Kalle Klo

Hvorfor skal palestinerne ha en egen flykningsorganisasjon i FN når alle andre flykninger i verden dekkes av UNHCR?

Det er ikke bare spørsmål om akademiske regler. Har du brukt større mengder tekst fra andre kilder uten å henvise, så har du sannsynligvis også brutt åndsverkloven (ie. copyright).

Faktaopplysing: Ytelsespensjon og folketrygden går ikke i arv, men innskuddspensjon gjør faktisk det.

Tja, ikke bombe at journalister synes klipp-og-lim er OK, det driver de jo allerede med i stor skala. Det er ikke dermed sagt at det er greit i denne sammenhengen. Journalister gjør det vanligvis ikke spesielt bra i undersøkelser om hvem folk har tillit til.

Akkurat som om Staten ikke er en mester til å sløse bort penger til administrasjon... Norge er allerede verdensmester på å bruke størst % av BNP i offentlig sektor. Naboland som Sverige, Danmark og Finland har mye lavere %, og tilbyr allikevel vel så bra om ikke bedre velferd til innbyggerne.

Vil nesten si motsatt. På en eksamensoppgave er det masse tidspress, og den blir ikke offentlig tilgjengelig etterpå. En masteroppgave blir offentlig, så eventuelle feil kan forplante seg videre.

Litt av problemet er at det er opp til hver læringsinstutisjon å sette reglene, så da blir det jo et salig kaos. Forskjellige fagfelt har også forskjellige sitatregler (med tegn osv). Slik sett så gir det mening å lage et nasjonalt regelverk, som visstnok er på trappene.

For politikerne så er ikke hovedproblemet med å bli avslørt for plagiat at man mister graden. Det er masse politikere uten noen akademisk grad (eller en gang arbeidserfaring), så det er vanskelig å argumentere for at dette er en viktig forutsetning for å bli rikspolitiker. Derimot sier det noe om karakter og personlighet, som igjen er grunnlag for tillit, og det burde være viktig for politikere. Hvis de jukser på masteroppgaver, svindler på skatten, stjeler, blir tatt i direkte løgn, bruker all sin energi på egen vinning, hvorfor skal vi da ha noen som helst tillit til at disse personene faktisk gjør det som er best for folket/landet og ikke bare for seg selv?

Det er endel som har uvaner med å bruke unødvendig snirklete språk, som så smitter over i dagligtale. Min favorittkjepphest er ordet "adekvat". Her finnes det et helt ypperlig ord på norsk - "tilstrekkelig". Man kan også mistenke at enkelte fagfelt har et "keiserens nye klær"-kompleks, der hvis man faktisk brukte et klart språk, så ville det vært alt for tydlig at man diskuterer trivialiteter. Der er mange tekniske fag annerledes, de er vanskelige nok i seg selv, så da blir et mål å gjøre det så enkelt som mulig. Har man gode ord på norsk, så bør man bruke den, og i hvert fall når man snakker med folk utenfor fagmiljø.

"Selv-plagiat" er et idiotisk konsept, og tyder på at deler av akademia er på helt ville veier. Er litt typisk at noen føler for å overdrive noe som i utgangspunktet gir mening helt til absurde ytterkanter. Jeg mener at det er en god regel at man aldri skal gjøre klipp og lim utenfor sitater. Selvfølgelig så kan det forekomme at enkeltsetninger blir like, men når hele avsnitt blir like, inklusive skrivefeil, så er det ikke rart at folk synes det er ugler i mosen. Litt av poenget med en masteroppgave er at man skal tilegne seg kunnskap (både fra eksisterende literatur og forhåpentligvis gjennom noe ekspermientellt/forskende arbeid) og så forklare det man har lært, med egne ord. Da må det faktisk være innom hjernen til den som skriver, og ikke bare klippes og limes direkte fra kildemateriale. Det er selvfølgelig ikke noe bedre å bruke ChatGPT el for å autogenere bullshit. Akkurat nå virker det vanskelig å avsløre, men regner med at det kommer en ny bølge med avsløringer når verktøy for å avsløre dette dukker opp. Greier du ikke å skrive en masteroppgave med egne ord uten å måtte ty til klipp-og-lim eller AI-verktøy, bør du antageligvis finne deg noe annet å gjøre, høyere utdanning er ikke noe for deg.

Du er hakk-i-plata på dette, men har selv skrevet tekniske oppgaver og er ikke enig. Akkurat når det gjelder definisjoner og/eller utregninger, så må det være på en viss måte, men i introduksjon av eksisterende artikler og i diskusjon av egne resultater, så har man mye frihet. Vet det finnes "technical English" fanatikere, men disse har ikke på noen måte meningsmonopol på hva som er godt teknisk språk, men de liker jo å selge kurs og tjenester, da. Og hvordan er relevansen av det du skriver til saken det er snakk om? Borch skrev en jus-oppgave, Kjerkol har skrevet en oppgave i "kunnskapsledelse", hva nå det er. Likhetene som har kommet fram, har også vært i deler av oppgavene som ikke har noen strenge fomelle krav til formuleringer.

La oss håpe du har rett.

Blir enda et eksempel på at folk flest skal tas, og de med partiboka i orden slipper unna.

Jo, vil hjelpe noe, men uansett vil et angrep på Taiwan føre til massiv disrupsjon for elektronikk. Trøbbelet vi hadde med levering under Covid er barnemat i forhold. Og hvis USA lar Kina ta Taiwan, hva med resten av Asia? Kina har konflikter med stort sett alle naboland.

8-10 mil er mye bredere enn den engelske kanal, men tyskerne kom seg ikke over der heller. Et par amerikanske hangarskipgrupper vil nok bidra veldig, og Taiwan kan bite fra seg ganske hardt de også. De andre asiatiske landene vil nok ikke stå og se på de heller, så vanskelig å se at dette skulle skje uten at Korea og Japan også blir involvert.

Nå må du ikke undervurdere hvor viktig TSMC er. Hvordan tror du 3 år+ uten nye mobiltelefoner mm vil slå ut på verdensøkonomien?

Har ikke grått, men har hatt en del store opplevelser rundt forundring/awe: - Når du først kommer ut av Vault i Fallout 3, blir blendet og så gradvis ser landskapet rundt deg. - Når lysene nedover korridoren plutselig går av ett etter ett i Unreal 2.

Spørs hva som skjer, men det er en del mulige triggere for WW3: - Invasjon av Taiwan - Invasjon av Baltikum og/eller andre NATO-land Skjer noen av disse, så vil ting veldig fort balle på seg, og man har WW3 før man aner det. Skal også huske at WW1 og WW2 skjedde gradvis; I WW1 så var det i utgangspunktet en regional krig mellom Serbia og Østerrike-Ungarn, men pga allianser, så dro de fort med seg sine allierte, og så hadde man en stor europeisk krig som så ble til verdenskrig når USA ble involvert pga Tysklands ubåt-krig. I WW2 så var det en gradvis oppbygning med tysk okkupasjon av diverse land, helt til Frankrike og UK ga ultimatum på Polen, som Tyskland så invaderte. Da var det en europeisk krig (riktignok med mye støtte fra USA) helt til Japan angrep Pearl Harbor og gjorde det til en sann verdenskrig.

Pisspreik. Åndsverkloven gjelder like mye for teknisk språk som for prosa. Det er fullt mulig å skrive god technical English uten å klippe og lime fra andre. Masteroppgaven er jo egentlig trening og bevis på at du behersker dette. Har du kopiert store deler av oppgaven din fra andre, så har du jukset. Borch hadde til og med samme skrivefeil som i originalen.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/wA1Kvo/saa-mye-av-sandra-borchs-masteroppgave-er-kopiert 20% er ikke uhell eller dårlig henvisningsskikk, det er langt over grensen. Og denne damen var med å korsfeste en student som hadde kopiert et par setninger fra sin egen tidligere eksamensoppgave.

Føler på det samme, ser alt for mange likheter med tiden før WW2. Det kommer flere og flere regionale kriser og så til slutt så blir det verdenskrig av det. Det verste er alle de som ikke ser alvoret og later som om alt er fred og gammen. Det brygger opp til ny strid mellom demokratiene og diktaturene.

Det med tid til spill er et godt poeng, mange moderne spill har fått det for seg at de skal ta over livet ditt. I en travel hverdag er emulerte arcadespill midt i blinken - de var opprinnelige laget for å få deg til å dø så fort som mulig slik at maskinen tjente mest mulig penger på kortest mulig tid. Verdensmestrene kunne spille i timevis, men oss vanlige dødlige rekker en god del runder på en halvtime.

Det er mange forskjellige måter å nyte gamle spill på, ikke så rart at forskjellige folk foretrekker forskjellige løsninger. Selv har jeg en god del HW stående (Atari 2600, alt for mange arcade-kort som må fikses, gamle PCer osv), men mye av dette blir for tungvint når tiden ikke strekker til. Da vil jeg heller slå et slag for emulering på PC, med LaunchBox har jeg alt av spill på samme sted, alt fra Steam/GOG/Epic til Atari og C64. Emuleringen er nå veldig bra, shadere gjør at det ser likt ut som det gjorde på gamle CRTer, og så kan man dra det hvor langt man vil på kontrollersiden; alt funker stort sett med tastatur/mus/xbox-kontroller, men man kan jo kline til med ratt, arcadepanel, pedaler, spinners, lightguns og gamle joysticker hvis man vil. For håndholdt, så er det jo en del original-HW som er enkel å holde i gang, spiller en del GBA inn i mellom, og det er jo veldig tut og kjør. Dessverre har alle PSP-batteriene mine gått heden, men ser det går an å få kjøpt nye. Er ikke helt fremmed for en SteamDeck og/eller noe Android-basert som kan kjøre LaunchBox for Android, men nå har jeg stort slett sluttet å pendle og reise så mye, så behovet er mindre. Har en RetroPie stående, men synes egentlig LaunchBox på PC er både bedre og enklere å sette opp. Fordelen jeg ser med RetroPie at man kanskje kunne ha flere med dedikerte kontrollere satt opp uten at det tar så mye plass.

Teslabros er ikke som andre bilinteresserte... Blir som med de ivrigste mac-fanatikerne, de vet nok heller ingenting om hva som sitter inne i andre PCer.

Det er andre måter enn ren arv som spiller inn også; "foreldrebanken" innebærer at foreldre kausjonerer for egenkapital el, og har mye å si for om man har råd til bolig eller ikke. Man skal være veldig forsiktig med å sette likhetstrekk mellom høy materiell velstand og opplevd livskvalitet. Er du sikker på at matsikkerheten er bedre nå enn på 1960-tallet? Ville sagt ja for noen få år siden, men i år og i fjor har det vært mange saker i media om foreldre som sliter med å ha råd til mat. Man skal ikke undervurdere tid, heller. Nå i dyrtiden er det folk som omtrent jobber seg i hjel for å få endene til å møtes. Selv besteforeldre er for travle for å hjelpe med barnepass osv. Dette var ikke tilfelle før. Mine foreldre og besteforeldre var ikke på noen måte velstående, men har inntrykk av at de var ganske tilfredse. Mine foreldre beskriver sin oppvekst på 50- og 60-tallet som god. Selv min egen barne- og ungdomstid på 90-tallet oppfatter jeg som bedre enn nå, foreldre hadde bedre tid, det var mer framtidstro og lite bekymringer. Det eneste som er bedre nå er bedre teknologi, ellers virker samfunnet å ha blitt kaldere og mer brutalt, selv om (eller kanskje fordi) folk har større materielle verdier.