Tronhjem

Stoltenberg, Gahr Støre, Eide etc. er både forpliktet til og forstår at det er i Norges største interesse å prøve alt vi kan for å få USA til å fortsette som vestens sikkerhetsgarantist og sentrale krigsmakt i NATO. Det innebærer blant annet å beholde maska utad og opptre lojalt mot våre forpliktesler i NATO så lenge det går og jobbe diplomatisk opp mot amerikanske myndigheter. Men jeg er sikker på at Stoltenberg og de andre ansvarlige politikere i regjering og storting forstår godt at dette er et langt skudd i blinde. Det ser man f.eks. på de hyppige sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske møtene på statsrådsnivå mellom europeiske og nordiske land i og utenfor EU-regi for tiden som ender med forsvarspolitiske avtaler og hundretalls milliarder i økte forsvarsbevilgninger både her og der. Dette er alt annet enn vanlig kost i europeisk politikk og viser til fulle alvoret i situasjonen. Hva du måtte ha mest tillit til av et EU-land eller et NATO-land er uinteressant. Jeg forholder meg til den realiteten at USAs visepresident i realiteten har bedt Europa drite og dra og at hans sjef lefler åpent med trusler om å bruke våpenmakt mot andre NATO-allierte for å tilrane seg territorier han mener "hører naturlig til USA". Med tanke på hvor råttent og onsdskapsfullt Trump utpresset et krigsskadd og nødstilt Ukraina for å tilrane seg landets naturressurser og gi sin "venn" Putin en sårt tiltrengt seier, er jeg ikke i et øyeblikks tvil om at Trump mener alvor og er troende til å utløse en krig internt i NATO. NATO fins derfor ikke lengre i realiteten, og Europeiske land (pluss Canada) har et skrikende behov for å danne sine egne militære alianser og kommandokjeder. NATOs kommandosentre er for avhengige av amerikanerne til at vi kan basere våre behov på dem.

En dyrkjøpt lærdom fra 1. og 2. verdenskrig er hvor destabiliserende og farlig det er at store land kan inndele verden i såkalte interessesfærer hvor de "tillates" å hevde sine interesser overfor mindre land med de midler de fant nødvendig. Dette forstod og aksepterte president Truman og hans stab. De forstod hvor viktig det er for verdensfreden at USA tar en lederrolle og byrden med å danne og opprettholde en regelstyrt verdensordning som beskytter små land mot store lands "interessesfærer". Dette ga oss institusjoner som FN, WTO, IMF, WHO, NATO osv. Vi i Norge og mange andre mindre nasjoner har i hele etterkrigstiden nytt meget godt av USAs vilje til å påta seg denne rollen. Dessverre har det i lengre tid vokst frem en sterk politisk bevegelse i USA som ikke forstår betydningen av denne regelstyrte verdensordningen, verken for USA selv eller for verden forøvrig. Alt de ser er hvor mye penger og innimellom militære ressurser USA bruker på dette, og ønsker endre USAs utenrikspolitikk til ekskluderende nasonalisme. USA skal utelukkende være for og av amerikanere. Resten av verden må klare seg selv. Denne bevegelsens lederkandidat vant valget i USA sist høst, og bevegelsen har nå flertall i begge kamre i landets nasjonaforsamling samt presidenten (les: makt til å gjøre nesten alt hva de vil). Som om det ikke er ille nok, har Trump fremstått som langt mer skruppeløs og respektløs for internasjonal lov og rett enn hva selv den mest pessimistske forutså på forhånd. Det er spesielt to hendelser vi i Norge og Europa bør merke oss: Den første er at Trump har tatt aggressoren Putins parti og utfører en ren utpressing overfor det hardt krigsherjede og bruker landets avhengig av amerikansk hjelp til å tvinge landets ledelse til å gå med på en fredsavtale som gir angriperen Putin den seier han ønsker seg, og som i tillegg vil overføre eiendomsretten til en stor andel av Ukrainas mange naturressurser til USA for all tid. Dette er så skruppeløst og moralsk forkastelig at ord strekker ikke til. Hadde noen spådd dette for et halvt år siden ville jeg avskrevet det som utenkelig, men er dessverre blitt en realitet vi må forholde oss til. Den andre hendelsen er Trumps gjentagne utsagn om at han anser Canada og Grønland som del av USAs "interessefære" og vil innlemme disse territoriene i USA. Trump ser det som sin rett til å stjele de territorier han ønsker, til og med fra to av USAs nærmeste allierte og støttespillere - om nødvendig med våpenmakt: "Jeg tror vi vil gå så langt, som vi er nødt til å gå. Vi trenger Grønland. Og verden trenger at vi har Grønland. Inkludert Danmark. Danmark må la oss få Grønland. Vi får se hva som skjer, sa Trump". Kilde: https://www.nettavisen.no/nyheter/trump-med-gronland-beskjed-vil-ga-langt/s/5-95-2356520 Jeg er ikke i tvil om at Trump, spesielt ikke etter å ha sett hvor brutalt og hensynsløst han opptrer overfor Ukraina, mener alvor. Han kommer til å bruke militærmakt overfor den grønlandske befolkningen til å tvinge igjennom sin vilje om ikke Danmark blir "vennlig". Men selv om Trump skulle rygge tilbake og avstå fra angripe en NATO-alliert, har NATO fått et dødsstøt ved disse utspillene. NATO er en tillitsbasert ordning som kun fungerer når medlemslandene har gjensidig tillit til at stiller opp om det skulle bli nødvendig. Den tilliten er borte nå. En annen viktig konsekvens for norsk sikkerhet er at Trump er tydelig på at han vil avslutte USAs rolle som leder og garantist av den frie verden. Trump har allerede trukket USA ut av WHO og andre deler av FN, og har uttalt at han vurderer å trekke USA helt ut av FN - noe jeg tror han vil gjøre. Dette betyr at den regelstyrte verdensordningen som vi har nytt godt av i hele etterkrigstiden vil opphøre. Verden vil igjen bli et sted der den sterkestes rett gjelder. Norge er et lite søkkrikt land med store forekomster av naturressurser som fisk, skog, mineraler, fossekraft, petroleumsreserver, vindressurser, sjeldne jordmetaller, thorium etc., et digert oljefond og som har en liten befolkning spredt over et landareal omrent på størrelse med Tyskland (les: vanskelig å forsvare med egne ressurser). Jeg tror det vil være et stort sjansespill av oss å forsøke å klare oss på egen hånd. I en verden hvor den sterkestes rett gjelder er det viktig å alliere seg med noen som er store nok til å kunne hevde seg. Jeg mener derfor det i dag er direkte uansvarlig å være imot å gå inn i EU.

Jeg er forundret over hvor mange presumptivt oppående mennesker som diskuterer fødselstallene som om jordas bæreevne ikke er en del av bildet og fokuserer ensidig på det økonomiske aspektet ved forgubbingen som følger med lave fødselstall og er totalt blinde for det faktum at jordas befolkning har vokset uhemmet (eksponensielt) de siste 100 år eller så og nådd et antall hvor kjøttvekta av mennekset og våre husdyr vi trenger for å skaffe oss mat utgjør 96 % av den totale kjøttvekta av alt levende på jorda. Vi lever i en tid hvor populasjonene av ville arter fra insekter til fugler, fisker, pattedyr er krympet med opptil 1/4 av størrelsen de hadde på 1970-tallet fordi vi mensnker brer våre samfunn utover det som fins igjen av produktive villmarksområder og og hvor vi på toppen har satt i gang en potensielt meget farlig global oppvarming. Og det eneste som disse presumptivt oppående menneskene evner å se er at forgubbingen vil gi problemer med å opprettholde den økonomiske veksten. Snakk om å gjøre seg selv uinteressant.

Dette er allerede på plass. Personer som har foreldreansvar for et barn skatter i snitt vesentlig lavere andel av sin inntekt enn hva den gjennsnittlige barnløse (og de med voksne barn) blir avkrevd. Dette kalles rett nok ikke en straffeskatt for barnløshet, men anses som en økonomisk hjelpehånd fra samfunnet til de som har store økonomiske utlegg knyttet til å frembringe neste generasjon nordmenn.

Det det snakkes om er at penger er et abstrakt økonomisk hjelpemiddel mennesket har funnet opp for å lette handel av varer. Før penger ble innført hadde man naturalhusholdning der man byttet vare mot vare. En melkeku kunne bli byttet mot et antall sauer, eller et antall sekker såkorn, eller hva det måtte være. Dette var både tungvint og lite fleksibelt. Hvis man kom til et marked med en ku å selge og trengte en sau, en sekk med såkorn og noen høner til gården, ble det vanskelig å finne en som hadde alt dette å tilby og som trengte en ku. Med penger som byttemiddel ble det mye enklere. Da kunne selgeren av kua selge til hvem som helst som har behov for en ku til en avtalt pengesum, og så kunne selgeren av kua bruke disse pengene til å kjøpe det han vil av det han finner til salgs og har råd til å kjøpe på markedet. Beviset på at penger ikke finnes i den fysiske verden, men er kun en abstrakt hjelpestørrelse, ser du ved at det norske samfunnet slutter å bruke kontanter (fysiske pengesedler) og bruker i stedet elektroniske betalingsmidler. Forskjellen på å ha penger og være blakk blir da kun hvilke noder i en mikrokretsbrikke som er magnetiserte og hvilke som ikke er magnetiserte.

Dette argumentet gir meg assosiasjoner til anekdoten om Katarina den stores bekymring over den franske filosofen Denis Diderots besøk til Russland og innflytelsen hans argumentasjon for ateisme kunne ha på hennes undersåtter. Katarina den store sendte bud på matematikeren Leonhard Euler og ba ham konfrontere Didier med sitt gudsbevis i en rettsakslignengde offentlig debatt. Didier aksepterte. Euler åpnet "rettssaken" med å selvsikkert gå bort til Didier og presentere argumentet:

Polen har en lang og bitter historisk erfaring med å leve med trusselen fra sin store nabo i øst. Polen skjønte med en gang hva som stod på spill da Putins Russland annekterte Krim og støttet aktivt opprørere i Ukraina, og satte i gang en massiv opprustning av Polens militære slagkraft til lands, til vanns og i luften. Polen har i dag en stående hær på nær 200 000 soldater, hvorav 130 000 er profesjonelle. Planen er å øke antallet stående soldater til 300 000 og kunne stille opp med 6 moderne divisjoner (med manøverstyrker). Til sammenligning har Norge 1 brigade (en 1/3-divisjon) med manøverstyrker. Polen er fast bestemt på å holde russerne fra livet ved å bli en militær stormakt. Polen er på langt nær i mål, men landet har i noen år brukt litt over 3 % av BNP på kuler og krutt og har inngått mange våpeninnkjøpskontrakter som nå er i leveransestadiet, og har ført til at Polen på få år har "rykket opp" fra Natos 9. største til 3.største militærmakt. https://euro-sd.com/2024/09/articles/40091/polands-future-armed-forces-take-shape/ Jeg er ingen fagmilitær, men tror at dersom Polen hadde satt inn sin militære makt i Ukraina, ville russerne raskt blitt overmannet. Russland og Ukraina er straks i sitt tredje år med utmattelseskrig og har begge alvorlige slitajseskader på sine militære kapasiteter.

Dette er tanker jeg deler. Jeg mener norske myndigheter bør sende et krystallklart svar til USA etter Vances bølleopptreden på sikkerhetskonferansen forrige uke med å hive ut amerikanske våpenleverandører i anbudsprosessen til de to første store våpeninnkjøpene Norge skal gjøre: Langtrekkende rakettartilleri og fregatter. Når USA sender så tydelige signaler på at Europa ikke bare må klare seg selv, men kan stå overfor et imperalistisk USA med egne territorialkrav i Europa og som støtter Putins territorialkrav, er første bud at europiske militære kapasiteter bruker europeisk utviklede våpensystemer produsert i Europa. Vi må ha kontrollen over leveranser og vedlikehold av våpensystemer og ammunisjon i egne hender. Jeg mener av samme grunn Norge bør seriøst vurdere å skrote F35-flyene og kjøpe inn Saab Gripen eller annet europiesk produsert og utviklet jagerfly. I dag er vårt luftforsvar avhengig av USAs vilje til å sende reservedeler og tilby andre støttefunksjoner som trengs for å holde flyene i operativ tilstand. Den viljen kan vi ikke lengre stole på.

Takk for oppklaring. Jeg var forvirret en liten stund.

Jeg synes ikke det er opplagt at nazismen kan plasseres på høyresiden. De var noe eget. Nazismen, slik jeg forstår det, er en totalitær ideologi, som i likhet med de fleste totalitære ideologier, bygger på en konspiratorisk vrangforestilling om at samfunnet står overfor en eller annen innbilt dødelig fare som det etablerte samfunnets ledelse/statsapparatet verken ser eller vil forstå er reelt, og som nødvendiggjør at de totalitære kupper og samler statsmakten og setter i gang med å løse dette innbilte problemet/fare. I nazismens tilfelle var den innbilte faren tuftet på en ekstrem pervers forståelse av Darwins evolusjonsteori som blant annt sier at naturen har en genselekteringsmetode ved at de svakeste individene tas først av rovdyrene og på den måte foredler genmaterialet i den gjenlevende populasjonen. Over tid fører dette til at artene utvikler seg og tilpases optimalt til de farer som truer i deres leveiljø. Dette så nazistene som den den sterkestes rett til å luke ut de svake og overførte dette prinsippet til menneskesamfunnet. Men der var det ingen "rovdyr" som luket ut de svake genene. De svake blanty oss fikk dermed anledning til å formere seg og spre sitt dårlige genmateriale i kommende slektsledd. På sikt ville det degenere menneskets gener og gjøre hele menneskeheten svakere. Dette var det farlige problemet som nazistene innbilte seg det var nødvendig å beskytte samfunnet mot, og som førte til at de satte i gang programmer for å systematisk "luke ut" individer og folkegrupper de anså hadde mindreverdig genmateriale for å beskytte det edle genmaterialet til arieren. Dette er så sært og fjernt fra all normal politikk at jeg ser ikke hvor det skal plasseres på en venstre til høyre akse. Samfunnet som nazistene ville skape er også vanskelig å plassere. Samfunnet var strengt hieraskisk og krevde absolutt lydighet, men var samtidig et meritokratisk samfunn. Nazistene brydde seg lite om din sosiøkonomiske bakgrunn. Den som viste seg spesielt dedikert og dyktig steg raskt i samfunnets hieraki. Nazistenes samfunn var esktremt kollektivistisk. Individet skulle tjene staten og lydig gjøre det den ba deg om. Den som ikke ville føye seg havnet fort i en konsentrasjonsleir. Samtidig var de konservative og la stor vekt tradisjoner og skikker.

Veitrafikkloven § 6: "Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet." Det er ditt ansvar som bilfører å hindre at du kjører på noen. På travle parkeringsplasser betyr dette at du må og skal kjøre veldig langsomt. Så langsomt at du skal klare å stanse selv om det plutselig springer ut et barn mellom parkerte biler rett foran din bil.

Delvis. De har flere og større hjul og dermed større friksjonsflate enn personbiler. Men som regel også så mye større masse (vekt) slik at de får vesentlig lengre bremsestrekker og må ta det penere i svinger enn hva personbiler trenger.

Det at vekten i en elbil er bedre fordelt er en fordel for bilens styrbarhet, men dens høye vekt (store masse) er en ulempe. Hva summen av disse to motstridende tendens blir vet jeg ikke, men jeg vet at den absolutt viktigste faktoren for bilens styringsevne og akselerasjon/bremsing er hjulenes friksjon mot veien/underlaget. Det spiller ingen rolle hva bilen har av bremseassistanse, antiskrens, etc. dersom hjulenes friksjon mot veien/underlaget blir for lav og sklir på alle fire hjul. Derfor er det dekkenes tilstand, og dessverre for elbilentusiaster bilens vekt som er viktigst. Og den aller viktigste faktoren som enhver bilfører bør ha i mente er at alle personbiler har fire hjul og dermed omtrent samme kontakflate mellom dekk og underlag. Kreftene som trengs for å endre bilens hastighet og/eller kjøreretning stiger proporsjonalt med (i samme takt som) bilens vekt, men det gjør ikke friksjonen mellom dekk og underlag. Den øker betydelig langsommere med bilens vekt enn hva kreftene som trengs for å endre bilens hastighet og/eller kjøreretning gjør.

Du selger skinnet før bjørnen er skutt. Borgarting lagmansrett har kun avsagt dom i spørsmålet om midlertidig forføyning. Lagmanretten har ikke vurdert hovedspørsmålet - om disse tre konsesjonene er gyldige eller ei. Den tapende part kan dessuten anke til høyesterett som hvis de tar opp anken til behandling, vil bety at det kan bli noen år til før endelig dom i dette spørsmålet er avsagt. Jeg synes å se en holdningsendring rundt omkring. Det pågår mange klimasøksmål rundt omkring i verden og slett ikke alle blir avvist på formelt grunnlag som f.eks. at domstolen skal være avholden med å blande seg opp i politiske spørsmål slik professor i rettsvitenskap Morten Kinander skriver i kronikken du lenket opp. Nylig kom en dom i skotsk høyesterett som sier at konsesjonen som Equinor har på Rosebank-feltet er for dårlig utredet når det gjelder miljø- og klimakonsekvensene og dermed kjent ugyldig. https://e24.no/energi-og-klima/i/pPxLMV/klimaaktivister-vant-mot-equinor-britisk-oljefelt-erklaert-ulovlig Equinor sier seg fornøyd med dommen (men holdt ut til siste rettsinstans) fordi det ble heller ikke der innført en midlertidig forføyning slik at Equinor kan fortsette driften mens de venter på en ny konsesjon. Jeg vile ikke vært så rolig. Om jeg skjønner det riktig, er disse konsesjonene kjent ugyldige fordi de ikke grundig nok påviser og tallfester bidraget som dette feltet vil gi til den globale oppvarmingen. Om jeg husker riktig er det noe av det samme som gjelder i dette norske søksmålet også. Dessuten, norsk høyesterett dannet en ny rettspraksis i det første klimasøkmålet "alle" sier miljøorganisajonene tapte på alle punkt. Høyesterett uttalte at grunnlovens miljøparagraf er en såkalt skrankeparagraf - som betyr at det går en grense for miljøødeleggende politiske beslutninger kan være. Høyesterett bestemte i tillegg at miljø- og klimakonsekvensene skal vurderes globalt og ikke bare innenfor Norges grenser slik praksis var før. Dette kan derfor vise seg å bli en pyrhosseier for norske petroleumsinteresser. Nå må det opp på bordet og tallfestes hvor mye et oljen og gassen som hentes opp vil bidra til den globale oppvarmingen uavhengig av om den svis av i Norge eller i utlandet. Dette kan bli meget fine beviser for de som i fremtiden går til sak mot Norge eller et oljesslskap for å få erstattet klimarelaterte tap på liv og eiendom. Dem kan det bli mange av og tapene de vil ha erstattet kan bli mer enn astronomiske om vi skal tro klimavitenskapens prediksjoner av ekstremvær fremover.

Det kan tenkes, men den er nok lest med et helt annet mentalt filter enn det jeg tro du har 🙂. En svært dyrkjøpt lærdom fra 2. verdenskrig er at det er slett ikke alltid bra for noen at store nasjoner kan bruke sin styrke til å gjøre hva den enn måtte ville overfor mindre nasjoner. Vi trenger en regelstyrt verden som ivaretar smånasjoners interesser overfor de store nasjonenes interesser via organisasjoner og traktater som FN, WHO, WTO, IMF osv. USA kom ut av nevnte krig både som seiersherre og med en intakt nasjon som knapt var berørt av krigens ødeleggelser som hadde lagt store deler av den øvrige industrialiserte verden i grus. Datidens politiske ledelse av USA forstod at det ga USA et ansvar for å gå i bresjen for å skape en slik verdensordning. Siden den gangen har USA tatt og fulgt opp rollen som vokter og beskytter av denne verdensordningen - som Norge (og andre smånasjoner) har nytt meget godt av og har all interesse av å beholde. USA har i tillegg, i kraft av sin størrelse, vært den soleklare lederen av en militærallianse (NATO) som har garantert for vår og andre land i alliansens sikkerhet siden 2. verdenskrig. Alt dette er nå satt i spill ved at store deler av USAs befolkning ikke lengre ønsker at USA skal ha en slik rolle og ønsker gjøre landet stort igjen med å bli isolasjonistisk. Resten av verden får klare seg selv. USA skal ikke være verdenspoltiiet som må rydde opp i andres rot. Dette synes jeg er mer enn god nok grunn til at Norge bør gå inn i EU. Jeg ser og er enig med Nei til EU i at det er problematiske sider ved et EU-medlemskap når det gjelder demokrati/folkestyre, det er langt til makta i Brüssel, jeg er heller ikke videre fornøyd med at den libertarianske økonomien i Maastricht-avtalen er blitt del av EUs grunnlov, men dette er nå blitt underordnet fordi med et isolasjonistisk USA vil verdenssamfunnet endres tilbake fra regelstyrt til igjen å bli regulert av den sterkestes rett. Å være et lite land som står alene i en slik verden er lite ønskelig. Som om dette ikke var ille nok har vi nå fått en president i USA med klare fascistiske trekk og som har et rent flertall bak seg i nasjonalforsamlingen og gir ham mulighet til å gjøre nesten hva han vil. Allerede første dag i embetet klarte han å "slå sprekker i grunnmuren" til den verdensordningen som gjorde at Norge trygt kunne stå alene, ved å true Danmark og Panama med bruk av økonomisk og militær makt om de ikke "frivillig" lar USA få kjøpe Grønland og Panamakanalen til USA, og lar det henge i lufta at deres naboland Canada bør innlemmes i USA. USA har gått fra å være pådriver og garantist for en regelstyrt verden som ivaretok små nasjiners interesser til selv å bli en stormaktsbølle som skamløst bruker den sterkestes rett til å presse land, til og med land som i 80 år har vært blant deres nærmeste allierte og "venner", til å avstå territorier til USA. Noe slikt har ikke vi i det vestlige Europa opplevd siden Hitler-Tyskland. I tillegg til dette har vi i dag en nabo i øst som gjerne vil være stormakt og som ikke bare truer med, men har vist at de går ikke av veien for å bruke militærmakt mot naboland for å konfiskere territorier de måtte ha lyst på. At vi en i en slik urolig og politisk ustabil verden får meningsmålnger som dette gjør meg matt og nedslått: https://www.nrk.no/nyheter/faerre-vil-ha-norsk-eu-medlemskap-1.16999866 Denne er rett nok fra siste august måned, før Trump viste sitt sanne ansikt og hvordan hans USA er, men allikevel.....