NERVI

Ingen av disse problemstillingene er "nye", og slike situasjoner har man funnet praktiske løsninger på. Det som kanskje forundrer er at man først og fremst skal forsvare den markedsmodellen som er tilegnet "en annen tid", mens situasjonen nå er fundamentalt forandret. Politikere i hele EU har jo først og fremst en forpliktelse overfor sine innbyggere, og muligheten for å drive næringsvirksomhet. Mat og varme til befolkningen kommer selvfølgelig i første rekke, deretter næringslivet. Nå er det åpenbart at markedsmodellen gjør stor skade og derfor blir den nok revidert i henhold til virkeligheten. Når man skal fordele livsnødvendige mangelvare så må man regulere omsetningen, og som sagt så er ikke dette noe nytt i Europa. Norske husholdninger bruker 4-5 ganger så mye el som de europeiske, og 2/3 mer enn svensker, og da kan man ikke si at norske politikere har ivaretatt sin forpliktelse overfor befolkningen når landet sør for Dovre skal betale samme el-pris som på kontinentet.

Det er langt fra sikkert at "markedet" for strøm vil kunne fortsette med å regulere seg selv. Det er det jo opp til EU å bestemme, og det kan jo i første omgang bety makspris. Det er ikke "umulig" å gjennomføre, og de største eu-landene har gjort det forlengst. Enten fra produsent, eller til forbruker. Men det viktigste er kanskje en frikobling av el-prisen fra gassprisen.https://www.reuters.com/world/europe/austria-backs-eu-cap-end-madness-runaway-power-prices-2022-08-28/

Jeg er redd europeerne regner Putin som nordmenns viktigste kollaboratør hva angår gasspriser. At strømprisen går til himmels sammen med gassprisen skyldes den dysfunksjonelle markedsmodellen for energi i EU. Men den kan bli forkastet .https://www.reuters.com/article/ukraine-crisis-eu-electricity-idAFKBN2PY091

Så holder Putin prisene oppe også, til glede for russere og de andre, som selger mesteparten av all gass og olje!

Du er neppe på villspor, men økningen på 2 ppm/år i atmosfæren er likevel hva man observerer selv om equilibrium overflatevann/atmosfære tar kun ett år. Noen mener å observere at ebsorpsjonen er synkende, og så er det havstrømmene mellom kontinenter og fra/til dypet. Man vet svært lite, antagelig.. https://news.mit.edu/2017/rising-temperatures-are-curbing-ocean-capacity-store-carbon-0706

Det er fritt fram for fossilbransjen å bygge både fangst og lagringsanlegg for å nøytralisere utslippene fra produksjon og forbrenning. Kostnaden bør jo dekkes inn i salgsprisen, likt med andre produkter som inneholder miljøskadelige komponenter. Skal Karbonfangst og lagring bli et klimatiltak, så må man vitterlig fange minimum 6 milliarder tonn per år: https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rsta.2016.0447 Koster det NOK 1000 per tonn blir det ca. et halvt Oljefond per år! Når det er sagt, så er DAC et klokere valg enn kildefangst fordi fangsten fortrinnsvis kan skje nærmere lagringsstedet. Det er imidlertid tid et stort MEN, og det er kraftforbruket. Den kraften kunne like gjerne erstattet kullkraftverk, med like store utslippskutt som gevinst?

Hvis man sammenligner med vannkraft, nedbørbasert naturkraft som ikke er ulikt vindkraft, så vil jeg anslå at smertegrensen ikke er særlig mer enn 1/3 - ref. Norge Sverige. Kanskje noe høyere på kontinentet. Alternativt må man bygge stor overkapasitet, men det koster penger. For å sammenligne med det norske vannkraftsystemet, så er lagringskapasiteten mellom sesonger ca. 88TWh/138TWh "normaltilsig/årsproduksjon". Det tilsvarer omtrent behovet man har for brennsellagret kraft/varmekraft for å matche vindkraft med middelproduksjon 138TWh. Forutsatt vindforhold som er like stabile som nedbør er i NO/SE. Jeg tror ikke vi har noe bedre enn slike empiri for å se fremover. Vi begynner vel nå å få empiri fra 40-50% vind/sol-kraft i noen regioner, og kanhende begynner dette å å gi noen indikasjoner? Å kunne lagre vind/solkraft vil være helt nødvendig om man skal erstatte varmekraften som finnes. Mye tyder på at tyskerne, og kanskje britene allerede har gått for langt i å legge ned varmekraft før man har nok erfaring til å sette en "smertegrense". Skal man kutte utslipp og fortsatt bruke like mye energi, så finnes det neppe alternativer til kjernekraft eller lagring av fornybar energi i et betydelig omfang. H2 lagre vil i så fall måtte prioriteres foran CO2-lagre gitt CO2 konsentrasjonen i atmosfæren øker nå med ca. 2 ppm/år, tilsvarende 15 mrd tonn CO2 per år! Her er et 5 år gammelt regnestykke som tilsier at det må fanges 6 mrd tonn per år for at det skal monne: https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rsta.2016.0447 Karbonfangst og lagring blir da symbolpolitikk når utslippskutt er langt mer realistisk, og mindre ressurskrevende. Eksempelvis å bruke ressursene på mer kjernekraft. Det norske Langskip-prosjektet koster vel allerede mer enn ett nytt plassbygget kjernekraftverk? Et slikt ville erstatte gasskraftverkene på Mongstad og Melkøya og mer til, og samtidig redusere mer utslipp per år enn CO2-fangst i Oslo og i Brevik. Det er vel omtrent hva man leser av tallene?

Her er en av mine kilder https://www.sparkasse.de/aktuelles/e-ladesaeule.html Så denne, en tabell helt nederst, før reklamene https://www.autozeitung.de/ladestationen-fuer-elektroautos-interaktive-karte-197006.html Alt lokalisert i et kart/mobilapp https://de.chargemap.com/map Snitt en ladepåle per 20 biler.

Tyskland hadde allerede i fjor sommer ca. 22500 ladepåler til å betjene ca. 600.000 batteribiler. Det betyr at den teoretiske "tettheten" av ladepunkter ikke er veldig ulikt situasjonen i Norge, men man må nok korrigere for den praktiske forskjellen mellom Tyskland og Norge. Ut fra geografiske avstander mellom befolkningssentra, så er det langt mer relevant å sammenligne den norske Ladepukt-tettheten med den svenske. Hvis det er slik at svenskene har ca. halvparten så mange alment tilgjengelige ladepukter, men kun 1/6 antall ladbare biler så ligger vi litt i bakleksa. Hjemmelading er muligens omtrent likt, men det er jo ikke det saken gjelder nå høytids- og ferietrafikken skal betjenes, og langturer forøvrig. Det ser jo også ut som ønsket om å kunne betale med et universelt betalingsmiddel er like stort i Europa utenom Norge, og fra neste år blir det obligatorisk krav om å tilby kort-betaling. Det skulle kanskje bare mangle?

Agenda? "Vi kan ikke lage nok strøm til å få ned prisen nå". Det vi kunne gjort var å spare vann som normalt i fjor, uansett pris. Hvis agendaen ikka var penger/ overproduksjon i 2021, så hadde vi hatt mer energi å å levere i år. Penger og energi er vidt forskjellige valutaer. I inflasjonstider så blir dette tydelig.

Var ikke det nok? "Vi kan ikke lage nok støm", definitivt ikke mer enn tilsiget. Men vi har jo innrettet vannkraftsystemet slik at vi kan glatte ut årsvariasjonene. Hvis man operer det ut fra hydrologi, og timer produksjonen deretter. "Batterihypotesen" og å operere ut fra pris gir ikke mer kraft. Det kan gi mer penger i kassa, men det er ingen erstatning for energi når den trengs.

Vi snakker vel egentlig om noe annet enn krig og gass. Bransjens forvaltningen av vannressursene i kraftanleggene i 2021 og i år. Det vi kan ha innflytelse på.

Om det er NS1, så får de vel snart den kompressoren, og kan kjøre på. NS2 er også full av gass, den som de vel ikke får satt i drift.https://www.google.com/amp/s/amp.dw.com/en/nord-stream-2-fdp-lawmaker-slammed-for-suggestion-to-open-pipeline/a-62866955

For å ta årsaken til lite vann i år, ja det kom lite snø sist vinter. Det var ingen krig i 2021. Heller ikke tørrår. Derimot var det rekord i vannkraftproduksjon, og mer enn tilsiget. Så ble det fokus på fyllingsgraden på denne tiden, som i I oktober hadde man brukt et par års tilsig til Svartevassmag. Hvordan der stod til med Blåsjø i fjor høst vet jeg ikke. Så hadde man behov for å spare mest mulig av vårflommen i år, på grunn av handlingene i fjor sommer. Og nå har myndighetene vært nødt til å ta grep. Så kommer jo bare fjorårets overforbruk av magasinvann i et enda dårligere lys om man bringer inn invasjonen i februar og manglende gassleveranser i år. Nettop slikt som beredskapen i flerårslagrene skal avhjelpe. Lenger kommer ikke jeg.

Takker! Mange interessante vurderinger og tanker. Mulig kommentar senere, men legger igjen link til en forelesning om virkningen av kompleksitet..

Jeg er vant til å ta med alle investeringer, kostnader, tidsbruk og tap. Det blir riktignok et større regnestykke.

Med den norske statens unike finansielle situasjon og ønsket om å bidra til en utslippsfri fremtid, så ville jeg foreslå å bruke midler på nettop det. Det er gjelder å ta valg, og i denne sammenhengen bør man kanskje pionere løsninger som dette https://www.tu.no/deltav/energi/annonse-sma-modulaere-reaktorer-en-viktig-kilde-til-ren-energi/521421 Nuforce hevder å kunne lever moduler som gir 50MW i 20 år, til en pris på ca. 7-8 mrd. Gir vel en kraftpris på 4-5 kr/kWh - gjenkjøpsverdi. Eventuelt fornye brenslet til nye 20 år med en mye lavere el/pris?

Jeg må vel bare gjenta at du tillegger meg å legge til grunn "en slik styring" av magasinene som du selv antar. Jeg må vel også, atter en gang minne deg om at man har styrt dette vannkraftsystemet i generasjoner med tanke på å utnytte vannet optimalt, samtidig som man har sikret vinterforsyning/selvforsyning med få unntak, i alle år. Vii har samtidig vært i stand til å eksportere store mengder overskuddskraft til naboland i mer enn en "mannsalder", uten å havne i den situasjonen vi er I nå. Men da var jo TIMING produksjonvolum og pris fornuftsbasert, uten et enormt byråkratisk markedssystem som TIMER produksjonsvolum etter markedspris, uten å tilføre noe som helst av samfunnsøkonomisk merverdi.

I utgangspunktet er pumpekraftverk en utmerket løsning for døgn og ukesregulering, eller enda lengre perioder for den del. Når man har topografiske forhold og vannressurser som kan gjøre det lønnsomt. Men det er ikke billig, og da har det hittil vært for dyrt i Norge. Om det ikke låg tilrette for det i første omgang, da - det finnes et par som løfter vann til magasin for et kraftverk med høyere fallhøyde. Men det er jo noe annet. Når det gjelder bruk av hydrogen for å lagre ubrukt vindkraft så er visstnok lagerpotensialet europa og i Nordsjøen tusener av TWh, så sesonglagring er også potensielt mulig.https://www.researchgate.net/publication/338678156_Technical_potential_of_salt_caverns_for_hydrogen_storage_in_Europe Personlig har jeg mest tru på en desentralisert utbygging av fornybar sol- og vindkraft, hvor man ivaretar behovet i regioner. Drivstoffproduksjon er en reguleringsmulighet, og for det samme etablere månedslagre osv.

Hva om man snur saken, og spør hvorfor man etablerer forbruk av kraft man ikke har i utgangspunktet? Som for eksempel til komprimering av gass på Melkøya. De er vitterlig selvforsynt med energi fra gasskraftverket, og kanskje kunne man frigjøre elektrisk kraft ved å bruke varmen fra gasskraftverket til oppvarmingbehov i nærmeste tettsted? Den gassen som brukes lokalt vil da produsere langt mindre utslipp og utnyttes mer effektivt enn om man bruker elektrisitet fra nettet til å komprimere gassen for eksport. Det er energimssig et tapsprosjekt!

Med risiko for å bli oppfattet som politiker gitt russernes krig, så drister jeg meg likevel til å påstå at det er standard prosedyre å fakle overtrykk. Det er nok forklaringen her også. Gassovertrykket i Nordstream2 må jo slippes ut et sted før man får tømt den for gass.

Vel, det det burde vel være unødvendig å nevne at driften av det norske vannkraftsystemet har en lang historie med uforutsigbar nedbør. Man har etter hvert etablert en slags "permanent etterpåklokskap", som jeg valgte å kalle det. I stedet for å tillegge meg en mening du selv tar ut av løse luften, så er det like greit du holder deg til saken og leser deg til hvordan magasinene har vært manøvrert frem til århundreskiftet. Derfra og til denne dag kan det være at mønstret er i endring hva angår produksjon vs nyttbart tilsig. Nyttbart tilsig ble visstnok endret til å inkludere magasinbeholdning fra 2015, men det burde man ikke gjøre. Det er bare en buffer, og det blir fort gjort å forregne seg til at man kan bruke opp vannet og glemme at det blir siste rest om det ikke kommer mer nedbør.

Et pumpekraftverk flytter bare produksjonen i tid, og det er ikke bare et nullsumspill, det har også investeringskostnader som skal betales gjennom prisdifferansen mellom tidsrommet man bruker strøm/pumper, og tiden man produserer. Summen av investeringskostnader, driftskostnader og den prisen man kunne fått ved å selge kraften i stedet for å pumpe blir betydelig. Det går i alle fall ikke i hop om man skal treffe med markedsprisen til enhver tid. Statkraft har vært klare på at differansen ikke vil være stor nok. Som sagt, man skal ikke undervurdere tankekraften til de vannkraftingeniørene som bygget kraftsystemet, med tanke på optimal utnyttelse av vassdraget man fikk konsesjon til å bygge. Det var alltid gjort grundige teknisk/økonomiske analyser for å lande på en optimal utvinninga av kraft, og mest mulig vinterkraft og fastkraft. Så solgte man også store mengder overskuddskraft til Sverige, Danmark og Finnland. I 19 av 20 år. Men det er jo naturkraftens natur, man må ha dekning også i tørre år - og da blir det overskudd de aller fleste år. Siden tidlig 60-tallet. Dette overskuddet skulle skoleøkonomene selge dyrt, men det markedet vi har nå kom 25 år for sent. I tillegg er samfunnet bygget ut fra rikelig/billig vannkraft - og som de eneste i Europa bruker vi el til å produsere det meste av varme!

Den enkle løsningen med å sette makspris fra kraprodusent til strømselskap, eventuelt mellom strømselskap og sluttbruker ble gjennomført av (minst) fire av de største EU- landene inkludert UK. Det ble i prinsipp en refusjon av den ekstraordinær fortjenesten man beregnet seg på grunn av krisen. Enten ved særskatt på hele overskuddet eller ved å konfiskere den ekstraordinære fortjenesten.https://english.elpais.com/economy-and-business/2022-07-14/how-europes-windfall-taxes-target-energy-profits-but-leave-out-banking.html Drift av eldrehjem, barnehager mm. er vel basert på skatteinntekter og statlige overføringer - selv om noen "kraftkommuner" har konsesjonskraft og eier kraftselskaper som gir inntekter.

Det er helt rett at man i fjor vår og sommer ikke visste hvor mye nedbør man ville få gjennom høsten og vinteren. Men å kalle det "etterpåklokskap" at man produserte mer kraft enn man hadde tilsig på bekostning av magasinering er å ta den langt! Her finnes det vitterlig årtier med "permanent etterpåklokskap" å høste av. Så var det også noen av oss som registrerte at denne ikke ble hensyntatt. Magasinene skal jo tjene som beredskapslager til en eventuell nedbørfattig høst/vinter. Så er det slik at man hele tiden er kjent med hvor mye man produserer i forhold til det tilsiget man har, enhver tid. https://nyheteridag.news/stromprisene-er-rekordhoye-men-kraftverket-produserer-ikke-strom/