Jeg er veldig glad i sånne tidsbilder. Synes mye klaffer i denne filmen, solide skuespillere og et glimrende manus er aldri feil for meg. At man har litt kjennskap til Hollywood på den tiden hjelper jo litt på. En ung mann jeg jobbet med så filmen på kino og likte den ikke, men han hadde jo ikke kjennskap til Manson familien og Polanski/Tate, så da mister man jo mye av filmen.
Tarantino er jo en mester når det kommer til manus og dialog. Skal ta et lite eksempel:
Tate er i en bokhandel og har kjøpt ei bok til Polanski. Denne boken laget Polanski film av 10 år senere, altså på ordentlig! Sånne små artige scener gir filmer et ekstra krydder for meg. Det var vel egentlig en miniserie som heter Tess og er absolutt verdt å få med seg hvis den er usett. Siden jeg er amatør når det kommer til film, så er det ikke så lett å forklare hvorfor jeg liker/ misliker filmer.