Tronhjem

At den er er trussel mot nasjonen Norge er vel tvilsomt. Men det som gjør denne saken ekstra alvorlig i mine øyne er at Erna har en spesiell posisjon i norsk politikk - mange oppfatter henne som landsmoder og hun vil etter alle solemerker gjenoppta det ultimate tillitsvervet som statsminister etter neste stortingsvalg. Det blir mer og mer tydelig i nyhetsbildet at Erna og Sindre har forsøkt å skjule og trenere at sannheten rundt Sindres aksjehandler og Ernas rolle som statsminister kommer ut fremfor å legge alle kortene på bordet og innrømme at her har hun tabbet seg ut og så be sitt parti og deretter velgerne om fornyet tillit. Erna ser ut til å bruke løgn og bedrag for å klore seg fast til et tillitsverv. Alt tyder dessuten på at hun med overlegg trenerte denne saken til etter valget - som er å holde velgerne for narr. Det er ikke særlig forenlig med å bekle landets fremste tillitsverv.

Arbeiderpartiet har over lang tid opplevd en velgerflukt som toppet seg ved siste kommunevalg denne høsten hvor Høyre ble landets største parti i valg. Det må man tilbake til 1924 for å finne sist gang det skjedde. Det er sikkert utallige meninger om årsaken(e) til at Aps oppslutning forvitrer og like mange forslag til hva partiet bør gjøre for å snu nedgangen. Jeg våger meg allikevel til å komme med en til. Trygve Bratteli var statsminister på 1970-tallet. Den gangen fikk Ap 40-50 prosentpoengs oppslutning i valg og ble omtalt som ørnen blant partiene. Jeg hørte en gang et intervju av Bratteli hvor reporteren spurte ham hvorfor han tror at Ap har hatt så stor oppslutning i etterkrigstiden. Jeg bet meg merke i svaret: Bratteli sa at det var fordi vi [Ap] forstod vår samtid og ga de svarene de brede lag av folket ville ha. Jeg tror Ap gjør klokt i å lytte til den gamle "ørnens" innsikt. Jeg tror de fleste kan enes om at Aps dominerende posisjon i norsk etterkrigspolitikk i hovedsak skyldes at Ap ble oppfattet som en positiv politisk bevegelse som gikk i bresjen og tok kampen for å løfte arbeiderklassen ut av fattigdom ved å gjennomføre en storstilt industrialisering av Norge, omfordele verdiskapingen ved å lage en blandingsøkonomi hvor staten og det private næringslivet hadde separate roller, og ved å gi folk rettigheter vi i dag oppfatter som velferdsstaten. Ap ble hos folk flest synonymt med en modernisering av landet og en samfunnsutvikling som ga folk bedre liv. (Ap var slett ikke alene om dette, men de var de som ivret mest og oftest tok initiativ og "eide" sakskomplekset i velgernes oppfatning.) Utover 1970-tallet kom mye av dette politiske prosjektet til Ap "i mål". Velferdsstaten/folketrygden var innført og omleggingen fra jordbrukssamfunnet på 1930-tallet til industrisamfunnet var gjennomført. I tillegg kom det en ny politisk ideologi (høyrebølgen) som lovte enda mer gull og grønne skoger til folk flest ved å "modernisere" samfunnet ved å ta bort mye av blandingsøkonomiens statsmonopoler og innføre markedsstyrt konkurranseøkonomi. Ap fremstod plutselig som bakstreversk og museumsvoktende i manges øyne. For å svare på denne utviklingen gjorde Ap på 1990-tallet det jeg oppfatter som en stor tabbe. De "stjal Høyres klær" som datidens statsminister fra Høyre, Jan P. Syse ,formulerte det og la om sin politikk i retning av høyrebølgens tankegods. Ap var ikke lengre i manges øyne samfunnsbyggeren som stod i bresjen for en den ønskede samfunnsutviklingen. Den rollen tilfalt nå Høyre som hadde "eierskapet" til den markedsorienterte "moderniseringen". Ap ble av mange oppfattet som et Høyre light. Dette tror jeg er en stor del av forklaringen på hvorfor Aps oppslutning forvitrer. De oppfattes ikke lengre som å være de som best forstår sin samtid og gi dermed heller ikke de svarene de brede lag av folket ønsker. Hvis vi skrur klokka frem til i dag er det etter mitt syn to utviklingstrekk i samfunnet som skriker etter en kursomlegging. Den første er at den mer markedsstyrte samfunnsmodellen som høyrebølgen brakte har kanskje bakt en "større kake", med det har slett ikke tilfalt nevneverdige mengder kakesmuler ned fra de rikes bord til gode for resten av samfunnet. Vi har fått et alvorlig ulikhetsproblem som langt på vei har reversert den positive egaliseringen som Aps velferdsprosjekt fikk til. Det meldes nå i pressen om at Norge er i ferd med å få et fattigdomsproblem man må tilbake til mellomkrigstiden for å finne maken til. Vi snakker om reell fattigdom og at vanlige folk ikke har råd til å spise seg mette. Samtidig meldes det om at noen få vasser i rikdom som aldri før. Dette er helt uhørt og fullstendig unødvendig. Sånn verken skal vi eller trenger vi å ha det i et så rikt og velutviklet land som Norge. Det skapes mer enn nok verdier i samfunnet til at alle kan få en levestandard der man ikke behøver bekymre seg for tak over hodet, mat på bordet og andre basale materielle behov. Det som Ap engang omtale som en anstendig lønn å leve av. Det handler kun om å fordele det vi skape mer jevnt. Det kommer ikke til å bli lett. Med rikdom følger makt og samfunnets mest privilegerte fører en hard kamp i opinionen og overfor politikerne med å servere elendighetsbeskrivelser og å true med å gjennomføre utflyttinger dersom ikke de får beholde sine gunstige privilegier. Høyresiden ser (som forventet) ikke problemet og setter seg hardt på bakbena overfor ethvert forsøk fra dagens Ap-ledete regjering på å innføre små justeringer i fordelingen av landets verdiskaping og gir sin uforbeholdne støtte til søkkrike næringsaktører ute etter å forsvare sine handelsprivilegier enten det gjelder en ørliten justering av formuesskatten eller innføring av en moderat grunnrenteskatt til næringer som får lov å høste av norske naturressurser (folkets eiendom). Høyres svar er å lette skattene og gi de rike respekt!!. Det pågår en klassisk klassekamp i dagens norske samfunn over fordelingen av rikdommen/verdiene som skapes i samfunnet. Den markedsstyrte økonomien som høyresiden ivrer for skaper en skjevfordeling som på den ene siden gir en stor gruppe "tapere" ofte omtalt som prekariatet - folk i midlertidige og lavtlønte yrker som mangler den økonomiske tryggheten som velferdsstaten var ment å gi - og i den andre enden en bitteliten gruppe med absurd rike privatpersoner. Dette er på mange måter analogt med den klassekampen som rådde på 1920-tallet som arbeiderkampen og Ap ble tuftet på. Jeg forstår derfor ingenting av at dagens Ap sitter stille i båten og ser på denne utviklingen uten å slå på krigstromma og ta lederskapet i kampen mot fattigdommen og danne en klar politisk front mot høyresidens tankeløse og nesegrus støtte og beundring av absurd privat rikdom. Her har Ap en "tradisjonell" kjernesak som de kunne brukt til å gjenskape entusiasme rundt partiet. Den andre saken jeg mener Ap kunne brukt til å skape entusiasme og oppslutning er behovet for å omstille næringslivet i grønnretning. For ikke å gjøre innlegget alt for langt, nøyer jeg meg med å omtale dette med stikkord. FNs Klimapanel og FNs Naturpanel levner ingen tvil om at dagens industri/økonomiske modell er ikke bærekraftig (økologisk). Menneskets påvirkning på naturen er for stor og truer med å gi kollaps i økosystemer vi trenger for å kunne leve. Det er derfor et prekært behov for en grønn omlegging av industrien og næringslivet. Ved å fremstille denne industrisatsningen som en bygging av morgendagens samfunn som skal gi oss enda bedre liv og sørge for en sunn og forurensingsfri natur/levemiljø, og å benytte omleggingen av næringslivet til å inkludere prekariatet i velstandsutviklingen, tror jeg Ap kunne klart å gjenskape noe av den samme samfunnsbevegelsen som ville gjeninnsette Ap som ørnen blant partiene.

Interessekonflikter er ikke forbeholdt statsforvaltningen. De fins i mange sammenhenger i næringslivet også. For eksempel gir det å eie aksjer i enkeltbedrifter deg en egeninteresse i disse bedriftenes utvikling. Det kan lett sette deg i en interessekonflikt dersom dine arbeidsoppgaver eller din arbeidsgivers formål er å jobbe for å fremme andre bedrifters interesser. Norsk Industri er en gren av arbeidsgiverforeningen NHO som jobber for å fremme interessene til alle deres medlemsbedrifter. For NHO er det viktig at medlemsbedriftene har tillt til at NHO gjør en uhildet og nøytral innsats. Eier de ansatte i NHO aksjer i enkelte av bedriftene de representerer kan det fort oppstå tvil om NHOs nøytralitet. NHo har derfor en bestemmelse som sier at: "Medlemmer av ledergruppen i NHO kan ikke handle i enkeltaksjer. Det er også strengt hvis du er NHO-ansatt utenfor ledergruppen. Handel i enkelt-aksjer vil kreve et klart forhånds-samtykke." https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/arbeidsgiver-har-full-tillit-til-sindre-finnes/16050101/

Jeg er ikke enig i prinsippet at en statsråd/politiker med toppverv automatisk bør gå dersom noen andre under vedkommende gjør noe galt fordi vedkommende politiker er øverste ansvarlige for alt som skjer på dette området. Det synes jeg er en underlig form for ansvar. Etter mitt syn burde ansvaret heller bety at vedkommende politiker blir pålagt å rydde opp i organisasjonen og sørge for at ting blir på stell. Ei heller synes jeg mye om at statsråd/politiker med toppverv kreves å gå av dersom vedkommende (selv) gjør uforskyldte tabber/feil i utøvelsen av embetet. Jeg mener det er galt å kreve at statsråder/politikere med toppverv skal være ufeilbarlige "supermennesker" som alltid evner å finne den korrekte/beste løsningen i enhver situasjon og som aldri tråkker feil. Det bryter i mine øyne med meningen/formålet med et demokrati/folkestyre hvor tillitsvervene skal besettes av representater fra folket etter valg. For meg går grensen for når en statsråd/politiker med toppverv bør ta sin hatt og gå av ved om vedkommende (selv) har utvist grov uaktsomhet/uforstand i tjenesten eller forsøkt manipulere/misbruke det politiske systemet til egen eller partitaktisk gevinst. kort sagt har oppført seg på en måte som gir grunn til å tvile på at vedkommende evner eller eller ønsker å skjøtte sitt verv på en tillitsvekkende og korrekt måte. Jeg mener derfor at dersom det er troverdig at Anniken og Erna var uvitende om deres ektemenns aksjekjøp, at det blir feil å kreve at de skal gå av. I så fall var de ikke (reelt sett) inhabile fordi deres vedtak knyttet til de aktuelle selskapene kunne umulig ha blitt farget av egeninteresse. Når det er sagt så finner jeg det vanskelig å tro at Anniken og Erna kunne være helt uvitende om at deres respektive ektemenn var aktive på børsen. Dette gjelder spesielt for Ernas tilfelle med tanke på hvor lenge og det enorme omfanget av aksjehandler Sindre Finnes har utført. Å leve sammen i et ekteskap i 10 år uten å oppdage at mannen din er superaktiv på børsen sliter jeg med å tro på. Dersom det er slik at Anniken og Erna viste at deres ektemenn var aktive på børsen, ville jeg forvente (og tar som en selvfølge) at de sjekket ut sin habilitet med å spørre sine ektemenn om de har aksjer i selskaper hvis inntjening vil kunne bli berørt av politiske saker som skal opp til behandling og vedtak. I Ernas tilfelle er det en tilleggsdimensjon ved at hun beviselig fikk vite (fra E24s artikler og spørsmål til Erna) at Sindres aksjeaktivitet var langt større enn han tidligere hadde gitt uttrykk for i god tid før valget og bevisst trenerte saken til etter valget før hun gråtkvalt stod frem og bedyret at hun viste ingenting - alt er Sindres skyld som i årevis konsekvent har løyet til henne om sine aksjekjøp. Å holde igjen kompromitterende informasjon til etter valget er etter mitt skjønn et overlagt og alvorlig tillitsbrudd på grensen til valgmanipulasjon, noe som er uforenlig med å være statsministerkandidat. Det er heller ikke tillitsvekkende at Erna begår nærmest et karakterdrap av sin ektemann ved å legge all skyld over på ham og fremstille ham som en notorisk løgner for å forsøke berge sin egen karriere. Etter mitt skjønn er Erna ikke tilliten verdig og bør trekke seg. Hun har ikke noe i en statsministerpost å gjøre. I Annikens tilfelle er det ikke like rett frem. Der er omfanget av mannens aksjekjøp langt mindre og det er mer troverdig at Anniken faktisk var uvitende. Her er det mulig å la tvilen komme henne til gode. For ordens skyld opplyser jeg om at jeg identifiserer meg på den røde og grønne siden av den politiske skalaen og ville uansett ikke ønsket Erna tilbake i statsministerstolen.

Heldigvis er det langt mer sannsynlig med lokale kollapser fremfor en total kollaps. Samseth og Dag O. Hessen gikk langt i å avvise at det vil komme en total kollaps på NRK (Debatten) før jul. Her mener jeg de lovte mer enn de kan holde fordi det fins forskere som hevder at en totalkollaps (sjette masseutryddelse) er en reell mulighet hvis ikke vi mennesker reverserer dagens utvikling med økende arealbruk, forurensing og klimagassutslipp som fortrenger den ville naturen og begynner å "reparere" skadene med å gi tilbake areal til naturen, rense opp i forurening, kutte klimagassutslipp og sannsynligvis også trekke ut CO2 for permanent lagring. Mekanismen jeg tror du etterlyser er at jordas tidlige atmosfære ble dannet av vulkanske gasser og inneholdt mye metan, CO2, H2S, NH3, H2O og N2, men ikke oksygen. Livet på jorda (kun encellede anaerobe mikroorganismer) utviklet derfor en metabolisme som kunne "spise" hydrokarboner og svovel (og som "bæsjer" H2S, en meget giftig gass for oksygenpustende livsformer). Datidens atmosfære var kjemisk sett reduserende slik at metabolismen til datidens livsformer måtte fungere i et reduserende kjemisk miljø (noe som betyr at oksygengass er sterkt giftig for dem). Flere av disse gassene er også sterke drivhusgasser, noe som kom godt med siden sola den gangen var langt svakere enn dagens sol. For rundt 2.7 milliarder år siden oppstod fotosynterende cyanobakterier som "spiser" vann og CO2 og "bæsjer ut" oksygen. Oksygen er sterkt oksiderende gass og er følgelig meget giftig for anaerobe organismer. Oksygenet var ikke skadelig bare for de anaerobe mikroraganismene, dets reaktivitet endret også den kjemiske sammensetningen av bergarter (det er denne endringen av bergartenes kjemiske sammensetning som er vårt sikreste bevis for at dette skjedde) og gassen reagerte med metan og ammoniakk og utarmet dermed atmosfæren for mye av dens klimagasser. Den resulterende globale avkjølingen ble så kraftig at vi antagelig fikk den første "snow ball earth" episoden hvor verdens havene frøs over helt til ekvator. Det hadde selvsagt en enorm skadevirkning på datidens livsformer. Kilder: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S2211926414000216 https://naturalhistory.si.edu/education/teaching-resources/life-science/early-life-earth-animal-origins https://forces.si.edu/atmosphere/02_02_01.html https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2019asbi.book..261T/abstract Jeg kan på ingen måte dele noe håp om at mennesket blir desimert. Tvert om velger jeg å være teknologioptimist og håpe på at vi klarer å finne tekniske løsninger på disse krisene som gjør det mulig både å beholde en stor verdensbefolkning (unngå massedød) og å løse naturmangfold og klimakrisen. Men dessverre er det bortimot umulig å få folk flest til å innse alvoret slik at det mangler den vilje til å akseptere de endringer som trengs. Siste valg var i så måte svært deprimerende. Etter en sommer med så mye ødeleggende ekstremvær både her hjemme og i mange andre land - som burde vise folk alvoret i situasjonen - gjør H og FrP, to partier som garanterer for at vi fortsetter som før - et brakvalg. Det lover ikke godt for våre barnebarn og deres etterkommere. Det kan se ut til at "generasjon Greta Thunberg er død" som Unge Høyres leder utbrøt i eufori over valgresultatet, men denne reaksjonen og ikke minst valgresultatet viser til fulle at Thunbergs påpekning av det mangler den nødvendige kriseforståelsen hos folk flest til å kunne løse klimaproblemet er betimelig og korrekt.

Her er jeg redd du tar feil. Ikke i at den globale oppvarmingen (sammen med den økende arealbruken og forurensingen) truer med å lage en økokollaps. Det faktum at svært mange av verdens dyre-, fisk- og insektspopulasjoner har blitt redusert til ca. 1/4 av hva de var på 1970-tallet er et uhyggelig varsel om at en økokollaps er en høyst reell mulighet. Jeg frykter for det. Der du tar feil er at mennesket kan tilpasse seg en slik kollaps. Får vi en omfattende økosystemkollaps vil det helt eller devis ta vekk de såkalte økosystemtjenestene. Det betyr helt eller delvis å miste tilgangen til ren luft å puste i, rent drikekvann og mat: "Våre grunnleggende behov som luft, vann og mat er resultat av naturmangfoldet i jordens biosfære. Bærekraftige og robuste økosystemer med et rikt naturmangfold bidrar med gratis «økosystemtjenester», som for eksempel hvordan trær og planter produserer luft, eller når bier og innsekter pollinerer planter." https://www.fn.no/tema/klima-og-miljoe/naturmangfold Vi mennesker er pattedyr. Selv om vi har mye kunnskap om vår fysiske verden og er langt mer tilpasningsdyktig enn noen annen art, er det en illusjon å tro at vi kan leve uten en velfungerende natur rundt oss Vårt ve og vel står og faller med de store økosystemenes ve og vel. Det er ganske enkelt livsfarlig for oss menensker å påføre jordas sentrale økossystemer så store påkjenninger at de bryter sammen. Det ble nylig sluppet en vitenskapelig studie som finner at på 9 sentrale områder for jordas evne til å opprettholde livet utgjør menneskets påkjenning mer enn hva Moder Jords systemer vil tåle på sikt: https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.adh2458 Symptomatisk nok ble denne studien forbigått i stillhet i massemediene med unntak av en notis i Nettavisen: https://www.nettavisen.no/studie-jorda-er-presset-forbi-grensene/s/5-95-1328517 Den første (og foreløpig eneste) kommentaren fra lesere er "Enda mer av dette her ja......" Jeg er redd for at vi mennesker oppfører oss som tankeløse lemen som løper i flokk mot stupkanten. Vi kommer ikke til å innse at det er fare på ferde før det er for sent til å unngå å løpe over kanten. Det kan godt tenkes at vår teknologi gjør det mulig for et begrenset antall mennesker å overleve en slik akopalypse som et økosystemsammebrudd vil bli. Det er slett ikke sikkert det betyr utryddelse av menneskeheten. Men de overlevende vil leve i en dysfunskjonell natur hvor luften, vannet og bakken er giftig for pattedyr - et postakopalyptisk mareritt.

Nå melder VG at Vedum har "skutt ned" forslaget. Det blir ingen slik avgift i år.

Dette forslaget er slik det foreligger nå kun rettet mot elbiler. Elbilpolitikkens fundament og virkemiddel har vært å gi avgiftsletter slik at det skal være billigere å kjøpe og å kjøre elbiler sammenlignet emd tilsvarende bensin/dieselbil. Dette er en erkjennelse av at folk flest prioriterer lommaboka høyere enn klimahensynet. Politikken har vært en diger suksess. På bare 10-15 år nybilsalget gått fra en elbilandel målt i promiller til å utgjøre litt over 4 av 5 biler. Men etter at de rødgrønne begynte å ta vekk noen goder (innførte bompenger og parkeringsagift for elebiler samt en moms på dyre biler har salget flatet ut: https://elbil.no/pinlig-om-vi-ikke-nar-2025-malet/ Om dette er et tilfeldig sammenfall eller at det er en årsakssammenheng mellom de rødgrønnes ensidige skjerping av elbilenes avgifter skal jeg ikke påstå hardt. Men jeg tror det er en sammenheng her fordi man så noe tilsvarende i Danmark da man ensidig tok vekk elbilfordeler. Elbilsalget stupte. Dette er grunnen til at jeg finner det nye forslaget om å innfære veiprising kun for elbiler så håpløst. Det kommer til å redusere det økonomiske insentivet for at folks kal velge elektrisk neste gang de skal kjøpe nybil.

Det tror jeg de aller fleste elbileiere aksepterer, meg inkludert. Jeg synes det er et rimelig krav at den som bruker veien betaler en avgift for den bruken. Det er slik over alt ellers i samfunnet at den som bruker en offentlig tjeneste betaler i det minste en egenandel for den bruken. Jeg ser ikke at veier bør være noe unntak. Jeg finner allikevel dette forslaget ganske håpløst fordi det er ensrettet mot elbilen og vil derfor virke konkurransevridende til fordel for bensin/dieselbiler. Dette forslaget er å snu klimapolitikken på hodet. Skal man innføre veiprising bør den gjelde likt for alle biler uavhengig av hvilken motor de har.

Dette er en generell kommentar og ikke myntet på noen bestemt i dette eller andre diskusjonsfrum. Slik jeg oppfatter dette er det i hovedsak tre grupper i samfunnet som er såkalt klimaskeptiske. Gruppe 1 Den definitvt mest ressursterke gruppen og består av kyniske særinteresser ute etter å beskytte sine investeringer og markedsandeler mot klimapolitiske tiltak. Siden 4/5 av verdens energiforsyning er basert på fossile brensler er det abnorme verdier på spill innen olje/kull/gass-utvinning, industriell foredling av fossile brensler (til gjødsel, plast, etc.) og mange andre industrier/næringer som er avhengige av at den fossile energien forblir vårt primære valg av energi. Enkelte aktører innen disse næringene er så kyniske og umoralske at de oppretter og finansierer et nettverk av PR-byråer og tenketanker hvis oppgave er å skape en falsk illusjon om at klimavitenskapen mangler troverdighet og har ikke belegg for å peke ut klimgassutslippene som hovedårsak til den pågående globale oppvarmingen. Dette er et av de eldste triksene i PR-bransjen. Vil du stanse politiske initiativ som vil koste samfunnet ressurser, så tvil om at det virkelig er nødvendig og de fleste politikere vil vegre seg for å innføre de. Et viktig virkemiddel for å så slik tvil er å benytte akademikere som er villige til å gå ut i massemedier, drive klimaskeptiske blogger, kontakte politiske myndigheter etc. og gi et skinn av at de er uavhengige forskere som er bekymret over standarden til deres kolleger i klimavitenskapsinstituttene (og FNs klimapanel) og vil advare samfunnet mot å handle overilt i klimapolitikken. Det kommer til å skade samfunnsøkonomien uten gavn fordi den globale oppvarmingen drives av naturlige pådriv (sola) og har intet eller kun i beskjeden grad med klimagassutslipp å gjøre. Dette nettverket av PR-byråer, tenketanker og "velvillige" akademikere som fronter "klimaskepsis" har med fullt overlegg skapt en illusjon basert på løgn og bedrag forkledd som et legitimt alternativt vitenskapssyn og advarsel fra bekymrede forskere som på eget initiativ reagerer på manglende redelighet og troverdighet til sine kolleger i klimavitenskapsmiljøene som hevdes å bløffe om CO2-utslippenes klimaeffekt. Stort sett alt av klimaskeptiske argumenter, skeive statistikkutdrag etc. som vi serveres i klimadebatter i dette og andre legmannsfora er pønsket ut og plantet av disse spinndoktorene i blogger etc. der klimaskeptiske legfolk plukker de opp og sprer de til alle kanter. Jeg har sett enkelte som hevder dette miljøets (som jeg kaller karbonlobbyen) desinformasjon for å obstruere klimapolitikk er en forbrytelse mot menneskeheten. Med tanke på de senere årenes mange klimarelaterte naturkatastrofene og at denne karbonlobbyen i mer enn 30 år har lykkes med sin strategi om å blokkere klimapolitikk ved å så tvil og skape klimaskepsisfenomenet er jeg enig i det. Jeg håper inderlig de ansvarlige blir stilt til ansvar. Det tragiske er at verdenssamfunnet ble enige i FNs klimakonvensjons første konferanse i 1992 om å kutte klimagassutslipp i forhold til 1990-nivået, men en effektiv karbonlobby har klart å obstruere dette politiske initiativet helt til nå. Nå først ser vi at klimaproblemet tas på alvor av politiske myndigheter, men nå er det sannsynligvis for sent å klare å hindre at neste generasjon vil oppleve det FNs generalskretær kaller et klimahelvete. Jeg frykter at disse 30 årene med obstruksjon av klimapolitikk vil koste folk og samfunn dyrt. Jeg baserer disse påstandene på følgende bøker: Jeremy Legget, "The Carbon War - Global Warming and the End of the Oil Era". Legget er geolog og underviste i oljegeologi ved Imperial College i London til han, grunnet klimabekymringer, sa opp og begynte i Greenpeace. Der ble han brukt som observatør på FNs klimakonvensjons møter gjennom 90-tallet og ble bla. øyevitne til hvordan oljeindustriens "velvillige" akademikere som Richard Lindzen, Frederick Seitz m.fl. fikk innpass i forhandlingene som Saudi-Arabias regjerings representanter og forsøkte sabotere og vanne ut rapportenes innhold. Ross Gelbspan, "The heat is on - The Climate Crisis, The Cover-up, The Prescription" og "Boiling Point: How Politicians, Big Oil and Coal, Journalists, and Activists Have Fueled a Climate Crisis - And What We Can Do to Avert Disaster". Gelbspan er/var en prisbelønnet amerikansk gravejournalist som ble forferdet over å se hvordan klimaskepsis bredte seg ut i det amerikanske samfunnet på 90-tallet og bestemte seg for å grave i fenomenet. Her dokumenterer han opprettelsen av nettverket som skapte fenomenet klimaskepsis. Naomi Oreskes og Erik Conway, "Merchants of Doubt". Oreskes er professor i geologifagets historie og hvordan denne vitenskapensgerenen har paraktisert den vitenskapelige metoden i utviklingen av geofagkunnskap. Hun har sammen med Conway gjort en tilsvarende jobb som Gelbspan, men nå sett mer fra et akademisk vitenskapshistorisk synspunkt og sett på karbonlobbyens aktivitet i lys av tidligere tilsvarende PR-kampanjer. Her dokumenteres det at å så tvil er et velbrukt og dessverre veldig effektivt virkemiddel for kyniske særinteresser ute etter å forsvare en miljø og/eller helseskadelig næringsvirksomhet mot politisk regulering som har vært brukt i mer enn 100 år. James Hoggan, "Climate Cover-Up, The Crusade to Deny Global Warming". Hoggan kommer fra PR-bransjen og er kommunikasjonsekspert. I denne boken dokumenterer han hvordan karbonlobbyen går frem for å plante tvil, og skape og spre klimaskepsis i befolkningen med konkrete eksempler. Han ser dette fra sitt stådsted som kommunikasjonsekspert. Stephen Schneider, "Science as a Contact Sport: Inside the Battle to Save the Earth's Climate". Avdøde Schneider var en internasjonalt annerkjent klimaforsker fra 1970-tallet til sin død på 2000-tallet. Her gir han en øyevitneskildring av hvordan det opplevdes av en forsker som stod midt i stormen og ble utsatt for karbonlobbyens integritetsangrep på klimaforskningen og dokumenterer at før klimaproblemet kom opp på den politiske dagsorden og "truet" karbonindustrien med politiske reguleringer for å kutte klimagassutslipp eksisterte ikke fenomenet klimaskepsis. Scehneider viser gjennom egen erfaring at før slutten av 1980-tallet opplevde han aldri at han ble stilt "kritiske" spørmål når han var invitert som forsker til å informere om klimarelatert stoff. Gruppe 2 Denne gruppen vil jeg kalle opportunister som ser det formålstjenlig å alliere seg med gruppe 1. Denne gruppen drives/motiveres av nyliberalitisk politisk ideologi som sier at enhver politisk regulering av markedene er samfunnskadelig. Et fritt og uregluert marked anses i denne ideologien å være den optimale løsningen for verdiskapingen og å sikre folks frihet (mot statsovergrep). Edsvorne nyliberalister ser derfor ofte på etvhvert helse- eller miljøbegrunnet politisk initiativ som dårlig og skadelig politikk. Enkelte nyliberalistiske miljøer bruker derfor "klimaskepsis" som politisk brekkstang til å hindre innføring av klimapolitikk. Dette er noe markedet skal og bør ordne opp i på eget initiativ. Gruppe 3 Denne gruppen er den mest tallrike og består av folk flest som av ulike grunner frykter eller har en skepsis mot å endre samfunnet så grunnleggende som klimaproblemet krever. De er av ulike årdeaker ikke villige til å endre sine måter å leve på og vil at ting skal være som de er. Denne gruppen blir derfor lett mottagelig for klimaskeptisk argumentasjon fordi den gir de en begrunnelse for å være imot et grønt skifte. Mange i denne gruppen forleser seg i den profesjonelle karbonlobbyens blogger og andre informasjonssteder og sluker rått oppspinnet de blir servert (forkledd som legitime akademiske motforestillinger) og blir hellige overbeviste om at FNs klimapanel i tospann med verdens klimaforskningsmiljøer enten er så dumme at de tar grunnleggende feil eller er så råtne at de med overlegg bløffer til verden om sammenhengen mellom bruken av fossile brensler og den pågående globale oppvarmingen - og at det vil være en samfunnsøknomisk katastrofe å gå vekk fra den billige og stabile fossile energien som har tjent oss så vel og gitt velferd og over til den dyre og upålitelige fornybare energien. Det er som regel folk fra denne gruppen vi møter her (og andre debattfora tilgjengelig for alle) som klimaskeptiske røster. Enhver som har prøvd å overtale en fra denne gruppen om at vedkommende tar feil har erfart at det er så godt som alltid fånyttes. De er hellige overbeviste om sitt syn og lukker ørene kategorisk for annen informasjon/fakta som ikke passer inn deres dogme. Disse individene kommer aldri til å endre syn eller slutte å ta opp de samme innvendingene. De vil gå i graven hellig overbeviste om at klimaaktivister og andre som ikke ser den samme sannheten som de gjør er fullstendig på villspor og fronter ufornuft. Jeg tror ikke noe ekstremvær eller klimakatastrofe samme hvor hardt de rammer kan rokke de ut av den illusjonen.

Det er en herlig ironi i at du beskylder meg for hersketeknikk....

Akkurat. Fagfellevurdering - hvis hovedoppgave er å kontrollere at påstander i vitenskapelige publikasjoner er i samsvar med grunnleggende fagkunnskap og faktagrunnlaget i faget - mener du er uegnet for å fremme vitenskap hvis ideal er at den fysiske verden er fasiten. Det er bedre å sette lit til at ubegrunnede meninger til utvalgte akademikere fremført i ikke-vitenskapelige kanaler er den "riktige" vitenskapen.... Jeg har sjeldent sett et mindre overbevisende og naivt argument.

Å forsøke motbevise en påstand om at det gjennomsnittlige været i Norge har endret seg til mer nedbør med å plukke ut én enkelt målestasjon som ikke viser samme trend er selve definisjonen på kirsebærplukking. Den manglende logikken i ditt argument kan illustreres ved å forsøke å motbevise helsestatistikk som viser at det blir mer av en sykdom i befolkningen med å peke på at naboen er frisk.

Tusen takk for informativt innlegg.

Det er stigende interesse for å etablere atomkraftverk i Norge for å møte morgendagens elkraftvehov. Mange ser på det som den opplagte løsningen. Jeg har mine tvil. Kjernekraft medfører etter mitt syn en uakseptabel ulykkesrisiko og den skaper et avfallsproblem jeg mener det er umoralsk av oss som lever i dag å overføre til etterslekten i utallige generasjoner fremover. I tillegg kommer at kjernekraft trenger et kjernebrensel det er begrensede forekomster av på jorda og som fins i interessante forekomester i kun noen få områder. Det skaper forsyningssikkerhetsproblemer og potensielt uheldige avhengighetsforhold (jamfør med bortfallet av russisk gass) og det er kun en midlertidig løsning fordi kjernebrenslet vil ikke vare evig. Dessuten blir det lettere for en fiende å slå ut samfunent når energiforsyningen er konsentrert til relativt få kraftverk som trenger kontinuerlig tilgang til kjernebrensel og store mengder kjølevann. Jeg mener derfor det er mye bedre å hoppe rett over på fornybar energi. Den er etter alle målestokker eviggvarende fordi den fornyes så lenge sola skinner. Den kan bygges ut desentralisert nær forbrukerne og gi en sikkerhetsmessig langt mer robust energiforsyning Jeg tror dessuten at fornybar energi vil gi billigere energi enn kjernekraften. Flytende havvind er en meget spennende kandidat fordi vindforholdene langt til sjøs er meget stabile. En havvindturbin kan ha dobbelt så lang produksjonstid over ett år som en landplassert vindturbin. Det er også langt mer "øde" areal å ta av til sjøs. Jeg synes derfor det er gledelig at Norges første havvindpark åpnet i dag (fra E24): Hywind Tampen er Norges første fullskala flytende havvindanlegg. Produksjonen ved anlegget startet i november i fjor. Parken ligger i Nordsjøen, om lag 140 kilometer fra nærmeste land. Den består av 11 turbiner, og vil ha en systemkapasitet på 88 megawatt (MW). Det innebærer at produksjonen vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige behovet for elektrisk kraft på de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C. Dette er en sped begynnelse, men kan bli et virkelig eventyr for oss i Norge. Vi har mulighetet til å bli en virkelig stormakt innen fornybar energi om vi tar i bruk bare deler av vindressursene i Nordsjøen. Det er dessuten interessant at Equinor til tross for dyrtid, meget svak krone, og budsjettoverskridelse og meget svak krone klarte å ferdigstille parken til en kostpris som er ca. 35 % per megawatt levert under det det kostet å bygge Hywind Scotland i 2016/2017. Dette viser at kostnaden for havvind kan falle mye dersom det blir volum i utbyggingene. Skremslene om dagens kraftpriser er ikke så skumle allikevel. Dessuten synes jeg dette er gledelig fordi det viser at havvinden kan komme atomkraften i forkjøpet. Den vil ikke jeg ha i vårt samfunn.

Jeg har både en EQA (2023) og en EQC (2020) i heimen. Begge har aktiv temperaturregulering av høyvoltbatteriet og vil temperere det til optimal ladetemperatur når man legger inn en ladestasjon i navigasjonssystemet.

Et grunnleggende problem innen forskning og utvikling av kunnskap og forståelse av vår fysiske verden er at det fins pålitelig og upålitelig informasjon. Noen forskere er så ærgjerrige at de jukser med fult overlegg, noen forskere er villige til å fronte en falsk forståelse for å støtte en sak eller fordi de får betalt for det, noen forskere kommer til feil konklusjon grunnet en ikke-tilsiktet (ærlig) feil i sin forskning osv. Vitenskapen trenger derfor en måte å skille ut den pålitelige informasjonen fra den upålitelige slik at forskningen/kunnskapsutviklingen kan komme frem til den beste og mest riktige forståelsen/kunnskapen. Innen naturvitenskapene oppnås dette med det man ofte kaller den vitenskapelige metode. Denne metoden kan beskrives som å bestå av noen grunnlegende trekk: Den første er at naturen/den fysiske verden er fasit. Enhver påstand om den fysiske verdens beskaffenhet skal være i samsvar med alt som fins av måleresultater/observasjoner innen dette fagområdet. En annen er at man møter enhver påstand med skepsis. Enhver forsker forventes å sette seg inn i hele det empiriske bevismaterialet som fins og bruke det som fasit når de gjør seg opp en mening om nye påstanders påliteligjhet. En tredje er uavhengig kontroll/kvalitetssikring av alle forskningsarbeider. Dette oppnås ved fagfellevurdert publisering. Tidsskriftet bruker en uavhengig ekspert på fagfeltet til å kontrollere at artikkelforfatteren har gitt nok informasjon i artikkelen til at fagkolleger kan selv gjøre de samme forsøkene/studiene for å kontrollere faktane/måleresultatene og at enhver påstand/tolkning er i samsvar med av disse data/måleresultater. En fjerde er at dersom man finner noe i en vitenskapelig artikkel man mener er tvilsomt, skal kritikken fremføres i fagfellevurderte tidsskrifter etter de samme kravene til intellektuell redelighet og samsvar med det emprisike grunnlaget som ethvert annet forskningsarbeid. Man kan ikke bare kritisere for å kritisere. Det avkreves faglig hold i kritikken. Denne metoden har vært brukt i flere hundre år og har vist seg å være meget effektiv i å skille ut feilinformasjon, løgn og bedrag, og forskningsjuks og sikre at den vitenskapelige debatten forholder seg til den mest pålitelige og sikre informasjonen som kan skaffes. Konsensus oppstår (av seg selv - det er ingen kåring) når det oppstår en allmenn oppfatning i fagmiljøene om at denne kunnskapen/påstanden er så solid etterprøvd og bevist at det ikke lengre er grunnlag for å tvile på den. Konsensus er kort fortalt den kunnskapen som anses så solid og korrekt at den går inn i lærebøker på fagfeltet. Men konsensus betyr ikke 100 % enighet i fagmiljøene. Det er som regel alltid noen som av ulike grunner mener deres kolleger har misforstått og utfordrer konsensusforklaringen. En meget sjelden gang har slike dissidenter rett. Einstein var en slik. Han satt som ung student og ristet på hodet av sine fysikkprofessorers forelesinger - og fikk rett. Så hvordan skal vi legfolk - de som ikke har den teoretiske kunnskapen og en oppdatert kjennskap til det empiriske grunnlaget i dette faget - forholde oss til de mange påstandene som flyr frem og tilbake i klimadebatten? Hvordan kan jeg vite hvilke utsagn som er troverdige og hvilke jeg bør ta med en stor klype salt? Svaret på det er enkelt. Kommer påstanden fra etablerte klimaforskningsmiljøer er den sannsynligvis troverdig. Men kommer den fra enkeltakademikere som ikke har samme klimavitenskapelige bakgrunnen er det grunn til å ta den med skepsis - især hvis de fronter den i massemedia fremfor å fremføre den i fagfellevurderte klimafaglige tidsskrifter. Da kan du være nesten helt sikker på at her har du å gjøre med bløff og fanteri. Man kan sammenligne dette med at du får smerter og blir sendt til en rekke undersøkelser hos flere legespesialister som alle kommer frem til at du har et tidlig stadium av kreft og ber deg begynne behandling før kreften utvikler seg. Men så møter du en kiropraktor som, når han får høre din historie, selvsikkert ber deg slappe av. Det er ingen grunn til å gjennomføre noen kreftbehandling. Legene har ikke peiling på hva de snakker om. Det du kjenner er bare en stram muskel. Jeg tviler på at du hadde stolt på kiropraktoren. Men det er det du ber oss om å gjøre. Du viser til en Ian Plimer som ikke er klimaforsker, men som selvsikkert hevder at klimaforskerne tar feil. Det er sola som er årsaken til den pågående globale oppvarmingen og det er derfor ingen grunn til å kutte klimgassutslipp.

Det hører også med til bildet at de fleste av de tidligere tiders rekordflommer var vårflommer som skyldtes mye raskt smeltende snø i fjellet. Ekstremværet Hans var noe helt annet. Det kom opptil 100 mm regn på bare et døgn mange steder. Da er det ikke noe rart at det blir flommer og jordskred.

Takk for avklaring.

Ja definitivt og utvilsomt. Noe av det mest underlige i klimadebatten er at mange enten ikke evner eller nekter å erkjenne noe så banalt som at et varmere klima (som per def. er gjennomsnittet av været over siste 30 årsperiode) vil gi mer varme værsystemer og at den normale værvariasjonen derfor vil gi flere av de sterkt varme (og skadelige) værtypene.

Jeg er ikke sikker på hva du vil si med å lenke opp denne artikkelen som omhandler jordas historiske klima over hundrevis av millioner år. Dette har ingen direkte relevans for denne trådens tema om denne sommernes mange ekstreme værhendelser er utenfor eller innenfor det som er værets normalvariasjon i dagens klima. Jeg er heller ikke sikker på om du fullt ut forstår hva som er budskapet i denne artikkelen. Ja den viser at jordas klima kan variere enormt, fra et isøde til et supervarmt badstuklima der mennesket (og de fleste andre nålevende arter) ikke ville kunne overlevd. Men det betyr ikke at det som skjer med været i våre dager derfor må anses å være innenfor normalvariasjonen i dagens klima. Det denne informasjonen forteller først og fremst er at jordas klimasystem er sårbart for endringer i klimapådrivene. Det har ingen "naturlig stabil likevekstilstand" i det området det har hatt i siste mellomistid som har passet oss mennesker og våre sivilasjoner så godt. Artikkelen forteller at jordas klima kan slå ut i virkelige ekstremer der mennesket ikke kan leve. Vi bør derfor passe oss for å stresse klimasystemet med å endre klimapådrivene - det kan være svært farlig. Klimaforsker Stephen Schneider sa det slik: Jordas historie forteller at klimasystemet har i siste mellomistid (de siste 11 000 år) vært et sovende beist og vi bør passe oss vel for ikke å vekke det. Et annet vesentlig budskap i denne artikkel er at den viser hvor sentral atmosfærens CO2-nivå har vært i hundrevis av millioner år for jordas klima. Det fins unntak, men hovedregelen har vært at når det er mye CO2 i atmosfæren blir klimaet varmt og når der lite CO2 i atmosfæren blir klimaet kaldt. Legger vi sammen dette budskapet får vi den foruroligende konklusjonen at menneskets opptak av fossile brensler som gir en sterk økning av atmosfærens CO2-nivå er, for å bruke Stephen Schneiders ord, som å stikke et spyd i siden på dette sovende beistet og håpe at det ikke våkner. Artikkelen du lenket opp forteller med andre ord det motsatte av hva jeg tror du vil ha frem. Dens budskap indikerer at de mange sterke ekstremværene de senere årene kan være et varsel om at beistet er i ferd med å våkne. Det er derfor nødvendig å få ned atmosfærens CO2-nivå tilbake til siste mellomistids normalnivå før beistet våkner for alvor.

Når ble hele hovedveinettet og jernbanenettet på Østlandet sist slått ut i dagesivs i retning sør-nord og øst-vest av ett enkelt regnvær? Jeg kan ikke erindre at Dagmar var i nærheten av noe slikt.

Et mye brukt argument fra klimaskeptisk hold som brukes til å ufarliggjøre nyhetsbildet når det preges av klima/ekstremvær er å hevde at dette er som normalt. Det har vært værre ekstremvær før. Men stemmer det? Her er et bilde vist på NRK.NO i dag som viser antallet pågående skogbranner i Canada siste døgn som alle er større enn 10 000 mål: I forrige uke ble Norge rammet av et ekstremregnvær over Trøndelag og Innlandet fylker som lagde så mye flom og jordras at alle hovedveier mellom Oslo og Bergen og Oslo og Trondheim samt samtlige jernbanestrekninger på Østlandet ble stengt i noen dager. NRK la ut et kart (jeg finner ikke igjen det) over Sør-Norge hvor ras/flom som stengte en fylkesvei, en hovedvei eller jernbanestrekning var markert. Jeg telte ikke punktene, men det var flere titalls. Det så ut som om det var skutt med hagle på kartet. Jeg tviler sterkt på at noen klarer å dokumentere et sterkere og mer ødeleggende regnvær i Norge som det vi fikk i forrige uke eller en periode med flere store skogbranner i Canada enn det vi ser overfor. Det er det minste man må klare skal det være noe hold i påstandene om at det er ingen grunn til å bekymre seg over klimaforskernes advarsler fordi været er bare som normalt.

Hold asylpolitikken utenfor. Årsaken til at AfD kanskje blir forbudt i Tyskland er at landet har en lov som forbyr totalitære bevegelser og at AfD har utviklet trekk i den retningen og er satt under overvåking av landets kontor for beskyttelse av grunnloven: In January 2022, party leader Jörg Meuthen resigned his party chairmanship with immediate effect and left the AfD, as he came to acknowledge that the party had developed very far to the right with totalitarian traits and in large parts was no longer based on the liberal democratic basic order. https://en.wikipedia.org/wiki/Alternative_for_Germany Med tanke på hvor farlige totalitære bevegelser kan være, eksempler er Pol Pots, Hitlers, Stalins, Maos, IS sine regimer, mener jeg det er et legitimt forsvar for demokratier å bekjempe slike politiske bevegelser og hindre de fra å få utøvende politisk makt. At det er så mye som 30 % i Tyskland som vil gi AfD makt er i mine øyne en klar berettigelse til å stanse de. Jeg sier ikke at AfD vil bli så ille som de eksemplene jeg listet opp, men ingen ved sine fulle fem burde ta sjansen på å se hva et potensielt totalitært parti vil gjøre med makten om de får sjansen til å vise det i praksis.

Det er mange eksempler på at autoritære diktatorer vant et valg lovlig og så misbrukte makten til å svekke nasjonens demokratiske institusjoner for å samle mer makt hos seg selv og å kunne sørge for at det er bare de selv som har reell sjanse til å vinne kommende valg. Her kan nevnes Orban i Ungarn, Erdogan i Tyrkia, Putin i Russland, og (heldigvis) et tafatt og mislykket forsøk fra Trump i USA. Det er hva jeg mente med å kuppe makten.