch-prosessen kom som er den som brukes i dag til å lage ammoniakk.

Prosentsatsen kjenner jeg ikke, men jeg vet at coronapakken til petroleumsindustrien var på 100 milliarder kroner. Ingen annen bransje har vært i nærheten av en slik coronastøtte. Jeg vet også at staten tar 78 % av letekostnadene (og dermed leterisikoen) og investeringskostnadene til bransjen. Dette utgjør ofte et tresifret milliardbeløp for staten hvert år. Du har selv dokumentert i denne tråden at dette er en bransje som går svært godt og tjener penger i bøtter og spann. Allikevel er det nødvendig at fellesskapet dekker nesten 4/5-deler av bransjens investerings og letekostnader. Ingen annen energiproduksjon får noe i nærheten av slik "fødselshjelp" til nye prosjekter av staten/fellesskapet. Jeg vet at mange ikke ser på dette som subsidier, men det er ikke til å komme unna at dette er en statsfinansiert kontantstrøm eller skattelette til bransjen på et hundretalls milliarder kroner årlig. Så hvilken merkelapp man vil sette på denne støtten er ett fett for meg. Dette er og blir en statsstøtte i gigaklassen. Mange argumenterer med at denne investerings og letestøtten er ingen subsidie fordi når feltene kommer i produksjon må selskapene betale en grunnrenteskatt på 56 % som sammen med ordinær selskapsskatt gir en marginalsats på 78 %. Det argumentet kjøper jeg ikke fordi oljen og gassen selskapene tar opp og selger er 100 % statens/fellesskapets eiendom. Da er det bare rett og rimelig at selskapene må gi fra seg noe av salgsinntektene til den rettmessige eieren. Etter mitt skjønn burde marginalsatsen vært betydelig høyere enn 78 %. La meg illustrere hvorfor med et tenkt eksempel: La oss si at det oppdages et reservoar som har olje og gass verdt 1000 milliarder kroner på markedet. Kostnadene for å lete frem og bygge ut feltet er på 100 milliarder kroner og driftskostnadene fra vugge til grav er på 50 milliarder kroner. Nettoverdien blir 850 milliarder kroner. Hvis staten hadde bygd ut og drevet feltet selv eller via et 100 % statseid selskap ville staten/fellesskapet fått hele nettoverdien på 850 milliarder kroner av vår felleseiendom. Men i stedet setter staten ut dette oppdraget ved å gi konsesjon til at et hel eller delprivatisert selskap som gjør denne jobben på våre vegne. Det gir følgende regnestykke: Staten betaler 78 milliarder av lete og utbyggingskostnaden på 100 milliarder. Selskapet må betale 22 milliarder, men kan utgiftsføre denne kostnaden sammen med driftsutgiftene på 50 milliarder kroner. Bedriftsskatten utløses på bedriftens overskudd. Det betyr at av de 1000 milliarder selskapet henter inn ved å selge oljen og gassen (som eies av staten) blir 928 milliarder skattbare. Med en marginalskattesats på 78 % gir det 724 milliarder kroner i skatt til staten. Nettoinntekten til staten av et felt med nettoverdi på 850 milliarder blir på magre 646 milliarder siden staten betalte 78 milliarder av investeringskostnadene. Nettoinntekten til oljeselskapets eiere blir på 204 milliarder kroner siden selskapet betalte 724 milliarder i skatt og hadde investerings- og driftsutgifter på til sammen 72 milliarder av bruttoinntekten på 1000 milliarder. Her ser vi hvorfor Ola Borthen Moe startet et oljeselskap rett etter at han gikk av som olje- og energiminister. Jeg synes det er svært tankevekkende at Norges politiske myndigheter velger å sette ut (ser nå helt vekk fra klimaperspektivet, men rent økonomisk) oppgaven med å realisere fellesskapets verdier i sokkelen til hel eller delprivatiserte selskaper til så gunstige driftsmarginer at det tilfaller eierne av selskapene abnorme utbytter. Jeg er klar over at dette er fiktive tall og at realistiske tall kan endre bildet, men misforholdet vil fortsatt være der. Det er heller ingen tvil om at oljeselskapene har svært gode driftsmarginer på sine olje og gasskonsesjoner som utgjør en "gave" fra Norges befolkning til oljeselskapets eiere på svære milliardbeløp. Det ser man ved å ta en titt på selskapenes årsregnskap. Jeg vet at dette teknisk sett ikke regnes som subsidier, men etter mitt syn bør det regnes som det. Petrolumsnæringen på norsk sokkel får lov til å ta opp og selge det norske folks felleseie til svært rundhåndede driftsbetingelser som gjør selskapene søkkrike.

Jeg skrev ikke slutten på menneskeheten. Jeg skrev at den globale oppvarmingen truer livsgrunnlaget vårt og seriøst destabilisere våre samfunn, og så spissformulerte jeg det med at vi trenger ikke energi når vi er døende. Grunnlaget for min påstand er FNs Klimapanels 6 synteserapport, andre del, Impacts, Vulnerability and Adaption. Jeg oppfordrer alle til å ta seg tid til å lese del C i det tekniske sammendraget som omhandler forventede skadevirkninger og risikoer. Den ligger her: https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg2/chapter/technical-summary/ Det er for omfattende å gå inn på alt her, så jeg nøyer meg med å lime inn kapitteloversikten for å vise at klimaendringene vil slå inn og skadelig endre praktisk talt alle aspekter i våre liv og samfunn. Vi snakker om så livsviktige og grunnleggende faktorer som tilgang til drikkevann, tilgang til mat, økosystemenes overlevelse til vanns og på land, kritisk samfunnsinnfrastruktur, osv. FN anslår at mellom 3,3 og 3,6 milliarder mennesker, dvs. omtrent halve jordas befolkning lever i områder som er sterkt sårbare for klimaendringene. Dette er virkelig dyster lesing og alvoret i situasjonen kan knapt overdrives. Slår bare halvparten av dette til vil livsgrunnlaget til utallige millioner mennesker bli så hardt rammet at de tvinges på flukt. Det er vanskelig å ta innover seg hvor dyptgripende og hjerteskjærende det vil påvirke og destabilisere alle samfunn på jorda dersom halve befolkningen må rømme fra varmen. De områdene de rømmer fra er i dag våre viktigste matproduserende områder. Jeg så et opprop fra 300 Nobelprisvinnere som sterkt oppfordret verdens statskedere om å ta dette på det høyeste alvor. De brukte begreper som "untold human suffering" om det som venter oss dersom vdrdens samfunn snart ikke kommer i gang med å kutte klimagassutslipp. Det er en utopi å tro at Norge vil komme uskadd ut av en slik global krise. Sett i lys av denne kunnskapen kan jeg vanskelig tenke meg et mer misforstått og farlig argument enn at vi må ta hensyn til hva det koster i kroner og øre å kutte ut fossil energi. TS.C Projected Impacts and Risks This section identifies future impacts and risks under different degrees of climate change. As a result, 127 key risks have been found across regions and sectors. These are integrated as eight overarching risks (called Representative Key Risks, RKRs) which relate to low-lying coastal systems; terrestrial and ocean ecosystems; critical physical infrastructure, networks and services; living standards and equity; human health; food security; water security; and peace and migration. Risks are projected to become severe with increased warming and under ecological or societal conditions of high exposure and vulnerability. The intertwined issues of biodiversity loss and climatic change together with human demographic changes, particularly rapid growth in low-income countries, an ageing population in high-income countries and rapid urbanisation are seen as core issues in understanding risk distribution at all scales. {16.5.2, Table 16.A.4, SMTS.2} Ecosystems and biodiversity Food systems and food security Water systems and water security Risks from sea level rise Health and well-being Migration and displacement Human vulnerability Cities, settlements and infrastructure Economic sectors Compound, cascading and transboundary risks Reasons for concern (RFC) Temporary overshoot

Det er ikke bare realitetene i klimaalvoret som går mange hus forbi. De samme har som regel også svært tungt for å akseptere at tiden da fossil energi var billigst tilgjengelige energi er forbi. I dag går det ikke an å skaffe billigere energi enn solkraft og deretter vindkraft selv når man kun ser på interne kostnader (hva det koster å bygge og drifte kraftverket). Inkluderer man eksterne kostnader så som forurensing og helseeffekter blir regnestykket udiskutabelt. Det tragikomiske i argumentasjonen til de som hevder at å kutte klimagassutslipp vil ødelegge økonomien er at det motsatte er tilfellet. Å legge om fra fossil til fornybar energi vil ikke bare skåne samfunnet for klimaeelaterte skader, forurensing og helseskader fra smog etc., men også gi oss alle billigere energi.

Kunstgjødselindustrien henter i dag nitrogen fra lufta og binder det til hydrogen (for å lage ammoniakk) i en prosess som bruker naturgass om hydrogenkilde. Karbonet i naturgassen kommer ut som CO2 som slippes ut i atmosfæren. Men du har rett i at Norsk Hydro startet opp med å binde nitrogen til oksygen som så ble konvertert til nitrat som kan brukes i gjødsel. Det er fullt mulig å lage kunstgjødsel uten naturgas.

Igjen snur du ting på hodet. Det er ikke slik at vi kan sette økonomiske hensyn foran hensynet til å ta vare på en levelig jordklode. Det er som kjent ingen lommer i likskjorta. Når det er slik at fossile brensler har så alvorlige bivirkninger som de har spiller det ingen rolle hvor mye penger man sparer på å bruke dem fremfor alternativer. Hvis du er hyperallergisk mot korn spiller det ingen rolle hvor mye penger du kan spare på å spise brødmat. Da har du intet annet valg enn å spise den dyre maten. Slik er det også i klimaspørsmålet. Hva det koster å legge om fra fossile brensler til alternativer er ikke et tema. Det er noe vi bare må gjøre for å beholde en jordklode som evner å fø på oss og gi oss et godt hjem.

Fordi den skaper en uakseptabel global oppvarming og havforsuring som truer med å ødelegge livsgrunnlaget vårt og seriøst destabilisere våre samfunn. Vi trenger verken fossil energi eller annen energi når vi er døende. Prioriteringen her er først å berge et fungerende samfunn/sivilisasjon, så kan man tenke på hvordan best skaffe oss energi.

Du snur ting på hodet. Opptaket av karbon fra jordas indre som de fossile brenslene utgjør og medfølgende global oppvarming (og havforsuring) er ikke symptomer, det er dette som er sykdommen eller kreften om vi bruker din lignelse. Du har rett i at den fossile energien har vært motoren i en fantastisk velstandsøkning over de siste 100 år eller så for oss i den industrialiserte verden. Men å argumentere med at det derfor er bedre å fortsette å bruke den fossile energien og behandle symptomene med globl oppvarming, blir som å argumentere med at det er bedre å ta febernedsettende og smertestillende og tilpasse seg kreftens utvikling fremfor å bekjempe kreften fordi den medisinen er så dyr.

Gode poenger og eksempler.

Det er også noe som heter å lukke øynene og nekte å ta innover seg hva som foregår. Det er det mange som gjør i klimadebatten. Jeg mistenker deg for å gjøre det samme. Når klimaet blir varmere vil værsystemene ( i gjennomsnitt) ha mere energi. På ungdomskolen lærte vi at energi er et mål på et fysisk systems evne til å utføre arbeid. Det betyr at vi kan forvente å får mer av det voldsomme været som skader liv og eiendom når klimaet blir varmere. Årets varme sommer (og flere andre uvanlig varme somre i den senere tiden) har hatt uvanlig mange ekstremvær som har tatt liv og ødelagt eiendom. Dette er en bekreftelse på at med varmen kommer været til å bli mer skadelig for folk, samfunn og naturen enn hva vi er vant til. Problemet i et nøtteskall er at den økte varmen gir flere uvanlig sterke hetebølger. De tørker opp bakken og vegetasjonen mer effektivt slik at skogen blir knusktørr. Hvorfor det begynner å brenne er strengt tatt underordnet. Problemet er at når det begynner å brenne vil den knusktørre skogen brenne mer heftig slik at brannene kommer lettere ut av kontroll og spre seg ukontrollert. Dessuten, varm luft kan holde på mer vanndamp (ca. 10 % per °C). Så lenge hetebølgen pågår suger derfor luften til seg store mengder vann og blir "stinn". Når været slår om til regn er det mye mer vann som skal ned. Det er hva som rammet Trøndelag og Innlandet de siste dagene (det kom inn varme luftmasser stinn av vann som falt ut som monsterregn når den ble avkjølt i møte med kaldere luft). En titt på nyhetsbildet forteller at dette er ingen bagatell. Det er blodig alvor for de som kommer i veien for vannmassene. Når Dagbladet og andre medier slår opp slike hendelser og problematiserer de som et klimaproblem driver de derfor ikke med krisemaksimering, men nyhetsformidling og folkeopplysning. Å avfeie disse oppslagene med å stemple de som krisemaksimering fordi det har vært ekstremvær tidligere også er å stikke hodet i sanden og nekte å ta innover seg hva som foregår.

Det vil ikke være overraskende om denne sommerens rabiate vær både her og der setter klimaproblemet tilbake på den politiske agendaen. For alle andre enn de som velger å stikke hodet i sanden og innbille seg at det var verre før, er de mange ekstreme skogbrannene, flommene, hetebølgene verden over denne sommeren en klar og tydelig beskjed fra "Mor Natur" at klimaendringer er ingen spøk. De har potensiale til å bli svært farlige og ødeleggende. Når dette problemet "banker på døra vår" og kommer opp på agendaen får MDG vanligvis et oppsving.

Godt sagt.

Alt det jeg nevnte er utprøvd teknologi som er tatt i bruk kommersielt, kanskje med unntak av trykkluftlagre. Der kjenner jeg ikke til noe eksisterende industri. Dessuten synes jeg det er underlig at du argumenterer mot mitt innlegg med at kraftoverskuddet fins ikke, når forutsetningen for mitt innlegg og hovedargument var at dersom Tyskland hadde bygd ut nok fornybar kraft...

Det er mange. Fornybar kraft kan brukes til å lage drivstoff. Her er hydrogen og ammoniakk gode kandidater, men også bensin og diesel kan fremstilles syntetisk. Ved å ha dedikert fornybar produksjon som bygger opp lagre av drivstoffet og bruke det til å drive et varmekraftverk har man en reservekraft. Fornybar energi kan brukes til å varme opp en saltsmelte som lagres og tas i bruk ved behov. Dette er som et kjernekraftverk uten kjernereaktor, men vindmølle som varmekilde. Man kan lage pumpekraftverk og lagre energien i vannmagasiner. Man kan bruke gamle salrgruver som trykkammer og pumpe inn luft til høyt trykk og bruke den energien til å drive en generator. Det fins batteriløsninger som kan lagre strøm i MWh-klassen Dette er hva jeg kommer på i farten. Det er mange flere mulighter. Alt det jeg har nevnt nå kan bygges ut i eget land og løse problemet med energiusikkerhet og avhengighet av import. Men det enkleste grepet er å koble sammen mange land i et felles nett og flytte kraft der den fins til områder hvor vinden har løyet.

Det vet alle. Men det kan virke tungt for mange å forstå og akseptere at dette problemet lar seg løse uten bruk av gasskraft/kjernekraft i reserve.

Det er ingen klok holdning. Det du sier er analogt med at Ukraina skulle vende det døve øret til etterretningsrapportene som advarte mot Russlands aggresjon og avskrive de som sensasjonalisme. Da hadde de vært et russisk lydrike i dag. Klimaendringene er et fysisk fenomen. Klimaforskerne bruker alt av tilgjengelig måleutstyr for å følge med på hva som skjer av endringer i jordas klimasystem og alt av vår naturvitenskapelige kunnskap til å forstå og forklare hva de observerer og til å estimere hva vi kan vente fremover. Det er usikkerheter i forskning, det er noen kunnskapshull og noen ganger tar forskerne feil. Det er langt fra Guds Sanning som kommer fra klimavitenskapen (og annen forskning). Men det er etter mitt syn en gedigen og farlig misforståelse å oppfatte usikkerheten eller enkelte feilprediksjoner fra klimaforskere til å bety at det er ingen fare. Klimaforskere går ikke ut i media med sine alarmerende resultater uten at de mener de har et solid grunnlag. At de tar feil en gang i mellom betyr ikke at de alltid tar feil. Det vi ser av spinnvilt og ødeleggende hetebølger, monsterregn etc. verden over for tiden er et vitnesbyrd om at advarslene stort sett er riktige. Det er derfor særdeles uklokt å vende døve øret til dem. Når det gjelder denne aktuelle saken om mulig stans av Golfstrømmen er det mye usikkerhet. Det er studier som finner grunn til bekymring og andre som ikke finner noe illevarslende. Hva som er rett skal ikke jeg prøve å spå. Men jeg vet at Golstrømmen har stanset mange ganger tidligere. Det kan skje - dette er ikke ville spekulasjoner. Vi vet også at når Golfstrømmen stanset opp, så skjedde det veldig brått. Typisk på under ti år, noen ganger bare 2- 3 år. For vår del av verden, langt nord i langs Atlanterhavet fikk dette enorme konsekvenser. Årsmiddeltemperaturen kunne på få år synke med så mye som 10 - 15 °C. Jeg vet ikke om det kan bli så ille nå, men jeg vet at det er sædeles uklokt å avfeie forskningsresultater som finner grunn til uro som sensasjonalisme. Det eneste vettuge er å ta høyde for at dette kan skje og gjennomføre de tiltakene som forskerne sier er nødvendig for å redusere tilsiget av smeltevann som svekker "pumpa" som driver den søroverrettede returdelen av Golftrømmen og som kanskje får strømmen til å stanse (snu langt lengre sør).

Dette er det ironiske i kritikken av det grønne skiftet for å være årsaken til energikrisen. Hadde Tyskland satset mer på fornybar energi fremfor å kjøpe gass ville de vært mye mindre avhengig av å importere energi og langt bedre rustet til å tåle en boikott.

Nei, en uavhengig domstol er ikke annet enn at det er domstolen og den alene som skal dømme i saker ut i fra hva loven sier er rett og galt og hva bevismaterialet forteller om den anklagedes skyld eller uskyld. Loven gjelder for alle i samfunnet inkludert domstolen/dømmende myndighet. Høyesterett kan derfor på langt nær herje som den vil. Det samme gjelder for politikerne som sitter med makten. Også de må (i et fungerende demokrati med maktfordeling) forholde seg til loven og kan tiltales og dømmes dersom de bryter den. Det er her det lett blir problematisk når domstolen mister uavhengigheten og underlegges regjeringens vilje. Det åpner for at maktpolitikere kan misbruke sin stilling til å berike seg selv via korrupsjon, tyverier av statseiedom, etc., beordre at politiske motstandere fjernes ved å få de dømt for en fiktiv forbrytelse, stjeler makten ved å jukse i valg osv. Om jeg forstår konflikten i Israel rett har statsminister Netanyahu behov for å få kontroll over domstolen for å slippe å bli dømt for korrupsjon.

Kurven du viser til over proksydatarekonstruksjonen mener jeg å kjenne igjen som Manns hockeykøllegraf fra 1998 - som det ble så mye bråk rundt. Dette oppfatter jeg derfor som et forsøk på å dra igang den gamle årelange (og ofte opphetede og bitre) krangelen rundt hockeykøllegrafen til Michael Mann. Den er jeg ferdig med. Etter 1998 har det kommet til titalls nye tilsvarende studier som inkluderer enormt mange flere proksydata som dekker bokstavelig talt hele jordkloden ned til de store havdypene, og som har raffinert de statistiske metodene for å utrette de svakheter som Manns pionerarbeid var belemret med (og som ga oljelobbyen en knagg å henge integritetsangrepene mot ham på). Disse nyere studiene finner nesten identisk resultat som Manns originale hockeykølle. Du finner et eget kapittel om disse rekonstruksjonene i FNs klimpanels femte synteserapport. Det er usikkerhet i alle måledata og rekonstruksjoner. Den ser du ut til å bruke ensidig til å betvile resultatet og betvile at det har blitt mye varmere etter 1850. Det kan du ikke gjøre fordi usikkerhet slår med samme sannsynlighet begge veier. Den kan like godt bety at det er blitt enda større oppvarming enn at den er mindre enn hva denne kurven viser. Dessuten, det er et temperatursignal i proksydataene. Det betyr at disse resultater er langt mer sannsynlige enn hva som helst annet vi har å forholde oss til når vi går så langt bak i tid at det ikke er meteorologiske instrumentmålinger å finne. Jeg godtar derfor glatt hva disse kurvene viser, men har døra på gløtt for at det kan komme nye resulstater som gir behov for en korreksjon.

Jeg er ikke sikker på hva du mener med en usikker modell. Men du kan ikke lese ut av disse temperaturkurvene hvorfor temperaturen er observert å endres. Alt disse kurvene sier er hva som er den mest sannsynlig riktige rekonstruksjon av den globale middeltemperaturen bakover i tid. De kan derimot brukes til å vekte mellom ulike årsaksforklaringer. Ved å kartlegge endringene i alle kjente klimapådriv og estimere hvilke temperaturendringer de ville gitt, vil man se hvem av disse kandidatene som samsvarer best med den observerte temperurendringen. Kurven er m.a.o. et empirisk bevis som kan brukes til å finne rett årsaksforklaring, men den alene gir ingen informasjon om hvorfor temperaturen endret seg.

Jeg tror svaret er vår sterke avhengighet av olje- og gassinntektene. Det er en ubehagelig tanke for de fleste, meg inkludert, at klimasituasjonen betyr at vi bør gi slipp på de enorme oljeinntektene som tjent oss så vel siden 1980-tallet og istedet la olja og gassen ligge. Det er også rundt 200 000 arbeidsplasser dette dreier seg om. For nordmenn flest er det derfor langt mer på spill og å tape på å gjøre det som vitenskapen sier er nødvendig enn det er for mange andre lands innbyggere. Det tror jeg gjør oss mer disponert til å høre på klimaskeptisk desinformasjon som angriper klimavitenskapens troverdighet og som fremstiller både klimagassutslippene og den globale oppvarmingen som harmløse. Også jeg skulle ønske dette var sant slik at vi kan gi blaffen i klimaproblemet og nyte oljeinntektene. En annen faktor jeg tror har virket inn på folks oppfatning av klimavitenskapen er den kollektive livsløgnen vi har lullet oss inn i for å rettferdigjøre vår oljepolitikk om at Norges lave produksjonsutslipp gjør det til en fordel for verdens klimagasutslipp at vi tar opp oljen og gass i stedet for at den blir tatt opp av andre med større produksjonsutslipp. Dette tullpratet har blitt fremført som en etablert sannhet av LO, NHO, oljeindustrien, næringslivsledere og toppolitikere i mange år. Mange tolker nok denne livsløgnen som et tegn på at de fleste av samfunnstoppene våre ikke ser behov for å kutte norsk oljeproduksjon - noe som på sin side betyr at da kan det heller ikke være så ille krise som det vitenskapen og FNs klimapanel sier den er.

Nei det gjør det ikke. Den globale oppvarmingen er et naturfenomen styrt av naturlovene. De bestememr styrken på drivhuseffekten ene og alene ut fra hvor mye klimagasser det er i atmosfæren. Hvorfor og hvordan gassene kom dit spiller absolutt ingen rolle. Det eneste som teller hvis man vil stanse oppvarmingen er å kutte utslippene slik at naturlovene slutter å øke styrken på drivhuseffekten. Du kan sammenligne dette med at du kommer hjem og finner den ene veggen på huset ditt overtent og du har bare en 10 liters hagesprøyte å slukke med. Da er det fattig trøst at du klarte å slukke litt før flammene fortærte resten av huset når du kunne ha berget det med en ordentlig brannslange. Skal du stanse et fenomen styrt av naturlovene må du sette inn et sterkt nok tiltak til at du får den effekten du trenger.