Tronhjem

Det vet alle. Men det kan virke tungt for mange å forstå og akseptere at dette problemet lar seg løse uten bruk av gasskraft/kjernekraft i reserve.

Det er ingen klok holdning. Det du sier er analogt med at Ukraina skulle vende det døve øret til etterretningsrapportene som advarte mot Russlands aggresjon og avskrive de som sensasjonalisme. Da hadde de vært et russisk lydrike i dag. Klimaendringene er et fysisk fenomen. Klimaforskerne bruker alt av tilgjengelig måleutstyr for å følge med på hva som skjer av endringer i jordas klimasystem og alt av vår naturvitenskapelige kunnskap til å forstå og forklare hva de observerer og til å estimere hva vi kan vente fremover. Det er usikkerheter i forskning, det er noen kunnskapshull og noen ganger tar forskerne feil. Det er langt fra Guds Sanning som kommer fra klimavitenskapen (og annen forskning). Men det er etter mitt syn en gedigen og farlig misforståelse å oppfatte usikkerheten eller enkelte feilprediksjoner fra klimaforskere til å bety at det er ingen fare. Klimaforskere går ikke ut i media med sine alarmerende resultater uten at de mener de har et solid grunnlag. At de tar feil en gang i mellom betyr ikke at de alltid tar feil. Det vi ser av spinnvilt og ødeleggende hetebølger, monsterregn etc. verden over for tiden er et vitnesbyrd om at advarslene stort sett er riktige. Det er derfor særdeles uklokt å vende døve øret til dem. Når det gjelder denne aktuelle saken om mulig stans av Golfstrømmen er det mye usikkerhet. Det er studier som finner grunn til bekymring og andre som ikke finner noe illevarslende. Hva som er rett skal ikke jeg prøve å spå. Men jeg vet at Golstrømmen har stanset mange ganger tidligere. Det kan skje - dette er ikke ville spekulasjoner. Vi vet også at når Golfstrømmen stanset opp, så skjedde det veldig brått. Typisk på under ti år, noen ganger bare 2- 3 år. For vår del av verden, langt nord i langs Atlanterhavet fikk dette enorme konsekvenser. Årsmiddeltemperaturen kunne på få år synke med så mye som 10 - 15 °C. Jeg vet ikke om det kan bli så ille nå, men jeg vet at det er sædeles uklokt å avfeie forskningsresultater som finner grunn til uro som sensasjonalisme. Det eneste vettuge er å ta høyde for at dette kan skje og gjennomføre de tiltakene som forskerne sier er nødvendig for å redusere tilsiget av smeltevann som svekker "pumpa" som driver den søroverrettede returdelen av Golftrømmen og som kanskje får strømmen til å stanse (snu langt lengre sør).

Dette er det ironiske i kritikken av det grønne skiftet for å være årsaken til energikrisen. Hadde Tyskland satset mer på fornybar energi fremfor å kjøpe gass ville de vært mye mindre avhengig av å importere energi og langt bedre rustet til å tåle en boikott.

Nei, en uavhengig domstol er ikke annet enn at det er domstolen og den alene som skal dømme i saker ut i fra hva loven sier er rett og galt og hva bevismaterialet forteller om den anklagedes skyld eller uskyld. Loven gjelder for alle i samfunnet inkludert domstolen/dømmende myndighet. Høyesterett kan derfor på langt nær herje som den vil. Det samme gjelder for politikerne som sitter med makten. Også de må (i et fungerende demokrati med maktfordeling) forholde seg til loven og kan tiltales og dømmes dersom de bryter den. Det er her det lett blir problematisk når domstolen mister uavhengigheten og underlegges regjeringens vilje. Det åpner for at maktpolitikere kan misbruke sin stilling til å berike seg selv via korrupsjon, tyverier av statseiedom, etc., beordre at politiske motstandere fjernes ved å få de dømt for en fiktiv forbrytelse, stjeler makten ved å jukse i valg osv. Om jeg forstår konflikten i Israel rett har statsminister Netanyahu behov for å få kontroll over domstolen for å slippe å bli dømt for korrupsjon.

Kurven du viser til over proksydatarekonstruksjonen mener jeg å kjenne igjen som Manns hockeykøllegraf fra 1998 - som det ble så mye bråk rundt. Dette oppfatter jeg derfor som et forsøk på å dra igang den gamle årelange (og ofte opphetede og bitre) krangelen rundt hockeykøllegrafen til Michael Mann. Den er jeg ferdig med. Etter 1998 har det kommet til titalls nye tilsvarende studier som inkluderer enormt mange flere proksydata som dekker bokstavelig talt hele jordkloden ned til de store havdypene, og som har raffinert de statistiske metodene for å utrette de svakheter som Manns pionerarbeid var belemret med (og som ga oljelobbyen en knagg å henge integritetsangrepene mot ham på). Disse nyere studiene finner nesten identisk resultat som Manns originale hockeykølle. Du finner et eget kapittel om disse rekonstruksjonene i FNs klimpanels femte synteserapport. Det er usikkerhet i alle måledata og rekonstruksjoner. Den ser du ut til å bruke ensidig til å betvile resultatet og betvile at det har blitt mye varmere etter 1850. Det kan du ikke gjøre fordi usikkerhet slår med samme sannsynlighet begge veier. Den kan like godt bety at det er blitt enda større oppvarming enn at den er mindre enn hva denne kurven viser. Dessuten, det er et temperatursignal i proksydataene. Det betyr at disse resultater er langt mer sannsynlige enn hva som helst annet vi har å forholde oss til når vi går så langt bak i tid at det ikke er meteorologiske instrumentmålinger å finne. Jeg godtar derfor glatt hva disse kurvene viser, men har døra på gløtt for at det kan komme nye resulstater som gir behov for en korreksjon.

Jeg er ikke sikker på hva du mener med en usikker modell. Men du kan ikke lese ut av disse temperaturkurvene hvorfor temperaturen er observert å endres. Alt disse kurvene sier er hva som er den mest sannsynlig riktige rekonstruksjon av den globale middeltemperaturen bakover i tid. De kan derimot brukes til å vekte mellom ulike årsaksforklaringer. Ved å kartlegge endringene i alle kjente klimapådriv og estimere hvilke temperaturendringer de ville gitt, vil man se hvem av disse kandidatene som samsvarer best med den observerte temperurendringen. Kurven er m.a.o. et empirisk bevis som kan brukes til å finne rett årsaksforklaring, men den alene gir ingen informasjon om hvorfor temperaturen endret seg.

Jeg tror svaret er vår sterke avhengighet av olje- og gassinntektene. Det er en ubehagelig tanke for de fleste, meg inkludert, at klimasituasjonen betyr at vi bør gi slipp på de enorme oljeinntektene som tjent oss så vel siden 1980-tallet og istedet la olja og gassen ligge. Det er også rundt 200 000 arbeidsplasser dette dreier seg om. For nordmenn flest er det derfor langt mer på spill og å tape på å gjøre det som vitenskapen sier er nødvendig enn det er for mange andre lands innbyggere. Det tror jeg gjør oss mer disponert til å høre på klimaskeptisk desinformasjon som angriper klimavitenskapens troverdighet og som fremstiller både klimagassutslippene og den globale oppvarmingen som harmløse. Også jeg skulle ønske dette var sant slik at vi kan gi blaffen i klimaproblemet og nyte oljeinntektene. En annen faktor jeg tror har virket inn på folks oppfatning av klimavitenskapen er den kollektive livsløgnen vi har lullet oss inn i for å rettferdigjøre vår oljepolitikk om at Norges lave produksjonsutslipp gjør det til en fordel for verdens klimagasutslipp at vi tar opp oljen og gass i stedet for at den blir tatt opp av andre med større produksjonsutslipp. Dette tullpratet har blitt fremført som en etablert sannhet av LO, NHO, oljeindustrien, næringslivsledere og toppolitikere i mange år. Mange tolker nok denne livsløgnen som et tegn på at de fleste av samfunnstoppene våre ikke ser behov for å kutte norsk oljeproduksjon - noe som på sin side betyr at da kan det heller ikke være så ille krise som det vitenskapen og FNs klimapanel sier den er.

Nei det gjør det ikke. Den globale oppvarmingen er et naturfenomen styrt av naturlovene. De bestememr styrken på drivhuseffekten ene og alene ut fra hvor mye klimagasser det er i atmosfæren. Hvorfor og hvordan gassene kom dit spiller absolutt ingen rolle. Det eneste som teller hvis man vil stanse oppvarmingen er å kutte utslippene slik at naturlovene slutter å øke styrken på drivhuseffekten. Du kan sammenligne dette med at du kommer hjem og finner den ene veggen på huset ditt overtent og du har bare en 10 liters hagesprøyte å slukke med. Da er det fattig trøst at du klarte å slukke litt før flammene fortærte resten av huset når du kunne ha berget det med en ordentlig brannslange. Skal du stanse et fenomen styrt av naturlovene må du sette inn et sterkt nok tiltak til at du får den effekten du trenger.

Ingen grunn til å tro. Her er fasiten over globale klimagassutslipp siden 1990: Kilde: https://ourworldindata.org/greenhouse-gas-emissions En jevn stigning fra ca. 37 milliarder tonn CO2 i 1990 til ca. 55 milliarder tonn i 2021. Her er hva Norge har klart i samme periode: Kilde: https://energiogklima.no/klimavakten/norges-utslipp/ Vi har ved utløpet av 2022 fått til en svak nedgang på 4.7 % siden 1990. Norges klimamål er at vi skal ned med 55 % innen 2030. Det er nå 6.5 år frem i tid..... Så politikerne kan skryte så mye de vil. Fasiten er at de har fått til nesten ingenting. Konsekvensen av dette faktumet er at verdenssamfunnet er på et hurtigspor til en global klimakatastrofe jeg tror få forstår rekkevidden av. Hadde de gjort det ville de fått panikk og innført krisetiltak og kriseøkonomi for å snu verden vekk fra den fossile energien som lager denne katastrofen.

For det første setter du opp et stråmannsargument ved å hevde at aksjonistene krever å stanse "bare stopp med olje" eller "med alt som forurenser over natten". Det er et premiss du har diktet opp. Jeg kjenner ikke til noen politikere, miljøvernorganisasjoner, aksjonister eller andre som tar til orde for å bare stenge oljekranene og/eller bare slutte med ting som forurenser, men korriger meg gjerne om du har konkrete eksempler å vise til. Det jeg oppfatter at politiske partier, miljøvernorganisasjonene og andre som bekymrer seg for klimaproblemet krever/ønsker er at det norske samfunnet skal sette en sluttdato for tildeling av konsesjoner for å bygge ut nye felter og istedet bruke de mange hundre milliardene vi bruker hvert år på å bygge ut nye olje og gassfelt på å bygge ut en alternativ og klimanøytral energiforsyning. Kort sagt prioritere utbygging av klimavennlig energiproduksjon fremfor mer olje og gass. Noe slikt ville over en periode på 15-20 år faset ut oljen/gassen og erstattet den med annen energiindustri. For det andre argumenterer du ut fra et uriktig premiss om at aksjonistene blir hørt. Du har rett i at klimasaken står høyt på agendaen. Det mangler absolutt ikke på ambisiøse klimamålsetninger eller fagre omtaler og forsikringer fra politiske myndigheter om at klimaet tas på høyeste alvor, men tiltakene og de store midlene som trengs for å få en effektiv endring glimrer med sitt fravær. Det er stort sett tomme ord (løgn og bedrag om du spør meg). Det er nå snart 35 år siden klimaproblemet ble satt på den politiske dagsordenen med opprettelsen av FNs Klimapanel (som skal gi faktagrunnlaget og kunnskapen) og FNs Klimakonvensjon (som er den politiske delen som skal munne ut i en global klimaavtale som vil løse klimaproblemet). Det har over disse årene vært arrangert årlige klimakonferanser i FN-regi - og fortsatt har vi ingen global avtale med bindende tiltak. Men det verste av alt er at i stedet for å få ned utslippene fra 1990-nivå slik målsetningen var opprinnelig (Rio-avtalen fra 1992), har de mer enn doblet seg frem til i dag og gjort det veldig vanskelig om ikke umulig å stanse oppvarmingen under 2 °C som alle fagmiljøer sier vil være svært skadelig og medføre betydelig risiko for at klimasystemet når et vippepunkt og kommer helt ut av kontroll. Vår norske regjering og Storting velger i denne situsajonen å gi petroleumsnæringen skatteletter i 100-milliarderklassen for å bygge ut mer produksjon og sette ny rekord i tildeling av utvinningskonsensjoner. Det er i år tildelt konsesjoner som til sammen trenger 350 milliarder i utbyggingskostnader. Olje og oljeminister Aasland stod på NRK TV og jublet gledesstrålende over tidlelingen og kalte det en stor dag for Norge, kort tid etter at FNs Klimapanel presenterte sin sjette synteserapport som har så dystert innhold at FNs generalsekretær Gutteres kalte det kode rød for menneskeheten, vi kjører for full fart på motorveien til klimahelvetet. I dag har forsiden på Dagens Næringsliv en overskrift "Havvindindustriens første lille krise". Equinor som har 400 milliarder på bok og håver inn hundretalls milliarder i overskudd på olje og gass i kvartalet synes det er for dyrt å bygge ut havvind og truer med å legge ned de få prosjektene de har om ikke staten gir mer subsidier.... Dette kommer samtidig med at nyhetsmediene i et par måneders tid har rapportert om et spinnvilt og ekstremt vær verden over som har gitt uvanlig mange og svært ødeleggende skogbranner, kvelende hetebølger og flommer. Dette er klimavirkeligheten i Norge anno 2023. Jeg har ingen problemer med å forstå at ungdom som skal leve med en global oppvarming på mer enn 2 °C (vi bli 3-4 °C med business-as-usual ut dette århundret) blir så desperate over dette at de velger å aksjonere. Jeg tror at klimaaksjonismen kommer til å bre om seg og vokse i styrke. Det er dessverre intet som tyder på at Vedum, Støre, Solberg, Listhaug og andre politikere som sitter med makten vil ta til vettet og gjøre det vitenskapen sier er nødvendig for at de unge og deres etterkommere skal arve en levelig jordklode.

Man kan alltids leke seg med å sette opp tenkte scenarioer. Jeg synes slik argumentasjon er lite overbevisende fordi utfallsrommet over mulige konsekvenser er uendelig stort. Det er f.eks. også fullt mulig at kødannelsen som aksjonistene lagde berget livet til pasienten fordi ambulansen uten køen ville kommet med stor hastighet inn i sving med overraskende glatt veibane og kommet over i motsatt felt og dundret inn i fronten på en semitrailer lastet med en 60 tonns stridsvogn på vei til Ukraina. Fantasien har ingen grenser.

For eksempel det norske samfunnet. Sivil ulydighet ble brukt på 70- og 80-tallet for å forsøke tanse utbygging av vannkraft. Mardøla og Altaelva er eksempler på slike aksjoner. Der ble det brukt midler som å lenke seg fast til anleggsmaskiner, blokkerte tilførselsveier, osv. Aksjonistene tapte "slagene", elvene ble utbygde, men de klarte til slutt å få endret vannkraftpolitikken slik at de gjenværende vassdragene med "fristende" vannføring ble vernet fra utbygging. I de siste tiåret har vi sett noe tilsvarende i vindkraftproblematikken. Aksjonister har gjentatte ganger forsøkt hindre anleggsmaskiner fra å komme til i forsøk på å stanse utbygging av vindkraftparker. Også her tapte de "slagene", men ser ut til å ha vunnet "krigen". Vindkraftpolitikken ble lagt om under forrige stortingsperiode. På 90-tallet var det mange aksjoner mot hvalfangst hvor aksjonister lenket seg fast til hvalfangstbåtene etc.. Her tapte de både "slagene og krigen." Norge fører fortsatt noenlunde samme hvalfangstpolitikk. Nå er det klimaaksjonister som "herjer". Det gjenstår å se om de evner å få nok trykk og oppmerksomhet rundt sin sak og aksjoner til å endre oljepolitikken. Poenget med å liste opp disse eksemplene er å vise at det norske samfunnet er ikke frememd for sivil ulydighet. Det virkemidlet brukes når folk føler at store verdier står på spill og politiske myndigheter vender det døve øret til aksjonistenes ønsker. Det er ikke legitimt å være ulydig, den som aksjonerer blir bøtelagt og i noen tilfeller fengslet. Men sivil ulydighet er akseptert, hvis ikke ville straffene blit kraftig innskjerpet for å forsøke få bukt med fenomenet.

Autoritære diktaturer kan fint leve med sterkt misfornøyde minoriteter/grupper i samfunnet så lenge de har kontroll på samfunnets maktmidler og er villige til å slå tilstrekkelig brutalt ned på enhver "ulydighet" og tendens til opprør. Jamfør med dagens Kina og Russland. Den muligheten til å bokstavelig talt slå ned misnøye har heldigvis ikke liberale demokratier. Deres stabilitet blir derfor avhengige at politiske myndigheter evner å finne kompromisser på problemer og utfrdringer som alle minoriteter og grupperinger i samfunnet kan leve med. Et demokrati er stabilt kun så lenge "alle" er "gjort noenlunde til lags". Det er faktisk en meget god ting og sikrer at demokratiet er den ebste løsningen. Et annet vesentlig kjennetrekk ved demokratier er at flertallet bestemmer. Dette omtales ofte som flertallets diktatur - men er slik det som regel bør være. Flertallets diktatur kan midlertid gå for langt. Hvis en minoritet/gruppe i samfunnet har et alvorlig problem som flertallet ikke ser eller vil høre på er muligheten for denne minoriteten til å vinne gehør med lovlige demokratiske virkemidler stengt. Det er da sivil ulydighet kommer inn. Det er en om ikke legitim, men akseptert "sikkerhetsventil" når det store flertallet, slik som f.eks. i klimasaken, er blind og døv for en monoritets reelle behov for forandringer. Sivil ulydighet har mange ganger vist seg å være et svært effektivt virkemiddel for å tvinge gjennom en sak helt eller delvis når samfunnets flertall ikke er villig til å høre etter og ta hensyn. Jo mer kvalm og ikke-voldelig bråk de evner å skape i samfunnet, desto mer vil det gå opp for flertallet i politikken at dette er en gruppe det ikke går å overse lengre. Så ja, blir det nok volum og intensitet i klimaaksjonene er jeg skråsikker på at aksjonistene vil klare å tvinge frem en mer effektiv klimapolitikk.

Godt sagt. Jeg er 100 % enig. Når det gjelder berettigelsen til klimaaksjoner som irriterer og skaper bryderi (jeg aksepterer ikke vold eller hærverk som legitim aksjonsform) så velger jeg å se slik på det: Aksjonene fremføres som regel av unge mennesker som bekymrer seg for sin fremtid grunnet en truende menneskeskapt global oppvarming. FNs Klimapanel har på basis av "tonnevis" med klimaforskningsstudier siden 1991 forgjeves advart verdenssamfunnet i klartekst om hva klimagassutslippene vil føre til. Verdenssamfunnet har vendt det døve øret til advarslene. I stedet for en reduksjon i utslippene har de blitt mer enn doblet siden tidlig 90-tall. Det har gjort klimaproblemet mye mer akutt og truende. Vi ser nå flommer, skogbranner, hetebølger og andre ekstremvær ramme folk og eiendom over hele jordkloden i et hittil ukjent omfang. Det er ingen rimelig tvil lengre om at advarslene til FN/klimavitenskapen er reelle. Situasjonen er nå så tilspisset at FNs generalsekretær valgte sist høst å presentere siste synteserapport til Klimapanelet med å erklære kode rød for menneskeheten. Vi kjører med full fart på motorveien til klimahelvetet og tryglet og insisterte verdens statsleder ta affære og få ned klimagassutslippene før det er for sent. Men det er ikke bare FN og klimaforskere som har engasjert seg. Utallige ungdommer (og voksne) har prøvd å bruke de vanlige demokratiske kanalene med å kontakte politikere, med å engasjeres seg selv politisk, med å bli med ikke-statlige organisasjoner (miljøorganisasjoner etc.) som jobber politisk, med å streike skolen, demonstrere foran Stortinget og forsøkt bruke grunnlovens miljøparagraf mot statens oljepolitikk. Alt til ingen nytte. Det norske Stortinget og regjeringen er komplett døve for de unge klimaaksjonistenes frykt for fremtiden. De hører kun på hva Equinor og de andre operatørene på sokkelen trenger for å finne og utvinne enda mer olje og gass. Når petroleumsnæringen sier den har bekymringer sitter milliardene og støtteordningene løst hos politikerne. Vår olje, olje og oljeminister Terje Aasland har sågar prestert like etter at Gutteres kom med sin tordentale om klimaproblemet å stå jublende og gledesstrålende på NRK TV over at regjeringen har satt ettertrykkelig rekord i tildeling av utvinningslisenser (utløst av en skattesubsidie på 100 milliarder kroner). Det skal nå bygges ut ny utvinningskapasitet for 365 milliarder kroner for å hente opp hundretalls millioner tonn fossilt karbon som vil forverre klimaproblemet id e kommende årene. Det hører med til bildet her at det er klimaaktivistene som reagerer rasjonelt på hva vitenskapen forteller er nødvendig å gjøre. De såkalte ansvarlige politikerne gir jamt over faen i å høre på vitenskapen og gjør det stikk motsatte. Deres "klimapolitikk" er irrasjonell. Jeg vil derfor spørre de som mener at klimaaktivistenes aksjonsform med å sperre veier, oljeterminaler og andre former for sivil ulydighet gjør mer skade enn gavn for deres sak, hva skal de gjøre for å bli hørt? Å snakke med politikere virker ikke, det har de prøvd mange ganger. Å gå inn i politikken og forsøke å endre den innefra virker ikke. Mange har prøvd. Å demonstrere lovlig virker ikke. Det er prøvd mange ganger. Å stevne staten for å ødelegge naturen virker heller ikke. Så hva skal de da gjøre for å bli hørt? Husk at klimakrisen er reell. Den kommer til å fucke opp livene til de unge dersom ikke det snart tas effektive grep for å stanse opptaket av fossilt karbon (olje, kull og gass). Jeg støtter som sagt ikke vold eller hærverk. Men så lenge storsamfunnet gir faen i de unges (høyst rasjonelle) klimaangst og fortsetter å forverre krisa som truer deres fremtid, vil det ikke forundre meg at vi vil se stadig sterkere og mer desperate aksjonsformer. Det er behov for å finne en løsning til hvordan disse unge menneskenes bekymringer kan få gehør hos de såkalte statsbærende partiene. Noen som har et forslag?

Du har ikke dekning for å hevde at "1,5 graders-målet er fullstendig urealistisk og ville totalt ødelegge verdensøkonomien dersom det ble fulgt". Dette står ikke i referansen du gir. Det du har dekning for å hevde ut i fra din kilde er at i følge en økonom Bjærtnes hos SSB skal Nordhaus sine modeller fortelle at den billigste måten å møte den globale oppvarmingen på er å kun benytte lønnsomme klimatiltak og ta sikte på å flate ut den globale oppvarmingen på 3,5 °C: "I hans hovedscenario vil en implementering av lønnsomme klimatiltak, dvs. tiltak der kostnaden av tiltaket ikke overstige gevinsten, innebære at temperaturstigningen begrenses til 3,5 grader i 2100. " Nordhaus sine modeller finner dessuten at siden det er gjort så lite for å begrense klimagassutslipepne til nå, så må det benyttes ulønnsomme klimatiltak for å klare å begrense oppvarmingen til en lavere temperatur så som f.eks. 2.5 °C: "Forskningen hans viser også at en politikk som begrenser temperaturstigningen til 2,5 grader innen 2100, gir et utfall som er dårligere for kloden enn utfallet uten klimatiltak. Forklaringen er at tiltakskostnaden forbundet med en rask omstilling blir vesentlig større enn gevinsten av å begrense temperaturstigningen. Det er derfor hensiktsmessig å svekke ambisjonsnivået til et 3.5-gradersmål i 2100." Jeg sliter med å ta dette seriøst. En ting er premisset som settes at klimatiltak må i seg selv være lønnsomme for å være et gode for samfunnet. Det blir å opphøye pengeverdier og få mest mulig ut av hver krone til den viktigste styringsparameteren i klimaspørsmålet. Det blir for meg en useriøs sektorisk og snever tankegang. Det er veldig mye annet enn pengeverdier som er viktige mål på et godt samfunn å bo og leve i - så som f.eks. tilgang til en levende natur, frisk luft, ferskvann for ikke å snakke om et fungerende landbruk så jeg kan spise meg mett. Men det verste er at økonom Bjærtnes hos SSB fremfører resultatet fra Nodrhaus sine modeller uten ett kløyva ord om hvilke konsekvenser for samfunnet som er lagt inn i regnestykket/modellene ved en global oppvarming på 3,5 °C. Dette er en oppvarming som ligger i det området FNs klimapanels oppsummering av klimavitenskapen i siste synteserapprot hevder vil gi så ille konsekvenser for folk og samfunn at generalskretær Gutteres omtalte det som kode rød for menneskeheten og at verden kjører for full fart på motorveien til klimahelvetet. Et eksistensielt problem - verken mer eller mindre. Men økonomene Bjertnæs og Nordhaus vet vist bedre. Dette er ikke noe å bekymre seg om. Det er viktigere å ikke sløse med penger på klimatiltak. Så da så.

Begrepet dobbeltmoral får nytt innhold når Republikanerne i USA som omfavner og hegner om Trump forsøker sverte Biden-familien for snusk/lovbrudd

Godt poeng. Borten Moe forsvarte enkelte universiteters praksis med å anse selvplagiering, dvs. bruke dine egne tidligere arbeider uten å gi en referanse til hvor du hentet stoffet, som juks med begrunnelsen at det kreves høy integritet i akademia. Det burde gjelde for ham også - selv om det viser seg at han ikke har utført innsidehandel. men kun "glemt" å si fra at han eier andeler i den bedriften som regjeringen er i ferd med å vedta et stor ordre til. Hvis han i tillegg har utført innsidehandel er det ikke lengre bare et spørsmål om Stortingets tilit og habilitetsregelbrudd, da får han nok også et problem med påtalemyndigheten.

Det jeg har lest av konsekvensanalyser forteller at fremtiden er mørk for våre etterkommere dersom verdenssamfunnet ikke evner å strupe de menneskeskapte klimagassutslippene i løpet av dette århundret, og aller helst før 2050. I så fall forteller klimamodellene av vi vil få 3-4 °C økt global middeltemperatur rundt år 2100 og kanskje så mye som det dobbelte over de neste århundrer. Ingen bør trekke på skuldrene av en global oppvarming på 3-4 °C. Det vil være en enorm omveltning av våre samfunns og naturens levevilkår. Dette er omtrent like stor klimaendring som overgangen fra siste istids maksimum for 23 tusen år til dagens mellomistid for ca. 10 tusen år siden. For 23 tusen år siden var våre områder dekket av en 3 km tykk iskappe, verdenshavene stod ca. 120 meter under dagens nivå og Floridas økosystemer lignet mest på den arktiske tundra som man må langt opp i nord i Canada for å finne maken til i dag. Konsekvenser forskerne er temmelig sikre på kommer med den globale oppvarmingen er at økt temperatur gir økt fordamping av fuktighet/vann fra havene og fra landjorda samtidig som varmere luftmasser kan holde på mer vanndamp. Dette vil gi de konsekvenser vi ser mange plasser i sommer at høytrykkene gir sterkere hetebølger og sterkere tørker og at når været slår om til lavtrykk er det mer vann i lufta som skal ned. Det gir oftere det motsatte problemet; styrtregn som gir flommer. Denne variasjonen mellom ekstremer skader landbruket og reduserer avlinger og også en rekke skader på annen eiendom/infrastruktur. Dette er fenomener man allerede har observert og bør være udiskutable. En annen konsekvens det ikke fins rimelig grunn til å tvile på er at is trives dårlig i varmen. Det ligger nok landfast is på jorda til å heve verdenshavet med ca. 70 meter. Jo varmere verden blir, desto mer av denne isen vil smelte og renne ut i havet. Den ene graden med global oppvarming vi har fått til nå kommer høyst sannsynlig til å heve havet med flere meter. Dette skjer ikke over natten, det vil ta lang tid, men det er over de siste 30 årene observert en kraftig økning i smeltingen/avrenningen av is fra fjellbreer verden over og mest bekymringsverdig fra de store ismassene på Grønland og Vest-Antarktis. Prosessen er i gang. En tredje konsekvens som er temmelig sikker er at med økende varme vil områder i tropiske og sub-tropiske strøk oftere oppleve sterke hetebølger hvor varmen blir bokstavelig talt livsfarlig. Du kan ikke oppholde deg ute lenge om gangen. Jeg har forklart i denne tråden hva som er problemet med for varm lufttemperatur. Men det er ikke bare menneskekroppen som har en øvre grense for hvor høy utetemperatur den tåler. Det gjelder for alt liv. Den globale oppvarmingen vil derfor få konsekvenser for den ville naturen. Jamfør med at Florida hadde et arktisk klima og dyre og planteliv for 23 000 år siden. Jeg vet ikke hvor sikre forskerne er og om de har oversikt over akkurat hva som vil skje med den ville naturen, men at det vil få konsekvenser er brennsikkert. Man har allerere påvist at mange arter har begynt å trekke opp i høyden og mot polene for å komme unna varmen. Disse konsekvensene er forventet å bli ille nok selv om vi klarer å begrense den globale oppvarmingen til under 2 °C og helst under 1,5 °C. Når Samseth og andre klimaforskere uttaler seg/advarer mot at verden vil endres som følge av klimaendringene gjør det ut fra at forutsetningen at verdenssamfunnet klarer å strupe klimagassutslippene. Konsekvensene av å fortsette med fossil energi og få en 3-4 °C global oppvarming er så uhyrlige at det er intet levelig alternativ. Da er det et åpent spørsmål om det i det hele tatt er mulig å tilpasse seg. Derfor mener jeg at det må legges til grunn at det er klimagassutslippene som er problemet og at diskusjonen rundt hvordan tilpasse oss klimakrisen bør fokuseres på hvordan kan vi enklest og best få kuttet klimagassutslippene.

Prisverdig initiativ og riktig fokus. Klimadebatten burde for mange år siden lagt bak seg å diskutere årsaken til varmen og fokusert på hvordan kan vi best tilpasse oss og løse situasjonen. Skal denne debatten kunne ha mening og bli konstruktiv kan den rett nok ikke hoppe bukk over årsaken slik du legger opp til fordi hvilke tiltak som bør gjennomføres må nødvendigvis velges ut fra hvorfor det blir varmere. Ellers blir det lett meningsløst å diskutere hvordan best løse klimakrisen. Jeg foreslår derfor at du også setter som premiss for denne tråden at vår tids globale oppvaming og gryende klimakrise skyldes i all hovedsak menneskeskapte klimagassutstlipp slik klimavitenskapen er tydelig på er tilfelle.

Å fastsette hvor grensen for hva som er innenfor og utenfor en lovparagraf er som regel alltid et spørsmål basert på mye skjønn anvendt på en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle - nærmest uansett hva loven gjelder. Det problemet løses ved at domstolens avgjørelser danner en rettspraksis som definerer hvordan loven skal forstås og tolkes. Her forsøker du å sette opp en likhet mellom en bevisst og resnpikket provokasjon uten annen hensikt enn å skape uro og at to menn viser hverandre kjærlighet på offentlig gate. Det synes ikke jeg er sammenlignbart. Sistnevnte bør selvsagt tolereres av samfunnet - og hvis en muslim eller konservativ kristen lar seg provosere av det til å handle med uro/vold er det kun den reaksjonen som skal slås ned på. Det burde være klart fra mine innlegg at jeg mener at det å provosere med å demonstere og påkalle oppmerksomhet rundt at du tenner på Koranen når det er så mye spenninger og polariseringer rundt muslimsk innvandring (kan legge til konfliktnivå mellom Midt-Østen og Vesten) er uakseptabel oppførsel og ikke bør vernes under ytringsfriheten. Å tenne på en annen bok som ingen ville brydd seg om er en helt annen sak.

Eller med andre ord blir spørsmålet ditt: Hvorfor kan ikke ofre for hatytringer/provokasjoner sitte stille og passivt ta imot dritten fra provokatører? Det spørsmålet har veldig lite å gjøre med temaet om hvor ytringsfrihetens grenser bør ligge og enda mindre om hvilke krav bør samfunnet stille til de som ytrer seg om kontroversielle saker i samfunnet (hvor det lett kan ta "fyr"). Min holdning er at siden muslimsk innvandring er et så betent samfunnsspørsmål i Norge i dag, så bør terskelen for hva som er greit å ytre av provoserende utsagn ligge lavt. Ingen er tjent med vold og uro. Derfor mener jeg at Koranbrenning burde forbys. Dette betyr på ingen måte at jeg synes det er greit at noen muslimer lar seg provosere så heftig av Koranbrenning at de tyr til opptøyer eller at jeg mener vi skal gi etter for slike holdninger og ikke bekjempe dem. Jeg finner dette uakseptabelt og forventer at politi og påtalemyndighet tar seg av de individene som utøver vold. Vi har nemlig lover mot slik oppførsel også. Men nå er det ikke disse menneskenes uakseptable eller kriminelle adferd som er tema, nå er det oppførselen/holdningen til de som insisterer på å få lov til å (mis)bruke ytringsfriheten til å provosere og om samfunnet bør nekte eller tillate det som er tema.

Dette synes jeg er gode poenger. Ytringsfriheten er ikke annet enn en sikring mot at staten/politiske myndigheter ved lov skal stenge meninger ute fra den offentlige debatten. Men denne retten til å ha egne meninger er ikke absolutt slik mange ser ut til å tro. Den gir deg f.eks. ikke rett til å komme med grunnløse beskyldninger om andre, til å lyve, til å ærekrenke, til å sverte, til å ytre hat, til å røpe hemmeligheter, til å oppfordre til vold, til å provosere frem vold, osv. Alt disse ytringene og mer til kan gjøre deg straffeansvarlig om de anmeldes og påtalemyndigheten og domstolen mener de er grove nok til å anses som et lovbrudd. Etter mitt syn burde man kunne bruke gjeldende lovverk mot Sian og andre som bevisst går inn for å provosere muslimer med å brenne Koranen. For det første fremstår det for meg mer å være en handling enn en ytring/mening. Det er selvsagt et signal i en slik handling, men jeg kan ikke se annet enn at det signalet er at jeg liker ikke islam - og som blir på grensen til å ytre hat siden virkemidlet som brukes er så sterkt som å tenne på religonens hellige bok. Jeg deler derfor ikke politiets vurdering av at ytringsfriheten gir Sian (eller andre) rett til å få lov til å demonstrere med å brenne Koranen.

Nei sola er på ingen måte "glemt". Sola er jordklodens hovedkilde til energi og har derfor stor virkning på jordklodens klima. Det hadde ikke vært et klima på jorda uten solas utstråling. Da hadde det vært så kaldt at atmosfæren ville kondensert og ligget som et fast "islag" på bakken og et bunnfryst verdenshav. Det er derfor åpenbart og selvsagt at solas aktivitet og mengde sollys som kommer inn til jordkloden blir overvåket og målt både direkte ved (satellittbårne) instrumentmålinger og på bakeknivå, samt ved kartlegging av endringer i proxydata (ting i naturen som påvirkes av sollyset og som derfor gir informasjon om hvor aktiv sola var nå og bakover i tid). Det er like selvsagt at klimavitenskapen inkluderer kartleggingen av solas aktivitet og innstrålingen til jorda i sine fysikkmodeller over hvordan jordas klimasystem fungerer og når de skal vurdere hvorfor vi har en pågående global oppvarming. Det de finner kan ses av denne figuren (fra NASA, https://climate.nasa.gov/internal_resources/1802/😞 Denne kurven viser er at fra 1880 til rundt 1960 fulgte solas totale utstråling og jordas globale middeltemperatur hverandre nokså tett. I denne perioden var endringer i solaktiviteten en nokså dominerende årsak til endringer i jordas klima. Men fra rundt 1960 fikk vi et klart og tydelig brudd, fra da av og til i dag har solaktiviteten og jordas middeltemperatur utviklet seg i motsatte retninger. Det gir uvegerlig den konklusjon at sola kan umulig være årsak til den sterke globale oppvarmingen vi har sett i samme periode. Hadde sola fått bestemme klimautviklingen, skulle det blitt markant kaldere over de siste 60 årene. Ergo må det være noe annet enn økt solinnstråling som har skapt denne globale oppvarmingen. Sola er det ikke. Noen argumenterer med at skydekket er viktig fordi det påvirker hvor mye av sollyset som kommer ned til bakken - noe som selvsagt er riktig og som teoretisk sett kunne forklart oppvarmingen. Jeg gidder ikke dra frem målingene, men klimaforskerne vet selvsagt også dette og har derfor måleprogrammer som konstant overvåker skydekket på jorda. De vet derfor at heller ikke endringer i skydekket kan forklare den observerte globale oppvarmingen. På samme vis har klimaforskningen målt og undersøkt endringer i alle kjente naturlige klimapådriv for å kartlegge hvor mye naturlige årsaker har påvirket jordas klima i dag og bakover i tid. Summen av denne kartleggingen forteller at hvis vi mennesker ikke hadde pøst ut klimagasser til atmosfæren, ville vi hatt en svak global nedkjøling over de siste tiårene. Det betyr at klimagassutslippene våre har reversert den naturlige klimautviklingen mot kaldere klima til å bli en farlig sterk global oppvarming. Mange hevder at vi mennesker kan ikke kontrollere klima, så det spiller ingen rolle hva vi gjør eller ikke gjør. Det er tullprat. Siden det er kun vi som er årsaken til at klimaet vårt varmes opp, kan vi stanse denne utviklingen helt og holdent (om vi rekker det før vi når et vippepunkt) ved å kutte klimagassutslippene våre.

Det hevdes innimellom at den globale oppvarmingens stadig sterkere hetebølger er ikke så farlige med henvisning til historiske oversikter over dødsfall som viser at naturkatastrofer tok mange flere liv på begynnelsen av 1900-tallet enn i dag. Slik som f.eks. denne. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Jeg ønsker ikke å gå inn på en diskusjon om hvorfor det dør langt færre i dag enn før av naturkatastrofer. Det jeg vil sette fokus på er hvorfor medienes sterke oppmerksomhet på hetebølger med rekordtemperaturer denne sommeren, som f.eks. her, her, her, og her, er et illevarslende tegn. Som alle andre fysiske/kjemiske prosesser følger også kroppens fordøyelse (metabolismen) av maten vi spiser termodynamikkens 2. lov som sier at ingen (irreversibel) prosess klarer gå med 100 % effektivitet. Kroppen vår produserer med andre ord enten vi vil det eller ikke spillvarme i et tempo som tilsvarer fra ca. 80 W når vi er helt inaktive til rundt 1000 W når vi trener/jobber på maks. På en time utgjør dette fra 0,08 til 1 kWh. Denne termiske energien/varmen må ut av kroppen vår, ellers vil vi uvegerlig varmes opp etterhvert få heteslag og til slutt dø av varmen. Det er m.a.o. livsnødvendig for oss å kunne avkjøle kroppen også når vi er dønn i ro. Det er to måter kroppen vår kan kvitte seg med varme: Den ene er varmetap gjennom huden (ved termisk konveksjon og termisk utstråling til omgivelsene). Enhver som har gått lettkledd i kulden vet at det kan være en effektiv måte for kroppen å kvitte seg med varme. Men denne mekanismen krever at kroppen/huden er varmere enn omgivelsene for å virke. Jo større temperaturforskjell, desto mer effektiv blir den. Hvis omgivelsestemperaturen er høyere enn kroppens/hudens temperatur vil varmestrømmen gå motsatt vei, dvs. inn i kroppen vår. Hadde dette vært den eneste mekanismen vi kunne avkjøle kroppen på, hadde vi fått problemer med varmen fra rundt 30 °C. Heldigvis har vi en mekanisme til - svetting. Uten å gå i detaljer om hvorfor, så vil vann (eller annen væske) som fordamper "stjele" noe varme fra dens omgivelser som dermed kjøles. Dette kan du teste ut ved å legge et fuktet håndkle rundt en colaflaske og la sola tørke den. Colaen vil bli merkbart avkjølt. Denne fordampingsmekanismen gjør det som regel mulig for oss å tåle utetemperaturer på godt over 37 °C. Men også denne mekanismen har sine naturlovbestemte begrensninger. Den virker kun så lenge svetten kan fordampe - dvs. at luften rundt oss kan ta opp fuktigheten. Ved høye lufttemperaturer blir luftas relative fuktighet en viktig faktor for om vi tåler varmen eller ikke. Jo tørrere luften er, desto mer effektivt kan den ta opp damp og motsatt. Jo høyere relativ fuktighet, desto mindre og mindre effektivt kan den ta opp vanndamp. Jeg var en gang i Houston og sølte vann på fortauet. Det var 28-29 °C i lufta, steikende sol, og ubehagelig lummert (høy relativ fuktighet). Fortauet var så varmt at det var vondt å ta på. Da jeg kom forbi samme sted en drøy halvtime senere lå vannet der fortsatt på fortauet uten å ha fordampet i særlig grad. Det var underlig å se for en nordmann - her hjemme ville det vannet vært tørket opp. Det dette eksemplet viser er at luftens evne til å ta opp vanndamp avtar med hvor fuktig den er og hvis den er høyt mettet med fuktighet mister den evnen til å ta opp mer vanndamp. Kroppens svettemekanisme for å avkjøle oss er m.a.o. avhengig av både temperaturen og luftfuktigheten i luften rundt oss. Derfor opereres det med begrepet våttemperatur (som er temperaturen et fuktig termometer vil vise og tilsvarer 100 % relativ luftfuktighet) når man betrakter menneskets toleranse for varme. Det er litt forskjellige tall å finne over hvor høy våttemperatur vi mennesker tåler, men de fleste kilder oppgir at en våttemperatur fra ca. 30-31 °C er ubehagelig og potensielt helseskadelig og at en våttemperatur på 35 °C eller høyere er dødelig i løpet av timer selv for unge friske mennesker som ligger i skyggen og slapper av. Små barn og eldre tåler varmen dårligere. En kalkulator som omregner lufttemperatur og luftfuktighet til våttemperatur kan man finne f.eks. her. Denne kalkulator viser at ved en lufttemperatur på 52 °C slik man målte i en region av Kina i går, vil den effektive varmen ved 30 % relativ fuktighet (som er meget tørr luft) tilsvare en våttemperatur på 35 °C. Ved en lufttemperatur på 40 °C som er vanlig mange steder på jorda blir våttemperaturen 35 °C ved en relativ luftfuktighet på 70 %. Vi mennesker bør ha en relativ luftfuktighet i området 30 til 70 % for å være komfortable, Blir luften tørrere enn dette får vi problemer med uttørking av luftveier og huden som kan medføre pustebesvær, dårligere motstand mot luftsmitte etc. Disse tallene forteller at mange steder, spesielt i sub-tropisk og tropiske områder, er det normale klimaet så varmt at det er på grensen at folk kan bo der uten tilgang til klimaanlegg eller andre måter å avkjøle seg når det varmen været setter inn. Med en global oppvarming på 1 - 2 °C til, vil det mange steder bli så varmt når hetebølgene slår inn at det vil livsfarlig å oppholde seg utendørs i mer enn noen timer selv i skyggen. I disse områdene vil varmen etter hvert tvinge folk på flukt til kaldere områder.