Kalle Klo

De vil ha pensjonen sin, men vil ha andre til å gjøre jobben med å generere neste generasjon...

Handelsavtaler, ja. Union og detaljstyring av medlemsland, nei. Synes også det er vanskelig å stole på Tyskland pga alle de merkelige tingene de har gjort i energipolitikken, og Frankrike er jo generelt utforutsigbare. På tross av en del rariteter på statminister-siden i det siste, stoler jeg mer på UK, og de er nå ute. Det er synd, trenger noen for å balansere Tyskland/Frankrike, føler UK gjorde en god jobb der.

Første punkt er absolutt gyldig, kjenner personlig kvinner som ble så skremt av første fødsel at de ikke turte få flere barn. Krav i arbeidslivet har generelt blitt for høye, det bør være mer stuerent å jobbe deltid og det bør være større forståelse for foreldrepermisjoner. Det er også mange unge uføre som kunne bidratt i noen grad hvis ikke terkselen hadde vært for høy, dette ville vært med å minske presset på velferdsbudsjettene. Synes forslag om skattelette for de med flere barn ikke er dumt; da incentiverer man både til å få barn og til å jobbe. I tillegg til fokus på selve byene, bør man gjøre det lettere å bo i områdene rundt (hvor det gjerne er større boliger tilgjengelig til lavere priser). Man bør incentivere arbeidsplasser til å plasseres i randsonene, slik at man kan ha kort vei til jobb uten å måtte bo i sentrum. Mer bruk av hjemmekontor, bedre kollektivtilbud vil også hjelpe.

Imperiebygging, en av byråkratiets favorittgesjefter.

Sync 3 software er faktisk ikke verst (og den oppdaterter seg ikke hvis du ikke ber den om å gjøre det), men den Bing-genererte norske oversettelsen av UI og håndbok er helt forferdelig.

Har Microsoft levert softwaren til Fiat?

Det er jo gode nyheter, da er det jo sjans for god konkurranse. Et bilkjøp bør ikke være som å velge seg ut hvilket fotballag man heier på resten av livet. Men det må være noen fler kompleksiteter her, feks. så kan jo problemer med bil fort bli veldig dyrt, så en viss "evig eies kun et dårlig rykte" effekt må finnes? Jeg har et par merker/forhandlere jeg aldri kommer til å ha noe å gjøre med igjen. Igjen, så tror jeg det er sunt, da må både merkene og forhandlerene tenke seg litt mer om før de f*cker opp.

Jeg er overbevist om at nederlandsk syke kommer til å bli kjent som norsk syke etterhvert, da Norges lidelser kommer til å bli episke framover. Vi har bygd oss opp en enorm offentlig sektor som har vendt seg til å sløse med penger alle veier. "Luksusfellen" oppsummerer Norge på så mange forskjellige vis. Nå har det begynt å bli litt trangere, og da reagerer staten med å tyne frontlinjeansatte som sykepleiere, leger og lærere, slik at de får nok og rømmer yrkene. Den enorme mengden mellomledere må for all del ikke røres, og den sinnsyke rapporteringsmengden blir sannsynligvis enda verre for at politikerne skal føle de har "kontroll". I tillegg er "hjertesakene" slik som SPs reversering av kommune- og fylkessammenslåinger hellige, og blir gjennomført uansett. Til dels er dette velgernes feil, men på den andre side er det mye av dette det er stor politisk enighet om; det mangler kredible alternativer å stemme på, dessverre. Jeg er ikke noen tilhenger av å bli skatteflyktning, men er man ung og framadstormende, så kan jeg godt forstå at man vil søke seg til et sted med bedre framtidsutsikter.

Vi får håpe det kommer en åndelig arvtager til Leaf etterhvert. Vi har plenty "spennede" men dyre og flaky elbiler, trenger noen rimelige, pålitelige arbeidshester for folk flest.

Ja, men for en god del formål er den bra nok. Kan du leve med rekkevidden og ikke er for kresen på div. duppedingser, er Leaf midt i blinken. Jeg har aldri hurtigladet vår, har aldri hatt bruk for det. Brukes kun til småkjøring, men det er en stor del av behovet. Den er pålitelig, billig i drift og tydligvis også kollisjonssikker. Kanskje kjedelig, men slike biler trengs.

Ja, hun er forsiktig i ordvalget sitt, og det burde kanskje du også være. Jeg linket innlegget nettopp fordi det er så balansert, mens feks. din argumentasjon her inne er veldig svart/hvit og ensidig. Dette er en komplisert sak, med mange usikkerhetsmomenter og nyanser. Barn som sliter med dette, fortjener bedre enn en ekstremist-kamp mellom trans-aktivister og de aktivistene du henviser til. Innen forskning så vinner man tillit på å være nyansert, ikke ensidig.

Hvis du faktisk leser hele teksten, så snakker legen generelt. Ikke-binær kjønnsidentitet er kun fokus i et kapittel. Hun kritiserer helsedirektoratets nåværende retningslinje basert for å ha manglende fokus på evidens-basert forskning. Hun beskriver også at Sverige opp til nylig har hatt en liberal holdning til homonbehandling, men at de nå er i ferd med å forandre praksis, fordi man har funnet problemer med utvikling av bentetthet. Fra vedtaket: « … Trots att forskningsläget i princip är oförändrat sedan kunskapsstödet togs fram 2015, har de tidigare starka, positiva rekommendationerna om pubertetshämmande och könsbekräftande behandling reviderats till svaga, negativa rekommendationer.» Hun skriver også: "En betydelig andel av barn med tidlig kjønnsinkongruens finner i løpet av oppveksten tilbake til en kjønnsidentitet som samsvarer med fødselskjønnet". Følgende paragraf motsier agumenter i denne tråden om at det er bevist at manglende hormonterapi fører til selvmord: "Det kan virke logisk at pasienter med kjønnsdysfori og økt selvmordsrisiko får bedre levekår med kjønnsbekreftende eller kroppsjusterende medisinsk behandling. Dette reiser viktige spørsmål om eventuell risiko ved å tilbakeholde slik behandling. Men behandlingsstrategiene har ikke gjennomgått en utprøving og vurdering som ellers regnes som obligatorisk i helsetjenesten i Norge, og det foreligger ikke tilstrekkelig evidens for at behandlingen reduserer selvmordsrisiko, kjønnsdysfori og psykiske helseplager" Siste paragraf i konklusjonen sier følgende: "En folkehelseinnsats for et samfunn med større åpenhet for kjønnsmangfold er minst like viktig som gode helsetjenester (3). Hvis mennesker i større grad kan få være seg selv som den de er, i eller utenfor etablerte kjønnskategorier, kan minoritetsstress og behov for medisinsk behandling reduseres."

Jeg tror du har rett i at det er konsensus om at barn med kjønnsinkongruens skal få behandling, men ikke at dette innebærer kirurgi eller bruk av hormonblokkere. Det siste er fortsatt kontroversielt. Jamfør en faktisk balansert framstilling: https://tidsskriftet.no/2023/05/kronikk/hva-er-faglig-forsvarlig-og-omsorgsfull-helsehjelp-til-barn-og-unge-med

"Provokasjonen" er at Ukraina ser mot Vesten heller enn Russland. Hvis Ukraina integreres mot Vesten og lykkes (slik som mange tidligere Warzawa-pakt land har gjort), så er trusselen mot Putin at russerne ser at ukrainerne har det bedre enn dem, og blir misfornøyd med Putin. Putin var utstasjonert i Øst-Tyskland, og så hva som skjedde der når muren falt. Han er livredd for at det samme skal skje i Russland.

Faktisk helsepersonell er mye mer nyanserte i sin framstilling enn den svart/hvitt-versjonen du pusher her. Hvis du skal appelere til autoriteter i saker som har med helse å gjøre, så bør du kanskje henvise til forskere og ikke politikere. https://tidsskriftet.no/2023/05/kronikk/hva-er-faglig-forsvarlig-og-omsorgsfull-helsehjelp-til-barn-og-unge-med

Hvordan kan man måle når man ikke har prøvd? Særlig flere ting i kombinasjon. At alt er kostbart er vel nettopp en rød tråd ved lav fruktbarhet, kostnadsnivå og fruktbarhet har rimelig bra negativ korrelasjon, og så kan man diskutere hva som er høna og hva som er egget. Jeg tror ikke det finnes noen magisk løsning som er billig og har stor effekt på fruktbarhet, så hvis det er det man ser etter, er det bedre å gi opp og holde kjeft. Hvis man egentlig bare har resignert, så får man slutte å sutre og heller fokusere på å tilpasse seg utviklingen. Minner meg om sykepleiere; man jobber de til døde og gir de dårlig lønn, og så later man som man er sjokkert når de rømmer yrket. Ingen er villig til å betale hva det faktisk koster å gjøre yrket attraktivt.

https://www.vg.no/nyheter/i/Llvp84/rekordlav-fruktbarhet-faresignal-for-norge Politikerne er bekymrede, og de peker på mange ting som har blitt nevnt i tråden her. Men gidder de faktisk å gjøre noe? Mangelen på faktiske tiltak peker jo på hvor viktig de faktisk synes dette er. Feks i Japan, så har det vært snakket masse om problemet. Men de forventer fortsatt at folk skal jobbe seg til døde, boligprisene fortsetter å øke, og kvinner blir fortsatt diskriminert i arbeidslivet. Hvis dette var liv eller død, burde ikke politikerne gjøre noe som monner? Jeg synes ikke det er noe rart i det hele tatt at reproduksjonsraten er under 2 i Norge. Personlig så hadde jeg i utgangspunktet tenkt at jeg ønsket meg 3 barn (mine barn er nå sent i tenårene), men kom på bedre tanker etter at vi fikk nr. 2. Det er veldig mange praktiske sperrer for å få mer enn 2 barn; dyre boliger, vanskelig med transport, høye krav i arbeidslivet, mye høyere krav til oppfølging av barn enn tidligere. Disse har bare blitt verre i de 15+ årene siden jeg var i den fasen. Når det gjelder de barnløse, så har jeg flere i omgangskretsen. Noen finner seg ikke partner, andre velger bevisst bort barn (dårlige framtidsutsikter, klima+++). Igjen, ingen faktorer som er bedre nå enn for 15 år siden. Jeg ser veldig få gode grunner for at folk faktisk skulle få flere barn, annet enn befolkningsutviklingen. Tror ikke vi skal basere oss på at noen skal ofre seg for fellesskapet eller ta en for laget.

Er enig i at trenden er fallende, men det har vært noen perioder med kontra-trend, og de bør man jo virkelig prøve å forstå hvis man ønsker å bryte trenden? Ikke bare avfeie dem som unntak. Jeg ser absolutt at en skjev befolkningssammensetning skaper problemer, men samtidig så mener jeg at det er en konsekvens av en overdrevet befolkningsvekst på grunn av post-2vk babyboomen. Befolkningssammensettningsmessig så er det viktigste å ha en jevn utvikling med lite variasjon. Voldsomme utslag (i begge retninger) skaper problemer. Man kan synes at baby-boomen var topp, og at den økonomiske veksten man fikk burde fortsette inn i evigheten, men etter den søte kløe kommer den sure svie. Den store post-2vk befolkningsøkningen var ikke på noen måte bærekraftig på sikt.

Jo, det er jeg klar over. Men her har man zoomet inn så mye at det ser stort ut, mens det har vært mye større bevegelser tidligere. Ideelt sett så burde man sett på en graf som gikk fra slutten av 1800-tallet og fram til 2024.

Baby-boomen er ikke noe mer midlertidig en det kjempedroppet i fruktbarhet 1900-1930 du ikke har lyst til å snakke om. Det må jo ha skjedd en kjempe-kjempe-kjempe-ekstrem hendelse rundt 1900 da? En skjev befolkningssammensetningeer jo også et midlertidig fenomen, etter en gjennomsnittelig levealder vil det ha jevnet seg ut...

Fair enough, hvis vi ser på 1900-tallet, så har fruktbarhet vært fallende, men med en stor boom mellom 1940 og 1975 (du ønsker altså å se vekk fra 35 år av 100). Hvis du faktisk ser bort fra denne, så har jo faktisk det største fallet allerede skjedd; mellom 1900 og 1930 falt fruktbarheten som en stein, det var her det gikk fra 4.5 til under 2, mye mer enn den falt etter baby-boomen. I så fall har det lite med kvinnefrigjøring el å gjøre, men mer med overgangen fra jordbrukssamfunn til moderne samfunn og/eller med den store reduksjonen i barnedødlighet tidlig på 1900-tallet. Under er Japans befolkningsutvikling, synes du det ser veldig dramatisk ut? Igjen, er det ikke mer koko at det faktisk bor 120 millioner på disse øyene?

Hvis du bare ser på den moderne æraen, har du ikke nok data til å gjøre noen store prediksjoner. 250 år eller så er alt for kort tid. Alt kan være unikt hvis du ikke har nok data. Du kaller Japan et døende land, men befolkningenstallet har bare så vidt begynt å gå nedover. Da er det litt tidlig å se etter at trenden skal snu. Det kommer også etter en helt vanvittig vekst - 130 millioner på noen relativt små øyer, uten særlige naturressurser. De gikk til krig i 2 vk pga mangel på naturressurser.

Fullstendig unik, hvordan kan du si det? Ville tro svartedauden trumfet 2 vk lett (50% av befolkningen døde), men dessverre så har vi ikke gode data på fertilitet så langt tilbake. Det som er uten tvil, var at befolkningen økte igjen, og passerte svartedauden-nivå i løpet av 350 år (man må også huske at det var flere runder med pest, selv om ingenting målte seg med den første). Fødselsraten bunnet ut før 2. vk, og økte faktisk ganske kraftig under krigen, så det er litt vanskelig å peke på 2 vk som eneste forklaringsfaktor. Hvis du ser på den langsiktige grafen jeg linket til tidligere (side 10), så ser du at mens fødselsraten har vært på vei ned siden sent 1800-tall, så har antall levendefødte (målt absolutt) økt drastisk. Det var helt unaturlig å opprettholde en høy fødselsrate når så mange flere av barna levde opp. Den dagen dødeligheten går opp, og/eller levealder går ned. kan mye skje. Og det er absolutt mulig å tenke seg andre scenarioer enn en 3. verdenskrig.

Det stemmer ikke. Norges reprodukjsonsrate var nede på tilsvarende nivåer på 1930-tallet, og steg så igjen etterpå: https://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/ECON1710/h11/undervisningsmateriale/Formell 5 NK - fruktbarhet.pdf Side 19 og side 30.

Aldri vært større befolkning i Norge enn det er akkurat nå, er det så rart at reproduksjonsraten faller under 2? Folk bor trangere enn de gjorde for 20 år siden, har mindre romslig økonomi. Hvis befolkningen hadde falt mye, så hadde reproduksjonsraten økt igjen. Mennesker er dyr når alt kommer til alt, er det ikke rimelig å tenke at de populasjonsmekanismene som finnes i naturen også gjelder for oss?