NERVI

Takk, åpnet desverre ikke denne, men det kommer jo med tydelighet frem at Statnett er på "tilbudssiden"! Så kommer det også frem at de nasjonale nettene heller ikke er rustet for "fri flyt". Den tyske holdningen mot å åpne for full utnyttelse fra første dag virker gjennomtenkt. Å åpne for 2800MW i "one go" fra det norske systemet er nok foreløpig å betrakte som et eksperiment. Flere har nok tenkt den tanken, siden den neste tilknytningen, 1400MW til Scotland - fra veggen til Sima, ble utsatt. Inntil man fikk erfaring med virkningen av de siste to. Dette er så store tall at det i praksis reduserer reguleringsgraden av det sørnorske vannkraftsystemet. Man øker med andre ord presset på magasinene!

Det var jo meningen å tjene mer penger, men man må ikke glemme at 90% av de ekstra inntektene på grunn av høyere priser kommer fra norske husholdninger, næringsliv og industri.

Mener å huske at Statnett var veldig skuffet, men også at tyskerne til slutt godtok 20%. Det var et oppslag i media, og det kan være jeg husker feil. Problemet for den norske bransjen er at tankegodset og realitetene bak iveren etter å tjene penger på krafteksport stammer fra 90-tallet, da Norge månedlig eksporterte 2-300 GWh til Danmark, 4-600 GWh til Sverige og rundt 300 GWh til Finland (1992). Fra 1963 til 1995 eksporterte Norge årlig 2-6 TWh til Sverige (1990-12TWh!), ca. 2TWh til Danmark (fra sent 70-tallet) osv. De norske forkjempere for den "markedet" vi har i dag bunner i situasjonen vi hadde på 90-tallet, med et generøst kraftoverskudd som man ønsket å få bedre betalt for, "samfunnsøkonomisk lønnsomt". Det som har gått under radaren er det faktum at norske husholdninger gikk over til nær 100% elavhengighet, med et elforbruk på 25MWh/år, mot svenskene 15MWh/år. Dansker og øvrige hadde, og har i dag ca. 1/5 av norske husholdningers elforbruk. Da sier det seg selv at nordmenn blir opprørte av å betale detn sanne "markedsprisen" for strømmen. Det er mye man kunne kommentert, men bransjen har forregnet seg på flere måter. Svenskene har like stor magasinkapasitet i sitt vannkraftsystem, men jeg kan ikke forestille meg at de har solgt inn sine magasiner som "europas batteri", men det har faktisk den norske bransjen gjort for vår del! Så er det den generøse utvekslingskapasiteten vi fikk i 2021, og fjorårets og årets diskusjon om "fyllingsgrad" og behovet for offentlig regulering. Med en i utgangspunktet lavere nasjonal forsyningssikkerhet enn på 90-tallet, og åpning for full utnyttelse av ytterligere 2800MW utvekslingskapasitet, så måtte det vel bli en forskjell!

Hva har tyskerne forpliktet seg å utnytte av kapasiteten i NordLink, 20%? Forutsetningen må være at man ikke forplikter seg til mer enn man kan stå inne for. 20%, 40% 100%? Er det et gjensidighetsprinsipp her?

Tap er et relativt begrep når man snakker om naturkraft. Da må man heller se på hvor mye av kraften man får utnyttet. Man har i perioder mer vindkraft og solkraft man kan få brukt, og da kan man ha nytte av å regulere med hydrogenproduksjon. Og hydrogenet kan erstatte diesel. https://www.shell.com/media/news-and-media-releases/2021/shell-starts-up-europes-largest-pem-green-hydrogen-electrolyser.html Man har jo begynt å "øve", og man kan vel snart kjøre fra Oslo til Malaga med en av Oslo's Toyota Mirai taxier.https://www.researchgate.net/figure/Map-of-European-Hydrogen-Refuelling-stations-33_fig1_282159892

Man kan nok slå seg til ro med at både muligheten for, og økonomien i å etablere pumpekraftverk er vurdert i forbindelse planleggingen av de aller fleste kraftutbygginger i Norge. Utfordringen er å finne en egnet dal, så kommer kostnadene med dam. Man skal bygge vei, osv. Selve maskineriet er dyrere, og man skal ha kraftige linjer og billig strøm til pumping. For ikke å si gratis, om man skal sammenligne investeringen/lønnsomheten med et ordinært vannkraftverk. Man må bruke "egen" lokal kraft til pumping, da kan det gå.

Det er nok rimeligere batteriteknologier som egner seg til lagring av nettkraft, men men det blir svære greier! Tar man et tall for vekt/kWh og snakker om TWh, så må man tross alt gange taller med 1 milliard. 10kg/kWh gir vel en batterimasse som veier 10 millioner tonn, eller 1 GWh tilsvarer 10 tusen tonn! Hvis man forsøker å se for seg produksjonslinjer fra råvare til ferdig batteri så snakker man volumer!

Det er faktisk et godt spørsmål, når politikeren spør faktasjekkerne om de mener en analyse gir rett svar!? Man må være pinlig nøyaktig i valget av begrep.

Man kan nesten ikke unngå å kalle utviklingen av teknologi og fartøy med utslippsfri fremdrift for noe annet enn klimatiltak/miljøteknologi på linje med havvindmøller. Fra og med havvindmøllen til og med et hydrogendrevet fartøy må teknologiene utprøves. Dette er jo ikke bare "innovasjon", men først og fremst klimatiltak. Overgang til utslippsfrie energi- og transportløsninger er jo motivert av forpliktelsene om utslippkutt! I den sammenheng er det naturlig å minne om at Equinor ble tildelt milliardbeløp i støtte fra Enova til det første leddet, Havvindmøllen. Det er et paradoks at man ikke innkluderer hele kjeden frem til målet, når man har bevilgninger og en institusjon for å ta seg av oppgaven. Dette bør både Klimaminister og Næringsminister snakkes om.

Tørke er relevant for manglende vannkraftproduksjon, men 7 uker tidligere var det mye vann https://floodlist.com/europe/austria-floods-carinthia-june-2022

Det kan også tilføyes at noen land (UK, Spania) finansierer "støtten" ved ekstra skatt på energiselskapenes ekstraordinære fortjeneste på krise-prisene. Det vil si refusjon.

Det er vel langt fra konsensus om at fornybar kraft vil kunne erstatte brennselbasert kraftproduksjon. For meg ser det ut som at andelen vindkraft har blitt så stor at systemet har blitt veldig ustabilt, og det er helt tydelig på prisvariasjonene. Hvis man sammenligner vannkraftsystemet som også er fornybar, væravhengig kraftproduksjon med (minst) like stor variabilitet som vindkraft. Men det er en vesentlig forskjell, og det er lagringen av vann (regulering). Tilsynelatende har man sett for seg at de magasinene som er nødvendige for å "regulere" vannkraftproduksjonen, i tillegg skal kunne dekke reguleringsbehovet for ny vindkraftkapasitet. Det går ikke, og at man i tillegg har solgt den samme begrensede reguleringskapasiteten som " europas batteri" er helt utrolig! Desverre må det også etableres "magasinkapasitet" når man bygger ny vindkraftkapasitet. Det har man ikke gjort verken på kontinentet, på de britiske øyer eller i nordamerika. Derfor beskrives også problemene ganske likt. https://www.forbes.com/sites/michaelshellenberger/2021/04/20/why-renewables-cause-blackouts-and-increase-vulnerability-to-extreme-weather/?sh=2ecdfcd94e75

Er det ikke slik at man selger og kjøper strømmen/potetene på samme torg, og må betale mer enn andre på torget for å få kjøpt strøm? NordPool og Euronext? Kraftprodusenter i nord taper penger, og produsenter i sør flår befolkningen mens ansatte i offentlige kraftforetak bygger seg egne tjenestepensjonsfond for milliardbeløp. Med en nasjonal fastpris ville ikke kraftprodusenter i Nord tape penger, og 2/3 av befolkningen og næringslivet sør for Dovre ville slippe å bli flådd! Ja, det er krig I Ukraina, men de nordmenn som er nærmeste nabo til den angripende part har biligste strøm i landet, og der skiper vi ut LNG til krigens priser.

Kanskje uttrykte jeg meg litt uklart, men der jeg forsøkte å si var at uansett hva det gjelder så blir det en kjede av aktører å forholde seg til. Som du sier, så skal alle ha sine egne tweaks på samme tjeneste osv. Det ER ikke mulig for hvermansen å forholde seg til begrep man ikke forstår, eller skjønne hva en smart dings egentlig gjør. Det er klart det er billig å lage simpel elektronikk i steder for en komponent med manuell betjening og visere. Varmtvannstank som slår inn og ut med flere kW, kokeplater det samme, og kanskje kolben i en vaskemaskin og elementet i en tørketrommel. Simpel elektronikk skal støtte opp under en enda simplere bygget hvitevarer. Treg gulvvarme på samme vis. Osv. Men foredraget i YouTube var interessant!

Det er vel momentum nå, for å se på effekten av utviklingen av det nye kraftmarkedet har hatt på forvaltningen av et gjennomtenkt vannkraftsystem. Er man i ferd med å forandre bruken av vannkraftsysyemet for å tilpasse seg det nye effektbaserte markedssalget? Jeg er redd for det, etter å ha sett hvordan man har styrt produksjonen av vannkraft de siste to årene. Det var noe som ikke stemte ut over våten og sommeren I 2021. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/1OK0bM/frykter-stroemrasjonering-kan-bli-foerste-gang-i-norge-i-moderne-tid Ser man på planene for oppgraderinger av eksisterende vannkraftverk, så handler det om å øke slukeevne/installerer større maskiner. Det er sjelden snakk om å utvide nedbørfeltet/overføre vann, eller å øke magasinkapasiteten. Dette tyder på at reguleringskapasitet er mer etterspurt enn kraftproduksjon "alle timer, helei året" I de aller fleste år. Årsmagasiner og flerårsmagasiner har vært Ryggraden I systemet, og samling av vann i sesong har vært en prioritet. Og eksport av overskuddskraft. Systemet var jo overdimensjonert for å ha forsyning I år med lite nedbør, og for å importere kraft i tørrår. Når man de siste årene har fokusert på muligheten for å "selge dyrt og kjøpe billig", og i den sammenheng bruke magasinkraften som et "europas batteri" så har man nok forregnet seg. For det første kan man ikke kaste på båten at årsnedbøren er uforutsigbar, og selge "dyr kraft" i fyllingsperioden og gamble på at man får fylt opp magasinene til høsten. Det kan se ut som man gjorde det i 2021. Flerårsmagasiner var halvtømt I fjor høst, og ser ikke bedre ut ett år etter! Det kan ta to år til å få de opp på ønsket nivå. Hvis vi har uflaks, så får vi ikke "ladet" det som skulle være "europas batteri" til vinteren og neste år. Vi må ha nedbør. Etter forventningen om å "selge dyrt" og " kjøpe billig" ( som låter litt optimistisk med tanke på timing), så kan vi snart havne i "kjøpsposisjon" uansett pris. Med vannkraft som innsats, så må man se hele året I sammenheng, og i tillegg holde øye med nedbør og snømengde. Jeg er redd man forregner seg på grunn den samlede effekten som har kommet til med vindkraften, og disponerer magasinvann som om vindkraften skal kompensere for overforbruk av magasinvann. I bunn og grunn så innebærer en slik tanke at man I realiteten reduserer reguleringsgraden av hele kraftsystemet, og ender opp med lavere forsyningssikkerhet over årstidene. Det er min litt forenklede hypotese. I ytterste konsekvens risikerer man at et velregulert vannkraftsystem ender opp som et eneste stort elvekraftverk hvis man ikke bruker magasinene etter formålet. Det blir spennende å følge med frem til neste høst!

Det er grunn til bekymring når befolkningen trenger konsulenthjelp for å lære å spare strøm, for å forstå "produkter" som strømavtaler, effekttariffer, nettleie, hva man får i pensjon, hvordan skal man tolke forsikringsavtaler, pensjonsspareavtaler, skatteregler for tjenesteboliger, hvordan skrive reiseregninger og hvilket mobilabonnement og nettabonnement er egentlig billigst. For meg? World gone Wrong. The collapse of a complex Society eller bør man være mellom 25 og 45 år, inneha en Bachelor, være frisk og ha halv stilling så man har restarbeidsevne / tid til å administrere sitt eget forhold til samfunnet? Det var en digresjon, inspirert av dette

Er det slik de dikterer befolkningen i land vi ikke liker å sammenligne oss med? Det selges mindre i timene med lavest pris.

"lite tilpasset dagens kraftmarked", eller motsatt. Kraftmarkedet er ikke tilpasset det særnorske vannkraftsystemet? Det er en utfordring, og det koster allerede skjorta.

Hvordan er det mulig å bli overrasket over at norsk kraftforsyning i løpet av halvannet år beskrives "presset"? Man har jo "frigitt" nye 2,8 GW til handel med UK og kontinentet. De fysiske forutsetningene for å kunne handle stort med kraft i et felles marked er jo langt fra etablert. Det heter flaskehalser, men mellom NO2 og utlandet er flaskehalsen borte. "Flaska" ble halvtom på mindre enn et år, og det årgangsvannet fra Blåsjø og Svartevann ble tydelig vis borte. Skal kraftprisen være premisset for hvor mye vannkraft som produseres, så må man også finne seg i at man reduserer kvaliteten på vannkraftsystemet i sør til et eneste stort elvekraftverk med lav produksjon vinter som sommer.

Det var en klassifisering som var feil, vedrørende metanutslipp. Ikke stor feil, men holdningen er at de hører på folk og korrigerer. Om man sender inn en sak, så får man et profesjonelt og redelig svar.

Hehe, tipper det er fra hetebølgen i som er da. Ingen grunn til å bli redd av opplysninger.

Hvor har du disse opplysningene fra da? Er det noe IPCC ikke har fått med seg, så vil jeg oppfordre deg til å sende der inn! En kjenning av meg oppdaget en feil, og henvendte seg til IPCC. Feilen ble rettet etter en uke, og med takk i et veldig hyggelig og respektfullt brev.

Hvilken kilde Her er det noe om klima i Australia..http://www.bom.gov.au/state-of-the-climate/

Det var nok noen varme år ja. Da blir det mye vann i luften. Man brente av mye kull og olje under WW1, og enorm økning i utslipp hele veien fra WW2. Drivhuseffekten fra ekstra co2 hadde nok begynt å øke.

Legg merke til hvilke år som er rekordår. Det er den siste rekorden som gjelder, både for tørke og flom. 2016-2018 er vel siste?