Kalle Klo

Hvis vi skal tilbake til det opprinnelige emnet, så tror jeg egentlig at skolen har en begrenset rolle i å berge eldre fra digitalt utenforskap. Teknologi beveger seg så fort, at det du eventuelt lærer på skolen vil være utdatert lenge før du blir pensjonist. Derfor bør ikke skolen lære bort konkret teknologi (ie iPader etc), men heller grunnprinsipper som ikke går ut på dato - ie. matte, fysikk, informasjonsteori. Tekniske universiteter slik som NTNU har skjønt dette for lenge siden, og fokuserer på basisferdigheter og det å lære å lære. Livslang læring må være et mantra. Men mye av problemene til de eldre er ikke med selve teknologien, men dårlige brukerinterface, manglende tilpasning etc. Er en del bråkjekke utviklere i 20/30-årene som burde ha lært å håndtere et bredere publikum, og det er noe skoleringen deres burde ha dekket.

Ser ikke noe problem med at det skal være mer lukrativt å sette pengene i arbeid i et firma (ie. kjøpe aksjer) heller enn å la de råtne på en bankkonto. Det er også høyere risiko involvert med aksjer, som du bør få betalt for. Du skjuler ikke pengene for beskatning, de gjør mer gang for samfunnet. Antageligvis burde man ha større incentiver til å investere i (norske, vel og merke) bedrifter enn man har i dag, da tilgang på kapital er et problem for norske firmaer. Når det gjelder eiendom, kan jeg være enig, det er alt for lukrativt i Norge, og en av grunnene til at det går så som så med norsk økonomi.

Unnskyld, men det er den som eventuelt fyrer av første atomvåpen som må bære fullt ansvar for den handlingen. Å prøve å dytte det ansvaret over på andre, er dypt uansvarlig.

Sverige hadde 87% (!) marginalskatt på inntekt sent på 1970-tallet, det skapte en god del problemer, ja. De ligger på 55.5% nå, slår inn på 790kSEK... https://www.ekonomifakta.se/sakomraden/skatt/skatt-pa-arbete/marginalskatt-historiskt_1210009.html Men OECD snitt på høye lønninger er 46%, så veldig høy inntektsbeskatning har vi ikke i Norge, er nok mer det totale nivået inklusive avgifter som er høyt. https://www.ekonomifakta.se/sakomraden/skatt/skatt-pa-arbete/marginalskatt-i-sverige-och-internationellt_1208630.html

I så tilfelle burde ikke syklister få lov til å oppholde seg i veibanen. Man må kunne forvente noe mer fra syklister enn fra fotgjengere, det er derfor man ikke anbefaler at unger sykler til skolen før en viss alder osv. Å kjøre det løpet du prøver på her vil føre til at sykkelappen tvinges fram. Kanskje det ville vært en fordel. Å gi carte blanche til syklister å bryte vikeplikten vil ikke føre noe godt med seg, bare enda flere skadde/døde syklister.

Vet ikke helt hvorfor dette sporet over i yrkesfag, når det gjelder digitalisering så er det vel heller folk med akademisk bakgrunn som gjør systemdesign, UX osv? Hva tech-gigantene finner på får vi ikke gjort så mye med i Norge, men for nasjonale løsninger så må gode, stabile grensesnitt og tilpasning til svaksynte osv. være høyt på dagsorden. Folk som jobber med brukegrensesnitt må kjenne sitt publikum, og ikke anta at de har samme kunnskapsnivå som dem selv. Man må heller ikke se seg blind på dagens situasjon, dette kommer til å forandre seg mye i løpet av de neste 30 år. Allerede ser vi konturene av at de litt yngre er dårligere på PCer enn de litt eldre, fordi mange ikke har PC hjemme lengre. Har hørt historier om lærere på universiteter som har måttet lære studener relativt basale ferdigheter om filsystemer osv, fordi de ikke har blitt eksponert for dette på lavere nivåer.

Til sammenligning så budsjetterer de med å betale ut 4.8 milliarder i strømstøtte til husholdningene neste år. https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/regjeringens-stromtiltak/id2900232/?expand=factbox2900261

Det er vel heller en del folk som jobber for å makse bonusene sine, og ikke bryr seg katta om hvordan det påvirker samfunnet forøvrig.

Drittlei av at man bruker semantikk til å skille på "skatt" og "avgifter" og så later som om "skatt" blir redusert. Tilsvarende med strømprisene, det er en utgift for forbrukere og en inntekt for myndighetene. Kostnadsnivået i Norge er skyhøyt, og blir bare verre og verre, og det selv med store oljeinntekter. Svakere krone gjør alt enda verre. Hvordan skal det gå med Norge når oljeinntektene begynner å gå ned? Våre naboland greier seg uten oljeinntekter og er også velferdsstater, men uten den enorme sløsingen i offentlig sektor vi ser i Norge. Min spådom: i løpet av noen år vil "Nederlandsk syke" bli kjent som "Norsk syke".

Man kan gjennoppta saker? Et enkelt tyveri er noe annet enn 100x tyverier?

Ville heller sett at de prioriterte gjengangere, 80/20-regelen fungerer for kriminalitet også (ie. er 20% av folkene som står for 80% av kriminaliteten). Så man kan få til en stor reduksjon i kriminalitet ved å ta relativt få kriminelle. Ville ikke se meg blind på oppklaringsprosenten alene, da får jeg fort flashback til "juking the stats" i The Wire (Baltimore politiet gikk med vilje inn for å oppklare de mest bagatellmessige tingene, da det så best ut på oppklaringsprosenten, som var det politikerne brydde seg om). Litt forskjellig setting, da mord var off the scale i byen.

Problemet er at det er kommet dit at folk flest anser at det er slik. I mitt nabolag var det en fyr som dro rundt ukentlig og rappet ting fra folks hager. Alle visste hvem det var, folk hadde video, det skjedde ingenting. Fyren var sosialklient og satt i elektrisk rullestol. Div. selvjustis ble fleipet med, men ingenting skjedde. Eneste grunn til at disse raidene tok slutt, var at gjerningspersonen døde.

Jeg hadde vært enig med deg dersom man ikke henla andre opplagte saker, men det hører vi stadig om skjer. Så lenge man henlegger saker med kjent gjerningsperson og høy verdi, så bør man ikke bry seg om søppel. Ikke uenig i at gjerningsperson er litt stut, men det er jammen meg politiet og Europris også i denne saken. Det er forskjell på teori og praksis. Jeg er ikke uenig i at å ta noe fra noen er stjeling, selv om det ikke har noe verdi, men jeg forventer ikke at noen blir straffet for det. Man gjør tilsvarende allerede, feks. at små doser narkotika er forbudt, men ingen blir straffet for det. Så lenge mye verre ting ikke blir tiltalt, så er det en hån å bruke ressurser på dette.

Så lenge mer alvorlige tyverier blir henlagt selv om gjerningsperson er kjent, så er dette feil prioritering. Det er ikke snakk om å etterforske de vanskligste sakene, det er plenty av saker med kjent gjerningsperson som alikevel blir henlagt, selv om verdi er mye høyere enn en potetgullpose. En ting er politiets ressursbruk, men man bruker også ressurser fra rettsapparatet, som også er under sterkt press. Mener fortsatt det er en bedre ide at tyverier av verdi 0 blir automatisk henlagt, enn at man bruker ressurser på slike saker. Så lenge det er enkle saker (ie kjent gjerningsperson) med høyere verdi, så skal de alltid prioriteres. Og hvis firkantede jurister er redd for at dette setter presedens, så innfør "de Minimis" i lovverket.

Tingens verdi har mye å si. Tyveri av større verdier burde prioriteres over mindre verdier. Denne potetgullposen har så og si null verdi, mindre verdt enn den billigste tingen inne i selve butikken.

I andre land opererer man med "De Minimis" som begrep, ie. loven bryr seg ikke om bagateller. https://www.gotocourt.com.au/civil-law/de-minimis-rule/ Dette kunne med fordel blitt anvendt i denne typen saker. Kanskje det burde inn i norsk lov? Det gir ingen mening å bruke slike bagatellmessige saker til å sette presedens, spar det til det skjer noe som faktisk har noe å si.

Det blir billigere, ja. Men ikke bedre. Får man forskjellige resultater, så gir det deg ekstra kunnskap. Feks. kunne Boeing ha unngått 737 Max kræsjene hvis de hadde tatt målinger fra mer enn en AoA-sensor, fordi de da kunne luket ut sensorfeil.

Joda, men da er spørsmålet om man burde ha forenklet reglene, kunne noe ha vært automatisert etc? Hvis køen bare øker og øker og ingenting blir gjort, er det dysfunksjonell ledelse. Typisk for bryåkratier at alt er overkomplisert. Holder man på slik i næringslivet, så kommer en konkurrent og løser det på en bedre måte, og så blir du utkonkurrert.

BTW, når det gjelder sløsing i det offentlig, så gjelder dette også fordi man er fastlåst i budsjett-tekning. Feks: - Fordi man "sparer" på fritidsklubber og ungdomsaktiviteter, så ender man opp med økt kriminalitet, som koster samfunnet dyrt på andre felt. - Psykisk helsevern er noe for seg selv, dette er særdeles dårlig på tross av mange festtaler, og psykisk syke forårsaker mange problemer andre steder i samfunnet. - Fordi man "sparer" på vikarer ol. i barnehager, så sliter man ut de ansatte (som så blir sykmeldte) og barna får dårligere tilbud (foreldre må være hjemme i stedet for å jobbe, osv osv). - Massivt etterslep på vedlikehold av bygg -> Må bygge nytt - "Sparing" i helsevesenet gjør at folk blir sykere og lengre syk. Kan godt hendes at en god del av det langvarige sykefraværet i Norge kunne vært spart hvis folk hadde fått behandling tidligere i stedet for å sitte i kø. Så sløsing i det offentlige er ikke kun direktørlønninger, lysekroner i kommunehus, Stortingsgarasje og Regjeringskvartal, det er også "spare seg til fant" i masse sammenhenger, der man kunne faktisk spart mye penger hvis man hadde brukt litt mer penger.

Skal kapitalisme fungere, så må ulønnsomme foretak få lov til å feile. Er en hel bransje ulønnsom, så må den få feile, slik at arbeidskraften kan overføres til noe annet. Ingeniører er tilpasningsdyktige. Det finnes andre industrier som er lønnsomme. Ingeniører kan ta pedagogikk og bli realfaglærere, som er mangelvare. Det er greit at firmaer får støtte i en startsfase, men de må ha utsikter til å bli lønnsomme. Er det ikke håp for det, så bør de ikke få en krone. Det er ikke god samfunnsøkonomi å subsidiere ulønnsomme eksportbedrifter.

Sorry, men her er du på jordet. Gitt at vi har så og si null arbeidsledighet slik vi har i dag, så er det bedre at folk gjør noe nyttig enn noe unyttig. Med andre ord, bedre at disse folkene jobber i helsevesenet eller i barnehager (som skriker etter folk) heller enn i et industrielt tapsprosjekt. Disse batteriselskapene har ikke tjent en eneste krone så langt. Hadde vi hatt høy arbeidsledighet, så hadde det vært noe annet. Men det er ikke tilfellet i dag. Norge hadde hatt gått av å redusere antall lavproduktive jobber og øke antall høyproduktive. Og da mener jeg faktisk samfunnsnytte. Færre papirpushere, flere sykepleiere, lærere, industriarbeidere (i industrier som faktisk tjener penger).

Helt klart så vil ikke alle prosjekter lykkes, det vet alle som jobber med business. Men man kan luke ut de helt klare tapsprosjektene. Det er ingen ting i det hele tatt som tilsier at en slik batterifabrikk skal lykkes. Vi har ikke erfaringen, vi har ikke billig arbeidskraft, vi har absolutt ingenting som skulle tilsi at en norsk batterifabrikant skal lykkes. Etablerte batterifabrikanter i Europa slik som Varta, er svært nær å gå konkurs de også. Og det er noen som har tiår med erfaring på dette feltet. Ikke prøv å prosisjer hangups på andre, dette er hersketeknikk av verste slag. Jeg vil veldig gjerne se at "grønn" industri lykkes, men da må de faktisk ha forutsetninger til å tjene penger. Man må ha fordeler på kunnskap, råmaterialer eller et eller annet annet for å lykkes. Vi hadde gode forutsetninger for solceller i Norge (erfaring, råmaterialer og på den tiden lav strømpris), men selv der gikk det galt, fordi de kinesiske produsentene ble for sterke. Olje og gass har et par store fordeler; de er avhenging av råvarer, som ikke finnes overalt, og det er en veldig lukrativ business. Det gjelder dessverre ikke batterier og havvind. Tjener man ikke penger, så er det ikke liv laga, så enkelt er det. Da hjelper det ikke uansett hvor grønt det er. Våre nordiske naboer greier å få til industri som tjener penger uten olje, så det er mulig. De har også velferdsstater uten oljeinntekter, men da kan man ikke sløse så mye som det Norge gjør.

Man bør fokusere på hva man faktisk får for pengene, ikke bare mengden. All erfaring med offentlig virksomhet tyder på at det sløses mye. Paradoksalt så bruker man mer penger på administrasjon og lignende, samtidig som man skviser de som faktisk gjør jobben. Stadig mindre % av offentlig sektor jobber "på gulvet". Batterifabrikkene er allerede på god vei til å gå konk. Ledelsen har melket firmaene med høy lønn og fete bonuser, og så hopper de på neste prosjekt. Norge har ikke noen naturlige fordeler for å lykkes på dette feltet, men det ser ikke ut som om myndighetene har ikke kompetanse til å avsløre slike ting. Dessverre så øker sløseriet under Høyre-regjeringen også, så det ser ikke ut som om noen faktisk makter å gjøre noe med dette. Vi ender opp som Hellas hvis vi fortsetter i denne retningen.

Og det at det virker som om påliteligheten i ganske stor grad følger merket heller enn fabrikklokasjonen, tyder på at mye har med holdninger og kultur hos de som designer bilen. Klart, det er enkelte forskjeller på fabrikker også (feks. Tesla mellom US, EU og Kina), men allikevel så er mange av de største problemene på tvers av fabrikk. Klart, når man har bestemt seg at alt skal være fra "first principles", så er det ikke rart at man gjør alle feil i boka når man gjenoppfinner hjulet x ganger. På den andre side, så har Toyota, Honda bygd i USA på 2000-tallet et enormt rykte på seg for å gå langt og lenge, ikke ulikt de legendariske "Beirut"-Mercedesene, mens GM, Ford etc. fra samme periode er heller bob-bob. Man kommer langt med enkle, tids-prøvede løsninger. Nyere tyske premium-biler sliter gjerne med kompliserte løsninger, masse unødvendig dill-dall og at "bean-counter" kulturen fra USA har spredt seg til Tyskland også (plastdeler for å spare noen få kroner, ingen tanke på å få bilen til å vare lengre enn høyst nødvendig osv).

Det er på høy tid at slike håpløse konsepter går konk.