Kalle Klo

Raten var under 2 på 1930-tallet (pga depresjonen), men steg kraftig etter krigen når framtidsutsiktene ble bedre. Kanskje vi skal fokusere på å bedre framtidsutsiktene til folk i 20- og 30-årene? Ikke bare pøse på med "verden går under", "du kommer aldri til å få pensjon" osv osv. Masse feite 50- og 60-åringer mens de yngre sliter. På en måte så har etterkrigsgenerasjonen ført til situasjonen som er nå; de har vært så mange at de har fått det som de vil, på bekostning av de som kom før og etter dem. Så må man jobbe med å få bukt med materialismen; ikke naturlig at hjemmet ditt ser ut som et interiørblad mens du har småbarn.

Folk møttes, forelsket seg og giftet seg midt under 2. verdenskrig også. Man må leve livet mens man har det, ingen vet hva som skjer i morgen.

OK, da tror jeg vi er relativt enige. Jeg er først og fremst irritert på staten, som både har vedtatt utenlandskablene og skor seg på økte strøm- og gass-inntekter (og helt på linje med at gassinntektene er enda mye større, men disse går i liten grad ut over norske forbrukere). Staten sulteforer kommunesektoren og mange andre viktige, men kjedelige oppgaver slik som den statlige delen av helsevesenet. Jeg er ikke spesielt irritert på kraftkommuner, de er ikke i noen posisjon til å påvirke kraftpriser direkte, og økte inntekter er en kompensasjon for ulempene kraftverk ol skaper i nærmiljøet. Om noe, så er disse fordelene for lave for nyetableringer, og det er derfor det har vært så mye lokal motstand mot vindkraft ol.

Ja, inflasjon har vært høy globalt, men har bitt seg fast enda hardere i Norge pga valutakurs og vår unike høye avhengighet av strøm (selv Sverige bruker mye mindre strøm til oppvarming etc, dette har vært villet politikk fra øverste hånd lenge). Tja, tror det er mange steder der de økte kostnadene ikke er dekket opp fullt ut i det hele tatt. Ser flere anekdotiske bevis på at grasrota i stat og kommune sliter mer enn noen sinne, men nå bor ikke jeg i en kraftkommune. Ser ikke bort fra at ting ser bedre ut hvis man bor i en kraftkommune, men ser tegn på at staten forsyner seg rimelig grådig av de overskuddene som finnes, Mye av helsevesenet går jo også ut fra fylker og staten, så kommuneøkonomi er noe helt annet. Mener du at statens merutgifter overstiger de ekstra inntektene? I så fall har vi fundamentalt annerledes virkelighetsforståelse.

Tja, enig i mikrofonport, men har en portabel lydopptaker, så kan nesten like godt bruke den de få gangene jeg skal ta video. På mange måter er vel GX80 for bra hvis ikke fabrikantene har giddet å forbedre vestentlig på det på snart 10 år. Begrensning på 30 min video er irriterende, men det er jo en toll-greie. Synd, for det skaper et kunstig skille på video og stillkameraer som ikke gir mening lengre. Enig på mikro-USB, men det er jo en bagatell i det store bildet. Kjøpte mitt første MFT-kamera GF1 i Japan ca 5 år før jeg kjøpte GX80, og da skjedde det enorme forbedringer mellom de to (ikke så mye på sensor, men på alt annet), var også innom GX1 i mellomtiden.

https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte/artikler/rekordlav-fruktbarhet-i-2022 Det er mange flere barnløse enn det er kvinner som får >2 barn - over 50% av 30-årige kvinner er barnløse, kun 5% har 3 eller flere barn.

Det vil alltid være en del barnløse og evig single, så hvis fuktbarheten skal nærme seg 2, så må en god del foreldre få >2 barn.

Har det egentlig skjedd noe særlig på kamerahus-fronten de siste 10 årene? Jeg startet med Nikon APS, i lengden ble disse for store, så jeg byttet til MFT. Det nyeste kamerahuset mitt er en GX80. Opp til det punktet syntes jeg det hadde skjedd en god del; fjernstyring via Wi-Fi, dobbel optisk bildestabilisering, men så virket det for meg at det stoppet opp. For meg virker det som om de har satset på de større formfaktorene, men skal jeg ha noe kamera, så må det passe i en jakkelomme. Linsene jeg ender opp med å bruke, er 20mm f1.7, 42.5mm f1.7, 45-150mm f4-5.6. Har det blitt slik at kameraprodusentene kun fokuserer på proffene, og har gitt opp amatørene?

Final Fantasy Tactics: War of the Lions (kanskje det beste spillet på platformen?), Lumines (1 og 2), Loco Roco, Patapon, Me & My Katamari, Wipeout Pure. På den tiden var Pro Evolution Soccer 6 en imponerende port for en håndholdt, så og si ekvivalent med PES på PS2.

For helsevesenet går jo mye bedre nå i 2024 enn det gjorde i 2019 før utenlandskablene, ikke sant? Er det i det hele tatt noe som går bedre nå enn før utenlandskablene (ja, sorry, selvfølgelig går Statkraft veldig bra om dagen)? Hele Norge har fått en voldsom inflasjonsspiral, mye forårsaket av disse høye strømprisene. Selv kommuner og de skolene du snakker om, har fått dårligere råd enn de hadde før strømprisene går opp. Og kronefallet gjør det enda verre, fordi strømmen prises jo selvfølgelig i Euro, selv om den produseres her på berget.

Ja, staten kan kjøre arbritasje mot både norske og utenlandske forbrukere, og det gjør de. Hvor er nytten for norske forbrukere? Hvis vi ikke hadde eksportert, så hadde vi ikke trengt å importere heller. Men jeg skjønner jo at det er irriterende for strømprodusentene å sende vann utenfor turbinene. Det var ingen rullende blackouts før utenlandskablene, og det ville det ikke blitt nå heller. Staten tjener masse penger på utenlandskablene, men vil helst ikke dele noe av overskuddet med det norske folk (merk hvor ivrige de er på å si at strøm"støtten" er midlertidig). Og jeg ser virkelig ikke sammenhengen mellom utenlandskabler og det å bli invadert av Putin. Hva i alle dager har de to tingene med hverandre å gjøre?

Nå er du veldig snill med både de som vedtok å bygge kablene og tyskerne, da. Norges totale strømbidrag til europeisk kraftbalanse er relativt beskjedent, det metter ikke mye av behovet. Vi får prissmitte, men hjelper ikke mye på mangelen på gass. Norges gassleveranser er en helt annen sak, de monner, så det er først og fremst her Norges bidrag ligger. I begge tilfeller tjener norske myndigheter (om det er staten. kommuner, Statnett, Statkraft eller hva som helst) grovt. Norske forbrukere bruker ikke særlig mye gass (hvis du ikke griller forferdelig mye, da), men for strøm så betaler norske forbrukere mye mer enn de gjorde før kablene.

Du har fått en del forslag til praktiske forsøk, har du gjennomført dem? Strengt tatt er det vel du som har en del å bevise her, siden du prøver å trekke noen veldig grunnleggende fysiske lover i tvil.

Eller bare se på bremselengde. Gjør noen forsøk fra forskjellige hastigheter, så ser du rimelig fort at bremselengde ikke skalerer lineært med hastighet.

Det er mye som kalles "ballistic missile", alt fra ICBMer til Scuds etc. ICBMer er veldig vanskelige å skyte ned. Mulig det kan gå med Patriot eller sjøbasert SM-3 som nevnt her, gitt at du har systemer utplassert på rett sted (man har jo litt å dekke hvis man skal beskytte alle europeiske hovedsteder). Det har blitt gjort en test på nedskyting med SM-3, men å kalle det et skjold er kanskje å ta litt mye i. MAD er nok fortsatt det beste forsvaret vi har mot atomkrig.

Så vidt meg bekjent har ikke Nato noe ABM-system i Europa, så litt usikker på hva du mener med rakettskjold. Hvis de hovedstadene innbefatter London og Paris, så kommer sannsynligvis svaret fra noen ubåter, og så slutter Moskva og St. Petersburg å eksistere. UK og Frankrike er ikke avhengig av NATO eller USA for avskrekking. For andre europeiske hovedsteder er det mer uklart.

Poenget er at i Norge så går mesteparten av strømforbruket til oppvarming. Når vi trenger å varme opp, er strømmen generelt dyr. Når vi ikke trenger å varme opp, så er strømmen generelt billig. Med enkelte unntak. At det har vært nesten gratis strøm i en måned i sommerhalvåret (September 2023) betyr ingenting i den store sammenhengen. Året før var strømmen enormt dyr i August, men det betyr også ganske lite fordi da bruker folk flest ikke så mye strøm. Jeg la ut en post med helårsdata - jeg betalte nesten 8x så mye for strøm i 2021 som jeg gjorde i 2020. I 2022 betalte jeg dobbelt som mye som i 2021 igjen. 2023 var tilbake på 2021 nivå. Det er rimelig store svigninger for en essensiell forbruksvare.

Dessverre mange som tar etter dårlige Tesla-ideer; alt på skjerm, touch-knapper, glasstak. Ser gjerne at de "gamle" bilfabrikantene tar noen grep, men da må det være ting som gir mening. Tror det er en god del ting som kan gjøres bedre, men en del med bil-UX bør være hellig. Hvis man skal gjøre noen større grep og kutte feks. fullt instrumentcluster, så burde man erstatte med en god HUD, ikke touchskjerm i midkonsoll. Alt for mange nyere biler (både fossil og el) som lokker sjåføren til å se ned på skjermer. Sjåføren bør bruke mest mulig tid til å se på trafikken. God UX fører til minst mulige overraskelser (ie. så bør regen føles mest mulig naturlig, ACC må ikke føre til plutselige nedbremsinger eller overraskende manøvre). Ikke masse forstyrrende plinger og feilmeldinger, hold dette til et minimum for veldig kritiske ting.

For min del brukte jeg 2200 kWh i September, 3700 kWh i Januar. Og jeg fyrte med masse ved i Januar... Så rimelig mye mindre enn 1/12, IMHO. Prising post-utenlandskabler er også veldig uforutsigbar, betalte 7000 for 1652 kWh (!) i August 2022 (rett fra Tibber, så regner med strømstøtte ikke er tatt med, men strømstøtte er jo en vedestygglighet som bør kuttes, i følge enkelte). Sept 2023 var en outlier, akkurat som Aug 2022.

Antageligvis så blir det billig strøm på sommeren framover, pga sol og vind, ja. Men problemet er at nordmenn trenger den strømmen i januar, ikke september. I 2020 betalte jeg 3860 kr for strøm, i 2021 30k, i 2022 63k og i 2023 29k. Så litt billigsalg i september hjelper ikke stort.

Det er 144 millioner innbyggere i Russland, så tap på 350k (i praksis mindre, da noen av disse bare er alvorlig skadet) gjør ikke den helt store forskjellen. Mange av de best trente (slik som fallskjermjegerne som angrep Kyiv) er nok for lengst borte og vanskelig å erstatte. Samme med piloter og spesialister. Men kanonføde har Russland mer enn nok av.

Bensinavgiften ble innført i 1933, så den har vært der siden før biler ble allemannseie. Strømprisene gikk massivt opp i 2021, og ingen tror at de noen gang skal ned igjen. Markedsregimet ble innført lenge før, men prissmitten slo ikke inn før utenlandskablene ble aktive. Derav snikskatt; det skjedde uten noe som helst forvarsel eller vedtak. Som tidligere sagt, norske myndigheter har kjørt mye hardere på elektrifisering av samfunnet enn noen andre. Det har de kunne gjøre uten særlig motstand fordi strøm har vært billig. Nå er ikke strømmen billig lengre. Jeg har aldri bodd et sted med fjernvarme, men følger ikke prisen på fjernvarme prisen på strøm, slik at innbyggerne ikke sparer noe som helst penger på det, selv om det bruker mindre strøm totalt?

En viktig forskjell er at det offentlige aktivt har gått inn for å forby alternativer til strøm for oppvarming. I resten av Europa har man alternativer, og man har langt snillere klima enn i Norge. Jeg kan bo hvor jeg vil, jeg kan kjøpe mange typer mat i mange forskjellige forretninger og jeg kan velge om jeg vil gå, sykle eller kjøre til jobben. Det er ikke mulig å bo i Norge uten å bruke strøm, nettselskapene har fullstendig monopol og "markedet" med "strømleverandører" som kun leverer fakturatjenester er en farse. Vann er på lik linje med strøm en nødvendighet, kanskje det er vann som skal bli den neste tingen som blir mange ganger dyrere plutselig når myndighetene trenger enda en melkeku. Det man i praksis har gjort, er å innføre en snikskatt på alle privatpersoner og bedrifter i Norge. Man kan lure på i hvor stor grad dette har vært planlagt, da feks. Oslo kommune sparket ut alle private investorer i Hafslund når de fant det for godt. Idiotene i min kommune solgte sitt kraftverk for mange år siden, så Oslo nyter godt av kraften som blir generert i min kommune. Når det offentlige sløser slik med penger som de gjør, så er det absolutt på sin plass å rope stopp en halv. Akkurat som aksjonærer i et privat firma ville gjort dersom ledelsen sløser bort penger på hodeløse prosjekter, bør aksjonærene i AS Norge si stopp og heller be om utbytte.

Hvis "alle" skal tjene stort på høyere strømpriser, så må faktisk de pengene som tjenes gå tilbake til folket (og ikke via så mange mellomledd at de forsvinner underveis). Merkelig, det høres nesten ut som strømstøtte, det. Eller man kan godt vri på det og kalle det borgerlønn eller utbytte, og så betale det ut fast sum per hode, det vil gagne de med dårlig råd enda mer.

Ja, la oss forby ved også (oljefyring er allerede forbudt), så kan folk fryse ihjel hvis elforsyningen kneler eller strømprisen treffer 10kr kWh. Jeg har solceller, og jeg kan love deg at de hjelper absolutt null og niks i Januar når det er -25 C. Ved er en lokalforurenser, ja, men på ingen måte klimamessig lik kull da kull kun ble dannet i Karbon-perioden, mens bjørkeskogen vokser opp igjen i løpet av 50 år.