Svante1

I følge TEKNAs statistikk så er det sekssifret for ti års erfaring i privat sektor og.

Jeg sjekket for august nå og da brukte jeg rundt 2200 kroner. Det er nok i den lave enden av skalaen for min del. Ligger i snitt rundt 3000.

Link til EU-forordningen for å gjøre det litt lettere: (EF) nr. 261/2004 Etter å ha sett litt mer på det virker det klart at en fremskynding av reisen på mer enn én time gir rett til erstatning, så den er grei. Men jeg lurer fortsatt på dette rundt rettigheter hvis den nye reisen får problemer. Jeg klarer ikke helt å se hvordan dette er dekket i EU-forordningen. For å ta et litt mer ekstremt eksempel, si at en får en ny reise dagen før opprinnelig reise. Har en da ikke krav på erstatning ved forsinkelse på den nye reisen før en passerer planlagt ankomst for den opprinnelige reisen, eller vil det kunne regnes som en ny reise? Jeg tenker for øvrig ikke at det i et slikt tilfelle nødvendigvis vil være aktuelt med dobbel erstatning, men i henhold til artikkel 8 så kan erstatningen halveres om en kommer frem senest 2-4 timer etter opprinnelig ankomsttid. Det virker litt rart å forholde seg til disse tidene om en har startet reisen ett døgn tidligere.

Ved instillt fly har en krav på erstatning om en kommer frem mer enn 2-4 timer forsinket avhengig av distanse. Men hvordan er det hvis en blir ombooket til en tidligere flyvning? Slik jeg leser EU-forordningen så vil en ha krav på erstatning om en blir ombooket nærmerere enn 7 dager før avgang og en blir ombooket til en flyvning mer enn 1 time tidligere. En litt mer spesifikk problemstilling i tillegg. Når en blir ombooket til en annen flyvning, hva skjer om denne så blir forsinket? Si at en blir ombooket til en flyvning som går 5 timer tidligere, for så å bli forsinket 6 timer. Har en da ikke krav på erstatning for å være forsinket fordi en kun er 1 time etter opprinnelig ankomst?

Det stemmer vel ikke? MSCI world index inneholder kun developed markets.

Tek.no har jo en god samletest over de mest aktuelle alternativene. Beste kullsyremaskin (2023) - Samletest - Tek.no Jeg har testvinneren som etter sigende kan karbonisere alt, men jeg har ikke testet det, i motsetning til Tek-redaksjonen som blant annet har forsøkt å karbonisere melk.

De globale fondene dine inneholder jo og masse teknologi. DNB Global Indeks for eksempel inneholder 25% teknologi og har NVIDIA som tredje største plassering.

Siden det er fond det er snakk om så må du jo gå tilbake en dag eller to da det er litt forsinkelse før markedshendelser vises i fondsverdier. Det skjedde jo en del ting på fredag. META var ned nesten 3% og NVIDIA er jo ned 12% siden toppen fredag formiddag. Det er jo ulempen din når du er såpass teknologivektet.

Når jeg tenker litt mer på dette så er jo begrensningen i skatte ABC-en der for å presisere at det ikke er tillatt å låne mer opp på et lån som ble tatt opp for erverv av bolig for så å bruke BSU midler på å betale ned igjen da BSU-midlene da ikke kan sies å være brukt til noe som er innenfor i henhold til loven. Å ta opp et lån for oppussing vil jo være å ta opp et lån for å dekke godkjent bruk og burde da ikke ha slike begrensninger.

Jeg får se om jeg klarer å få et fornuftig svar ut av skatteetaten ja. For øvrig vil vel ditt tenkte eksempel ikke være så aktuelt lengre. Nå er det jo bare å bruke de 110.00,- på oppussing og ta pengene direkte fra BSU. Ingen grunn til å gå via et lån for å komplisere?

I henhold til de oppdaterte reglene for bruk av uttak fra BSU-kontoen så kan nå uttaket brukes til påkostning på, eller vedlikehold av, egen bolig. Uttaket kan og anvendes til å betale renter og avdrag på lån til påkostning på eller vedlikehold av egen bolig. I skatte ABC-en står allikevel fortsatt dette angående nedbetaling av lån: Det er litt uklart for meg om denne begrensningen og gjelder lån til påkostning eller vedlikehold. Nå er det kanskje ikke så naturlig å låne penger for å pusse opp for så å betale ned lånet med BSU når en bare kan benytte BSU fra starten av, men det er jo og åpnet for å bruke BSU på felleslån i borettslag. Spørsmålet er da om en kan benytte BSU til nedbetaling av felleslån som borettslaget har tatt opp til vedlikehold etter at en ervervet leiligheten, eller om at nedbetaling av et slikt lån også forhindres av begrensningen i sitatet?

Ser nå at det ikke skilles mellom høyrentekonto med og uten begrensning. Du bør dermed ta med høyrentekontoene og, og så heller hoppe over de som har begrensninger. Litt merkelig at de gjør skille slik de har gjort da en da er prisgitt hva banken har valgt å kalle sparekontoen sin med høyest rente og uten begrensning.

Hvilke filter har du på oversikten hos bytt.no? For jeg får opp mange flere banker enn deg, både med grønt nivå på omtale og rente over 4,34%.

I henhold til de oppdaterte reglene for bruk av uttak fra BSU-kontoen så kan nå uttaket brukes til påkostning på, eller vedlikehold av, egen bolig. Uttaket kan og anvendes til å betale renter og avdrag på lån til påkostning på eller vedlikehold av egen bolig. I skatte ABC-en står allikevel fortsatt dette angående nedbetaling av lån: Det er litt uklart for meg om denne begrensningen og gjelder lån til påkostning eller vedlikehold. Nå er det kanskje ikke så naturlig å låne penger for å pusse opp for så å betale ned lånet med BSU når en bare kan benytte BSU fra starten av, men det er jo og åpnet for å bruke BSU på felleslån i borettslag. Spørsmålet er da om en kan benytte BSU til nedbetaling av felleslån som borettslaget har tatt opp til vedlikehold etter at en ervervet leiligheten, eller om at nedbetaling av et slikt lån også forhindres av begrensningen i sitatet?

Sikker på at du ikke blander med KLP sine egne fond nå? De er billigere å eie hos KLP siden KLP ikke har plattformavgift. DNB sine fond vil være billigere hos alle tilbydere med lavere plattformavgift, som Nordnet og Kron, i tillegg til at det og var/er billigere hos Sbanken frem til prisøkningen der.

Oppgitt kostnad er totalkostnad inkludert plattformavgift, så du skal ikke legge den til en gang til. Fondet du har sett på koster altså 0,16 hos Sbanken (som vil bli 0,20 når de setter opp prisen) og 0,29 hos Nordnet.

Det finnes jo kundebarometer som rangerer de forskjellige bankene. I tillegg er det helt sikkert mulig å finne nettsider/blogger som har gjort vurderinger og så dukker det jo jevnlig opp vurderinger i trådene her på diskusjon.no. Utfordringen er jo at det meste utenom kostnader er veldig subjektivt. Jeg har for eksempel hatt ASK siden ordningen kom og fond mye lenger enn det, men har aldri hatt behov for å kontakte kundeservice, så kvaliteten der er ikke noe jeg bekymrer meg for. Noe annet kan gjelde for deg. Det beste er vel å først bestemme seg for hva en prioriterer høyest og så aktivt søke opp erfaringer knyttet til det.

Hvor det er best å ha fond liggende er avhengig av hva du prioriterer. Er det prisen du betaler, utvalget av fond, bankens grensesnitt på nettside/app eller noe annet? Det koster ingenting å ha en ASK, men for fond betaler du en plattformavgift til banken hvor du har den i tillegg til forvaltningshonorar til fondstilbyderen. Mest sannsynlig så har du økt kostnaden din ved å flytte fondene dine fra Sbanken til Nordnet.

Når du har bestilt noe ligger det i definisjonen av uttrykket at en avtale er inngått. "Å bestille - treffe avtale om ytelse av (noe) mot betaling."

Jeg tror du må ta en oppfriskning på hva det å bestille noe innebærer. Det du tenker på vil normalt omtales som en forespørsel, som er noe som kan godtas eller avvises.

I følge kartet i lenken din så er det ikke soneparkering i den gaten bilen stod i.