Frank.N.Steen

Ser at Platekompen holder Flammehav til 129 kroner for øyeblikket i samme utgave som den ovenfor. Nesten litt frista til å hoppe på, selv om den kjipe trenden med fæle Blu-ray photoshoppa cover virker å aldri ta slutt, men så er jo innholdet det viktigste.

En del forskjellig film, VHS, Blu-ray og DVD noe brukt og annet nytt pluss ei fin bok om 80-talls film samt ei klassisk Skrue McDuck bok som en lenge har vært på utkikk etter:

Noen skiver man har handlet inn fra ulike hold siste månedene:

Var dette Vinyl eller spesial utgaver i CD format?

Vel, for all godfilmen så kommer det alltids noe grums innimellom (kanskje litt oftere hos meg, eller slik virker det som), da varmen i natt satte meg fullstendig ut, og fikk ikke sove. Da ble ikke humøret noe bedre av å se rett på video oppfølgeren av Tom Bergengers The Substitute (1996) i nylig avdøde Treat Williams The Substitute II: Schools Out (1998), der startet okei, men så dabba det fullstendig av, og utrolig nok kom det 2 til i denne serien. 4,5/10 Men den virkelig "godbiten" kom med Mel Gibson som radiovert i On the Line (2022), fullt mulig den verste filmen jeg har sett på veldig lenge. Går det an å bomme så mye i impulskjøpet, for har ikke kjøpt ei nyere Gibson film siden Bloodfather (2016), som ikke var så gæren, men den man led seg gjennom i natt var på et nytt bunn nivå, og åpenbart at karrieren hans har havna ned i samme gate som så mange andre tidligere 80 og 90-talls actionhelter. Mer underholdende å lese de "ekte" omtalene som hyller filmen for å være et moderne mesterverk, men hadde det ikke vært for spolefunksjonen på full guffe, hadde nok denne havna i en ytterst sjelden 1/10. Kun for de som må se absolutt alt Gibson har gjort, og blir så med ei: 2/10

Følelsen av fremgang etter lang tids motgang, det er lite som slår den, spesielt om man har løping eller lignende trening som noe en er veldig glad i å drive med. Hatt snart 1 år med frustrasjon, sinne og forvirring rundt ei lei og lang betennelse i ene foten, og endelig kan en gradvis starte å løpe igjen, selv om en fortsatt har en god vei fremover med å kombinere tålmodighet og økning i antall km/intensitet hver uke. Positive er jo at en har omsider fått kjenne på hvor viktig variasjon, styrketrening og hvile mellom øktene er, slikt har man ikke vært spesielt flink med tidligere, da har det kun vært løping, og mer løping.

Varmen tar fullstendig knekken på nattesøvnen, så avslutter med 1 par andre filmer en har vært innom siste ukene/måneden, da med fokus på et par meget gode og noen ikke så langt unna, fremfor det stikk motsatte: The Border (1982) av Tony Richardson "You see this fuckin' line? This line right here I don't cross! This fuckin' line right here!" I søket etter ei mer lønnsom stilling, velger Charlie Smith (Jack Nicholson) og hans kjøpelystne kone å prøve lykken med å flytte inn i deres nye "drømmehjem", ikke langt unna grensen mot Mexico. Men det skal snart vise seg å være mer som et klaustrofobisk fengsel, ikke spesielt godt hjulpet ut av gjennomkorrupte kollegaer. Og der ender opp med å kvele Charlie og hans dype savn om å kanskje finne noe godt å holde fast ved, i det som virker å være ei ellers dødfødt kombinasjon med å holde kunstig liv i et ellers skrantende ekteskap samt ei stadig mer giftig arbeidsplass. 8,5/10 The Long Goodbye (1973) av Robert Altman "Fifty grand. You must run into a lot of luck, Mr. Wade. Most guys lose their undies when they play for those kind of stakes." Etter å ha blitt brutalt vekket midt på natten av sin utakknemlige hårete romkamerat, forsøker privatdetektiven Philip Marlowe (Elliot Gould) å spore opp litt kvalitetsmat. Men i det han returnerer hjem igjen, så er både katta borte og på døra står det plutselig en gammel og tilsynelatende forslått kjenning, som ønsker å komme seg fortest mulig ut av landet. Og før Marlowe rekker å tenke seg om, så har han både politiet, den lokale mafiaen og ei fordrukken forfatter med ei vakker ung kone på nakken, og alt virker å lede tilbake til sin reiselystne kamerats permanente forsvinning. 8/10 Mr. Klein (1976) av Joseph Losey "I refuse to pay for another man! This has nothing to do with me!" Det er 1942 og det franske politiet har opprettet en egen spesialavdeling der jobber på spreng for å plukke ut de uekte franskmennene og sende dem videre. Det er her den bekymringsløse playboyen og kunsthandleren Robert Klein (Alain Delon) kommer inn, da han en dag blir forvekslet med en ukjent navnebror, som visstnok er av jødisk opphav. Og med ett så blir hele hans virksomhet med å gjøre stor profitt ved å kjøpe inn kunst fra desperate mennesker, om til å bli ei intens klappjakt på å spore opp sin tilsynelatende dobbeltgjenger. Ettersom den ekte Robert Klein har absolutt ingen ønske om å betale regningen for en annen mann, en som kan komme til å koste ham meget dyrt. 8,5/10 Ondt Blod (1996) av Carsten Fromberg "Du får aldri meg til å tale ditt språk." En avtroppende politibetjent (Jens Okking) forsøker å nå ut til en mindre gruppe med hardkokte kriminelle. Metoden hans går så ut på å ta dem med på et sosialt eksperiment, eller rettere sagt ei liten utflukt, da langt bortenfor fengselets murer. Målet med turen er å kanskje lære dem en ting eller to, som at det finnes andre muligheter her i livet enn kun å gjenta gamle synder. Problemet er bare det at ikke alle er helt motivert for den slags eventyr, deriblant Dan (Thomas Bo Larsen) som har egne planer for hvordan reisen skal ende. 8/10 The Wages of Fear (1953) av Henri-Georges Clouzot "You just plunge in recklessly. You lack imagination. I see every pebble and hole. I've died 50 times since last night." Dypt inni Sør-Amerikas jungel har et større oljeselskap tatt rikelig for seg av hva naturen har å by på. Men jakten etter mer av det sorte gull, er dyr, spesielt for de som utsettes for det livsfarlige arbeidet med å grave det frem. Likevel, det er ingenting mot hva som venter ei gruppe med "heldige" utplukkede, og som er villige til å ta på seg jobben med å kjøre hundrevis av ugjestmilde mil i to lastebiler, fylt til randen med flytende eksplosiver. 8/10 The Little Girl Who Lives Down the Lane (1976) av Nicolas Gessner "How old do you have to be before people start treating you like a person?" I et eldre hus like ved utkanten av en mindre småby, holder den handlekraftige og skarpe unge jenta Rynn Jacobs (Jodie Foster) seg for det meste helt på egenhånd. Men i det lille samfunnet så skaper slike ting ei viss interesse, særlig hos noen av de litt mer pågående og heller tvilsomme naboene. 8,5/10 The Public Eye (1992) av Howard Franklin "Everybody loves to have their picture took. Everybody." Når det kommer til å være på rett sted til rett tid, er det ingen som kan måle seg med Leon Bernstein (Joe Pesci), der han alltids virker å få nyss om siste nytt og er villig til å ofre liv og lem for å skaffe seg drømmebildene til sitt private bokprosjekt. Men når ei vakker kvinnelig klubbeier (Barbara Hershey) havner i trøbbel med en brutal gangster, må Leon bestemme seg for hva som er viktigst, hans arbeid eller samvittigheten. 6,5/10 White Heat (1949) av Raoul Walsh "Come out with your hands up," the man says. How do you like that Ma? Here's my answer." Den brutale og meget ustabile gjenglederen Cody Jarrett (James Cagney), har nylig gjennomført det "perfekte" kupp, men et som medfører i at han og følget må forsøke å ligge lavt for en periode. Men det er lettere sagt enn gjort, og som et resultat av å ha politiet snart tett oppom seg, inkludert flere drap på samvittigheten, så velger Cody å ta bort noe av fokuset ved å påta skylden for et helt annet brekk, et der gir en mye lavere straff men betyr likevel tid bakom fengselsmurene. Men han har ingen planer om å bli værende der for lenge, spesielt i det nyheten om at tidligere medsammensvorne har rotta seg sammen, og bedre blir det ikke med et tragisk dødsfall som gjør at det koker fullstendig over for den hevnlystne gangsteren. 8/10 Mad Max 2: The Road Warrior (1981) av George Miller "You want to get out of here? You talk to me." I en nær fremtid rår det total lovløshet uti ødemarka, og hvor to ulike grupper med overlevende utkjemper en desperat kamp for å få tilgang på noe av det mest verdifulle som er å oppdrive, nemlig drivstoff. Tross av at den ene siden har kommet den andre i forkjøpet, så er det likevel 2000 mil med ørken og hete, samt en mindre hær med morderiske gærninger som står i veien for friheten. Da kommer uventet hjelp fra en mystisk fremmed ved navn Max (Mel Gibson) godt med. 10/10

Vet ikke helt om jeg ville gått så langt som "mesterverk", spesielt ikke film nummer 3, men 1ern og 2ern var meget underholdende. Bare synd det har gått så altfor lang tid mellom dem og den nye, som dessverre ikke lover spesielt bra, hvert fall uti fra den fæle traileren og enda verre tittelen/taglinen og filmposteren: Kommer sikkert til å se den, men frykter at Stallone og Lundgrens bidrag (samt Garcia) er mest korte cameos, inn med nytt team og Statham har litt mer å rutte med, og nei, håper på noe positivt, men forventer svært lite.

"If only you could see what I've seen with your eyes!" 10 favoritt Rutger Hauer filmer: Lenge planlagt ei oppramsing av favorittfilmer fra ulike favorittskuespillere, og tja, hvorfor ikke bare komme i gang med en av de en setter meget høyt, nemlig Rutger Hauer. I følge Letterboxd, så har man sett gjennom cirka 48 av totalt 159 titler hvor nederlenderen medvirket, og vel, regner med at en aldri vil orke å gå gjennom absolutt alt, ettersom han dessverre endte opp i veldig mye fæle utgivelser de siste tiårene, men selv der var det sjeldent at han bare "sov" seg gjennom rollen, og var et av de ytterst sjeldne lyspunktene i et endeløst mørke. I stedet for å lide mer, kanskje jeg heller får se an mer av de han gjorde i hjemlandet og før karrieren gikk videre mot Hollywood og noen legendariske storfilmer. For i Nederland fremsto han oftest (av det lille man har vært innom til nå) i mer heroiske og sjarmerende hovedroller, og tja, overgangen til Amerika ville jo tidlig sikre han en endeløs rekke med filmtilbud og roller som psykotisk og blodtørstig skurk, som få gjorde bedre enn ham på 80-tallet. Men det gjorde nok også at mange slet med å se ham i noe annet, da de gangene Rutger tok på seg hovedroller som helten, virket det som at talentet hans ofte ble kastet bort i mer rett på video type b-film enn de mer påkosta storfilmene fra tidligere av. Men utgivelser som Escape from Sobibor (1987) og The Legend of the Holy Drinker (1989) viste jo til hvilket talent som bodde i mannen, men dessverre ikke slik film som kanskje fenger de største gruppene med fans til kinosalene. Tross av å være for mange best kjent som ei iskald og morderisk skurk, har alltids Rutger virket å fremstå som den totale motpart i virkeligheten, med et varmt smil og vennlige øyne, ofte med mange gode historier på lager, særlig fra filmer som Blade Runner (1982). Vel, stopper der, vil fokusere på hans større og bedre roller/film, og helst glemme alt det andre, og samtidig minne seg selv om at en må snart se igjen Escape from Sobibor, da en eier to ulike versjoner, 1 meget klipt og nedjustert, ei annen mye lenger og mest sannsynlig fullstendig ukutta. 01. Blade Runner (1982) - som Roy Batty “I've seen things you people wouldn't believe." Ei film det tok noen runder før man virkelig falt pladask for, men det var en grunn til at man alltid returnerte. For elsket jo musikken, stemningen og alt det visuelle, men selve handlingen og karakterene ble nok litt mer fremtredende for hvert besøk. Harrison Ford er jo stjerna her, men det er nå Rutger som jeg forbinder først og fremst med dette sci-fi mesterverket, og særlig hvordan hans karakter gjennomgår ei så unik forvandlig fra kun ei hevnlysten og brutal "skurk", til å vise mer sårbarhet og medfølelse , og til slutt å ende opp som hans skapers motto: "More human than human." 02. The Hitcher (1986) - som John Ryder "You wanna know what happens to an eyeball when it gets punctured?" Rollen som John Ryder gjorde at Hauer var garantert å ikke gå arbeidsløs for lenge, da han har jo gjort en haug av lignende mystisk fremmed som trakasserer vanlige mennesker til den ytterste grense, men få er like gjennomført onde og brutale som den han leverte i kult-thrilleren The Hitcher. Man får aldri helt kjennskap til hvem han er eller hva han egentlig vil, men særlig mer trenger vi ikke vite, alt man vet er at du ønsker ikke å plukke opp denne mannen ei regntung mørk natt, langt uti "SHITSVILLE". Dessverre velger C. Thomas Howells naive og uskyldige karakterer å trosse sin mors advarsel, og deretter og ut er helvete i gang, hvor Ryder dukker opp og forsvinner igjen som et gjenferd, ingen ser hans gjerninger, kun hovedkarakteren, og til slutt begynner både han og de uheldige menneskene han treffer på å lure om ikke det er han som utfører alt det fæle. 03. Flesh + Blood (1985) - som Martin "Let's see if this angel bleeds!" Flesh + Blood er ei av disse interessante thrillerne som tilfeldigvis foregår i middelalderen, og viser til et veldig uglamorøst bilde av den tid, der pesten herjer, død og fordervelse er alltids i nærheten, krigen rår og hvor ei gruppe leiemordere ledet av Hauer plutselig snur og vender seg mot sin tidligere sjef. Det medfører i å kidnappe forloveden til sjefens sønn, og drepe og knalle seg til et større slott, men det som møter dem der er ei godt forsegla gravplass. Innafor murene starter snart ei indre konflikt, med mytteri og splittelse. Hauer spiller her mot vakre Jennifer Jason Leigh, som viser seg å ikke være fullt så uskyldig og naiv som hun tidlig ut blir tatt for, og hvor Rutger makter å fremstå som en sjarmerende og meget likandes bad guy, tross mye ikke fullt så hyggelige hendelser bakom seg. Regien er av Paul Verhoeven, og synd de to ikke gjorde mer film sammen i Hollywood, gikk vel noe rykter om at rollen som RoboCop var tiltenkt Hauer, men hans fysikk passet ikke inn i den smale drakta, og deretter ble Peter Weller i stedet ansatt. Men Hauer som skurk i nevnte sci-fi/action film, eller senere i Total Recall, det kunne vært meget interessant. 04. Hobo With a Shotgun (2011) - som Hobo "There's something else about bears not many people know. If a bear gets hooked on the taste of human blood, it becomes a man-killer. He'll go on a rampage and has to be destroyed. And that's why you should never hug a bear." Til tross for å ha roller i storfilmer som Sin City og Batman Begins (begge i sommer 2005), ble det aldri det helt store comebacket i ettertid for Rutger, og vel, Eric Roberts hadde vel også ei rolle i Batman, men var nok langt mer tilgjengelig i filmtilbud enn Hauer, for mannen må vel ha ei slags rekord for antall kommende filmer en kan ha i løpet av et kalenderår, selv om det sikkert er mest lynkjappe cameos på 1 minutt og så er det over til neste. Midt oppi Grindhouse retro bølgen til Tarantino og Rodriguez, ble det også gjort et par paroditrailere til nevntes filmprosjekt, der Machete (2010) var først ut, mens Hobo With a Shotgun kom senere. Gjensynet med begge i fjor var ei fin påminnelse om at selv med svære talenter i alle ledd, enormt budsjett og masser av tid, så var det Hobo som sto igjen som den langt mer underholdende og bedre action-thrilleren, og mye skyldes at i en har man Danny Trejo, utrolig kul og tøff fyr, men ja, han er nå ingen Rutger Hauer, og for meg var det den store forskjellen. 05. Ladyhawke (1985) - som Captain Navarre "Did you know Wolves and Hawks mate for life? The Bishop didn't even leave us that." Alltids vært glad i denne 80-talls eventyr og fantasifilmen, der blander magi, romantikk, spenning og action samt innehar ei ung og meget vakker Michelle Pfeifer, der er ene del av en ulykkelig kjærlighetsduo der lever med ei vond forbannelse som gjør at ingen av elskerne får se hverandre i menneskelig form, kun i hverandres dyreskikkelse, ei svær ulv og en hauk. En av de større filmene der Hauer fikk prøvd seg som helt, men mulig ei der floppet men har siden vokst seg til å bli meget populær blant nyere og eldre seere. 06. Wanted: Dead or Alive (1987) - som Nick Randall "Fuck the bonus!" Wanted: Dead or Alive er mulig en av de første virkelige forsøkene på å etablere Hauer som ei tøff actionhelt, der har flust med våpen og ammo om bord og ei hockeysveis som lett kan matche Mel Gibson eller Patrick Swayze, men budsjettet på filmen var nok kanskje ikke helt på topp. Likevel, for ei såkalt b-film, er den fortsatt veldig underholdende og skulle så gjerne sett Rutger få brynt seg på mye mer av den slags i åttitåra. I rollen som Nick Randall, er Rutger ei livstrøtt dusørjeger som havner på hatlista til en tidligere "venn" spilt av Gene Simmons, der viser seg å være en nådeløs terroristleder, som har skumle hensikter på gang. 07. Blind Fury (1989) - som Nick Parker "I also do circumcision." Den blinde sverdmannen Nick Parker returner hjem etter lang tid over i Vietnam, kun for å finne ut at hans gamle kompis har havnet i trøbbel med mafiaen, og dette resulterer i at dem har nå kødda med feil mann, da Parker kombinerer slu virkemidler og dødelig presisjon til egen vinning for å komme til bunns i alt sammen. Ei smått undervurdert og litt glemt Rutger film, på langt nær like hardtslående som Wanted, men likefult meget underholdende og velspilt fra Hauer. 08. Surviving the Game (1994) - som Thomas Burns "Doc, sometimes you even scare *me*!" En av disse klassiske videoutleie titlene man så i en eller annen bursdag på 90-tallet, glemte både tittel og hvem som var med, men for en 10-11 åring var den vanskelig å helt glemme bort, da det er skjer mye sprø ting her. Vi følger ei gruppe rike mennesker som har jaktet og skutt det som kan krype og gå av dyrearter i skogene, så mye av spenningen er borte, og da er kanskje det å forandre litt på byttedyr ei potensiell utfordring, og en som viser seg å bli meget populær. Problemet er bare at denne gangen så har følget muligens tatt seg vann over hodet, for plutselig blir jegeren om til bytte, og ei desperat kamp for overlevelses uti ødemarka har påbegynt. 09. The Blood of Heroes (1989) - som Sallow "This is stupid. We should be fucking and drinking by now." Ei av de mer interessante og senere post-apokalyptiske filmene fra 80-tallet, hvor en brutal idrettsgren og ei gruppe ambisiøse utøvere forsøker å overvinne umulige odds. Tror faktisk manusforfatterne bakom Blade Runner står bakom denne, og ei langt mer kul og tøff alternativ idrett enn Rumpeldunk, det er sikkert og visst. Det går blodig for seg, og flotte Joan Chen ville senere spille mot Rutger i andre filmer, men denne var nok deres beste samarbeid. 10. Split Second (1992) - som Harley Stone " Now we are gonna get, bigger guns." Ei veldig cheesy men også artig sci-fi/action thriller der foregår i et regntungt futuristisk London by, hvor ei gigantisk mutantrotte slakter folk for fote, og legger igjen blodige calling cards og inn kommer Rutger som detektiv Stone og hans nye kompanjong Diiiiick Durkin, som selvsagt er den totale motpol, vel, helt til han også ser hva de har å hanskes med. Selve beistet ser vi knapt noe til i det hele tatt, men stemningen og alle de latterlige scenene bidrar i løfte en eller forglemmelig b-film opp til å bli ei meget formidabel affære, godt hjulpet av deilige Kim Catrall.

Har denne Playcom noe med gamle Playcom? Husker at de hadde 3-4 butikker rundt om i landet, den i Oslo (tidligere DVDIN eller DVD spesialisten) forsvant i 2012, mens den i Fredikstad holdt vel et par år lenger. Elkjøp og Power pleide å ha den fine tilbud på nyere og eldre film, men også Europris drev slik en tid. Alle har nå (hvert fall de sjappene en ofte besøkte) kuttet ut alt av film og musikk. Mulig noen av dem selger via nettbutikkene.

Et knippe skiver man har vært innom siste tiden: Captain Beefheart - The Mirror Man Sessions (1999) Rating: 6,5/10 Høydepunkter: Tarotplane og Kandy Korn King Crimson - In the Court of the Crimson King (1969) Rating: 9/10 Høydepunkter: 21st Century Schizoid Man Including Mirrors, I Talk to the Wind, Epitaph Including March for No Reason and Tomorrow and Tomorrow og The Court of the Crimson King Including The Return of the Fire Witch and The Dance of the Puppets Frank Zappa - One Size Fits All (1975) Rating: 9/10 Høydepunkter: Inca Roads, Can't Afford No Shoes, Sofa No. 1, Po-Jama People, Florentine Pogen, Andy og Sofa No. 2 Frank Zappa - Hot Rats (1969) Rating: 8,5/10 Høydepunkter: Peaches en Regalia, Willie the Pimp, Son of Mr. Green Genes og The Gumbo Variations Frank Zappa & Captain Beefheart - Bongo Fury (1975) Rating: 8,5/10 Høydepunkter: Debra Kadabra, Carolina Hard-Core Ecstasy, Sam With the Showing Scalp Flat Top, 200 Years Old, Cucamonga, Advance Romance og Muffin Man Frank Zappa - Zoot Allures (1976) Rating: 8,5/10 Høydepunkter: Wind Up Workin' in a Gas Station, Black Napkins, The Torture Never Stops, Ms. Pinky, Friendly Little Finger, Wonderful Wino, Zoot Allures og Disco Boy Frank Zappa - Sheik Yerbouti (1979) Rating: 6,5/10 Høydepunkter: I Have Been in You, Flakes, Broken Hearts Are for Assholes, I'm So Cute, Rat Tomago, Bobby Brown Goes Down, Baby Snakes, Tryin' to Grow a Chin, Dancin' Fool og Jewish Princess Frank Zappa - Joe's Garage Acts I, II & III (1987) Rating: 7/10 Høydepunkter: Joe's Garage, Catholic Girls, Crew Slut, Fembot in a Wet T-Shirt, On the Bus, Why Does It Hurt When I Pee?, Lucille Has Messed My Mind Up, Stick It Out, Sy Borg, Keep It Greasey og Watermelon in Easter Hay Scritti Politti - Cupid & Psyche 85 (1985) Rating: 9/10 Høydepunkter: The Word Girl, Small Talk, Absolute, A Little Knowledge, Don't Work That Hard, Perfect Way, Lover to Fall, Wood Beez og Hypnotize XTC - Fossil Fuel: The XTC Singles 1977-1992 (1996) Rating: 9,5/10 Høydepunkter: Science Friction, Statue of Liberty, This Is Pop, Are Your Recieving Me?, Life Begins at the Hop, Making Plans For Nigel, Ten Feet Tall, Generals and Majors, Towers of London, Sgt Rock (Is Going to Help Me), Love at First Sight, Respectable Street, Senses Working Overtime, Ball and Chain, No Thugs in Our House, Wonderland, Love on a Farmboy's Wages, This World Over, Wake Up, Grass, The Meeting Place, Dear God, The Mayor of Simpleton, King for a Day, The Ballad of Peter Pumkinhead og Wrapped in Grey

En stund siden man har lagt inn noen omtaler her, så skal ikke drukne tråden med lengre anmeldelser, heller legge de under "spoiler". Litt forskjellig man har sett siste tid, og starter opp med western og "hesteopera": Bad Girls (1994) av Jonathan Kaplan En gruppe med tidligere gledespiker har som mål om å søke lykken i bedre trakter. Men fortidens gamle synder skal bli vanskelig å riste av seg, spesielt når dem har en mindre hær bestående av fordrukne og skyteglade mannesvin rett i hæla. 4,5/10 The Great Silence (1968) av Sergio Corbucci "Once, my husband told me of this man. He avenges our wrongs. And the bounty killers sure do tremble when he appears. They call him "Silence." Because wherever he goes, the silence of death follows." For de uheldige beboerne som er fanget i den nedsnødde og avsidesliggende fjellbyen Snow Hill, er det kun en ting en ting som virker å gjelde, og det er lovløshet. Dette har igjen medført i at området har blitt ei uhyre populær jaktmark for blodtørstige dusørjegere, på utkikk etter raske penger. Men ikke alle har gitt etter for de hensynsløse inntrengerne, og der en nylig gjort enke bestemmer seg for å hyre inn hjelp fra en notorisk hevner ved navn Silence (Jean-Louis Trintignant), da for å ta seg av hennes tidligere ektemanns sadistiske morder (Klaus Kinski). 9/10 Keoma (1976) av Enzo G. Castellari "The price of four bullets. One, two, three, and four. Take it. It has your name on it." Etter å ha tjenestegjort i krigen, returnerer Keoma (Franco Nero) tilbake til gamle trakter. Men det som møter ham der er nesten verre enn helvete han nylig forlot, da pest og korrupsjon har forkrøplet byen og dens innbyggere. Med frykt og uvitenhet har en utspekulert businessmann ved navn Caldwell overtatt makten, alt mens Keomas "kjærlige" halvbrødre fortsatt bærer nag til at deres far (William Berger) alltids har elsket en halvblodsindianer like mye som sine egne sønner. 7,5/10 A Man Called Blade (1977) av Sergio Martino "Those who know me call me Blade. Because I've got a habit of letting this do my talking for me." En mystisk fremmed ankommer ei småby som er under kontroll av en gammel "kjenning", og det tar ikke lange tiden før de to fortsetter den personlige feiden. Men når småkongens vaktbikkje blir involvert i et mulig mytteri, og et der inkluderer kidnappingen av hans kjære datter, så gjøres det et forsøk i å begrave stridsøksa og gå sammen for å stoppe galskapen en gang for alle. 6/10 Open Range (2003) av Kevin Costner "Beautiful country. A man can get lost out here, forget there's people and things that ain't so simple as this." To aldrende cowboyer og deres yngre følgesvenner, havner i en brutal konfrontasjon for deretter å bli forsøkt presset vekk fra åpent land av ei stormannsgal Sheriff og hans utemma håndlangere. 6,5/10 High Plains Drifter (1973) av Clint Eastwood "Forgive and forget, that's our motto." En mystisk pistolmann (Clintern) med et dødelig talent, ankommer ei mindre gruveby som tynges av å ha ei stor urett liggende bakom seg. Og en spesielt vond hendelse som ikke vil forsvinne av seg selv. Da er det jo greit at deres nye gjest bistår i å hjelpe dem på veien med å friske opp hukommelsen. 7,5/10

Du er ikke alene om å forveksle disse to damene, hvert fall med tanke på film de gjorde i 80 og tidlig 90-tallet. Begge var innom mye action, skrekkfilm og en dose sci-fi, men Foster ble kanskje ikke like stort navn som Alley utover i karrieren. Shoot to Kill er en ganske så artig og spennende blanding av buddy-cop action og overlevelses thriller. Er nok også kjemien mellom Poitier og Berenger som løfter den litt ekstra, hvert fall hos meg. Tror jeg landa på ei snill 7,5/10 ved forrige besøk.

Usikker på om jeg har den i Blu-ray, men hvert fall på DVD. En av de filmene der jeg synes norske tittelen: "Flammehav" er ganske så passende og tøff, fremfor Backdraft. En av få storfilmer med brannmenn i fokus, hvert fall fra 90-tallet. Ei slags blanding av katastrofefilm og krim-thriller, mulig en viss innflytelse fra Silence of the Lambs og Hannibal Lecter med Donald Sutherland karakteren. Enda ikke brydd meg med den såkalte oppfølgeren, selv om jeg tror både William Baldwin og Sutherland har små bidrag, men stinker DTV lang vei.

Denne må jeg nok se, da Michael var en av mine store barndomshelter, og hatt en del fine gjensyn i nyere tid med Doc Hollywood, The Secret of My Success og Peter Jacksons The Frighteners, som jeg tror var hans aller siste film, eller hovedrolle.

Hadde en lengre gjensyn med alle filmene i sommer 2017, men de kom kanskje litt vel og ofte, så etter en stund ble det nesten litt vanskelig å skille dem fra hverandre. Tror jeg holdt Operasjon Egon, For Full Musikk og Tar Gull som de 3 beste, men får vel vurdere å se igjen samtlige utover året. Har du forresten sett noen av de danske filmene? Hørt at de norske visstnok følger disse veldig tett, mens de svenske seiler vel mer sin egen sjø.

Blue Öyster Cult - Fire of Unknown Origin (1981) Vært på utkikk etter denne ei stund, men når en fikk muligheten til å sikre seg den i hop med 4 andre, og til nesten samme pris som enkelte skal ha for kun 1 CD utgave av 1981 albumet, da var de ikke noe å lure på. Åpnes meget sterkt, der den fantastiske Burnin' for You er vanskelig å overgå, men tittelkuttet, Heavy Metal, Veteran of Physic Wars samt Vengeance alle er meget sterke spor. Denne ligger å vipper mellom en snill femmer og en sterkere versjon. Slettes ikke verst, og fullt mulig den skiva fra bandet man har fått mest igjen av, siden Agents of Fortune. Vil nok bryne meg på den etter å hørt gjennom de 4 andre albumene inkludert i Original Album Classics boksen. Så inntil da lander man på ei: Rating: 7,5/10 Høydepunkter: Fire of Unknown Origin, Burnin' for You, Veteran of the Psychic Wars, Heavy Metal: The Black and Silver og Vengeance (The Pact) Deep Purple - In Rock (1970) Ny runde med Purple, og dette må jo ha vært rimelig heavy saker å støte på i de tidlig 70årene. Åpningskuttet Speed King river og røsker godt fra seg, men ei som pangåpnes på ei så mektig måte, at den fort kunne ha overskygget alt som kom etter. Heldigvis, slik går det ikke, ettersom Bloodsucker, Child in Time og Flight of the Rat er minst like utslagsgivende, og ei mektig innledning. Deretter og ut makter ikke de neste sporene å helt matche den type kvalitet og nei, hadde Black Knight vært inkludert, så hadde nok ting bikka litt mer oppover. Så da stopper en på ei: Rating: 7/10 Høydepunkter: Speed King, Bloodsucker, Child in Time og Flight of the Rat

Ikke sett på veldig lenge, men huskes for noen meget minneverdige scener, samt noe fra ei frustrert brannsjef der havna i disputt med arkitekten bakom dette nye "vidunderet", og at stigebilen kun nådde 8-9 etasjer, men likevel så skulle de bygges høyere og mer utilnærmelig for brannvesenet å gjøre jobben sin. Den type disaster film som har nok medført (samt en del grufulle katastrofer for mange i virkeligheten) til at en aldri kunne tenke seg å bo noe høyere enn i maks 3-4 etasje. Det, og at en er ikke så altfor glad i å kjøre heisen for ofte.

Ble litt overrasket over å ikke finne ei slik tråd liggende helt i toppen her i musikkforumet. Mulig man har oversett en som har så "forsvunnet" lengre bakover, eller at den har blitt flyttet på? Men prøver nå likevel å starte opp ei som da er sterkt inspirert av en vi har gående på VGD, og hvor folk kan slenge inn ei video eller link, samt litt info eller skriverier om det de har nylig lyttet til av musikk den siste tiden. Hyggelig om man tok seg litt tid i å, tja, ikke nødvendigvis skrive ei større avhandling, men hvert fall litt mer om hva en hører på og inntrykket eller hva man får igjen osv, enn at man kun ender opp med ei eneste stor Youtube video tråd, uten noe annet innhold enn ei masse videoer som hoper seg opp. Har den siste tiden dratt frem igjen samleren Asides Besides (1998) av Talk Talk, et album der samler ihop tidligere uutgitte låter, b-sider, demoer og annen musikk som aldri fant veien til noen av deres tidligere studio album. Og mulig den vil kanskje være av mest interesse for den mer harde tilhengerskaren. Men jeg synes at det er likevel et meget spennende og tidvist avslørende album, ettersom flere av sangene viser jo til at deres overgang fra "pop-band" til å bli, vel, noe helt annet, skjedde jo ikke bare over natten, og en kunne spore opp veien mot et mer neddempet "post-rock" jazz aktig lydbildet, fra deres to siste utgivelser (Spirit of Eden og Laughing Stock) allerede tilbake til 1984-85, og da under innspillingen av The Colour of Spring (1986), som jo i seg selv er ganske så interessant, for det albumet byr jo også på noen ganske så svære hint om hva som var i gjære. Uansett, så falt det muligens ikke helt i god jord hos plateselskapet, og som et resultat endte flere av "b-sidene" opp med å bli værende en godt skjult hemmelighet for veldig mange, og når en hører de igjen, er det kanskje like greit at de ble utsatt og heller utgitt på ny via Asides Besides, da de ville muligens ha gjort seg bedre inn med hva man fikk på Spirit of Eden (1988) enn The Colour of Spring. Angående b-sider, så er det likevel noe trist at så vakker musikk ikke ble funnet "verdig" ei plass på en av deres studio album, da de er jo i en del tilfeller fullstendig overlegne det meste som nettopp havnet på deres totalt 5 albumutgivelser.