NERVI

Det spørs om det er så bærekraftig med solkraft når man tar med alle implikadjoner i form av ressurskistnadene med batterier, mineraler, levetid og initielt energikonsum? I norge er det en betydelig bygningsmasse fra før 1980 som ikke er oppgradert med isolering og vindu/dører. Detter er investeringer av langt mer varig karakter, og øker verdien av landets boligmasse samtidig som man øker bokvaliteten. Ytterligere strømsparing med å installere varmepumper kommer i tillegg, men det er ikke en varig investering. Det er derfor underlig at energiøkonomisering av boliger ikke prioriteres langt høyere, og der er norge virkelig en sinke i forhold til land som eks UK og Østerrike. En husholdning med lav inntekt, eller hvor en av beboerne er trygdet/pensjonist eller på annen støtte får dekket hele kostnadene med etterisolering i UK. Det er et spleiselag mellom staten og enegiselskapene, som ellers måtte investere langt mer per kWh ektra kraftproduksjon. Men dette vet jo selvfølgelig mange fagfolk, at den billigste kraften er den man sparer!

Vi må vel tilbake til .70-tallet for å finne lignende inflasjonstall og energikrise, og det merkelige er at man da løste selve problemet med lønns- og prisstopp og prioritering ("rasjonering"). Blir det kaos på børsen, så stopper man handelen når kursen går bananas - men hva gjør man når børshandelen og energien er samme sak? Skal man "redde" befolkningen med "strømstøtte", for å berge systemet og inntektene til energibransjen? Staten har ingen andre forpliktelser enn å sørge for borgernes overlevelse ved å prioritere ressursene deretter. Det står visst i grunnloven. Staten har intet ansvar for selskaper som taper på spekulasjon, og selskaper som ikke er levedyktige. Den delen av kraftforsyningen som dekker husholdningene kan per def ikke være inkludert i børshandelen. Hvor ofte hører man ikke at hele næringslivet krever "forutsigbarhet"

Prisen I 2011 var tydelig vis 65-70 mill, inkludert riving av den gamle https://www.tungt.no/article/view/754341/fem_vil_bygge_ny_bru_pa_tretten Høy pris-økning, men hva er det som har økt i pris? Hva som er billig er tydelig vis et øyeblikksbilde. Men hva som er "drit billig" eller "billig drit" er kanskje det store spørsmålet. Rent matematisk, så skal verdien på begge sider av likhetstegnet = alltid være lik. Påstander som "Bedre og billigere veier", eller "mer vei for pengene" har jeg vært skeptisk til holdbarheten av. Det må være en X-faktor der, men man regner jo på levetidskostnader også? Hva er nå restverdien av det flotte steinmurte fundamentet ute i elven? 70 mill?

Regner med du har fått med deg hvilke prisområder som har Europeiske priser. Så her jeg gitt deg linken til min kilde. Vi har hatt lignende tall på netto eksport siden tidlig 60-tallet, og det kommer av vannkraftsystemets natur. Det er eksportert kraft ut fra overskudd/hydrologisk situasjon (som i årets våte midt/nordnorge), så er vel du bedre kjent med planløs disponering av vannkraften over børs/finansiell handel. Det gir ingen "merverdi", ei heller en fornuftig/optimal disponering av energilagrene. Det er en historisk kjennsgjerning at vi har eksportert overskudd i alle år, og importert varmekraft fra nabolandene når vi ikke har hatt nok tilsig/tørrår (< 80%) av normalår. Det gir intet netto tilskudd av energi ved å utveksle på pris. Tvert om gir det et tap på 5-10% hver vei - hver gang. Det kommer ikke frem av nettotallene, men som summen av flaskehalskostnader og nettleie.

Netto eksport fra NO2 i år har nok passert 7 600 000 000 kWh. "Utvekslingen" er altså i all hovedsak eksport. Proporsjonene blir jo ikke bedre av å telle import i kWh, og eksport som TWh. Jeg syns forsøket på å tåkelegge realiteten var litt tynt.. https://www.faktisk.no/artikler/zle6m/nesten-like-mye-utenlands-stromeksport-fra-sorlandet-som-i-fjor

Det er vanskelig å gjøre seg ferdig med å kommentere alle merkverdige påstander fra kraftbransjen. Alle som har levd en stund vet sp inderlig vel at vannkraftforsyningen i Norge, med store variasjoner i nedbør og en kjent etterspørsel, har fungert svært godt i mange ti-år! Markedsfundamentalister og bransjen gjentar til det kjedsommelige at "markedet" har tjent oss vel i 30 år, men det markedet vi nå har er 3 år gammelt. De to siste årene har det ikke tjent oss vel. Som sagt er etterspørselen/forbruker over døgnet like forutsigbart som etterspørselen etter ferskt bakverk. Man har ingen NordPool for ferskt bakverk, og like fullt er prisene forutsigbare både på døgn- og ukebasis. Elefanten i rommet er finnsiell handel og kraftbørs. Spekulasjon! Når bransjen advarer om at fastpris ikke løser alle problemer, så har de kanskje rett. Men da legger de til grunn at kraften omsettes på den samme måten også i fremtiden. Det er nettop denne omsetningsformen som nå må revideres! Vindkraftforsyning er tilfeldig, og det er vannkraften også. Men med magasinene så har vi håndtert dette i 60 år, og importert ganske beskjedne mengder gjennom årene. De som bygger vindkraft må selv sørge for lagring av energi på samme måte som våre vannkraftingeniører har sørget for. I praksis betyr det for norges del å sørge for egen back- up med gasskraft i stedet for at vannkraftsystemer raseres ved å bruke den samme magasinerte kraften som back-up for å oppfylle sine forpliktelser. Der burde være et krav!

Et tilbakeblikk: https://www.google.com/amp/s/www.abcnyheter.no/amp/nyheter/norge/2021/05/05/195756872/frp-slar-seg-sammen-med-rodt-sv-og-sp-i-omkampen-mot-acer

Hvor partiene enn plasserer seg i forrige århundres ideologiske landskap sier meg ingen ting. Det eneste jeg vet er at enhver virksomhet, kommune eller organisasjon må ha en økonomisk plan. Så spørs det bare hvem som skal planlegge. Et marked er per def. basert på overskudd og regulerbar tilgang på varer. Derfor fikk man lover mot karteller som regulerte tilgangen for kunne å øke prisene. Osv. Som kjent, så er det myndighetene som må gripe inn og regulere, slik EU nå kommer til å gjøre med strømmarkedet. Det har blitt samfunns-skadelig.

Det er også et problem at politikken i langt større grad påvirkes av næringen ( til overmål for Norges del, av Offentlig eide Foretak), enn av erfaringer og kunnskap https://www.oxfordenergy.org/publications/liberalized-retail-electricity-markets-what-we-have-learned-after-two-decades-of-experience/

Denne påstanden er jo grundig tilbakevist med faktiske tall. Hva skulle man bruke strømmen til? Det brukes ikke mer strøm enn man behøver nord for Dovre. Og det er fortsatt ingen rasjonering eller prioritering/progressiv prising av husholdningers forbruk. Så hører det med til historien at man gjennom alle tider har balansert produksjon med forbruk fra time til time. Det er faktisk ganske forutsigbart hvordan forbruket fordeler seg over døgnet!

Jo, den norske kraftbransjen nok har nærmest vært en pådriver for å bygge et felles marked for å få bedre betalt for det (naturlige, men nedbøravhengige) kraftoverskuddet de aller fleste årene på 90-tallet. Vannkraftsystemet har jo hele tiden blitt dimensjonert for å gi 95% forsynings-sikkerhet (19-av 20 år). Dette holdt ut 1990, men siden da er det ikke bygget mer magasinkapasitet. Det har imidlertid vært noe økt nedbør, men markedsmodellen og regimeskiftet ved prismotivert eksport I stedet for tilsigmotivert eksport fikk vi først se konsekvensene av i løpet av 2021. Det var da en eksepsjonell overproduksjon av kraft på grunn av pris fordi det ble muliggjort av nye 2800MW utvekslingskapasitet. Uten at det var hydrologisk dekning for en så høy produksjon! Så løper jo avtalene som er basert på vindkraft selv om det er lite vind, og da må man ty til magasinvann/flerårsmagasiner, som i prinsipp skal holdes i beredskap til tørrår. Den store haken ved dette er at man ikke kan importere vann tilbake til magasinene, de må fortsatt fylles av nedbør. Både oppholdsvær og lite vind er nå reelle svakheter ved den norske kraftforsyningen. Det ser ikke ut til at norske myndigheter tar inn over seg slike fysiske realiteter, og "markedsmodellen" for EU-kraftmix er slett ikke egnet til å "styre" norsk vannkraftproduksjon ut fra markeds/spotpriser. Nå får man bare håpe at korreksjonen av den, for Norges del, dagens dysfunksjonelle markedsmodell blir mer realitetsorientert når naturkraftandelen i EU også er sterkt økende.https://www.tu.no/artikler/krisetiltak-er-ikke-nok-hele-europas-strommarked-skal-reformeres/522224

Energibransjen må selv svare på hvorfor det har blitt så utfordrende og kostbart å sørge for kraftforsyningen til den norske befolkning, næringslivet og industrien i Norge! Et sted å begynne kan være å starte med rotårsaken, nemlig det kraftoverskuddet og behovet for magasinkapasitet en 100% vannkraftbasert forsyning krever. Å gjøre butikk av overskuddskraft er ingen feildisponering, men å selge "overskuddskraft" man ikke har, slik man har gjort siden 2021 er noe helt annet! Min påstand er at virkningen av innslaget av vindkraft fører til overforbruk av vann som ellers ville blitt magasinert, i perioder med lite vind. Med andre ord, så eksporteres det mer magasinkraft enn man ellers ville gjort. Kapasiteten for "just in case-produksjon" reduseres, og en større andel av kraften må brukes/selges "just in time".

Det blir vel det samme som 3% av bruttolønn for en en privatperson? Jeg tror de 10% lavest lønnede bruker ca. 7% til strøm, men det er ikke fradragsberettiget slik utgiften er i en bedrift.

Byråkratiet i Brussel kan nok ikke forventes å tjene den Europeiske Unionens republikker og monarkier i særlig bedre grad enn byråkratiet i Moskva kunne tjene Sovjetunionens republikker. De "fire friheter" er i prinsipp Brussels fullmakt til å overstyre medlemmenes selvbestemmelse. Til og med samarbeidslandet Norges selvbestemmelse så lenge våre egne myndigheter ikke bruker reservasjonsretten. Som du nevner, så reserverer medlemslandene seg i langt større grad en Norge noen gang har gjort når forordningene er uforenlige med nasjonale forhold. Svensker og finner fyrer selvfølgelig med ved/flis/pellets og vi fyrer med strøm i veldig stor grad sammenlignet med både finner og svensker. At Brussel vil begrense vedfyring kan forklares med at de importerer millioner av tonn pellets fra, nettop Russland, Belarus tilsammen 1,5 millioner tonn, osv. Totalimport er ca. 6 mill. tonn/år, så EU er i desperat mangel av energi. https://biomassmagazine.com/articles/19198/eu-wood-pellet-demand-to-set-a-new-record-in-2022#:~:text=EU production of wood pellets,million metric tons in 2020.

Man kan vel si det samme om de store inntektene også, de er jo heller ikke realisert. Mitt poeng var at summen av papirtapene og papirinntektene ikke gir noen verdiøkning.

Jeg har lagt merke til at den norske oljeransjen argumenterer med at det er etterspørselssiden man må begynne for å få ned avhengigheten av fossilt brennsel. Statoil byttet navn til Equinor som et slags signal til omverden om at de ville investere i annen energiproduksjon, for å bidra til klimanøytralitet. Det er ingen større investeringer så langt, mens DONG som byttet navn til Ørsted et par år tidligere allerede nå er et av verdens ledende havvindselskap. I løpet av disse årene har nok Equinor investert mer penger enn Ørsted, men da i Olje/gass og leting. Hvis ikke myndighetene skal styre, så må selskaper gjøre som Ørsted - tenke langsiktig og utvikle seg ved perfeksjonere seg og skaffe seg et forsprang. Det har de gjort, og Oljefondet har kjøpt seg inn til dobbel kostpris. Det er antagelig billig for den kompetansen Ørsted nå har rukket å skaffe seg. Hva Equinor utvikler og bygger av unik kompetanse vet ikke jeg. De har kjøpt seg inn i et batterilagringsselskap i USA, det har jeg lest. Foreløbig er dette uten særlig substans, verken I antall batterier eller omsetning. Men de har en foretningsidee, om enn ikke unik. Så mangler fornybarsatsingen en vesentlig faktor, og det er å utvikle håndteringen av topproduksjon og minimumsproduksjon. Personlig tror jeg de må ha mulighet til å håndtere 30% av effekten med last / lagring. I praksis må dette bli hydrogen/amoniakkproduksjon som reguleringsmekanisme. Da har man energilagring og drivstoffproduksjon som også vil kunne erstatte fossildrivstoff i transportsektoren. Shell leder jo an i tyskland- Nederland sammen med lastebilprodusenter og statlige bidrag. For Norges del går det svært langsomt, men fra Nordvestlandet til Troms/Finnmark er det både vei, bane og sjøtransport som kunne bli ledende på lavutslipp, og noen båter kommer. Og de som har kommet må hente hydrogen i Tyskland! Enova bidro med 1 mrd til Equinors hywind, på bekostning av alt annet denne enova-mrd kunne bidratt til. Equinor ble vurdert som mest trengende til støtte?!

Må vi ikke håve inn enda mer enn vi gjør, for å kompensere for tapene til Oljefondet? Så langt i år går det vel i minus for Norge.

Beredskap i Norge; det skal ikke skje! Statnett fikk vel nylig i oppdrag å forhindre at Equinor demonterte gass-kraftverket på Mongstad også? Så solgte de reservekraftverket på Tjeldbergodden i 2015 til Tyrkia, og nå går Nyhavna reservekrafterket til Honduras! Tilsammen kostet de vel 2,1 mrd. Sterke NOK, og hvor mange av dagens NOK som behøves for å kjøpe inn tilsvarende vet vel Siemens. Så er det verket på Kårstø, som ble bygget av "Naturkraft" som også er revet/demontert og solgt? Det bygges vel fortsatt gasskraftverk til reservebruk mange steder, og at Statnett må til ett av klodens mest korrupte land for å få solgt disse er merkelig. Timingen også. I følge Transpearancy sin ranking er Tyrkia på 96/180, Honduras helt nede på 157/180. Norge/Statnett kommer på 4.plass av 180 land og plassen deles med Sverige, men Finner og Dansker deler 1. Plassen.

I følge dette diagrammet, så skulle krisen ha vart i 6-7 år for Nederlands del. Det mangler en vesentlig opplysning, og det er hvilken energimix de har importert, og hvor fra. De har jo NordNed for strøm. Den norske krisen handler om at det overskuddet vi hadde på .90- tallet frem til i fjor er oversolgt av et snevert miljø I kraftbransjen og noen skoleøkonomer og eksperter i andre akademiske kretser. Vi er godt kjent med postulatene om å øke verdien på overskuddskraft (.90-tallet), "selge dyrt" og "kjøpe billig", "europas batteri", vannmagasinene. Disse sørget jo for forsyningssikkerhet i 19av20 år, derav den naturgitte overskuddskraften vi har hatt frem til strøm ble en vare i et "fritt" marked ACER. Dermed er den tiden forbi, da Norge bygget sin velstand og industri på å være selvforsynt rikelig og billig vannkraft. At man nå er overrasket av at den kraftkrevende industrien like godt kan flytte dit markedet er, blir jo litt underlig. Formålet var jo fri flyt av den nå så verdifulle varen strøm. Å øke verdien på overskuddskraften ved å inngå i ACER ble til ingen overskuddskraft på grunn av underskudd i dette markedet. Og da heter det selvfølgelig nå at vi snarest mulig må bygge ut mye mer fornybar kraft. Likevel argumenteres det forsatt med at nordsjøkablene styrker norsk forsyningssikkerhet. Men disse utenlandsforbindelsene ble vitterlig bygget for å øke verdien på norsk overskuddskraft- selge dyrt, og kjøpe billig vindkraft, samt bruke vannmagasinene som Europas batteri!!

Jeg tror ikke du sjekket linken. Den viser at nordmenn er nede på 20. plass i kjøpekraft, men våre naboer holder seg på hhv 7. og 10. plass. At vår kjøpekraft ikke er bedre enn befolkningen i ett middels OECD-land er ikke mye omtalt. At lønnsnivået også er på 8. plass er heller ikke hva vi hører særlig ofte. Samtidig bruker vi 3-5 ganger mer strøm enn befolkningen EU- land, på grunn av klima og at strøm er standard oppvarming. Men det blir altså EU- som må revidere strømmarkedet, for norske politikere har det ikke vært "mulig"

Det er jo interessant at selveste Tesla har gjenoppdaget det faktum at et riktig nivå "just in case" er en forsikringspremie mot leveransesvikt, og en investering i inflasjonstider! Det er mange eksempler på at varelager er en investering, og jeg mener VW-Audi sikret seg metaller til 20 mill bilbatterier for flere år siden. Det var nok også en investering - som naturligvis er det samme som bundet kapital. Inflasjonssikret. Det er vel 10-15 år siden Lego var nær konkurs, og den nyansatte sjefen oppdaget at staben som drev med "just in time" innkjøp fra et 100-tall produsenter kloden rundt, brukte så mye tid og ressurser på beskrivelser, forhandlinger og logistikk at de like gjerne tok hjem det aller meste av produksjonen - in house. Man kan kalle det "real just in time"!

Den mest åpenbare nytten av å fyre med ved er at man ikke behøver strøm for å øke varmeffekten på kaldere dager. Varmepumper bruker strøm, og produksjonen krever mange slags ressurser i tillegg til energi. Så komme energibehovet til resirkulering og gjenvinning osv. Livssyklusen er kanskje 25 år hvis den brukes med måte, men man må kanskje bytte komponenter som ikke er bestandige mot sollys, vær og vind?

Argumentet for å bygge enda en tunnel som er for bratt må vel være rømningsmulighet til det andre når ulykker skjer? Rotårsaken til ulykkene blir det jo ingen løsning på med to løp. Her er det eneste fornuftige å bygge bro, gjerne i to nivå med plass for dobbeltspor på undergurten/kassen. Eller dobbeltspor og bred tofelts og sykkel/moped/kjerrefelt på hver side under vingene.

Flaskehals-kostnadene og nett-kostnadene blir gjerne omtalt som "inntekter" og "leie", men det er jo en kjennsgjerning at regningen til slutt havner hos kundene. Det er ikke lenger offentlig infrastruktur, på linje med vei, vann og avløp. Enkelt og greit!

Det danner seg etter hvert et mønster etter EØS-samarbeidet, og det er til fordel for vanlige folk. Trykket fra EU-landenes befolkning på mange hundre millioner kommer også oss til gode, rett og slett! "Denial of the obvious", at strømmarkedet er dysfunksjonelt er det ikke lenger mulig å fornekte. Våre politikere har ikke hensyntatt at Norge er et Vinterland, og at husholdninger har elektrisk varme som standardløsning, og dermed bruker 3-5 ganger mer strøm enn en EU-husholdning. Slike særforhold må ivaretas av våre avtaleforhendlere og politikere! Og det haster nå, med de høye strømprisene, matprisene, høye avgifter og mye mer. "Europas fattige middelklasse" trenger flere EU-forordning for "vanlige folk". Etter et par ti-år med OECD-snitt som referanse, så bør vi kanskje løfte ambisjonene til topp 10 igjen, til sammen nivå som Svensker (7.) og Dansker (5.)? Nordmenn er nå helt nede på en 20.-plass! Tenk det! https://www.numbeo.com/quality-of-life/rankings_by_country.jsp?title=2022&displayColumn=1 Lønnsnivået er nå på middels OECD, som jo også den forrige regjeringen hadde som ambisjon https://data.oecd.org/earnwage/average-wages.htm#indicator-chart