Tronhjem

Hvis vi skal legge WTO-avtalens bestemmelser om forbud mot statlig subsidiering av eksportrettet næringsliv til gunn har Kina i lang tid og nå USA under Biden spilt med urent trav. https://www.trade.gov/trade-guide-wto-subsidies https://eastasiaforum.org/2024/05/27/the-china-us-clean-energy-subsidy-race/ Det pågår for tiden et teknologisk kappløp i verden om å utvikle såkalt cleantech-teknologi (teknologi som muligjør et grønt skifte innen transport, energiproduksjon, IKT osv.). Dette er et meget viktig kappløp fordi enhver som vil forstå ser at oljealderen er på hell og at fornybarsamfunnet er fremtiden. Dette handler når det kommer til stykket om hvem som blir i-land og hvem som blir u-land i det kommende fornybarsamfunnet. Skrur vi klokka 30 år tilbake i tid var Europeisk industri verdensledende i energisektoren innen cleantech. Danskene var pionerer innen vindkraft og Tyskland var pionerer innen solceller. Norge var ledende innen lettmetallurgi og kapret en solid posisjon innen produksjon av solcellewafere. USA hadde også noen miljøer på disse områdene, men mitt inntrykk var at tyngdepunktet og initiativet lå i Europa. https://www.tu.no/feature/da-norge-var-storst-i-verden/546539 I dag er dette snudd på hodet. Europa er akterutseilt. Først og fremst av Kina men også USA titrekker seg nå europeiske fabrikker (f.eks. Frey). https://www.rystadenergy.com/news/china-pressure-global-clean-energy-transition Årsaken til denne utviklingen slik jeg ser den er at Europa og Norge har vært fryktelig naive og dumme ved å være tro og pliktoppfyllende overfor WTO-avtalens forbud mot å subsidere eksportrettet industri og avvist de fleste ropene om statshjelp fra europiske selskaper. Selskapene måtte klare seg selv og konkurrere på basis av egne ressurser. Som vist i TU-artikkelen ovenfor var REC en verdensledende solcelleprodusent som lå i det teknologiske førersetet helt til kinesiske selskaper kom på markedet. Da tok det kun noen få år før REC var sjanseløs til å levere like gode og billige wafere som det et megasvært kinsisk industrikompleks med produksjonakapasitet langt over det verdensmarkedet etterspurte, noe som senket prisene under kostnaden det var mulig å produsere dem for. Da gikk vestlige og amerikanske solcelleselskaper konkurs over en lav sko. De kinesiske fabrikkene så derimot ut til å tåle denne lave prisen godt. Jeg vil hevde at du er temmelig naiv og godtroende om du tror den superraske kinesiske overtakelsen av verdensmarkedene innen solceller, vindkraft, batterier, elbiler m.m. kommer av at kinesiske teknologiselskaper er mye flinkere enn vestlige teknologiselskaper. Kina var et uland for 40 år siden, nå er de verdensledende på cleantech. Det som jeg mener er skjedd, se lenkene ovenfor, er at Kina har ført en næringspolitikk som ville vært en selvfølge for f.eks. Arbeiderpartiet i Norge før de stjal Høyres klær som datidens stataminister Jan. P. Syse formulerte det. Det vil si en næringspolitikk der staten og næringslivet setter seg et mål og slår sammen sine ressurser for å nå dette målet. Kina har slått sammen statens og det kinesiske næringslivets ressurser for å beskytte eget næringsliv og øke dets konkurransekraft til et nivå ingen teknologiseskskap som kun må stå på egne ben kan henge med på. Kina har kort sagt brukt abnorme summer på å subsidere eget næringsliv. Derfor kan de produsere så billig som de gjør. Det var slik Norge ble ledende innen lettmetallurgi i forrige århundre. Joe Biden og USA forstod dette og svarte med samme mynt. Nå får cleantech-selskaper som etablerer seg i USA rundhåndede subsidier fra den amerikanske starten. Frey er et av dem som rømte Europa for å høste amerikanske subsider. I Europa har vi fortsatt ikke forstått at Kina og USA konkurrerer med urent trav. Her er vi fortsatt fast bestemt på at industrien vår må være konkurransedyktig på egne bein og at nye teknologier må være lønnsomme i markedet fra dag en.

Nå ser du ikke skogen for bare trær. I følge NVE er det totale energiforbuket i dagens Norge over 300 TWh per år. Dagens normalproduksjon av elektrisk kraft 160 TWh per år, hvorav 140 TWh er vannkraft og 20 TWh er landbasert vindkraft. Det resterende forbruket (> 140 TWh) dekkes stort sett av fossile brensler. Kilde: https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/ https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/ Vi vet at disse fossile brenslene før eller siden må erstattes av elkraft. I tillegg vet vi at dagens viktigste og største industri i Norge vil fases ut utover dette århundret. Det vil bli behov for mange nye industriarbeidsplasser fremover. De krever energi. Vi vet videre at folketallet vil øke grunnet innvandring. Det gir også økt behov for elektrisk kraft. Den kan komme svært godt med denne havvindkrafta. Dessuten, å ha periodevis tilgjengelig overflødig kraft til en veldig lav strømpris er ikke et problem. Det er en mulighet. Billig energi gir næringsmuligheter. En annen mulighet som oppstår er å bruke denne overskuddskraften til å lagre energi, i pumpekraftverk, batterier, kjemiske energibærere som så brukes til å lage balansekraft. Jeg har ingen illusjoner om at det bare er å koble opp 30 GW variabel kraft i dagens strømnett og tro at nå har vi løst problemet med ville strømpriser. Jeg tror at du har rett i at dette vil kreve en rekke store og små tilpasninger og samkjøring med øvrig kraftprodukson, nettverksløsninger og ikke minst øke effektkapasiteten i mange nett. 30 GW tildels uberegnekig variabel kraft er temmelig sikkert en utfordring å håndtere i et strømnett bygd for å transportere noen og tredve GW vannkraft. Men alt dette er løselige problemer.

Jeg synes Støre får for mye og høyst ufortjent kjeft i strømdebatten. Årsaken til at strømmen er dyr for tiden skyldes 1) at det produseres for lite kraft i Nord-Europa til å dekke forbruket og 2) at elektrisk kraft skal omsettes på en børs der prisen reguleres av tilbud og etterspørselsbalansen i markedet. Intet av dette er Støres ansvar/skyld. Tyske myndigheter kan derimot bebreides for at strømforsyningen er anstrengt i Nord-Europa. Det var de som baserte stor del av tysk kraftbehov på gass fra Russland. Det var de som bestemte å legge ned 6 atomkraftverk midt i en kraftkrise. Og det er de som har bygd ut en vesentlig del av strømforsyningen på variabel fornybart kraft (som jeg absolutt heier på), men uten å bygge ut økt balansekraftkapasitet. Det var Høyre, Venstre, FrP og Sp som på slutten av 80-tallet ivret for å fjerne statens monopol på omsetning av strøm i Norge og la markedskreftene styre strømforsyningen. Ap var lenge imot denne markedsinnføringen, men gjorde en oppsiktsvekkende 180-grader og stemte for da energiloven av 1990 ble fremlagt av (tror det var Syse) regjeringen. Dette er grunnen til at strømprisene i vår del av verden for tdien spretter opp og ned fra negative priser (får betalt for å bruke strøm) til 10-13 kroner per kWh. Det er for lite grunnlast inn i nettet og en for stor andel variabel fornybar kraft uten tilstrekkelig balansekraftkapasitet koblet med at prisen bestemmes av et tilbuds/etterspørselsstyrt marked. Intet av dette er Støres ansvar/skyld. Men Støre har tatt ansvar for å løse denne situasjonen. Støreregjeringen har bestemt å bygge ut svære mengder havvindkraft som kun skal kobles til det norske strømnettet. https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/vindkraft-til-havs/id2873850/ Når disse feltene kommer i produksjon vil de tilføre det norske nettet betydelig mer strøm enn det som kan eksporteres gjennom utenlandskablene og dermed skyve tilbuds/etterspørselsbalansen i det norske nettet mot tilbudssiden. Det vil gi lavere strømpriser i Norge. Samtidig vil denne løsning tilfredsstille våre nabolands forventninger til Norge og de avtaler vi hr inngått ved at vi opprettholder dagens eksportkapasitet. Dette er i mine øyne en genial kindereggløsning. Høyresiden, som har hovedansvaret for at vi i dag har et markedsstyrt strømmarked som reagerer med spinnvilt høye priser når det blir strømmangel, har kun kritisert denne havvindsatsingen for at den er for dyr, og ikke minst fordi den er forbeholdt det norske strømmarkedet. det ville vært mye mer lønnsomt å koble vindkraften til kabler som kan eksportere den til England/EU. Da ville man ikke trengrt så mye subsidier fordi havvinden kunne blitt solgt i EU med dse høye strømprisene som rår der nede. Det høyresiden ikke sier noe om, er at da ville strømprisen i det norske nettet vært like nervøst og springende som det er i dag. Jeg er ingen Ap-velger, men her mener jeg at Støre får alt for mye og ufortjent tyn, han burde i stedet roses for å løse dette problemet på en god måte. Dette burde være et tankekors til de som tenker stemme blått til høsten fordi de er misfornøyde med Ap-regjeringens strømpolitikk. Erna eller Sylvi kommer høyst sannsynlig tilå reversere Støre-regjeringens vedtak om å føre denne havvinden kun til den norske fastlandet og koble den opp med nye eksportkabler. Det har vært de blås politikk i lang tid.

Jeg synes det blir et kunstig og irrelevant utgangspunkt for en diskusjon om antisemittisme i Norge å trekke frem deportasjonen av jøder i 1942. Det forteller lite eller ingenting om antisemittisme i dagens norske samfunn. Det er et historisk faktum at antisemittisme var utbredt i Europa opp til andre verdenskrig. Men det er også et faktum at mange endret holdninger når sannheten om Nazi-Tysklands forsøk på en ren rasemotivert utryddelse av jøder og andre etniske grupper nazistene anså som undermennesker ble avdekt. Grusomheten og den iskalde logiske kynismen som ligger under det at Nazi-Tyskland utviklet metoder og systemer for å kverke og kremere folk i industriell storskala - som om dette bare var et ordinært kjemiteknisk produksjonsproblem - sjokkerte hele verden og fikk mange til å tenke seg om og bli bevisst på hvilket uhyrlige potensiale for faenskap som ligger i rasisme/rasistisk motiverte tanker. Jeg har derfor ingen tro på at antisemittiske holdninger er like utbredt i dagens norske samfunn som det var frem til andre verdenskrig.

Her er du inne på et sårt punkt for mange kristne. De har ikke annet svar enn å se vekk fra problemstillingen ved å erklære at Guds veier er uransakelige. En historisk hendelse som mange mener var viktig for at kristendommens monopol på folks og samfunnets verdensbilde (hvordan vi forstår den verden vi lever i) og kirkens jerngrep på moral og etikk (les: tvang deg til å være kristen i sinn og i oppførsel) begynte å slå sprekker er et trippeljordskjelv som rammet Portugal og især Lisboa svært hardt i 1755: https://no.wikipedia.org/wiki/Jordskjelvet_i_Lisboa Det som gjorde denne hendelsen ekstra vanskelig å forstå innen rammen av en allmektig kjærlig far/gud var at katastrofen rammet i kirketiden på Allehelgensdag i et samfunn som hadde betydd så mye for utbredelsen av katolisismen og kristendommen. Men det kanskje vanskeligste å forstå i rammen av en allmektig kjærlig far som passer på sine lam er at horestrøket i byen ble rammet langt mildere enn de bydeler der de "gode" kristne borgerne holdt til.

Takk. Som jeg skulle sagt det selv.

Jeg oppfatter ikke begrepet ateist så bastant som du gjør. Jeg benekter ikke at det kan finnes en guddommelig skikkelse ala den kristne gudeskikkelsen, jeg har kun valgt å ikke tro at denne gudeskikkelsen eksisterer. En kristen har valgt motsatt av mitt valg. Jeg mener videre at når kristendommen og andre teistiske religioner hevder at gudeskikkelsen er transcendental (på utsiden av det fysiske universet), så er det logisk beviselig umulig å bevise og å motbevise at denne gudeskikkelsen eksisterer. Dette er ene og alene et spørsmål om hva man vil og hva man ikke vil tro på.

Evolusjonen av livet på jorda over fire milliarder år er et faktum. Det forteller paleogeologien. Om evolusjonsteorien er en korrekt tolkning av dette empiriske bevismaterialet eller ei betyr ingenting for min oppfatning av religoner. Det som gjør meg til ateist er at alle menneskekulturer har gudeforestillinger og skapelsesberetninger som mildt sagt ikke er kompatible med hverandre. Derfor oppfatter jeg religiiner som et uttrykk for at folk har behov for å forstå den kompliserte verden vi lever. Min "religion" er naturvitenskapen. Den dekker mitt behov for å forstå verden rundt meg. Dette skal ikke tolkes som at jeg ser ned på de som velger å tro på noe mer. Hvordan verden oppstod opprinnelig er et spørsmål det ikke fins et empirisk begrunnet svar på. Det er opp til den enkelte å velge om man vil tro på en skapelsesberetning eller gjøre som meg, anse spørsmålet som umulig å vare på og værte fornøyd med at det er verden og at jeg fikk leve her en stund.

Dette er ikke et problem, men en nødvendighet for menneskets fortsatte eksistens på jorda. For å si det med David Attenboroughs ord: We have a finite environment—the planet. Anyone who thinks that you can have infinite growth in a finite environment is either a madman or an economist.

Jeg er redd for at du får rett i dette. Jeg er frustrert over den korttenkte markedsideologiske tankegangen som for tiden gjennomsyrer lovverket og politikken på energiområdet. Fornuften i å bygge ut havvind debatteres utelukkende ut fra premisset at elektrisk kraft er en vare som skal omsettes i et konkurranseregulert marked på lik linje med andre varer. Det gjøres ingen forskjell i myndighetenes regulering av omsetningen av konfektsjokolade og elektrisk energi. Med et slikt ideologisk utgangspunkt gir det mening å betrakte lønnsomheten av havvind opp mot de høye utbyggingskostnadene fordi den kraften som vil bli produsert av havvindturbinene skal selges på strømbørsen til den prisen børsen setter. Men hvis vi løfter blikket og betrakter havvindressursene slik Gunnar Knutsen, Johan Castberg og andre politikere som var sentrale i å "temme fossekraften" og senere Trygve Lie, Jens Evensen og andre politikere som var sentrale i å få tatt i bruk oljen og gassen på vår sokkel, ville sett på den, så blir bildet og fornuften i å bygge ut havvindkraft noe helt annet. Disse politikerne blir i dag hederlig omtalt som nasjonsbyggere fordi de forstod at en sikker energiforsyning er en absolutt forutsetning for at samfunnet skal kunne fungere og utvikle seg. De så derfor ikke på fossekraften og senere olje- og gassressursene som en mulig forretningsmulighet for kraftselskaper, de så de som stedbundne natur­ressurser som hvis brukes riktig vil utvikle både samfunnet og næringslivet vårt. Jeg tviler derfor at de var særlig opptatt av hva denne utbygging kostet fordi de så ikke på denne utbygging som et valg mellom markedstilbydere av kraft (en vare), men mellom å høste disse naturressursene for å bygge nasjonen eller å la de ligge brakk og la nasjonen klare seg med den energiforsyning den har. Det hører med til bildet at før fossekraften ble temmet og likedan før olje- og gass­reservene under Nordsjøen ble oppdaget, hadde Norge knapt noe kompetanse eller driftserfaring på disse respektive områder. Nasjonsbyggerne/datidens norske samfunn stod med blanke ark. Kostnadene og risikoen må derfor ha fortonet seg som absurde for dem som ikke så hvilke utviklingsmuligheter for det norske samfunnet som åpnet seg med å høste disse naturressursene og som sannsynligvis ville betale tilbake denne investeringen med god margin. Det forstod heldigvis disse nasjonsbyggere, de satte i gang med å bygge ut henholdsvis fossekraften og petroleumsindustrien og å bygge opp norske kompetansesentre ved universiteter/høyskoler og industri for å utvikle norsk kompetanse som kan ta over forvaltningen av disse ressursene. Norge vil i løpet av noen få tiår få et kraftig økt behov for elektrisk energi. Både fordi vi blir flere, fordi vi dekker i dag rundt 40 % av vårt energibehov med olje og gass, og fordi vi har en gedigen petroleumssektor som vil gå tom for olje og gass og trenger noe annet å gjøre. Kraftbehovet vårt noen få tiår frem er derfor langt høyere enn hva som er mulig å få til med energieffektivisering og oppgradering av vannkraften. Det er så enkelt at enten skaffer vi denne kraften, eller så må vi godta at arbeidsledigheten i Norge når høyder ingen med vettet i behold ønsker seg fordi næringslivet og staten/det offentlige mangler kraft til å holde bedrifter i gang og å utvikle nye næringer. Det er i dette perspektivet jeg mener havvindutbyggingen bør diskuteres. Slik jeg ser dette er havvindutbygging det beste alternativet fordi: · Fossekraften «er temmet». Der er det ikke mye mer å hente. · Fossil varmekraft er heller ikke et alternativ – når de norske feltene er tomme for olje og gass må vi importere dette fra land langt borte eller gjøre oss avhengig av Russland. Det er dyrt og forsyn­ings­sikker­hetsmessig jevngodt med selvmord i en urolig verden, dessuten er det uakseptabelt i et klimaperspektiv. · Solceller kan være et supplement i Norge, den kraften er dessuten meget billig, men jeg tror Norge ligger for langt nord og har for mye mørk vinter til å kunne basere oss på denne energikilden. · Landbasert vindkraft er det billigste alternativet og kan gi nok kraft. Ser man kun på økonomi er dette det soleklart beste alternativet. Men de kraftmengder det er snakk her (mange titalls TWh/år) vil bety en virkelig massiv utbygging jeg ikke tror folk vil akseptere, og som det er uttrykt faglig begrunnede bekymringer for konsekvensene for norsk natur av en slik utbygging som gjør at jeg tror ikke dette vil være politisk mulig å få til. Da gjenstår kjernekraft (fisjon av uran) og havvind som de to eneste eksisterende kraftteknologier utenom de nevnt ovenfor som kan levere de kraftmengder vi snakker om nå. Kjernekraften har den fordel at den er stabil (krever mindre balansekraft) og svært lite arealkrevende. Men kjernekraften er belemret med et alvorlig avfallsproblem (selv om mange forsøker tone det ned) og den vil gjøre oss avhengig av import av kjernebrensel (fisjonerbart uran) fra land langt borte. Uran er en ikke-fornybar ressurs. Velger vi kjernekraften legger vi opp til at det vil bli nødvendig med nok en energiomstilling når uranreservene tynnes. Havvind har den fordel at dette er høsting av en fornybar naturressurs i våre trakter som sannsynligvis vil vare lengre enn det norske samfunnet. Det er nok ressurser til å dekke ethvert tenkelig fremtidig energiforbruk. Ifølge NVE er havvind ikke særlig dyrere å drifte enn landbasert vind (dvs. har meget lav driftskostnad). Miljøkonsekvensene er antagelig positive, i alle fall for det maritime miljøet fordi det kan ikke tråles eller fiskes kom­mersielt i områdene der vindturbinene er plassert. Dessuten vil en stor havvindpark gi underleverandørindustrien til petroleumsnæringen nye arbeidsoppgaver/oppdrag.

Det har jeg også mistenkt, at den egentlige grunnen til den standhaftige abortmotstanden til KrF og andre er at dette er et religiøst betinget dogme - og at mye av argumentasjonen deres er vikarierende.

Det kan vanskelig oppfattes som annet enn kontroll av den gravide kvinnens liv hvis hun tvinges, slik abortmotstanderne ønsker, til å bære frem barnet mot sin vilje. Min erfaring (jeg har nå voksne barn) er at det er ingen annen hendelse i et menneskes liv (utenom å bli født og å dø) som er i nærheten av å utgjøre en like stor endring i ens eget liv som det å bli forelder til et barn og få ansvaret for å oppdra og å følge opp utviklingen av dette barnet til et selvstendig voksent individ. Dette tar som regel, sammen med jobben, all tilgjengelig tid til barnet blir 20-25 når barnet er friskt og velfungerende, og hvis barnet har et alvorlig syndrom eller funksjonshemming må man regne med å ha ansvaret for å hjelpe og støtte barnet så lenge du selv lever/blir for aldersnedsatt. Dette er ikke en avgjørelse som samfunnet skal gjøre for deg. Den må du få ta selv. Et lite paradoks her er at det er mest abortmotstand på høyresiden i politikken - samme side som også er mest opptatt av individets frihet fra det de oppfatter som formynderstaten. Folk må selv få bestemme over sine liv og ha valgfrihet - men ikke når det gjelder et av de største og mest inngripende valgene man kan ta i sitt liv. Da skal staten bestemme. Begrip det den som kan. Samtidig er det et vordende barns rettigheter og interesser som også bør ivaretas. Jeg synes dages abortordning er et godt kompromiss ved at kvinnen kan selv avgjøre om det vil bære frem barnet frem til en tidsfrist hvor fosteret noe før det blir så utviklet at det kan leve "for egen maskin".

Gøy å se det utført. Teorien stemmer.

Jeg har deltatt i klimarelaterte debatter i åpne debattforumer i hele mitt yrkesaktive liv fra midten av 1990-tallet til i dag. Over disse årene har jeg møtt utallige anti-vitenskapelige personer som hevdet at klimavitenskapen tar feil og beskylder og/eller stempler vitenskapens advarsler om de fossile brenslenes klimaeffekt som dommedagsprofetier/tomme skremsler. Jeg er blitt forsikret utallige ganger om at klimagassutslippene fra forbrenningen av de fossile brenslene er harmløse, de kan ikke drive jordas temperatur, ofte fulgt opp med påstanden at det er ingen global oppvarming (var en vanlig påstand til tiåret etter årtusenskiftet) og senere at den oppvarming vi ser er kun en naturlig klimaendring som snart vil flate ut eller snu og gi et kaldere klima. Her er fasit for denne perioden: Kilde: https://www.climate.gov/news-features/understanding-climate/climate-change-global-temperature Jeg ber alle merke seg at denne kurven er et måleresultat. Dette er ingen persons mening eller en påstand/hypotese, men et beregnet gjennomsnitt av hva verdens meteorologiske værdata har målt den lokale temperaturen til å være flere ganger per døgn i hele denne perioden. Denne kurve beviser bla. følgende fra 1970-tallet til i dag: Den globale oppvarmingen har pågått uavbrutt i hele perioden - stikk motsatt av hva de talløse forsikringene/påstandene fra nevnte anti-vitenskapelige personene fortalte meg kom til å skje. Det er ingen tegn/indikasjon i denne kurven til at den globale oppvarmingen er i ferd med å dabbe av eller snu - tvert om viser den en trendkurve på ca. +0,02 °C per år som betyr 2 °C økt temperatur per århundre. Den viser at for tiden er det globale klimaet ca. 1,5 °C varmere enn for 100 år siden. Legger vi sammen denne informasjonen viser denne kurven at den globale oppvarmingen har de siste 50 årene eller så vært på en stø kurs mot 3 til 4 °C global oppvarming (i forhold til førindustriell tid) innen år 2100. De samme anti-vitenskapelige personene jeg har møtt har som regel ikke bare vært skråsikre på at den globale oppvarmingen enten ikke fins eller snart ville flate ut eller snu, de har vært akkurat like skråsikre som du er i denne tråden på at klimavitenskapens advarsler om at oppvarmingen vil gi mer av det farlige ektremværet som påfører folk og samfunn betydelige skader er kun oppspinn og dommedagsfantasier. De anti-vitenskapelige er ikke mer treffsikre her enn de var over den globale oppvarmingens utvikling: Kilde: https://ourworldindata.org/natural-disasters Denne figuren viser et søylediagram over et gjennomsnitt per tiår over innrapporterte naturkatastrofers materiale skader for hele verden vektet mot verdenssamfunnets brutto nasjonalprodukt (GNBP). Søylene viser at skadeomfanget fra hetebølger/­tørke, ekstreme stormer og oversvømmelser har økt markant vektet mot GBNP. Disse søylene viser med andre ord den relative veksten i naturkatastrofers skadeomfang utover den veksten som følger av den sosioøkonomiske utviklingen i samme periode og er en klar og tydelig indikasjon på at vegrelaterte naturkatastrofer er et voksende problem for verdenssamfunnet over denne perioden. Det skal nevnes at datagrunnlaget for værrelaterte naturkatastrofer før år 2000 er mangelfullt, spesielt når man går lengre bakover i tid. Det er derfor en systematisk skjevhet ved at noe av den påviste økningen er ikke en følge av flere ekstremvær i nyere tid, men bedre datagrunnlag. Men dette betyr ikke at disse data er verdiløse eller at de ikke gir grunnlag for å hevde at det har vært en markant økning i antall samfunnsskadelige ekstremværhendelser: "To be clear: this does not mean that there is no increase in disasters, especially when looking at specific types of events, or specific locations. To establish clear trends on this, people need to look at more focused academic literature. It may also be the case that other databases do find an increase. It also says nothing about the intensity of disasters." kilde: https://ourworldindata.org/disaster-database-limitations Den som vil kan finne en utførlig redegjørelse i denne kilden for hvilken informasjon som med rimelig sikkerhet kan trekkes ut av dette datagrunnlaget. Så nei, jeg kommer ikke til å slutte "å lyve til barn" med det du kaller dommedagsprofetier. Barn har krav på å læres opp til å kjenne og forstå den verden de skal leve sitt liv i.

Det disse tallene viser er at Kina er raskt på vei mot en posisjon der det er mulig for dem å fase ut kullkraften. Fortsetter de å bygge ut like mye fornybar kraftproduksjon fremover som de gjør nå, vil landet snart få et enormt kraftoverskudd om de ikke kutter ut noe produksjon. Det vil først og fremst ramme kullkraften, både fodi den fornybare kraften er billigere men mest fordi landet har et svært alvorlig luftforureningsproblem.