Gå til innhold

NERVI

Medlemmer
  • Innlegg

    2 379
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Alt skrevet av NERVI

  1. Hvis man skal være litt saklig, så er både norske husholdningers forbruk og kraftverkenes produksjonsevne gjennom året kjente størrelser innenfor ganske små variable. Variablene er været og nedbøren. Det er altså været som bestemmer både tilgang på kraft og etterspørsel fra husholdningene. Ikke pris. Problemet er at husholdningene ikke har markedsmakt, samtidig som kraftbransjen kan bruke eksisterende statistikk i sin prising. Hvis kunden ikke har samme markedsmakt som selgeren, hvordan kan man da forsvare en "markedspris" når det ikke er konkuranse mellom leverandører? Ser man til Sverige så har altså rundt 80% av husholdningene fastprisavtaler! Så er det effektbruken gjennom døgnet, hvor leverandørkjeden kontinuerlig følger med på forbruksmønstret. Det er veldig forutsigbare forbruksperioder. Enkelt å prise på forhånd til husholdninger og næringer. Men ingen kunder kan påvirke prisen ved å endre døgnrytmen i samfunnet!
  2. Jeg leser at strømselskapene ikke tilbyr fastprisavtaler i frykt for å tape penger. Men dette er jo konkuransens natur, at noen selskaper taper og går konkurs. Hvordan fungerer " markedet" i Norge, når man i Sverige er i stand til å gi husholdninger forutsigbare avtaler mens bransjen ikke er i stand til det i Norge? Energi-Norge har nå fått hjelp av regjeringen til å endre grunnrenteskatten, fordi de både kan tape og vinne på dagens modell. Jeg vet ikke om Huseierne eller noen som representerer husholdningen har vært hos regjeringen? Norsk strømstøtten er jo tilsynelatende en hjelp til husholdningene, men pengene går jo til strømselskapene. I mer siviliserte land i EU samt i Storbritania gjør det det på en annen måte, nemlig å føre ekstraordinær fortjeneste i bransjen tilbake til kundene ved å kreve inn en tilsvarende ekstraordinær skatt! Så er støtten flat, til husholdningene. Den modellen gir også insitament til å kjøpe varmepumper om man er storforbruker. De fleste land gir lik støtte til fattig og rik, men her var visst regjeringen redd for at noen få husholdninger skulle få penger tilovers. Kanskje det kan skje i andre land også, men det blir i så fall energibransjen som blir giveren. Her er giveren Staten, og pengene sikrer høye overskudd i bransjen på grunn av ekstraordinært høye priser.
  3. Kan vel også si at forbruket var mindre enn tilsiget, gitt det er midtsommer og godt vær med lite nedbør. Jeg har ikke sjekket om magasinene øker på grunn av nedbør eller grunnvann...
  4. Du skled unna poenget med at 8 av 10 svensker har fastpris på strøm, uten at det betyr uhemmet forbruk. Til det siste om sparetiltak, så kunne alternativet vært at skattebetalerne kjøpte en varmepumpe til deg. Et eksempel på hvor dustete utslag strømstøtten gir er at du ikke sparer på strømmen!
  5. Det har vært mye tilsig i NO3, og lave priser betyr da stor produksjon og god magasinfylling. Pris/produksjon, har også en sammenheng. Høy pris skal øke tilbudet i følge torg-økonomisk teori, men det passer veldig dårlig til naturkraft-markedet. Hva om det er slik at høy pris i NO2 betyr at mindre forbruk inne NO frigir kraft til eksport? Det er kanskje ikke avgifter på eksport, og da blir det et moment også. Overføringstapet kommer også inn i prisen, på et vis. Mottaker betaler for netto levert, så vidt jeg vet.
  6. Hva ville du gjort for å øke strømforbruket ditt hvis det var fast, moderat pris på strømmen? Å påstå at husholdningene ville bruke mer strøm med fastpris er vel egentlig tullprat? Eller, hva har du å vise til? 8 av 10 svensker har fastprisavtaler, bare som et eksempel. Regningen er fortsatt proporsjonal med strømforbruket. Og strømforbruket i norske husholdninger blir høyt når det er kaldt i været, først og fremst.
  7. Du hadde laget noen stolper som viste proporsjonene mellom magasinkapasiteten i de forskjellige områdene. Er 0,8 TWh tilsammen i NO 1, 2 og 5 fortsatt mye i forhold til normalen?
  8. Du er inne på noe der, alle må kunne velge selv og få det som er avtalt. Der er vi ikke nå.
  9. Du hevdet at Reguleringsmyndigheten NVE(RME) ikke hadde noe med ACER å gjøre, at det var negativ fremstilling fra EU-motstandere osv. Så viser jeg til REM er R-en i ACER, som er et EU-organ (8vernasjonalt). For billig å skylde på sanksjonene, og at russerne ikke vil selge gass! Det var jo ingen krig i 2020 og 2021. Utviklingen med stadig større andel svært variabel vindkraft på kontinentet og nedlegging av kjernekraft og kull har pågått i mange mange år. Dette har endret situasjonen siden etableringen av det felles markedet som ikke er rigget med de fysiske forutsetningene som trengs for at det skal være fri flyt. Kapasitet I nettene er ikke oppe, samtidig som mengden uregulerbar vindkraft har økt kraftig. Det har man sett på prishoppene i NO2.
  10. Det ser ut som noen grep kommer, men hva det fører til gjenstår og se! Energiprisen får ikke overstige 50% av regningen fra hvem vet jeg. Problemet er at bransjen/markedets interesser er ivaretatt langt bedre enn forbrukeren, som ikke har verken kompetanse eller markedsmakt til å velge selv. Det skal være et eget anlegg med egne avtaler i hver hybel i et studenthybelbygg, har jag hørt noen mene. Kollektive avtaler er forbudt, hvilken markedsmakt har man da? Så snudde du vel litt på min analogi, men jeg jentok her at privatkunder ikke har kompetanse til å velge den beste for seg selv. Vi skal vist få noen hjelpemidler fra leverandørene til å spare på strømmen, på grunn av de høye kostnadene i leddene mellom produsent og forbruker.
  11. Dessverre så er konstruksjonen skapt i en tid da det var overkapasitet i el-forsyningen i mange EU-land, og ideen var "mer effektiv" utnyttelse av kraften ved å bruke ledig kapasitet hvor det var knapphet. Altså skulle den ledige energien flyte dit prisen var høyest. Tyskerne har eksempelvis vært storeksportør av elektrisitet de siste 20 år, mange år med 40-60 TWh.. Men nå er jo virkeligheten en helt annen, og prisvariasonene helt ekstreme, uten at det kan utløses ledig kapasitet noe sted. Så er infrastrukturen ikke i nærheten av å kunne sørge for "fri flyt". Mao så er vi på eksperimentstadiet, og forhåndsprisingen er ett stort problem for norske husholdninger uten markedsmakt og stort el-behov sammenlignet med alle andre nasjoner i dette markedet. Men nå er det heldigvis bltt helt tydelig!https://www.oxfordenergy.org/publications/liberalized-retail-electricity-markets-what-we-have-learned-after-two-decades-of-experience/
  12. Man kan vel ikke underslå at "Reguleringsmyndigheten NVE" er R-en i ACER, eller RME. Det betyr at RME må gjennomføre det ACER skal sette ut i livet, og det får vi ikke gjort noe med når vi først er med i unionen. Et ferskt eksempel er spørsmål fra ESA til norske myndigheter hvor de ønsker svar på hvordan man sikrer uavhengigheten til "Reguleringsmyndigheten-NVE", når den norske RME har samme direktør som en nasjonal forvaltningsmyndighet, NVE? RME er jo reguleringsmyndigheten som er opprettet for å vedlikeholde og videreutvikle norsk elforsyning i harmoni med EU's felles energimarked! Men noen medlemsstater i EU agerer nå uavhengig av "indre markedsregler" av hensynet til nasjonal forsyningssikkerhet. Uten å sikre det har man jo ikke noe å hjelpe andre med. Så lurer jeg på hvordan du vil omskrive teksten nedenfor til "positiv" eller "negativ" versjon? Jeg syns teksten er presis. Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER) DECENTRALISED AGENCY Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER) ACER helps ensure the single European market in gas and electricity functions properly. It assists national regulatory authorities in performing their regulatory function at European level and, where necessary, coordinates their work. More specifically, ACER: complements and coordinates the work of national regulatory authorities helps formulate European network rules where appropriate, takes binding individual decisions on terms and conditions for access and operational security for cross border infrastructure advises European institutions on issues relating to electricity and natural gas monitors the internal markets in electricity and natural gas and reports on its findings
  13. Denne saken handler nå om man skal forkaste vår konstitusjonelle system med tre-deling av makten. Storting, Regjering og Høyesterett! Her setter regjering seg over begge, og overprøver Høyesterett, og det kan tyde på at man også har fått med seg et flertall på Stortinget på å undergrave den samme forfatningen. Det er kanskje oppløsningstendenser, når departementer setter seg over institusjonene? Man kan jo gå til et advokathus med rammeavtale, i stedet for til rettsvesnet som sliter med lave bevilgninger og kapasitet.
  14. Ganske sannsynlig at man rigger for lokal produksjon av blått hydrogen ja. Jeg mente oljeministeren sa at man nå leter etter CO2-lagringsmuligheter, ikke nødvendig etter gass/olje i Barentzhavet.
  15. Samtidig som resten av verden har innsett at man ikke kan fortsette å anrike atmosfæren med fossilbasert CO2, så hevder du det er likegyldig hva som er karbonkilden? Det er også lett å skille fossilt karbon ( karbonets isotope fingeravtrykk) fra overjordisk karbon I atmosfæren, og dette er jo den kunnskapen som du bestrider. Grunnen til at det ikke er likegyldig er ganske enkelt at vår tids biosfære ikke kan håndtere/balansere karbon fra den biosfæren kloden hadde for 100-millioner år siden. Det karbonet ble håndter av de organismene og plantene som ligger begravet som metan og olje, og slipper vi dette karbonet ut i atmosfæren uten samtidig å gi liv til de samme plantene osv. Kommer karbonet fra jord, så er ikke veien tilbake til jord så lang, men kommer karbonet fra undergrunnen, så er veien tilbake til undergrunnen titusener ganger så lang, kanskje? Dette er jo fødselshjelpen til CCS, og hvem som investerer i omtalte teknologi taler for seg. Men det er positivt, da man kan dra i riktig retning om man bruker overjordisk metan/biogass. https://www.theguardian.com/science/2010/mar/29/james-lovelock-climate-change
  16. Et nullsumspill med hensyn til utslipp av ytterligere fossilt karbon til atmosfæren, forutsatt lagring av CO2. Ser man på listen over investorer så har man Equinor, Saudi-Aramco, ExxonMobile og den norske stat ved sitt CCS-engasjement/Gassnova. Det er prisverdig at man på denne måten kan fange Co2 på en langt billigere måte enn ellers. Skal man scalere opp CCS til å få noen som helst betydning for klima kan man ikke hente mer metan fra undergrunnen. Da må man bruke teknologien på overjordisk metan som biogass, og samtidig lagre CO2 fra prosessen. Det er den ubehagelige sannhet, og de statlige midlene kommer altså fra Saudi-Arabia og Norge. Det er fremdeles slik at man må redusere utslipp av fossilbasert CO2 om man skal bremse anrikingen i atmosfæren. Det er en brutal "sannhet" at 1 ppm CO2 I atmosfæren tilsvarer nær 8 milliarder tonn CO2! Så kan man selv regne på hvor mye lagringskapasitet man behøver for å fortsette utvinning av metangass fra undergrunnen og nøytralisere utslippene. https://www.marketwatch.com/story/heres-a-harsh-reality-check-on-using-trees-and-carbon-capture-to-fight-climate-change-11658339204?mod=mw_more_headlines Men for all del, så kan denne teknologien bidra positivt om man bruker metan som genereres fra vår egen tids biosfære.
  17. Får de dette gjennom, så. Å sette tak på kostnaden i "mellomleddene" er kanskje et stykke på vei, men i følge uavhengige studier så bør dette leddet fjernes https://www.oxfordenergy.org/publications/liberalized-retail-electricity-markets-what-we-have-learned-after-two-decades-of-experience/ Den enkelte kunde handler med profesjonelle tradere via strømselskaper. Å velge strømselskap/avtale blir som å tvinge tvinge folk til å handle med aksjer for sparepengene sine, i stedet for å sette pengene på høyrentekonto eller be banken sette de i fond.
  18. Ser en kommentar om Statkraft sin resultatrapport som forteller litt om "premien" for krafttradingen over NordPool. Økte bonuser til travere og avsetninger til egne gullpensjoner osv. Milliardbeløp! Dette handelsleddet og ekstrakostnaden med strømselskapene betales av noen. Kundene.
  19. Det tror ikke jeg heller, men hvorfor denne prisen til husholdningene? Prisen på husholdningsstrøm bør ikke bero på dagens marked for profesjonelle. Det er en liten del av kraftproduksjonen, og vi er ledet til det høye forbruket vi har av myndighetene. Fordi kraften er et nasjonalt fortrinn, og vi er priviligert til å bruke strøm til oppvarming. Hva med en progressiv prisstige, ut fra forbruksdata. 8, 16, 24 MWh/år, og >24
  20. Det er forskjell på eksperiment og innovasjon, og gjeldende markedsmodellen er på eksperimentstadiet. Den må innoveres til noe som fungerer bedre. Frikoble el- og gasspriser fra hverandre. Evt- fornybar inkl. atomkraft for seg. Da kan man gjennomføre det grønne skifte gjennom skattenivået. Oprinnelsesgarantier, grønne sertifikater osv. er bare spekulasjonsobjekter uten verifiserbare effekter...
  21. Jeg er kjent med at det finnes fastprisavtaler, men hva med prisen? Det er mange kostnadselementer som kommer ekstra, på grunn av denne markedsmodellen. Jeg har gitt deg kilden, så kan du kommentere funnene. Min egen tanke strømmarkedet er basert på hva jeg observerer, og så fant jeg en uavhengig og seriøs studie som gir meg støtte i at noe har vært, og er galt.
  22. Fint at du selv svarer ut spørsmålet du rettet til meg; hvem stopper meg! Disse kraftselskapene har ikke bidratt til forutsigbarhet, det syns jeg har kommet svært tydelig fram i media, fra forbrukerforhold. Les studien fra Oxford - bak linken finnes den som gratis nedlastbar Pdf. Det som står der stemmer ganske godt med opplevd virkelighet i Norge også. Uavhengig kunnskap er mangelvare i den norske debatten om strømpriser til privatkunder, når det åpenbart er en systemsvikt som ikke kan kompenseres ved konkuranse mellom hundrevis av "kraftselskaper".
  23. Det begynner å bli ganske tydelig at dagens markedsmodell medfører store utfordringer for både kunder og kraftprodusenter! Her beklager Statkraft-direktøren at det til og med medførte for høy beskatning når de gikk med tap, og kanskje medfører det for lav beskatning når de gjør gevinst? Men rotårsaken er feilprisingen av fastkraftkontrakter. Slik er det når man baserer prisingen på gjetning over en børs, hvor såkalte strømselskeper så skal lage sin egen prismodell for videresalg av kraft til forbruker. Dette sirkuset koster også store penger i form av nettkostnader.https://www.oxfordenergy.org/publications/liberalized-retail-electricity-markets-what-we-have-learned-after-two-decades-of-experience/ Kunnskapsbaserte valg er mulig, og jeg ønsker å kjøpe min kraft fra en kraftprodusent direkte. På minimum ett års fastpriskontrakt! Alternativt så må man skille ut privatkunder, og etablere ett selskap som selger strøm de tusen hjem, til lik pris over hele landet.
  24. Det er litt overraskende, men Tyskland har vært storeksportør av elektrisitet i årtier, og hadde et eksportoverskudd på 20 TWh i fjor. De har i årene før eksportert 40-60 TWh/år. Import fra Norge/Danmark var tilsammen ca. 12 TWh (2020?). Dette virkelighetsbildet er et annet enn det jeg har vært klar over, at Tyskland har vært "verdens største el-eksportør" i mange år! https://www.reuters.com/article/germany-electricity-statistics-idUSL8N2JF16X Det siste året de hadde netto import var 2002, noen få TWh. Det forklarer kanskje hvorfor de ikke ville forplikte seg til å utnytte mer enn 20% av kapasiteten I den siste kabelen. Og det frustrerte selvfølgelig Statnett, og de som snakker om norske vannmagasiner som "europas batteri". Det kan så være at de kan bidra en smule til døgnbalansering, kanskje en uke eller to, men det er smuler. Skal man beholde den robustheten som magasineringsgraden har gitt i alle år, så må man innse at man må styre etter hva man har av tilsig, og holde medianfylling. Man kan ikke fortsette å tøye eksporten så langt at man kryper langs historisk minimum. Da har man intet å gå på om nedbøren uteblir, som nå i sør. Det er jo herfra kablene går. Og, det er selvfølgelig helt legitimt, magasinene er jo våre "gasslager" hvor EU ved lov har pålagt medlemslandene å sørge for 80% fylling til vinteren. Tyskerne 90%. Det er utfordringen for sentraleuropa. Samtidig så er tydeligvis det mediebildet som fremtrer på norsk, at strømeksport til Tyskland kan bidra til å avhjelpe energikrise til vinteren fullstendig feil! De trenger gass!
  25. Jeg kommenterte din uttalelse om å gjøre en forskjell for tyskerne til vinteren med strømeksport. Det er ikke lenge til vinteren, så en omlegging til elektris i betydelig grad er hypotetisk. Elforbruket i Tyskland er drygt 500TWh per år, og 5 TWh utenfra blir 1%. Så bruker de gass til oppvarming om vinteren, og matlaging.
×
×
  • Opprett ny...