Tronhjem

Det er en oppfordring jeg deler. Dette er nyttig og insiktsfull informasjon. Takk for lenken. Det er to ting som avdelingsdirektør i Finansdepartementet, Arent Skjæveland, sier jeg vil trekke frem: Det først er at oljefondet er langt viktigere for norsk økonomi i tiden fremover enn oljeinntektene. For 20 år siden var verdien av olje og gass i norske reservoarer verdt rundt ti ganger mer enn oljefondet. I 2030 vil dette være snudd på hodet. Da vil verdien på oljefondet være rundt 10-gangen større enn verdien på gjenværende olje og gassressurser. Dette betyr at utviklingen av verdens finansmarkeder - og dermed avkastningen til oljefondet - vil bety mer for norsk økonomi og velfered enn petroleumsnæringen. Skjæveland sa derfor at en utfasing av norsk petroleumsaktivitet vil bli merkbar for vår økonomi, men den vil være håndterbar. Han sammenlignet virkningene til å bli omtrent som effekten av oljepriskrisen vi fikk i 2014. Det andre er at en utfasing/reduksjon av petroleumsaktiviteten må koordineres med utbyggingen av fornybar energi (Skjæveland ser m.a.o. antagelig ikke kjernekraften som et reelt alternativ). Man kan ikke stenge olje og gassproduskjonen uten å først ha annen kraftproduksjon på plass, ellers får man en energikrise. Dette kan ikke stresss nok etter mitt syn. Energi er ikke et luksusgode, men en livsnødvendighet som handler om å ha en jobb å gå til, mat på bordet, et varmt hjem som beskytter mot kulde pluss mye, mye mer. Jeg er derfor enig med Skjæveland i at det må på plass en alternativ energiforsyning i minst samme takt som den fossile energien fases ut. Skjæveland brukte dette og det som du trekker frem av hans budskap - at alle IPCCs scenarier for oppnåelse av 1.5 gradersmålet har plass til noe (men langt mindre enn i dag vel å merke) olje og gass i energimiksen - imidlertid til å forsvare dagens oljepolitikk om å utvikle ikke avvikle petroleumsaktiviteten. Den konklusjonen kan ikke jeg følge fordi for det første er det ingenting galt i å overoppfylle klimapolitiske målsetninger. Det at IPCCs klimaprediksjoner sier at det er plass til noe olje og gass etter 2050 er ikke et påbud om å fortsette å pumpe opp olje og gass som vil bidra til å forsterke klimaproblemet. Men mest fordi Skjævelands tankegang (som deles av svært mange i Norge) fungerer som en sovepute og unnskyldning for myndighetene og oljenæringen å fortsette som før som o, om klimaproblemet ikke eksisterer. Åslaug Haga har en kronikk i Teknisk Ukeblad hvor hun blant annet viser dette diagrammet over utviklingen av energiinvesteringer i Norge: https://www.tu.no/artikler/aslaug-haga-disse-tre-grafene-burde-fa-stortinget-til-a-skjelve/536929 Her ser vi klart og tydelig at det norske samfunnet prøver ikke engang å nå klimamålene. Vi fortsetter å investere i nesten bare olje og gassutvinning. Dette er alt annet enn forenlig med 1,5 gradersmålet - dette er business-as-usual som etter alle solemerker vil gi 3-4 °C global oppvarming (om resten av verden gjør det samme) som høyst sannsynlig vil gi en brutal klimakrise.

Jeg skiller mellom lønnsomhet sett fra næringens side og lønnsomhet sett fra staten/reservoareierens side. Bare for å få satt det på plass først som sist er jeg enig med deg i at det har vært svært gode marginer i petroleumsnæringen. Den har over de siste 40 årene dratt inn eksportinntekter som er langt, langt større enn kostnadene med å hente opp, foredle og distribuere petroleumsproduktene til kundene. Dette er et ubestridelig faktum. Et annet ubestridelig faktum er at alle petroleumsreserver som ligger innenfor Norges grenser er statens eiendom. De er ikke selskapenes private eiendom, men din, min og alle andre norske statsborgeres felleseiendom. Staten ved det norske Storting har imdlertid bestemt at staten/det offentlige skal ikke ta opp og selge disse reservene selv, men dele ut konsesjoner til privatrettslige bedrifter (hvor noen er delvis eid av staten) som gjør denne jobben på vegne av oss alle. Det setter skattedebatten knyttet til petroleumsnæringen i et annet lys enn hva som bør gjelde for annen næringsaktivitet. Etter mitt syn skulle det bare mangle at ikke de privatsrettslige bedrifter som tildeles en enerett på å hente opp og realisere verdiene av denne fellesskapsressursen gir mesteparten av overskuddet til den rettmessige eieren av ressursene. Jeg blir derfor ikke det minste imponert av at petroleumsnæringen må betale 78 % av deres oveskudd i skatt til staten. Det skulle bare mangle. Etter mitt syn burde de betalt mye mer skatt. En skatteprosent på 78 % av overskudet betyr at de privatsrettslige bedriftene som gis en enerett til å hente opp våre felleseide ressurser får beholde minst 22 % av ressursenes salgsverdi. Som du selv er inne på så har salgsverdien av norske olje og gassressurser til sammen utgjort mange tusen milliarder kroner. Å beholde 22 % av dem er etter mitt syn veldig rundhåndet - alt for rundhåndet. Det ser vi ved at Equinor planlegger å dele ut 178 milliarder kroner i utbytte til sine eiere bare for 2023. Jeg stiller et spørsmålstegn ved berettigelsen av så store overføringer av fellesskapets eiendom til private interesser som har råd til å kjøpe aksjer i Equinor. Selv om denne enorme overføringen fra staten til private særinteresser ikke regnes som subsidier, er det uansett et veldig behagelig og lønnsomt sugerør ned i statskassen for de som er så heldige at de kan kjøpe aksjer i Equinor.

Det er en misforståelse at variabel fornybar kraft trenger "backup". Fysikkens lover dikterer at det til enhver tid må være en nær perfekt balanse mellom produksjon og forbruk i et strømnett. Hvis ikke får man problemer med frekvensavvik og i verste fall ufrivilige utkoblinger. I ethvert strømnett er det en rekke faktorer som kan og vil påvirke strømproduksjonen og/eller strømforbruket i samfunnet. Noen av de er forutsigelige og kan planlegges mens andre er uforutsigelige og kan komme plutselig. Derfor er det i ethvert strømnett nødvendig å konstant regulere flyten av elektrisk kraft i nettet for å opprettholde denne balansen i alle deler av strømnettet. Dette gjelder selv om det ikke er så mye som ett eneste solcellepanel eller vindmølle som leverer strøm til nettet. Kraftbransjen er derfor godt kjent med behovet for og utøver rutinemessig effektregulering av strømnettet for å opprettholde balansen mellom produksjon og forbruk av strøm inkludert pluselige uforutisgelige variasjoner som inntreffer nå og da. Den uforutsigelige variasjonen til sol og vindkraft er derfor ikke noe nytt fenomen som kraftbransjen må lære seg å leve med. Dette er standard rutine. Jeg kan for lite om hvordan denne reguleringen utøves i praksis og lar andre redegjøre for det. Det er noe informasjon å finne i disse lenkene: https://www.sintef.no/ekspertise/sintef-energi/balansekraft/ https://www.nationalgrideso.com/electricity-explained/how-do-we-balance-grid https://www.drax.com/power-generation/great-balancing-act-takes-keep-power-grid-stable/ https://www.drax.com/power-generation/silent-force-moves-electricity/ Etter hva jeg forstår vil det bli økt behov for effektbalansering jo større andel variabel fornybar kraft som mates inn på nettet. Jeg påstår derfor ikke at å legge om til en strømforsyning dominert av fornybar kraft er problemfritt og vil gå sømløst av seg selv. Det vil bli behov for større balansekraftkapasitet. Det jeg derimot hevder er at effektbalansering benyttes rutinemessig av kraftbransjen. Den har derfor de nødvendige teknologiske løsningene og erfaringen til å enkelt kunne oppskalere balansekraftbehovet i takt med innføringen av grønn billig fornybar energi. Påstander om at vindkraften er egentlig veldig dyr fordi den trenger full backup av annen kraft som må stå i reserveberedskap er kun en fordom uten rot i de faktiske forholdene.

Det er alt annet enn virkelighetsfjernt. Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel er ekstremt investeringstung. Det koster fort et tosifret antall millarder kroner å lete etter ressurser og deretter bygge ut infrastruktur for å hente de opp. i tillegg kommer at det tar typisk minst 10 år fra investeringsbeslutningen til at feltet kommer i produksjon. Det er mye penger å legge ut og lang tid å vente på en eventuell gevinst. Så mye at til tross for de svært gode fortjenestemarginene vegret oljeselskapene seg for å ta risikoen. Staten så seg derfor nødt til å innføre leteordningen hvor den påtar seg 4/5 av risikoen med å lete etter og utbygge feltene. Jeg vet at mange nekter å kalle dette for subsidier, men fakta er at uten denne rundhåndende statsstøtten på opptil tresifrede milliardbeløp hvert år ville mange av prosjektene på norsk sokkel aldri blitt noe av. Kall det hva du vil for meg, men fakta er at oljeindustrien trenger onkelt stat for å tørre å sette i gang nye prosjekter.

Jeg har tro på at den industri- og energipolitiske plattformen som NHO og LO har utarbeidet i fellesskap er et troverdig og meget fornuftig utgangspunkt for hva vi skal leve av etter oljen. https://www.nho.no/contentassets/67d09fd17be24b91be4c05147e8d4d20/rapport-felles-energi--og-industripolitisk-plattform-.pdf Her tar NHO/LO til orde for at Norge skal utnytte de naturgitte stedbundne (viktig for at arbeidsplassene ikke skal flytte utenlands) fordelene som den lange kyststripen, havområdet utenfor samt sokkelen gir oss til å utvikle nye næringer og industri. i de store trekkene er går planen ut på å: 1) bruke tømte oljefelt og infrastruktur fra nedlagt petroleumsvirksomhet til å ta imot og deponere CO2 fra industri og andre store punktutslipp som trenger å redusere sine klimagassutslipp. Dette gir inntekter knyttet til lagring av CO2. 2) opprette ny industri i Norge som vil anvende norsk naturgass til å lage blått hydrogen, blå ammoniakk eller andre hydrogenbaserte produkter og som deponerer CO2et de lager i punkt 1). Dette gjør det mulig å benytte og skape verdier av våre gjenværende gassreserver uten å gå på akkord med klima. 3) bygge ut stor havvindkapasitet slik at vi har nok elektrisk kraft til å opprette ny kraftkrevende industrivriskomhet i Norge at det norske hjemlige nettet har nok strøm til å holde strømprisene lave. Denne kombien er et skikkelig Kinder-egg ved at den muliggjør å realisere verdiene i gjenværende naturgassreserver uten å gå på akkord med klima, det bidrar positivt til klimaarbeidet ved at det trekker ut CO2 og lagrer det i jordskorpa og blir til og med betalt for å gjøre, det gir oss mye elektrisk kraft som vil tiltrekke kraftkrevende industri og det oppretter en diger havindnæring som gir oppdrag til verft og andre industribedrifer langs kysten som til nå har betjent oljeindustrien sant at kraften også vil gi store eksportinntekter. Jeg har stor tro på at naturressursene langs kysten og havet i norsk farvann gir oss muligheter til å opprette en høy levestandard etter oljen. Jeg er derfor på ingen måte så bekymret for den økonomiske effekten av å fase ut petroleumsindustrien gradvis og planlagt (det er ikke snakk om kun å stenge krana) som det mange gir utrykk for.

Det er interessant at når jeg pekte på perspektivmeldingen og hevdet noe upresist at den sier 65 % nedgang i norsk oljeproduksjon (det korrekte er at meldingen sier at samlet sett går olje- og gassproduksjonen ned med 65 %) innen 2050, så får jeg to svar som fokuserer på langtidskontrakter for salg av naturgass! Som det har noe som helst med saken å gjøre at det norske samfunnet må lære seg å leve uten disse inntektene fordi disse reservene er ikke fornybare og vil gantert bli tomme om vi fortsetter å hente de opp. Hvorfor denne trangen til å stikke hodet i sanden og nekte å innse noe som burde være en selvfølge?

Jeg kan være enig i at mange på miljøsiden er for ensidig opptatt av problembeskrivelsen og for lite løsningsorientert. Men den kritikken er i mye større grad betimelig og relevant for de som forsvarer oljepolitikken med å peke på hvor store konsekvenser det kan få for samfunnet om vi legger ned oljeproduksjonen. La oss ta ditt premiss på alvor. Norge trenger oljepengene for å berge velferden og verdenssamfunet trenger mange av de plastprodukter og andre kunststoffprodukter som i dag lages av olje. Hvordan har du tenkt å løse disse problemene når olja tar slutt? Dette kommer snart til å merkes for alvor. Ifølge forrige regjerings perspektivmelding anslås norsk oljeproduksjon å ha falt med 65 % innen år 2050 grunnet utarming av norske reservoarer. Dette anslaget legger til grunn full leteaktivetet og utbygging av nye reserver. Ergo, det eneste som skiller deg fra en miljøverner som ber om å sette i gang utfasingen av oljeproduksjonen i dag er maks noen få tiår i tidsperspektivet. Utfallet blir akkurat det samme, vi i Norge må finne ut av hvordan skal vi kunne leve godt uten olje fordi oljen blir borte enten vi vil det eller ei. For oss alles skyld håper jeg (og tror bestemt) at din pessimisme over bortfallet av oljen og dens inntekter er uberettiget.

Du har rett. Takk for presiseringen.

Nå blander du landbasert vindkraft med flytende havvind. Kostprisen på landbaset vindkraft i Norge er nå så lav at selv ikke vannkraften kan bygges ut til samme lave pris. https://www.forskning.no/finans/na-er-vindkraft-den-billigste-energiformen-i-norge/2081656 Flytende havvindkraft er for tiden styggdyr. Det kommer av at denne kraftformen er teknologisk umoden og at den er tatt i bruk i kun meget lite omfang. Det gir relativt meget store utviklings- og produksjonskostnader kombinert med små volumer (få vindturbiner) til å bære kostnadene.

Det som slo meg når jeg leste om denne danske SMR-enheten som hevder dens store fordel over vannkjølte atomreaktoer er at den bruker en saltsmelte som varmeutvekslingsmedium mellom reaktoren og dampturbinen, er hvorfor i all verden skal man bruke en teknisk komplisert atomreaktor som trenger lag på lag med sikkerhetsutstyr og løsninger for å være akseptabelt trygg, i stedet for å bruke konsentrert solvarme til å varme saltet? https://worldsteel.org/steel-stories/infrastructure/worlds-largest-solar-power-plant-delivers-24-hour-energy/

Ideen bak å benytte modulære atomreaktorer er god. Et atomkraftverk består som alle andre varmekraftverk av en varmeproduserende del og en elektrisitetsgenererende del som omgjør varmen til elektrisk kraft. Den sistnevnte delen av kraftverket er stort sett lik enten vi snakker om et atomkraftverk, gasskraftverk, biomassekraftverk, etc. Det som skiller atomkraftverket fra andre varmekraftverk er at det benytter en atomreaktor til å lage varmen som driver "elkraftverket", mens f,eks. et gasskraftverk bruker en gassfyrt kjel til å lage varmen. Tradisjonelt har man konstruert og utviklet atomreaktoren(e) i nye kjernekraftverk som enkeltstående isolerte prosjekter tilpasset lokale forhold og ofte med litt forskjellige tekniske løsninger for atomreaktoren(e) og sikkerhetsutstyret rundt den/dem. Hvert enkelt utbyggingsprosjekt har derfor måttet gå gjennom den dyre og krevende prosessen det er å oppnå en sikkerhetsklarering og driftstillatelse. Dette er mye av grunnen til at atomkraft er dyrere enn f.eks. kull og gasskraft. Ideen med modulbaserte atomreaktorer går ut på å utvikle én enkelt teknisk sett standardløsning for atomreaktoren og dens sikkerhetsutstyr/løsninger som går gjennom sikkerhetsklareringskverna og deretter bygge eksakte kopier (moduler) som er forhåndssikkerhetsklarerte og derfor kan settes opp uten å måtte gå gjennom samme omfattende sikkerhetsprosedyre. Det skal - i hvert fall i teorien - oppnå en vesentlig stordriftsfordel ved at den meget høye kostnaden med sikkerhetsklarering kan fordeles på mange kraftverk. Det er nettopp derfor at nedleggelsen av denne SMR-modulen i Utah er en kalddusj for de som håper at SMR-basert atomkraft er svaret på morgendagens kraftbehov fordi her har man en ferdigutviklet modul som hadde kommet seg gjennom den omfattende sikkerhetsprosedyren og som var klar til å settes i masseproduksjon og realisere stordriftsfordelen. Allikevel fant eierne ut at prosjektet er ikke liv laga - kraften blir for dyr til å gi lønnsomhet. Jeg mener å huske at kostprisen ble anslått til 90 øre/kWh - som er langt over det som gasskraft, kullkraft, solkraft og vindkraft koster å produsere.

Ja, men dette NuScale-prosjektet i Utah var av mange regnet som en prøvestein for SMR-teknologien fordi dette er det eneste SMR-prosjektet (i alle fall som jeg vet om) som har klart å komme gjennom det trange nåløyet det er å oppnå en sikkerhetsklarering av amerikanske atomkraftmyndigheter. Det at dette prosjektet skrinlegges grunnet for høye kostnader betyr derfor at veien frem til at SMR-moduler kan bli den stabile leverandøren av billig elkraft som mange tror og håper er blitt mye lengre. Slik det ser ut nå er kjernkraftindustrien antagelig avhengig av rundhåndede subsidier skal den klare å etablere SMR-teknologien som del av morgendagens strømforsyning.

Jeg skal ikke påstå at han gjør det med overlegg, men det uname-i gjør i denne tråden er et velkjent retorisk triks for å avspore debatter som går ut på å ta tak i en detalj i motpartens argumentasjon og kritiser den. Hvis motstander biter over agnet og svarer på kritikken endres debattens fokus vekk fra hovedtema over på denne detaljen: https://no.wikipedia.org/wiki/Red_herring Trikset er effektivt. Det er nå mange innlegg i denne tråden rundt betydningen av og om det er formålstjenlig å etterlyse mer panikk over klimatrusselen.

Den av mange utskjelte Greta Thunberg sa det veldig presist under hennes tale til EU-parlamentet for fire år siden: "My name is Greta Thunberg. I am 16 years old. I come from from Sweden and I want you to panic. I want you to act as if your house was on fire." "Our civilization is so fragile. It is almost like a castle built in the sand. The facade is so beautiful. But the foundations are far from solid." "We are in the midst of the sixth mass extinction and the extinction rate is up to ten thousand times faster than what is considered normal, with up to 200 species becoming extinct every single day. Erosion of fertile topsoil, deforestation of our great forests, toxic air pollution, loss of insects and wildlife, the acidification of our oceans - these are all disastrous trends being accelerated by a way of life that we, here in our financially-fortunate part of the world, see as our right to simply carry on. But hardly anyone knows about these catastrophes - or understand how they are just the first few symptoms of climate- and ecological breakdown." "Well, our house is falling apart. And we are rapidly running out of time. And, yet basically nothing is happening." https://www.europarl.europa.eu/resources/library/media/20190416RES41665/20190416RES41665.pdf Her beskriver hun på elegant vis hva som er kjernen i klimaproblemet og hvorfor det skjer så lite: Alt for mange i samfunnet inkludert politiske beslutningsmyndigheter innser ikke at vi er i en reell og farlig klimakrise. Vi mangler den nødvendige panikken/kriseforståelsen til å tilsidesette andre hensyn og gjøre det som klimafysikken sier er nødvendig for å stanse den menneskeskapte globale oppvarmingen. I stedet blir det andre samfunnshensyn, og i første rekke økonomiske hensyn, som styrer energi- og klimapolitikken nærmest uavhengig av hva klimafysikken sier er nødvendig å gjøre. Derfor ser vi at Parisavtalen rakner og verdenssamfunnet er på kurs til 3 °C oppvarming - som etter alle solemertker vil være en katastrofe. Kontrasten til hvordan verdenssafunnet reagerte på coronapandemien er slående. Da ble økonomiske og andre samfunsnhensyn satt til siden og myndighetene innførte de tiltak som de medisinske fagmiljøene mente var nødvendige for å stanse/forsinke smittespredningen. Jeg tror at historiens dom over vår generasjons unnfallenhet i klimaproblemet vil bli meget harsk og fordømmende.

Rådene jeg og andre gir her skal du kun betrakte som generelle velmente råd. Du må selv avgjøre om de er verdt å følge eller ei. Folk er forskjellige. Jeg kjenner ikke deg eller din forhåpentlig kommende partner. Jeg kan derfor ikke vurdere hvordan din utkårede forventes å reagere eller hva som er best for dere. Jeg vet kun at jeg (og min kone) langt ville foretrukket åpenhet. Det å være bunn ærlige med hverandre og å kommunisere åpent om gode så vel som vanskelige følelser og alt annet i deres liv som partneren kan ha interesse av å vite handler om å skape uforbeholden tillit til hverandre og en trygghet for at dere kjenner hverandre og hva dere står for. En slik tillitt og trygghet er jeg overbevist om er meget viktig, om ikke en forutsetning for å kunne utvikle et godt og langt samliv.

Som flere andre er inne på i denne tråden, er dette et tillitsspørssmål. Jeg ville informert en potensiell kjæreste om min fortid på godt og vondt før forholdet setter seg for at vedkommende skal føle seg trygg på at jeg er en ærlig person verdt tillit og som kan stoles på. Å oppdage at din utkårede har holdt hemmelig en rekke skjeletter i skapet er sjeldent bra for et forhold. Det er nok en risiko for at din utkårede vil "skremmes vekk" når hun hører at du har to strandede ekteskap bak deg. Men det vil antagelig være en fordel fordi i så fall var et samliv med denne personen uansett dødfødt, og da tror jeg det er mye bedre å ta bruddet nå før dere investerer for mye følelser i hverarandre og fletter sammen livene deres.

Godt sagt. Jeg er 100 % enig.

Økt atmosfærisk CO2-nivå gjør det slett ikke enklere for alle planter å suge til seg CO2 uten å miste like mye vann. Når en plante åpner spalteåpningen (stomata) for å slippe inn CO2 fra omgivende luft vil den miste vann gjennom samme spalteåpning. Temperaturøkningen som følger av økt CO2 nivå vil derfor føre til økt vanntap. Dette gjør at massebalansen CO2 inn og H2O ut blir ikke bare konsentrasjonsavhengig (for CO2) men også temperaturavhengig, og at det slett ikke er noen automatikk i at økt CO2-nivå er gunstig for en plante. For noen planter/trær er økt CO2-nivå gunstig, for andre er det ugunstig. Dessuten vil andre faktorer som endres av det endrede klimae som følger av økt CO2, som f.eks. endret nedbør, også kunne ha stor effekt på planters trivsel og overlevelse.

Kina installerte 96.6 GW fornybar kraftproduksjon i 2022. Dette er rundt tregangen den norske samlede strømproduksjonskapasiteten og nesten halvparten av all fornybar kraftproduksjon som ble installert i verden i 2022. Til sammenligning ble det installert kun 2.8 GW ny kullkraft i 2022: "New coal power capacity added to the grid kept steady from 26.2 GW in 2021 to 26.8 GW in 2022. These two years had the lowest annual additions since 2003, reflecting the lower level of construction starts around 2017–2020". Rett nok ble det gitt konsesjon til å bygge ut 106 nye kullkraftverk i Kina i 2022 og rund halvparten av dem er under konstruksjon: "The construction of 106 gigawatts of coal-fired power was approved last year - four times more than in 2021 and the highest amount since 2015, according to research published last month by the Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) and Global Energy Monitor (GEM). That's equivalent to about a hundred large coal-fired plants and enough to supply the whole of Britain. At least 50 GW of that capacity began construction in 2022, the report said." Isolert sett kan det defor virke som at Kina vil kraftig øke sin kullkraftbruk i årene som kommer. Men det er langt fra sikkert. Det er allerede rundt dobbelt så mange kullkraftverk i drift i Kina som landet trenger. Gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse sank i 2022 og ble bare 52,4 % og kullkraftbransjen sliter med lønnsomheten: "Coal accounted for 58.4% of China's total power generation last year, but high prices have meant many plants have suffered losses for years. More than half of the country's large coal power firms were loss-making in the first half of 2022, according to the China Electricity Council. And even though many plants were producing more last year to compensate for the decline in hydropower output, the average utilisation rate inched down to 52.4%." Det gjenstår derfor å se se hvor mye disse 106 nye kullkraftverkene kommer til å øke landets kullkraftproduksjon. Min magefølelse sier at disse i stor grad vil erstatte eldre og mer forurensende kraftverk vil gå ut av produksjon. Men selv om 100 % av disse nye kraftverkenes kapasitet (på til sammen 106 GW) blir brukt til å øke landets kullkraftforbruk blir det installert mer fornybar kraftproduksjon enn kullkraft i Kina. Byggingen av disse kraftverkene tar 2-3 år, og bare i fjor ble det installert nesten like mye sol og vindkraft. Dette bekreftes av at andelen kullkraft i landets energimiks har falt de senere årene: Kilder: https://energyandcleanair.org/publication/china-permits-two-new-coal-power-plants-per-week-in-2022/ https://www.reuters.com/business/energy/chinas-new-coal-plants-set-become-costly-second-fiddle-renewables-2023-03-22/ Den som forsvarer at Norge skal la være å oppfylle vår forpliktelse til Parisavtalen med å peke på Kina burde få en flau smak i munnen. Kina er at av de landene som gjør aller mest for å gjennomføre et grønt skifte. Det stod alene for nesten halvparten av verdens samlede utbygging av grønn energiproduksjon i 2022. Landet er også i førersetet for utvikling av elektrisk transport, både i personbilsegmentet og tyngre yrkestrafikk og anleggsmaskiner. Faktum er at Kina gjør mye mer for å få ned landets klimagassutslipp enn det flertallet er villige til å godta i Norge.

Dette er dessverre ikke uventet - dette har man sett lenge. Her ser vi hvorfor FNs generalsektetær bruker så sterke ord som kode rød for menneskeheten, vi er for full fart på motorveien til klimahelvetet, og hvorfor "Greta Thunberg"-generasjonen anklager dagens myndigheter/de voksne for å svikte deres barns interesser og fremtidsutsikter. Ingen bør innbille seg at 3 °C global oppvarming er ufarlig endring som vi enkelt kan tilpasse oss til. Det kommer etter alle solemerker til å bli et virkelig klimahelvete for utallige millioner mennesker over store deler av jorda.

Forbrenningsmotorer klarer maks å utnytte 1/3 av drivstoffets energiinnhold. Resten blir til spillvarme slik at motorene må ha en aktiv kjøling for ikke å bli overopphetet. Dette varmeoverskuddet er mer enn stort nok til å varme kupeen og ICE-biler kobler derfor bilens klimaanlegg til motorens kjølekrets. En elmotor går veldig mye mer effektivt. Rundt 9/10 av den elektriske energien går til fremdrift. Elbiler har derfor ikke nok spillvarme fra motoren til å kunne varme kupeen. I stedet benytter elbiler et elektrisk varmelement som trekker strøm fra elbilens høyvoltbatteri. I min elbil trekker varmelementet 8,2 kW. Det er mye kraft. Selv i kaldstarter i sprengkulde tar det kun få sekunder før det strømmer inn varm luft i kupeen. En ICE-bil har ikke slike strømressurser tilgjengelig og må i stedet benytte motorens spillvarme til å varme kupeen, det tar derfor noen minutter før varmeapparatet går på full styrke ved kaldstart.

Det kan tenkes. Men den som i dag vil kjøpe en ICE-bil bør ta høyde for at servicetilbudet kommer til å bli merkbart redusert etter hvert som folk flest kjører elbil. Det vil bli for få kunder til å kunne opprettholde tilbudet på det nivået vi er vante til å ha det. Det kommer derfor til å bli lengre mellom bensinstasjoner og verksteder som kan utføre nødvendig vedlikehold/reparasjoner av ICE-biler. Jeg tror den utviklingen vil gå raskt nå som andelen elbiler i nybilsalget har passert 80 %.

Det er flere meget gode grunner til at myndighetene rundt omkring i Europa får opp øynene for behovet for å endre vår regions energiforsyning over på lokale fornybare energiressurser: En grunn er beredskap og sikkerhet. Uten tilgang til energi vil samfunnet bokstavelig talt bli lammet. Alt av transport, produksjon, og annen aktivitet vil opphøre. Det burde derfor etter mitt syn vært en opplagt selvfølge at europeisk energiproduksjon i all hovedsak ble basert på lokale stedegne ressurser. Men av grunner som er en gåte for meg har europeiske myndigheter i årtier hovedsakelig valgt å satse på en energiforsyning som er avhengig av å importere drivstoff fra fjerntliggende land for å kunne fungere. Ukrainakonflikten og Putins bruk av Russlands gasseksport som politisk pressmiddel overfor EU har åpnet manges øyne og synliggjort hvor beredskapsmessig dumt og sårbart det er å la en så samfunnskritisk infrastruktur som energiforsyningen bli avhengig av "godviljen" til despoter/andre lands interesser. En annen meget god grunn til å gjøre vår energiforsyning i all hovedsak stedegen og uavhengig av andre land er at å importere et så sentralt behov som vår energiforsyning på import utgjør en gedigen og strengt tatt uakseptabel handelslekkasje. Jeg er sikker på at fra et rent samfunnsøkonomisk ståsted ville det vært langt bedre for europeiske lands samfunnsøkonomi at ressursene våre samfunn og næringsliv bruker på å importere drivstoff hadde blitt omsatt i hjemlige markeder fremfor å gjøre arabiske sjeiker og andre som kontrollerer/eier fossile energiressurser i fjerne land ufattelig rike. En tredje god grunn er bærekraft, i betydning varig løsning. Ingen av drivstoffene (kull, olje, gass, uran) som EU/europeiske land importerer i dag er fornybare ressurser. De kommer garantert til å bli brukt opp. Det er kun et spørsmål om tid før det skjer. I og med at energiforsyningen er så sentral og essensiell for all aktivitet i samfunnet, er våre bygninger, maskinparker, veier, og mye annen infrastruktur i varierende grad bygd ut og tilpasset til å kunne ta i bruk den valgte formen for energiforsyning. Denne tilpasningen av våre samfunn til drivstoffbasert energiforsyning betyr, som du er inne på, at det blir langt vanskeligere for oss nå å omstille oss til en annen energiforsyning. Det holder ikke bare å bytte ut noen kraftverk her og der, det er mange andre tekniske og infrastrukturrelaterte løsninger i samfunnet som også må konverteres og ombygges til å kunne baseres på en annen energikilde. Men, valget er for lengst gjort, nå har vi et samfunn som teknologisk og infrastrukturmessig er tilpasset til og dermed avhengig av en fossil energiforsyning vi vet kommer ikke til å vare. Det er derfor bare å bite i sureplet og sette i gang. Jo før jo bedre. Det er mye som må gjøres for at våre samfunn kan kunne kutte ut den fossile energien. Den siste, men ikke minste grunnen jeg vil trekke frem er at den fossile energien er i tillegg til å være en vare vi (Europa) må importere dyrt fra langtvekkistan og en ikke-fornybar ressurs som vi vet kommer til å ta slutt, også et av jordklodens verste forurensingsproblem - både i klassisk forurensingsforstand (som avlingsskadende bakkenær ozon, sur nedbør, kreft, luftveisinfeksjoner og mye, mye mer) og i klima/havforsuringstilstand. Nå har dette innlegget blitt så langt at jeg gidder ikke gå nærmere inn på dette, men nøye meg med å hevde at eksosen vi spyr ut i noen hundre milliarder tonn per år til atmosfæren er et av vårt aller største miljø- og helseproblemer. Våre byer og leveområder vil bli veldig mye triveligere og sunnere når vi får bort eksosen fra den fossile energien. Det er heller alt annet enn en ulempe at dette også vil redusere alvorsgraden i den pågående globale oppvarmingen og havforsuringen. Jeg avslutter derfor med en oppfordring til alle om at i stedet for å gremmes over at det pågående grønne skiftet kan føre til (midlertidige) kraftforsyningsproblemer, behov for nye kraftkabler og kraftnett, behov for balansekraftløsninger, behov for ladekapasiteter, og mange andre endringer i vårt oljealdertilpassede samfunn og levesett, så gå ut og støtt helhjertet opp om arbeidet og krev større fortgang av politiske myndigheter, næringslivet og andre beslutningstakere på samfunnsnivå. Det grønne skiftet kommer til å koste ressurser og lage en del endringer i våre samfunn og liv. Kanskje blir det gjort noen feilvalg underveis som gir problemer. Men i det store og hele vil det grønne skiftet når det er gjennomført gi oss bedre liv og tryggere samfunn. Jeg er brennsikker på at når vi om en del år frem i løypa etter at denne overgangen er i mål, kommer til å få en Déjà vu ala den vi fikk etter røykeloven, og kommer til å spørre oss selv hvorfor i all verden godtok vi all den røyken/eksosen vi utsatte oss for tidligere?

Det er all grunn til å forvente at dersom det oppstår et interessant marked for slike lagringsbatterier vil kombinasjonen av konkurranse mellom produsenter om å finne de beste løsningene og økende salgsvolum drive ned kostprisen. Denne effekten kalles ofte for læringskurven. Her ser du hvordan kostprisen per kWh lagringskapasitet på litiumionebatteriet har sunket over de siste tretti årene: Kilde: https://mobilitynotes.com/a-good-review-of-lithium-ion-battery-cost-reductions/ Denne kurven viser at hver dobling av produksjonsvolumet av disse batteriene har kostprisen sunket med 20-24 %. Det er en voldsom nedgang. Kostprisen i dag er rundt en hundredel av hva den var på 1990-tallet! Jeg ser ingen grunn til at lagringsbatteriteknologien ikke skal få noenlunde samme læringskurve dersom de slår gjennom på markedet og blir etterspurt i økende volumer.

Jeg har veldig god erfaring med Miele vaskemaskiner. Den første jeg hadde holdt i nesten 20 år uten nevneverdige problemer. Den andre er nå mer enn 10 år gammel og har så langt gått uten noe som helst problem eller feil. Maskinene gikk hyppig - nesten daglig - så lenge barna bodde hjemme. Nå blir det 1 - 3 ganger i uka. Maskinen har dessuten høy kapasitet (8 kg klær), vasker de upåklagelig rene, sentrifugerer ved høy hastighet og går veldig stille. Jeg kommer nok til å velge Miele neste gang også.