Gå til innhold

NERVI

Medlemmer
  • Innlegg

    2 379
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Alt skrevet av NERVI

  1. Det blir spennende å få vite resultatene kommisjonen kommer fram til, men at måten man har kombinert elementer av stål og tre på har spilt en betydelig rolle er sannsynlig. Det ene er fagverket som sådan, og så har man knutepunktene i tillegg. Hva som blir brukt av koeffisienter og spesifike materialegenskaper i et ellers utmerket analyseverktøy kan "kollapse" hele regnestykket. Har selv erfart at elementære materialegenskaper blir "glemt" når det er snakk om temperatur-rang vinter sommer. La si den kan bli 70°C fra vinterkulden til soloppvarming av "mørke" materialer på sommeren! En slank brokonstruksjon svinger ganske fort opp- og ned i temperatur over døgnet, og ved sterk vind osv. Dette gjør artikkelforfatteren hypotese interessant, inkludert mulige utmattelseproblematikk! Så er det også fanget av studier og tester av sammenføyning under relevante temperaturforhold, osv..En så vidt kompleks konstruksjon med kombinasjon av stål og tre er i utgangspunktet verdig en modelltest, og ville vært en relevant diplomoppgave! For 40-50 år siden ville man kanskje hatt råd til det?
  2. Det er vel strengt tatt refusjon av penger dette også, i og med at det er elkundene som er inntektskilden?
  3. Like greit å slå seg til ro med at NASA har gjort dette før. Safety first!
  4. Meget spennende, og i tillegg en videreutvikling! Selv om man kan se det er involvert mange og tildels tunge komponenter og et stort antall sliteflater. Men dette kan jo modereres ved å introdusere noen elektromekaniske løsninger. Eksempel operasjon av ventiler med lineæraktuatorer, hvis det kan være en mulig løsning.. Eksempel på en annen variant som til nå er brukt i el-agregat..https://www.aquariusengines.com/technology/
  5. ADVARSEL er et sterkt ord, hvis man tenker etter. Er det snakk om bøter eller hva? Ingen avtalefrihet, men plikt til å produsere.
  6. Poenget med magasiner er vel rett og slett å at man skal slippe å spå. Man bruker heller statistikk og erfaring, og sørger for å fylle de gjennom vår og forsommer. Så vet man hele tiden hvor mye nedbør man har, og hvor lenge det er til vinteren. Er det mye nedbør kan man produsere og samle vann samtidig. Er det tørt som i sommer, så må man kanske importere i stedet for slippe vann forbi magasiner osv. Dette har fungert gjennom alle år og eksporten har vært 5- 10 TWh siden tidlig 60-tallet.
  7. Forstå det den som kan, men det ser ut som Norge nå fremstår som annerledesland når det gjelder å forsvare dagens markedsmodell? Det som redder situasjonen er paradoksalt nok at "hele Europa" anerkjenner at markedet selv har varslet om at det må reformeres. Med andre ord, så er det "back to basic"!
  8. Det må gjerne for meg være "umulig å vite hvor mye støtte" jeg får, men det hadde vært en slags "befrielse" å vite hva jeg selv skal betale, i stedet for å få vite det etter handelen er gjort! Bra det ikke er flere varer og tjenester som er underlagt et slikt handelsregime...
  9. Det burde være en pedagogisk overkommelig oppgave å forklare EU-kommisjonens talsperson for "Klimatiltak og Energi" at man ikke har mer vind- eller vannkraft å tilføre markedet, enn man har vind og nedbør. Det er med andre ord den samme myndigheten som regulerer både vindkraften og vannkraften! Vannkraften er ikke egnet til å kompensere for vindkraft, verken i årstids-perspektiv eller årsperspektiv. At man fordeler tilsiget fra nedbøren over tid med magasiner betyr ikke at man har mer nedbør å rutte med. Og etter varme og tørre somre, så må gjerne både grunnvannstand og markvann "etter-fylles" av den nedbøren som måtte komme. Disse "magasinene" må jo "renne over" før elver og de menneskeskapte magasinene tilføres vann av betydning.
  10. Det du påpeker er helt riktig, jeg kjøper strøm selv også, men ville helst brukt gass til varme/vv og koking. Det "frie markedet" er gjennomregulert med avgifter, subsidier, begrensning i tilgjengelighet, og pålagte mellomledd. Man blir til og med forsøkt instruert med økonomiske midler, til hvilke tider på døgnet man helst bør bruke strøm.
  11. Hvor finnes de "flere alternativer" med større forsyningssikkerhet i de neste 5 år? Særlig så lenge asiatene har bedre betalingsevne.
  12. Trump fikk til og med ca. NOK 12 mrd i betaling av tyskerne, for at de skulle oppheve sanksjonene mot Nordstream2, osv.https://jpt.spe.org/gazprom-resumes-laying-nord-stream-2-pipe-as-germany-us-haggle-over-deal-to-end-new-sanctions
  13. Neppe så enkelt, bremsene var på i februar 2021 også. https://jpt.spe.org/gazprom-resumes-laying-nord-stream-2-pipe-as-germany-us-haggle-over-deal-to-end-new-sanctions Tallene for russiske gassleveranser gjennom 2021 ble gjennomgått av DN i fjor høst https://jpt.spe.org/nord-stream-2-construction-wraps-up-but-politics-complicate-commissioning
  14. Jo, men det er vel kun kabelen. Mener ACER bruker et nettap på 7,5% I EU-nettet' og så kommer vel noen prosent fra den norske siden og konverteringstap I tillegg? Men likevel; 30 GWh/TWh I kabeltap skal jo betales av noen også, selv om det bare er penger. Energiøkonomisering er viktigere i disse tider, har tro på kortreist strøm! Bør vel ta med ressursøkonomisering også.
  15. Hvis jeg ikke har forregnet meg, så vil de 3,2 mill. tonn CO2 man unngår å slippe ut i Norge tilsvare snaut 1,4 TWh elektrisk energi fra et gasskraftverk i Europa. Hvor mye strøm plattformene forbruker vet jeg ikke, men jeg tipper man må bruke gassen til varme der den brennes, eller bruke varmen fra gasskraftverket for å få dette til å gå opp. Da spørs det også hvor stor andel av kjølevarmen man får utnyttet gjennom året.
  16. Det er på høy tid! Når gass fra Russland bestemmer prisen på strøm, så burde nok denne "strukturelle" revisjonen av energimarkedet ha vært gjennomført vinteren 2021. Krigen var tydelig vis i gang da https://jpt.spe.org/gazprom-resumes-laying-nord-stream-2-pipe-as-germany-us-haggle-over-deal-to-end-new-sanctions Så ble det selfølgelig prishopp på strøm fra gass til høsten 2021 også https://jpt.spe.org/nord-stream-2-construction-wraps-up-but-politics-complicate-commissioning Fasit for den norska regjeringen er altså at vi får I pose og sekk, med økte inntekter fra både gass og strømeksport!
  17. Tipper det var Nordstream2 da også https://jpt.spe.org/gazprom-resumes-laying-nord-stream-2-pipe-as-germany-us-haggle-over-deal-to-end-new-sanctions
  18. Fant tallene et sted: svensker ca.15MWh/år, nordmenn ca. 25 MWh/år - typisk husholdning. Men det var noen år siden.. Så var det selvføgelig svensker bruker 60-70% av norsk forbruk det skulle være. Ca. 2/3 Takker for korreksjon!
  19. Det jeg tenkte på var at i tillegg til veitrafikken, så nevner han også batterilagring av kraft i kombinasjon med vind- og solkraft, og også havvindmøller. At dette er "alt" var nok litt "tabloid" uttrykt av meg. Men per i dag, så er det en utfordring å lagre så mye som 1 GWh på batteri. Tviler på batterier for lagring av relevante energimengder til et forsyningsnett.
  20. Hvis Musk mener at batterier er løsnet på alt, så må han han vel ha noe mer i ermet vil jeg tro.
  21. Det skulle ikke forundre meg at kablene også formidler påvirkningen fra disse andre "andre forhold"?
  22. "Norge hadde 15 kabler og linjer til utlandet også før Nordlink og NSL ble bygget,.." Det er helt riktig, og kapasiteten til de 15 før 2021 var tilstrekkelig etter manges mening. Siden en "utenlandsfobindelse" ikke er en enhet, så kan det være på sin plass å presisere at kapasiteten på de siste to tilsvarer omtrent de forrige 5 sjøforbindelsene - og til og med en kapasitetsøkning på nært opp til 25% påutenlandsforbindelsene totalt? Ut fra kapasitetsøkningen alene, så fremstår 25% økning i prispåvirkning fra europamarkedet som langt mer troverdig enn alle tidligere "prognoser". De 5 kablene som eksisterte før de to siste ble heller ikke introdusert samme år, og mange "forutså" at den formidable økningen i utvekslingskapasitet kunne føre til et like formidabelt utslag på prisene. At man skulle bruke magasinvann som "europas batteri" og selge dyrt ble jo praktisert fra åpning av Nordlink og NSL, men detter er ikke mulig hvis man ikke fyller på batteriene med tilsvarende vann. Det ble slik som nevnt i artikkelen, at man ble fristet til å bruke for mye magasinvann. Men kan man egentlig kalle det "fristet til" når man I årevis har solgt inn "batterihypotesen" som metode for å øke markedsverdien av vannkraft? Dett er en fundamental misforståelse av vannkraftsystemets natur, avhengigheten av hydrologien gjennom åren. Premisset for produksjonsvolum og timing av overskuddet, også til eksport, kan ikke bestemmes av pris hvis den opprinnelige tegulariteten/forsyningssikkerheten skal opprettholdes. Overskuddskraften man kunne eksportere siden 60-tallet har vært basert på optimal utnyttelse av systemet - og vannet. Men jeg er usikker på hva dagens markedsstyring av vannkraftsystemet vil bety av tap og vinning? Alt inkludert. Man taper vel minst 10% av energien hver vei over sjøen og landegrensene, mellom produksjonssted og brukeren.
  23. Å skjerme det uregulerte strømmarkedet fra "en annen tid" betegnes allerede som "galskap" i europa, selv om husholdningene der er langt mindre påvirket av prisgaloppen. https://www.finansavisen.no/nyheter/2022/08/28/7920894/osterrike-vil-at-eu-skal-skille-strom-og-gasspriser?zephr_sso_ott=2hsUYu Østerrikerne innfører fastpris på 0,11 EUR/kWh i ett år, fra september. Et lite land det er naturlig å sammenligne seg med på mange måter, for Norge https://www.reuters.com/world/europe/austria-backs-eu-cap-end-madness-runaway-power-prices-2022-08-28/
  24. Det er jo et interessant spørsmål sett i et historisk perspektiv. Norsk Hydro kunne neppe blitt etablert i dag, fordi naturgitte forutsetninger ikke lenger disponeres fritt. Om Equinor skulle bruke sin egen gass til kostpris og bruke egen gasskraft for produksjon av gjødsel, så ville det vært subsidiering. Skulle Norsk Hydro ha etablert seg med samme el-pris som i europa for hundre år siden, så ville neppe en lokalisering på Rjukan eller Norge være 1.valg, osv. Til tross for at det ressursmessig ville være best med "kortreist" kraft, og den "fordelene kraften" ble transportert ti markedet i Europa. Det er det samme med metallproduksjon, kortreist malm og elektrisk kraft var basis for Norsk jernverk. Som for øvrig ville vært gull verdt i dag, men det vet vel spanjolene som produserer armeringsjern der i dag.
  25. Vindmøller bygges hvor det likevel er bebygget, og er bakgrunnsstøy, ser det ut til!
×
×
  • Opprett ny...