Tronhjem

Argumentet til Venstre er at NATO kommer til å miste evnen til å være vår sikkerhetsgarantist fordi valgresultatet i USA vil innsette både en president og en kongress som står for en isjonalistisk politikk hvor USA skal være seg selv nok og vil ikke lengre ivareta rollen som Vest-Europas beskytter. Det gjenstår å se hvor langt den kommende Trump-administrasjonen og kongressen vil trekke USA ut av NATO og det sikkerhetspolitiske samarbeidet med Europa, men erfaringene fra siste runde med Trump gir ingen grunn til optimisme. Denne gangen er han mer forberedt og vil mest sansynlig ha kongressens uforbeholdne støtte. Trump har langt mer makt til å endre USA dit han vil nå enn hva han hadde i forrige presidentperiode. Vi i Europa vil derfor gjøre oss selv en stor bjørnetjeneste om vi ikke tar denne nye sikkerhetspolitiske situasjonen på alvor og setter i gang med å finne ut av hvordan gjøre Europa militært sterkt nok og politisk nok samordnet til å kunne ivareta vår egen sikkerhet overfor f.eks. Putins Russland uten Onkel Sams hjelp. Det er vi langt fra å kunne i dag. Jeg ser ingen annen organisasjon enn EU som kan løse en slik oppgave. Hvis Trump ødelegger det lange sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Europa og USA, som jeg tror han kommer til å gjøre, vil det etter mitt syn være uansvarlig å la prinsipiell EU-motstand stå i veien for en åpen debatt hvordan best sikre vår frihet uten en sikkerhetsgaranti fra USA.

Slik jeg forstår det er det to faktorer som må være tilstede for at en bilmodell skal kunne betegnes som premium. Den ene er at bilen må ha en opplevd kvalitet som gir føreren/passajerene en følelse av luksus og eksklusivitet. Setene er gode, kupeen er godt støyisolert, lydanlegget gir meget god lyd, materialvalgene virker mer luksøriøse etc. Den andre er at bilens merkevare må være så etablert i markedet at kundene er villige til å betale en god del ekstra for å få en bil av et slikt merke. Kort sagt er en premium slik jeg forstår begrepet en bil som har høy teknisk kvalitet og oppleves som eksklusive av folk flest og som derfor koster vesentlig mer i innkjøp og vedlikehold enn biler i normalbudsjettklassen. Jeg forstår dette også slik at før hadde premium biler vesentlig mer uttstyr og høyere byggekvalitet/holdbarhet enn biler i budsjettklassen. Automatiseringen av bilproduksjonen har gjort at slik er det ikke lengre. Nå bygges også mange modeller i budsjettklassen med høy kvalitet og mye utstyr. Men så lenge bilen prises lavt for å være konkurransedyktig i budsjettklassen blir den ikke premium uansett hvor mye utstyr den måtte ha eller hvor god teknisk kvalitet den måtte ha. En premium bil skal prises slik at bilen signaliserer at eieren har god råd.

Naturlovene sier at det må til enhver tid være balanse mellom produksjon og forbruk i et strømnett, hvis ikke blir det frekvens- og spenningsavvik som kan føre til at nettet kollapser Et annet særpreg ved strømnettet (se NVEs artikkel) er at kundene kan fritt "forsyne seg selv" innenfor den ramme som din boenhets stigeledning tillater. https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/slik-fungerer-kraftsystemet/i-kraftsystemet-handler-mye-om-fysikk/ Dette gjør det nødvendig å lage en ordning for å sikre at strømkundene ikke "forsyner" seg med mer strøm enn det som fysisk kan mates inn på nettet i øyeblikket. I dag benyttes markedets prisreguleringsmekanisme hvor balansen mellom tilbud og etterspørsel bestemmer prisen på elektrisk kraft til dette formål. Markedsstyringen av strømprisen med billig strøm når det er mer enn nok av den og høye priser når det er for lite strøm inn på nettet regulerer strømforbruket og forskyver produksjon/etterspørselsbalansen i den retning naturlovene sier den bør gå for at strømnettet skal kunne forbli stabilt. Vinteren/våren 2022 skjedde noe som de færreste hadde forutsett. Russland startet en fullskala militær invasjon i Ukraina. En konsekvens av dette ble at Russlands leveranser av naturgass til Europa/EU ble "over natten" sterkt redusert. Det rammet den europeiske strømproduksjonen fordi gasskraft en stor andel av EUs strømmiks. Det var med andre ord nødvendig å redusere strømforbruket i vår region for å unngå at strømforsyningen brøt sammen og kollapset. (Dette skjedde i New York regionen i USA i 2011, det tok om jeg husker rett flere måneder å reparere strømnettet.) Strømmarkedene svarte på dette underskudded med å sende strømprisen opp i smertefulle nivåer for de fleste forbrukere og "tvang frem" sparing hos europiekse strømkunder. Jeg mener å ha sett tall på at dette førte til en nedgang på rundt 10 % av elektrisk kraft i Nord-Europa slik at vi beholdt en sunnere kraftbalanse. Hadde man i den situasjonen innført en makspris på elektrisk kraft på et normalnivå (som f.eks. 35 øre/kWh) ville strømforbruket mest sannsynlig også holdt seg på et normalnivå og ført til en relativt stor ubalanse i det nordeuropeiske strømnettet med tilsvarende risiko for at strømnettet vårt ikke tålte belastningen og ville bryte sammen. Derfor er en makspris på strøm (alene) en dårlig ide. Det er nødvendig å ha en mekanisme som reduserer strømforbruket når kraftbransen ikke klarer levere nok til å dekke etterspørselen. Jeg har sansen for å gjeninnføre tariff-modellen man hadde tidligere (før man lot markedet styre tilbud og etterspørsel) hvor det var satt en lav strømpris inntil et definert normalforbruk og at strømforbruk utover dette (såkalt overforbruk) kostet langt mere per kWh. Overforbruket kan gjerne markedsreguleres. Da får man både sikret at strømregningene ikke stiger til himmelen om man holder strømforbruket innenfor normalnivået og innført en mekanisme som gjør overforbrulet svindyrt i tider med kraftunderskudd. Denne modellen betinger at summen at strømkundenes definerte normalforbruk er en del lavere enn krattbransjens normale produksjonskapasitet for å ha en buffer å gå på.

Den som lever får se. Hvis vi skal spekulere i fremtidens militære konflikter tror jeg at denne trådens tema er irrelevant. På samme vis som at flybårne bomber gjorde slagskipet, den maritime slagmarkens dronning i århundrer, til superdyre og svært ressurskrevende feilinvesteringer i andre verdenskrig, kommer dagens rivende utvikling av droner og sensorautomatikk til å totalforandre morgendagens slagmark. Vi ser kimen til dette i Ukraina. Teknisk avanserte og svindyre pansrede mobile våpensystemer har vist seg å være oppsiktsvekkende sårbare for teknisk langt mer primitive og often håndmodifiserte droner. De har ødelagt flere tusen av "stålmonstrene" som inntil nylig var sjefen på slagmarken. Dette har ikke gått ubemerket hen hos militære myndigheter og våpenutviklere. Jeg så nylig en notis (husker ikke hvor) i nyhetene om at USAs hær har satt ned en ekspertgruppe til å utvikle selvdrevne droner som skal styres av kunstig intelligens . Om jeg husker rett er målet å utvikle droner som ikke trenger en operatør til å fly og velge ut mål, men som styres av medbrakt kunstig intelligens som leser av sensorene på svære svermer av slike droner og får hele svarmen til å samarbeide om å angripe mål og reagere defensivt mot innkommende trusler/motvåpen langt hurtigere, presisit og måltrettet enn det en menneskelig operatør kan få til. Marerittfremtiden i science fiction romaner om smarte hurtigflyvende og dødbringende maskiner som terroriseerr folk virker (dessverre) å være i ferd med å bli en realtitet. Jeg vil ikke overraskes om denne utvikklingen går så raskt at Norges innkjøp av nye stridsvogner viser seg å være et bomkjøp ala Storbritannias forsøk i mellomkrigstiden på å beholde herredømmet over verdens hav med en stor flåte slagskip - som viste seg å bli enkle mål for Japans hangarskipsbaserte luftstyrker og førte til at England ble jagd ut av flere av sine kolonier i østen. Det gjelder å henge med i tiden. Gårsdagens beste løsninger blir før eller siden avlegse. Det samme vil skje med bensin eller dieselslukende interne forbrenningsmotorer. De var lenge det beste man kunne frembringe for å skaffe motorisk kraft til kjøretøy og andre maskiner. Det gjelder ikke lengre. Nå som batterier er blitt så effektive blir batteridrevet elektrisk drift et langt bedre alternativ. Det er en grunn til at selv etter dagens "rødgrønne" regjerings mange tilbaketrekkinger av elbilfordeler holder andelen av elbilsalg seg oppe rundt 90 %. Undersøkelser viser at folk flest som prøver ut en elbil i hverdagen oppdager at elektrisk drift på flerfe måter er overlegen driftslinjen til en ICE-bil og ønsker seg ikke tilbake. Det gjelder meg også. Jeg har kjørt 100 % elektrisk i fire år nå, og kan aldri tenke meg å kjøpe en bil med en støyende, vondtluktende giftgassspyende motor som dessuten er mye svakere og tregere i responsen enn en elmotor.

Dette argumentet er bare dumt. For det første er det sikkert som banken at militære styrker må etter hvert over på elektrisk drevne kjøretøyer eller gå tilbake til å bruke hester. Det er begrenset med olje i verden og den brukes opp i et forrykende tempo, ca. 100 millioner fat om dagen. Dette kommer ikke til å holde noe i nærheten av "evig". For det andre er ikke de ingeniører og fagmilitære som utvikler våpensystemer og kjøretøy så korka i hodet at de konstruerer militære kampkjøretøy som trenger å stå mange timer til lading hver gang batteriet tømmes. Prøv å være litt seriøs i dine motforestillinger.

Hvilke satser for fartsbøter man bør ha er langt på vei et politisk spørsmål. Det handler mye om hvilke holdninger samfunnet ønsker bilistene skal ha til veitrafikklven. Jeg har derfor ikke sterke meninger om satsene utover at jeg tror det kan være skadelig for folks respekt for veitrafikkloven og dermed virke kontraproduktivt, om de blir urimelig høye i forhold til bøter/straffereaksjoner for andre lovbrudd. Når det gjelder bestemmelse fartsgrenser som skal gjelde og hvilke terskler av fartsoverskridelser ordensmakten skal gripe inn med forskjellige straffetiltak, bøter, beslaglegge førerkort m.m., er det nødvendig med en sentral myndighet som bestemmer fartsgrensene og en ordensmakt som håndhever de rigid. Det kan ikke være opp til den skjønnsmessige forståelsen fra verken bilfører eller politbetjent som utførte kontrollen å vurdere hva som burde være rett bot der og da. Man må ha et system der reaksjonen gis uten noen dikkedarer. Dette er nødvendig for å sikre likhet for loven. Du ville nok ikke følt det greit om jeg ble tatt for å kjøre 10 km/t for fort på en gitt strekning og møtte en "snill" politibetjent som etter en skjønnsmessig vurdering lot meg slippe med en advarsel, og hvis du hadde blitt tatt for samme fartsovertredelse på samme strekning og møtt en "streng" politibetjent som mente at du kjørte så uforsvarlig at du fikk førerkortet beslaglagt og gitt en stor bot. Kjører du f.eks. 10 km/t fortere enn fartsgrensen på stedet blir det en fartsbot etter gjeldende sats, ferdig snakket.

Her er du inne på noe vesentlig jeg var på vei til å kommentere selv. Denne tråden diskuterer drivstoffberedskapen under en krig uten å ta med et viktig kriterium: Fordeler og ulemper ved en desentralisert energiforsyning kontra en sentralisert energiforsyning. Som mange er inne på vil en angriper høyst sannsynlig prioritere å ødelegge kritisk energi-, logistikk- og IKT-infrastruktur for å forsøke lamme vårt samfunn og vår evne til å opprettholde fungerende militære styrker. Oljeplattformer, oljelagre, gassterminaler, oljeraffineri, veibroer, jernbanebroer, motorveikryss, kraftverk, trafostasjoner, kraftlinjer, mobilmaster etc. vil høyst sannsynlig være prioriterte bombemål. Debatten rundt hva som er best egnet av ICE-bil (fossilbil) og elbil i en krig avgjøres derfor av hvilke av disse bilalternativenes energiforsyning som kan gjøres mest robust og motstandsdyktig mot en slik bombekampanje. En moderne hær har våpensystemer som effektivt kan ødelegge hva som helst av slik infrastruktur. Dette gjør det etter min forståelse vesentlig mer robust og tryggere å bygge ut en desentralisert energiforsyning bestående av tusentalls små kraftverk spredt utover landet som omgjør lokale energiressurser til elektrisk kraft uavhengig av tilgang til det sentrale srtrømnettverket fremfor noen få titalls sentraliserte (store) elkraftverk som i mange tilfeller er avhengige av importert brensel for å produsere elektrisk kraft som sendes ut og distribueres til et høyt antall strømkonsumenter over lange avstander via et sentralt strømnett. For angriperen er det langt mye lettere å slå ut en motstanders energiforsyning når den består av noen få kritisk viktige anlegg knyttet sammen av et felles strømnett fremfor en energiforsyning bestånde av tusentalls små anlegg spredt utover landskapet og som fungerer uavhengig av hverandre. Dette er en av de store fordelene til lokale relativt små vindkraft og/eller solcellekraftverk med batteribacup. Dette besvarer også trådstarters spørsmål. Hæren vår ville vært vesentlig mindre sårbar fra å gå i stå fordi drivstofforsyningen blir ødelagt av fienden dersom den hadde elektrisk batteridrevne strids- og transportkjøretøy enn dagens bensin og dieselslukende kjøretøyer. Jeg ser at noen argumenterer med at det er uholdbart for en hær i krig å måtte la sine kjøretøy stå stile i timesvis for å lades opp. Det er jeh enig i, men hvorfor i all verden må de lades opp over mange timer? Hvis jeg var ansvarlig for å utarbeide og følge opp forsvarets innkjøpsanbud ville jeg passet på at de elektrisk drevne kjøretøyene fikk utskiftbare batteripakker som kan byttes i en egnet automat på et par-tre minutter og så tatt med det tomme batteriet til en egnet ladestajon bak frontlinja.

Takk for godt svar. Jeg er enig i mye av det du skriver, spesielt det du skriver om hvorfor det er rettferdig at man har en trinnvis progressjon i skattetrekket på lønnsinntekt. Det er en god og lærerik fremstilling. Jeg er imidlertid ikke enig med deg når det gjelder formuesskatten. Jeg velger å se på den som en følge av det samme prinsippet (og moralen) som gjør det riktig å ha en progressiv inntektsskatt, at den med den sterkeste ryggen tar den tyngste børa. Det som ofte ikke tas med når man debatterer skatt på privateid formue er at den som utlignes formuesskatt eier svære reelle omsettbare verdier (i forhold til de som ikke er formuende). Vedkommende har derfor en langt større økonomisk trygghet og betalingsevne enn den som ikke er formuende. Og da synes jeg det er rett og riktig at denne personen avkreves et større bidrag til skatteplikten enn den som ikke er formuende - på linje med at den som har høy inntekt får et høyere marginalskattetrekk. Jeg ser ikke noe problem med at dette er skatt på allerede skattlagte inntekter. Det er dette Kalle Moenes kommentar tar opp. Hvis man kommer i en posisjon der din privateide formue utløser en formuesskatt du ikke klarer betale med din inntekt, så er løsningen å selge ut noe av denne formuen, og ikke kreve at samfunnet skal frafalle en plikt til å betale skatt etter betalingsevene.

Omleggingen av skattesystemet slik at utbetalte utbytter ble skattepliktige (i 2006) som du viser til gjelder kun når utbyttet utbetales til den fysiske eierens private bankkonto. For å unngå beskatning av såkalt arbeidende kapital ble det innført at såkalte holdingselskaper kan motta utbytter på vegne av eieren og disponere disse midlene skattefritt så lenge verdiene er i holdingselskapet. Det er først når eier overfører penger fra holdingeselskapet til privat konto at utbytteskatten utløses. Et raskt søk i avisene fant tre måter landets aller rikeste har utnyttet denne ordningen til å hente store privatinntekter uten skatteplikt. Vi snakker om svære milliardbeløp. Den første er at utbytter tatt ut før 2006 var skattefrie. Jeg husker godt at datidens aksjonærer i 2005 tok ut ekstraordinære utbytter i den grad det var mulig (ikke mye bekymring om at bedriftene ble skadelidne av heftige utbytter å se den gangen) og satte de inn i privateide holdingsselskaper. Det ble tatt ut så mye i ekstraordinære utbytter den gangen at det er godt synlig i Ginikoeffisienten. Disse verdiene utløser ikke utbytteskatt når de tas ut av eieren. Dagens Næringsliv har navngitt en superriking som sikret seg fem milliarder kroner i skattefri inntekt på dette vis. Den andre måten var at, og vil bli på nytt igjen dersom Høyre kommer til makta i neste valg, man kan flytte til utlandet og ta med seg verdiene som ligger i ditt holdingsselskap skattefritt ut av landet uten at det utløste den ordinære utbytteskatten vedkommende ville fått om han tok ut disse pengene med norsk bostedsadresse, Og hvis vedkommende bodde i minst fem år i utlandet ville kravet om utbytteskatt på disse pengene frafalles. Da kunne man flytte tilbake igjen og bruke disse pengene skattefritt her i landet. Den tredje metoden er antagelig på grenses til ulovlig og er at i stedet for å ta ut penger fra holdingselskapet til å betale for dyre kapitalvarer (bil, hus, båt, hytte etc.) du vil benytte privat, og som ville utløst utbytteskatt på uttaket, lar holdingselskapet kjøpe kapitalvaren. Da står verdiene kapitalvaren representeter i selskapet og transaksjonen blir skattefri. (Det er mulig jeg har misforstått noe av dette eller gjengir noe litt upresist, men ber om at man ikke henger seg opp i detaljer og avleder tema med å løfte opp slurv. Er feilen så grov at den endrer konklusjonen kan og bør den selvsagt korrigeres.) Her synes jeg pensjonert økonomiprofessor Kalle Moene svarer utmerket: – Milliardær og investor Jens Rugseth beskrev det nylig til DN som økonomisk krevende å betale alle skatter han er pålagt, og at de enten må selge aksjer, ta opp lån eller ta ut utbytte fra selskapene for å kunne dekke skatten. Det mener han vil sette bedrifter i en farlig situasjon. Deler du denne oppfatningen? – Nei, jeg deler ikke den oppfatningen. Det er en underliggende premiss blant enkelte rike skattytere, at skatteendringer skal bidra til at de skal kunne leve som før. Skattene skal i alle fall ikke berøre deres formue. Dersom ikke de løpende inntektene er høye nok til å dekke skatter på formue og utbytte, er det noe galt med reglene – hevder noen. Lønnsmottakere derimot vet godt at skattene endrer leveforholdene deres. En lønnsmottaker som for eksempel får høy restskatt, må kanskje selge bilen for å betale skatten. Han appellerer sjelden til at reglene må endres av den grunn, sier Moene. [Min utheving] https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/12/15/skatt-for-de-super-rike-de-som-gar-inn-for-det-kan-finne-nye-smutthull/ Jeg reagerer som Moene. På hvilket grunnlag kan det rettferdiggjøres at bare man er superrik bør samfunnets skatteplikt justeres slik at den superrike ikke taper formue hvis vedkommendes investeringer gir for lav inntekt til å dekke skatteplikten? Det er ingen andre i Norge som er i nærheten av en slik priviligert status.

Jeg foreslår at du lar meg selv fortelle hvorfor og hva jeg måtte mene om formuesskatten og annen skattelegging. Da blir det gjerne mer presist og korrekt fremstilt. I det innlegget du svarte på forklarte jeg tydelig hvorfor jeg mener det er riktig og rettferdig å fordele byrden med å finansiere samfunnet/staten (som vi alle trenger) progressivt i forhold til den enkelte skatteyters innteksnivå/betalingsevne. Der viste jeg til at i miljøer vi alle kjenner hverandre godt tar de fleste det som en selvfølge at de med mindre arbeidsevne (små barn, eldre, de som er syke etc.) slipper å måtte ta like mye av jobben på dugnaden som friske arbeidsføre voksne. Det er slik de fleste oppfatter er mest rettferdig og riktig å fordele arbeidsbyrden. Jeg mener det samme bør gjelde på statsplan også. Den som har god råd bør ta en større andel av statens fiskale skattebehov enn de som har dårlig råd fordi det er det mest rettferdige og riktige å gjøre. Derfor mener jeg at personlige skatteytere bør skattes progressivt etter inntektsnivå. Alternativet (flat skatt) vil bety at de med dårligst råd må ta en større andel av statens finansieringsbehov enn de gjør i dag (fordi noen må betale hva det koster å drifte staten vi alle trenger). Det synes ikke jeg er riktig. Min kommentar om de rike som flykter til Sveits for å slippe unna norsk skatt, herunder formuesskatten, var rettet mot at denne gruppen med særpriviligerte mennesker i snitt slipper unna med lavere andel av innteksbeskatning på deres personinntekt enn hva en gjennonsnittlig lønnsmottager må finne seg i og underbygde med å vise til SSBs analyse. Jeg har derfor lite gehør for deres sak og absolutt null sympati med de av milliardærene som flytter ut av landet for å slippe billigere unna skatteplikten. I mine øyne er det en skamløs egosime som grenser til forakt for det samfunn som la forholdene til rette og støttet deres næringsinteresser slik at de kunne vokse og gjøre eierne søkkrike.

Jeg synes det skal være slik. Det å leve i et liberalt demokrati og velferdsstat som det norske samfunnet er en velsignelse de fleste andre på jorda misunner oss. Tryggheten og friheten det er for den enkelte norske statsborger å vite at om du får behov for helsehjelp, behov for økonomisk understøttelse om man mister jobben, gratis utdannelse av deg selv og dine barn, og en rekke andre velferdsgoder kan knapt overdrives. Dette er det som gjør at det norske samfunnet år etter år kommer blant de beste samfunnene i levekårsundersøkelser. Jeg tror vi alle skjønner at denne friheten og velferden kommer ikke gratis. Det koster et betydelig beløp for å opprettholde og drifte de nødvendige institusjonene og tjenestene. I tillegg kommer behovet for fungerende transportinfrastruktur, energiforsyningsinfrastruktur, IKT-infrastruktur, ordensmakt (politi, påtale og domstolsmyndighet), forsvar m.m. Kort sagt, det er en lang liste av funksjoner og tjenester du og jeg og alle andre norske statsborgere trenger og nyter godt av som storsamfunnet leverer. Dette gildet må betales av noen, hvis ikke mister vi en eller flere av de tjenester og goder som gjør det norske samfunnet til et godt sted å leve i. Staten avkrever derfor skatt og avgifter fra oss alle for å skaffe inntektene som trengs for å drifte dette samfunnet. Jeg har sett brukt begrepet sivilasjonsavgift om denne fiskale skatteplikten. Det synes jeg er et godt begrep. Du tar opp spørsmålet er det meningen at du må betale så høy marginalskatt av din inntekt som du omtaler som vanlig? Den første kommentaren min er at din inntekt er ikke vanlig, kun 6 % av oss hadde en samlet inntekt på over en million i året i 2019: Figuren er hentet fra: https://frifagbevegelse.no/loaktuelt/hva-er-en-vanlig-lonn-i-norge-dette-sier-statistikken-6.158.795580.c6ce3ac0eb Den som tjener 1,9 millioner i året har en inntekt langt over gjennomsnittet. I følge denne figuren har 62 % av oss en inntekt på 500 000 eller mindre. Mitt svar til ditt spørsmål er derfor et klart ja. Jeg synes det er rett og rimelig at byrden med å betale sivilisasjonsavgiften fordeles etter folke betalingsevne. Innad i en familie er det en selvfølge at far bærer en større ryggsekk enn bestemor når noe skal bæres. Slik bør det også være i resten av samfunnet. De av oss med best råd bør ta en større andel av sivilisasjonsavgiften enn de av oss med dårlig råd. Derfor er ordningen med en trinnvis progressiv marginalskatt på økende inntektsnivå en god og en riktig ordning etter mitt syn. Alternativet er, noe spissformulert, at minstepensjonsenka som knapt har råd til å varme opp boligen sin om vinteren må betale en økt andel av sin beskjedne pensjon som virkelig svir for at den gjeldfrie villaeieren med millioninntekt, en fritidsbolig ved sjøen og en på fjellet og tre biler i hustanden skal slippe å avkreves en trinnvis økt marginalskatt på de øverste delene av hans inntekt. Jeg synes det blir feil. Av samme grunn er jeg oppgitt av de mange virkelige rikes kampanje mot formuesskatten og all annen beskatning forøvrig. Dette er mennesker som har de aller, aller største persolnlige inntektene og som i snitt slipper langt billigere unna skatteplikten enn det en gjennomsnittlig lønnsmottager (f.eks. en sykepleier) må betale. https://www.forskning.no/okonomi/ssb-forskere-det-er-de-aller-rikeste-som-betaler-minst-skatt-i-norge/1747382 Jeg liker ikke trenden med at så mange ser på skatteplikten utelukkende fra egen navle og er totalt blinde for samfunnsperspektivet. Jeg oppfatter ditt innlegg slik.

Jeg hadde 10 av 10 ganger ville valgt å forholde meg til en ufullstendig statistikk fremfor enkeltpersoners subjektive synsing om hva de tror er tilfelle.

Dette er irrelevant. Dette gjelder skolelever på videregående som blir småsyk og holder sengen et par-tre dager, men som må ha legeattest fordi Høyres mistillit mot elevene, deres foreldre og lærerne fikk de til å innføre et autoritært og rigid fraværsregelverk for videregående skole hvor verken lærer, eleven selv eller dens foreldre kan avgjøre om man er syk, men må ha legeattest selv for vanlige sesongsykdommer for at fraværet kan anses som gyldig fravær. Dette har ingen relevans for sykelønnsdebatten.

Ja. Alle som argumenterer med at norske arbeidstakeres høye sykefravær kan reduseres med å redusere sykelønnen utrykker mistillit mot de som sykmelder seg og fastlegene deres. Da signaliserer man at minst en andel av sykefraværet skyldes misbruk og ikke et reelt behov for å slippe belastningen med å gå på jobb.

Dette perspektivet skulle jeg ønske ble løftet mye høyere i sykelønnsdebatten. Sykelønnsdebatten blir etter mitt skjønn fokusert i alt for stor grad på hva denne goden koster arbeidsgiver/samfunnet fremfor å fokusere på hva det betyr for de som er mye syke å vite at de beholder inntekten og slipper bære kostnaden med sykdommen selv. Vi som bor i Norge har siden 1960-tallet opplevd tidenes største velstandsutvikling. Vi har ingen problemer med å ha råd til sykelønnsordningen om vi vil. Det sier derfor en del om hvilke prioriteringer de legger vekt på de som vil sykelønnsordningen til livs. Især når enkelte også argumenterer med en sterk mistillit mot syke mennesker ved å hevde indirekte at sykelønnsordningen misbrukes av mange som sykemelder seg selv på falskt grunnlag, dvs. argumentere emd at sykefraværet vil gå ned når det ikke lengre lønner seg økonomisk. Jeg oppfordrer enhver som tror at folk bare kan bestille en sykemelding å ta seg en tur til legen og prøve lyve på seg en sykdom.