NERVI

Kanskje disse EU- juristene burde sette seg inn I hvor mye nedbøren varierer fra år til år, og gjennom året også? De kan jo begynne med vind og sol på kontinentet for den del, og se på hvor mye lagring de behøver av både vind- og solkraft for å sikre regularitet i forsyningen. I bunn og grunn er det uforståelig at den norske væravhengige vannkraften i første omgang kunne bli lansert som handelsvare i et brennselbasert kraftmarked - UTEN forbehold om overskudd av nedbør! Har Vindkraftprodusenter noen forpliktelser UTEN forbehold om vind?

Men hvordan kan dette relateres til norske vannmagasiner som kun kan etterfylle av høyere makter? Hvordan brensel handles internt i EU er jo noe helt annet, både fysisk og kommersielt. Det er jo gassledninger på kryss og tvers i EU, men ikke så mange rør inn. Tyskerne lovte amerikanerne å bygge ut mottaksanlegg for LNG for å få lov til å fullføre NordStrem2, og sanksjonene ble da opphevet. Men det er jo nå en helt annen historie.

Faktum er at EU påla energiselskapene å sørge for 85% fyllingsgrad I gasslagrene til denne vinteren. I tillegg kan Gass og kull importeres ved behov, og EU er som kjent ikke eksportører av gass. Hvordan skal man fylle magasiner uten nedbør, som er væravhengig? Det er nok åpenbart for det fleste at forvaltningen av vannmagasinene ikke kan baseres på strømpriser, men ut fra nedbør/hydrologi og årstidene. Så har jo EU endelig tatt inn at markedsmodellen for elektrisitet ikke fungerer, og forklaringen er såre enkelt at naturkraft er værbasert, både vann- og vindkraft. Produksjonen kan ikke planlegges ut fra pris, slik industriprodukter og brenselbasert elektrisitet kan. "Markedsmodellen" forutsetter nettop det, og teorien kom med industrialiseringen tid. Mange økonomer er fortsatt i den tiden, også når det gjelder områder hvor teorien er komplett irrelevant.

Brussel-direktiver bør ikke jevnstilles med tidligere tiders Kongelige Dekret fra København! Råderetten over vannkraften er en veldig begrenset suvereitetsavstålse, ble det konkludert med av lovavdelingen i Solbergregjeringens Justisministerium. Hva Høyesterett ville kommet til i denne Grunnlovstolkningen er fortsatt et åpent spørsmål, men det er en kjennsgjerning at råderetten over våre naturressurser er grunnlovfestet. Vi har Olje/Gass og fisk i havet også, og her mener jeg det ikke har vært forsøk på å avgi råderetten? Kraftutveksling med utlandet har tjent oss godt i mer enn 60 år, og de fleste er i stand til å se at den eneste forskjellen mellom vindkraft/solkraft og det norske vannkraftsystemet er at man har bygget nødvendig lagringskapasitet/ magasinkapasitet til å overkomme vinterhalvåret og forsikre seg mot nedbørfattige år. Ansvaret for den situasjonen vi har fått de siste årene ligger utelukkende hos aktørenes handel med kraften, hvor pris har vært et premiss for å produsere kraft i fyllings-sesongen. Det er både kunnskapsløst, uansvarlig og elendig husholdningsøkonomi og nødvendig vis et tapsprosjekt. Vi har sammenfallende årstider med hele markedet for vannkraften, og det er vannkraft fra et vinterland. Dette forstår også fullt ut fungerende ministere i EU-land, på samme måte som de forstår at man ikke får levert kraft fra vindmøller når det ikke blåser. Jeg er mer i tvil om Markedsavdelinger i Statkraft, Agder og Lyse har forstått dette, og kanskje heller ikke Energi-Norge? For å ta sammenligningen mellom vannkraftsystemet vi har bygget og Vindkraftbransjen et stykke videre: Slik vindkraftutbygging hittil har fungert, så er det å sammenligne med å høste frukten uten å ta ansvar for noe mer. Jo før jo heller, så må man stille krav til regularitet også fra Vindkraftutbyggere. Det kan innebære at man pålegger selskapene å bygge ut energilagre og reserveforsyning for en gitt periode med vindstille. Hittil har Vindkraftproduksjon på sett og vis blitt en form for et parasittisk tilskudd i den forstand at forsyningssikkerheten i vindstille perioder fortsatt må sørges for av langt mer kapitalkrevende kraftproduksjon. Den øvrige kraftproduksjonen må ta den hele og fulle økonomiske risikoen, og også ansvaret for forsyningssikkerhet! Det store overforbruket av magasinvann i Norge er et godt eksempel på dette, og det er bare å berømme Aasland for å ta grep om rotårsaken til problemene. Det er en beskjeden politisk risiko å ta!

Meg bekjent er H2 den mest effektive energibæreren som er tilgjengelig, og i "ubegrensede" mengder, i og med at den er sirkulær i vår egen tid. https://www.eia.gov/energyexplained/hydrogen/ Så er det tap i produksjon og komprimering, som for LNG. Fra gass til elektrisitet er vel heller ikke særlig forskjellig fra LNG, og H2 er allerede nå mer effektiv? Spørsmålet er hva alternativet til H2 skulle være. Det er ganske fraværende i diskusjonen hvilke ressurser som kreves https://m.youtube.com/watch?v=MBVmnKuBocc Og hvilke er de farlige formene for energiproduksjon https://ourworldindata.org/safest-sources-of-energy

Konklusjonen er mao at strømprisene etter hvert vil stige også i de timene den hittil har vært lav, mens nettleien forblir den samme og insitamentene til å forsterke nettet blir svekket?

Jo, jeg har sett at dere har fått anledning til å bruke gass. Er det ikke Lyse? Så kan man vel ha noen kWh lagret også? Så ser jeg utredningene er fra 2005, så denne Stoltenberg-historien i TheEconomist er nok da eldre. Om britenes interesse leste jeg i en norsk avis, og så ser jeg det var Fakkeltog for gassrør til Grenland i 2001.

Jo, det var faktisk britiske interesser som ville betale for rørgaten. Så var det et forslag om å kombinere bygging av gassledning og lyntogtrasee som et fellesprosjekt. Men dette er jo et par tiår siden. At Gassco hadde planer var kanskje etter at britene kom med sitt tilbud? Dette er nok etterettelig.

Jo visst har vi kompetanse på å bygge prosessanlegg med alt det innebærer, og vi vet hvor mye som er importert, både av komponenter, rør og andre ressurser i denne sammenhengen. Da blir det ubegripelig at vi ikke skal bygge infrastrukturen rundt en modul eller flere, som produserer varme ved en kjernereaksjon! Nødvendig maskineri som turbiner og generatorer finnes jo i våre gasskraftverk, noen av sisse er jo også SMG - små modulære gasskraftverk som vel nærmest er hyllevare. Jeg formoder at de nye SMR - aktørene også ser et tilsvarende utviklingspotensiale for denne teknologien. Dansker har vel et selskap som har som mål å bygge flytende anlegg, likt det russerne har tatt i bruk i Arktis. Så har finnes det vel et par hundretalls reaktorer som driver ubåter, hangarskip og annet. Mener å ha lest ar det kan ha vært opp til 400 fartøy drevet med reaktorer på det meste, under den kalde krigen. Og snakker man om penger og Tidsaspektet, ja da kan man summere milliardene som er brukt til nå i Barentzhavet, på leteboring etter "uoppdagede ressurser" som man vel ikke vet noe som helst om? Det man helt sikkert vet, er at verdien av fiskeressurser og matproduksjon i dette havområdet vil øke ganske dramatisk, om man heller velger å bruke ressurser på å bevare vekst og livsbetingelser for disse verdiene!

Jeg kan fortsatt ikke forstå at premisset for å installere serieproduserte reaktorer skal måtte innebære at enhver stat må bygge opp sin egen kjernekraftindustri? Uten sammenligning forøvrig, så har vi jo heller ingen kampflyindustri, computerindustri eller flyindustri forøvrig. Svenskene har noe mer, men de har jo teknologi og industri som selvbergingsstrategi og hovedinntektskilde.

Trond Moen har nok ikke tatt ideen om å forsøke å få bygget en reaktor ut i fra lause lufta. https://www.ge.com/news/press-releases/us-department-energy-awards-two-advanced-reactor-projects-utilizing-bwrx-300-small Så har man Nuscale..https://www.nuscalepower.com/technology/design-innovations og Rolls Royce..https://www.businessgreen.com/news/4009570/rolls-royce-targeting-mini-nuclear-power-stations-2029 Tidsaspektet for Havvindutbygging er lignende, men som sagt så må naturkraft/vindkraft støttes av energilagring og back-up kraftproduksjon.

"Batterihypotesen" er en skandaløs ide som tilsynelatende er basert på konstant nedbør, og kabelen til UK har jo gått for full kapasitet på eksport så lenge det var mulig. Vi kan vel takke tyskerne for at det ikke ble enda verre i 2021, da de ikke ville forplikte seg til å utnytte full kapasitet fra dag en.... https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2020/gradvis-okning-av-minimumskapasitet-pa-nordlink/

The Econonomist hadde en morsom artikkel i forbindelse med et besøk av Stoltenberg, hvor det ble referert en thea-servering. Britene poengterte at vannet var kokt med gass, og de spurte hvorfor vi her hjemme ikke brukte gassen like effektivt? Så vidt jeg husker tilbød britene å bygge gassledning til det sentrale Østlandet og Grenland fordi de såg et innenlands marked for gassen.

At man også i Norge møter motbør ved å introdusere atomkraft er vel like naturlig som at det er motstand mot å lagre energi i form av hydrogen. Det saklige faktum er at man er avhengig av å bruke disse mulighetene hvis det skal være noen som helst realisme i å fase ut fossilbasert energi, og basere seg på sol- og vindkraft. Hvi premisset er at det energiintensive samfunnet vi har skal elektrifisering, så er dette et valg. Jeg antar at dagens prisbilde vil vise seg ganske irrelevant, når man etter hvert får se hvilke ressurser som kreves. Da tenker jeg på mineraler, metaller og omprioriteringer av andre ressurser og kapital. Enhver Hav-vind lisens som auksjoneres bør etter min mening omfatte et minimum av energilagring/produksjon. Jeg tror man må begynne der. Å bygge ut kapasitet på produksjon er ikke den store utfordringen, men hullet med marginal- eller ingen produksjon øker tilsvarende. Dette "hullet" kan ikke lenger fylles med de brennselkraftverkene vi har, eller magasinvann her hjemme. Det norske vindkraftinnslaget er allerde stort nok til å tære på magasinene som er dimensjonert for vannkraftsystemet alene.

Både NuScale, som forøvrig har passert nåløyet hos godkjenningsmyndighetene, og Westinghouse har konsepter som er ganske ferdig utviklede. Så kommer RollsRoyce. Disse modulene er jo komplette enheter, så det er litt overdrevent negative visjoner som lages om hva som kreves av lokal kompetanse. Det som er helt åpenbart er, at vind og solkraft må suppleres med brennselbasert kraftprodukson og lagring av energi fra topp-produksjon. Uten det er verken sol- eller vindkraft ingen realistisk erstatning for dagens brennselbaserte kraftforsyning.

Hvis det utvikles deponiløsninger for brennsel i Sverige/Finnland, hvorfor da bruke 10-talls milliarder til særegne løsninger for så lite? Jeg vil tro man kan operere med enhetspriser også i denne sammenhengen, og at kostnadene blir uforholdsmessige hvis man ikke samarbeider med land som alleredevhar kjernekraftverk.

Jeg skrev at det er konstruksjonene vi kan bygge ja, og på marine operasjoner er vi nok i tet. Så syns jeg HyWind er et godt konsept, men vi har også WindFloat i Spania/Portugal som også er et prima konsept som tilsynelatende har satt en trend . Som sagt, så er det konstruksjoner og marine operasjoner vi er best på. Turbinteknologien er noe annet. Så er det jo et spørsmål om ressurser/Manpower, og der har vi store begrensninger. Ad kjernereaktorer/SMR vs vindkraft, så er man helt avhengig av stor overkapasitet og regulering/lagring av topp-produksjon fra vindkraft om det skal gi noen mening å skalere opp denne til å gi forsyningssikkerhet. Det burde kanskje vært en del av lisenskravene å sørge for lagring av energi?

Jeg tror disse modulære reaktorene er mindre avhengig av nasjonal kompetanse enn de "plassbygde" gamle typene. Vi har jo ikke særlig kompetanse på vindturbiner til havs heller, det er jo i hovedsak konstruksjonene vi kan utføre.

Er det ikke dette som er jobben til byråene, å sjekke at løsningen ikke finnes fra før?

Jo, jeg sliter også med å se tanken bak både Flisa og Tretten. Enig i at det er vanskelig å se for seg hvor kreftene skal gå ved stor belastning/deformasjoner, annet enn at et knutepunkt vil ryke først, og da blir det jo lett domino.. Ville heller ikke tatt sjansen på å dimensjonere knutepunktene analytisk..

Det ser jo ut til at platene som har vært boltet sammen er vridd fra hverandre- mutterne er vrengt av som capselen på en flaske. Og ryker naturlig nok i gjengetverrsnittet.. Under kollapsen ja.. Fagverk og "modellering" av bæresystem, en digresjon..https://publicdomainreview.org/essay/the-forth-bridge-building-an-icon

Man kan nok diskutere i det vide og brede hvordan man oppgraderer boligen, men man får jo noe helt annet for disse pengene. Det stiger i verdi, i motsetning til apparater og installasjoner som må vedlikeholdes og degraderes over tid. Så blir jo dette en ressurs og energikostnad for hvert generasjonsskifte osv. Med et her- og nå- perspektiv så blir jo også dagens prisbilde avgjørende for hva som lønner seg. Skal man se løsningene i et globalt perspektiv, så må man nødvendigvis se på hva man har å rutte med av ressurser

Jeg bestrider ikke øyeblikksbildet, men det hører med i ressursregnestykket hvor varige de enkelte investeringene er. Et 20-årsperspektiv ( hvis batterier og billig elektronikk holder så lenge?) og et 45-årsperspektiv er ganske forskjellige regnestykker. Å minimere energibehovet er noe annet enn å bruke mer ressurser på å prodeusere elektrisitet. Eller som jeg uttrykte det i ett annet innlegg: hvorfor prioritere tilskudd til å fortsette å fyre for kråka, fremfor å gi lån til å øke bokvaliteten og verdien av landets boligmasse?

Hva er det egentlig man diskuterer, når premisset er at strømmen går dit prisen er høyest? Nå er vi ganske enkelt i en situasjon hvor alt for mye strøm gikk dit prisen var høyest i fjor og til langt ut på sommeren I år. Vi har jo fått forklart at vi kan importere når vi har behov/råd til det, og da solgte man jo gladelig magasinvann til "høy pris" gjennom fjoråret og fortsatte med det i år så langt man kunne. Med egne ord, så har vi i fjor og I år fått testet "battrihypotesen" med ytterligere 2800MW overføringskapasitet, solgt dyrt, og kjøpt billig - med magasinvannet som "europas batteri". Helt i tråd med hva man hadde sett for seg. Det er bare å Google. Man kan ikke skylde denne måten å disponere vannet på, på noen andre enn markedsavdelingene i hos de kraftprodusentene som vi vet er mest fremoverlente i denne handelen. Man får bare håpe at man ser seg tilbake, og erkjenner at det norske vannkraftsystemet har tjent oss vel i 60 år. Det er med andre ord disponeringen som har endret seg. Så er det ikke mer enn 4 år siden Norges befolkning sa nei til å overføre råderetten over vannkraften til ACER.

Jeg er helt enig I at vi ikke bør sette de enkelte tiltakene opp mot hverandre, men ut fra dagens øyeblikksbilde mener jeg oppgradering av boliger bygd før kravet om 150 mm isolasjon ble innført er den lavest hengende frukten.For å ta et tall, så kan man kanskje spare 3-5 MWh i året per bolig. Varmepumpe og solceller er jo ikke ekskludert av den grunn, men det er jo investeringer med vidt forskjellig levetid og råvarebehov, energiinnsats inkludert. Med normalt vedlikehold av boligens værhud vil jo besparelsen av disse 3-5 MWh/år bli 135-225 MWh per bolig over 45år. Disse Enova-konsulentene kunne gjort jobben med dokumentasjonen av boligens varmetap før/etter utbedringen, men jeg mener den bygningsmessige oppgradering bør være et naturlg ansvar/oppgave for Husbanken. Kravet om full oppgradering av boligen for å få lån/støtte er kontraproduktivt, og blir underlig når man kunne få støtte til varmepumpe for å fortsette å fyre for kråka. Verdiøkning av landets boligmassen er jo en varig investering sammenlignet med å bytte ut varmepumper - som man nå ikke får støtte til. Dagens modeller uten drivhusgasser kunne gjerne fått støtte. Så kan man jo regne på kostnaden ved å produsere 3-5 MWh solskraft/år, inkludert batteribank og ialle installasjoner. En levetid på 45 år kan man neppe regne med. Man har en tendens til ikke å scalere opp hele ressursregnestykket til det volumet man ser for seg, og omfanget på generasjonsfornyelse/gjenvinning ved innføring av ny teknologi. Så er det alltid klokt å foreta en realitetsvurdering av hvor mye ressurser man har til rådighet. CO2-fangst krever ekstremt med ressurser, og anlegget som skal bygges i Oslo vil bruke 160 år på å håndtere 1 ppm av dagens økning på 2.4 ppm CO2-konsentrasjon per år!