NERVI

Nei, jeg tenker nedbør, vannkraft med magasinmulighet, gasslagre og gasstilførsel. Hva mener du om kartellover og konkurranseregler? Man har ikke ett torg som fungerer når man ikke har transportkapasktet, man har ett torg med prisområder i stedet for flere torg. Det felles markedet eksisterer ikke uten ubegrenset transportkapasitet.

Hvis dette kan løses med høyere priser, hvorfor sier da tyskerne at de ikke vil kunne eksportere på grunn av lave "magasiner og tilsig" av gass. De pålegger sparing og magasinering ved lov! Og hvorfor rasjonerer nå hele EU når vi skal kunne løse det med børshandel og pris? Jeg syns du driver med sirkelargumentasjon omkring markedets fortreffelighet. Det er velkjent at markedet ikke fungerer uten at både kunde og produsent/selger har nok å rutte med/ markedsmakt. Da regjeringer begynne å regjere og tilsyn må begynne å føre tilsyn. Det betyr rasjonering, regulering og tilsyn. Nå er det svartebørs, det ser man på priser og ekstraordinære fortjenester.

Det er jo dette som er det frie markedet, at man har flere torg. På det ene torget blir prisene like, det er min erfaring. De som selger har større markedsmakt enn både den enkelte bonden og den enkelte kunden. Det er derfor man har kunkuranselover og forbud mot karteller. Sammenligner man Norge og Sverige så har vi ca. 5 ganger så mange strømselskaper, og tar man også med forskjellen i folketall blir det 10-gangen! Vi må få en plikt til å tilby fastprisavtaler slik at det blir konkuranse i dette leddet. Det er et formidabelt rom for konkurser uten at det går ut over "valgfriheten".

Kan en kraftprodusent gå til et annet torg, eller kunden? Vi snakker om høye priser fordi man ikke har noe valg, og det er et pålegg at handelen skal gå gjennom dette leddet og via et strømselskap. Det er hva jeg opplever. Ikke bare jeg, forbrukere har ingen markedsmakt. Vi er pålagt egne avtaler, selv om vi bor i samme sameie/bygning - til og med på en studenthybel. https://www.oxfordenergy.org/publications/liberalized-retail-electricity-markets-what-we-have-learned-after-two-decades-of-experience/

For å ta det siste først, så skjer prisingen i monopolet Nord-Pool og det behøver ingen begrunnelse. Man behøver heller ikke vite hvordan de har tenkt når man ser hva prisene er satt til i forkant av leveransene. Når man skylder på eksterne stimuleringer, så er det NordPool og den hydrologiske situasjone, og Siemen's utmerkede grafikk viser at prisene hopper helt uavhengig av magasinreserver. De er ikke rimelig stabile, og det skyldes eksport/prising i NordPool. Kan man få god pris, så går kraften dit prisen er høyest. Da tipper jeg igjen at markedsavdelingen krever at man produserer, mens hydrologene river seg i håret fordi de helker ville tatt hensyn til den hydrologiske realiteten. Vi har det fra statsministeren at det er intet vi kan gjøre, det er "markdet" som bestemmer! Igjen, se på Siemen's utmerkede grafikk! Og man skylder på tørrår i forbindelse med magasintilstanden i sør. Her er faktum at visste det var lite snø, og da må man spare på dette vannet når det kommer fra april. Og i tillegg må man spare gjennom sommeren, da august-oktober ikke er "nedbørsmåneder". Både i fjor og i år har vi altså tynt de tilgjengelige vannressursene etter april ved å eksportere mye kraft når man skulle konsolidere mot høsten. Norsk vannkraftforsyning i NO2/NO1 må opereres ut fra det man vet, og i år var det kjent at det var lite snø I fjellet. Slikt har man ikke hensyntatt, og da er vi i en mer presset situasjon på grunn av både eksport og lave magasiner. Og tørr sommer hittil. Markvann og grunnvann er også lavt i NO2 og NO1. Vi har i alle år klart å samkjøre disponeringen av vannet, men nå "samkjører" man via PoolPrising og eksport/import av strømproduksjon. Det er fint så lenge man har varmekraftverk og lagre av brennsel. Har man kun vannkraft og ikke samler brennsel/magasinvan, da blir ikke vannkraften bedre enn vindkraft.

Det er kanskje litte å ta grep på nå, hvis man ikke får ekstraordinært med nedbør i august, september og oktober. Det er et etterslep fra ca. uke 36 i fjor, og vi fikk i tillegg lite snø sist vinter. At man likevel også i år brukte mye snøsmelting/vårvann til eksport til tross for at man visste det var lite smeltevann, det er et problem. Ser man tilbake på de mange forklaringene i fjor høst, hvor også englandskabelen kom i drift, så blir man enda mer forundret. Har det ikke også vært rekordår for eksport? Det burde det ikke vært om man ser til nedbørtallene! Når Lundteigen nå ber om samtaler, så formoder jeg at det vil innebære at regjeringen tar med seg ledelsen i Statnett og Energi Norge til Hurdal Hotell & Spa. Der kan de danse regndans den første uken etter ferien! Det er kanskje last resort, - å få med seg værgudene ut over høsten?

Tror ikke du skjønner forskjellen på et enkeltår og statistikk hvis du mener at nedbørfordelingen gjennom året er lik fra år til år, jfr. "brå fall". Vi får se, men det er en sammenheng mellom brå fall og stigninger og troen på at man er trygt kan selge magasinvann så lenge man holder seg over den statistiske minimumskuvaturen. Det var det man trodde i fjor også. Høstnedbøren kom ikke, og man krysset sikkert fingrene også. Det kan bli minst like ille i år, når fortsatt holder seg på minimum. Konsekvens: Fortsetter man slik i årene som kommer også, så blir jo dette den nye "mediankurven" for fyllingsgrad, helt uavhengig av hydrologiske tilstander og nedbør! Da bruker vi ikke magasinene med tanke på forsyningssikkerhet, som må bygges av nedbør. Og verdien av vannkraftsystemet slik det er konstruert utvannes. Så er det også slik at fyllingsgrad ikke gir særlig mening uten at også vassdragets-/kraftanleggets reguleringsgrad tas med i regnestykket. Er den lav så sier fyllingsgraden også lite om situasjonen. Da er man prisgitt nedbøren I tilsvarende stor grad. A: Hva mener du er grunnen til at dagens statistiske mediankurve for fyllingsgrad ligger der den ligger, og ditto min og maks? Man har altså laget seg en presset situasjon på grunn av kompetanse strid innen kraftselskapene mellom markedsavdeling og fagfolkene på hydrologi og vanndisponering. B: Statnett har kanskje ingen vannkraftkompetanse/hydrologer? Så tror jeg det var fra oktober i fjor at gass fra Russland begynte å reduseres noe, men fram til da hadde leveransene i fjor vært de høyeste på mange år. Nordstream2 skulle vel også settes i drift? Prisingen er spekulasjonsbasert, børs osv. Men systemet ble rigget i en tid da man hadde stort overskudd (20/25 år siden) i EU og i Norge. Nå er terrenget forandret, og systemet er så følsomt at det er yoyo-priser og bransjen er blitt et monopol. Overskuddene er ekstraordinære, og mange land har derfor innført ekstraordinær beskatning av selskapene - nettop på grunn av det! Disse pengene skal tilbake til kundene.

Jeg kan ikke huske å ha hørt at man har tappe ned Blåsjømagasinet så til de grader tidligere. Det er vel et flerårsmagasin /beredskapsmagasin til tørrår? At minimumskurven beveger parallelt med mediankurven er vel et statistikkfenomen, fordi disse representerer alle punkter fra forrige 30 år, og danner denne regelmessige formen? Når man legger seg langs den statistiske minimumskurven slik som de siste 2 årene, da må nødvendigvis disse "brå fallene" og stigningene komme fordi det da er et enkeltår som sammenlignes med middel av en serie år. Både nedbør og forbruk varierer stort fra år til år. Hvis man forventer at man skal kunne balansere på minimum magasinfylling uten overraskelser tar man feil. Uten å ha verken nedbør, grunnvansnivå eller vannprosent i jord i nærheten av normalen, så vet man ikke hva man holder på med. Skal man fylle bratt, så må man få mye nedbør i sør. Så er dette med Ukrainakrigen og Putin, jeg ser ikke hvordan disse fenomenene skulle ha betydning for hvor mye strøm vi produserer? Denne krigen har jo pågått en stund, og mens Europa samler gass til vinteren så tømmer vi magasinene til vinteren for å tjene penger nå. Vi burde være solidariske og samle mest mulig magasinvann til vinteren. Vi også, så vi kan hjelpe til litt til vinteren!

Kanskje man ikke behøver å gjøre noe annet enn å se noen uker tilbake, da man eksporterte strøm på samme måte som man ville gjort om magasinfyllingen var fullgod etter årstiden. Det er vel påfallende at man kryper langs statistisk minimum, i stedet for medianen fo fyllingsgrad når nedbøren har vært nær medianen?

Det er sikkert like smart å redusere bruken av diesel hvis man tenker å bidra til å redusere CO2-utslipp. Per i dag øker konsentrasjonen av CO2 I atmosfæren med ca. 2 ppm per år, og dette tilsvarer igjen ca. 15 milliarder tonn. Hvis man tenker globalt, så er dette med karbonfangst i form av CO2 fra atmosfæren eller punktutslipp en formidabel utfordring om det skal utgjøre noe som helst forskjell. Det er rett og slett ikke realistisk! Det som må skje jo før jo heller er å gå bort fra å melde målsettinger for 10-30 år frem i tid, til å melde inn faktiske utslipp / utslippsreduksjoner hvert eneste år!

Strømkundene tar regningen uansett om man sparer på vannet eller eksporterer til et dyrt prisområde. Det er vel vannverdien / vinterstrømprisen vi betaler nå da?

Du påstår at disse selskapene, inkludert Equinor, støtter opp under "fosterdrap" og abort "helt opp til fødselen"?! Det er en ganske enestående virkelighetsforståelse, og jeg lurer på hvordan det er mulig å komme med påstanden i det hele tatt? Om en ansatt hadde slike holdninger ville vedkommende blitt tilbudt annen hjelp før situasjone oppstod overhode!

Satser store penger I USA, med å kjøpe 100% av EAST POINT ENERGY, som ser ut til å være et selskap med 20 ansatte og 488 MWh lagringskapasitet. https://pitchbook.com/profiles/company/237444-94#overview Får håpe det ikke er et nytt "kalkunkjøp" https://eastpointenergy.com/projects/ Triton Power spesialiserer seg på balansekraft og er fullt ut fossilbasert, men skal fange CO2 og produsere blått hydrogen. https://www.tritonpower.co.uk/

Skal man bremse oppvarmingen av kloden, så må man kutte utslipp. Det enkleste er da å begynne å kutte bruken av fossilt brennsel. Det er et grønnt skifte helt for seg selv, så kan de fortsette med sin "CO2kvotehandel", "grønne sertifikater", "opprinnelsesgarantier" og annet vis vas. Det har ikke bidratt til annet enn spekulasjon fra spesielt interesserte. Så er det en generasjon som har en spesiell interesse i at noe gjøres. Det blir spennende å se hva dette fører til: https://www.theguardian.com/commentisfree/2022/jul/26/school-strikes-climate-protests-activists

Utfordringen med tilgang på nett/ladekapasitet er utfordingen med batteri-elektriske biler, ja. Og dette vil naturlig vis bare øke med størrelsen på batteriene. Men noen har forstått dette, og er i ferd med å gjøre noe med det. Han jobbet for TESLA, men Musk var nok ute etter raske penger og hoppet over, eller forsto ikke det store bildet. Det kan ikke løses med enda flere "megabatterier" som også skal produseres og lades. Da lar man heller bilbatteriene selv være disse megabatterien som kan lades sakte, og få økt levetid! Så kan bilen samtidig være i drift. https://ample.com/ https://chargedevs.com/newswire/battery-swapping-firm-ample-raises-50-million-expands-to-europe-with-uber-partnership/ Hvorfor ikke alliere seg med andre som er i samme båt som Oda?

Det ser ut som det er en konsumentorganisasjon som kanskje har litt innflytelse.https://ksu.no/artikler/kronikk/114348-energipolitikk-i-eu-frankrike-nasjonaliserer Det var denne det skulle være https://www.energimarknadsbyran.se/

Hvorfor er det forskjell mellom Norge og Sverige i det felles markedet? De har jo langsiktige fastpriser til privatkunder. Har de konkuranse mellom strømselskapene?

For ordens skyld, så klipper du ut vesentlige poeng i mitt innlegg. Vi har nå et "marked" som ikke fungerer. Det er et rått parti, privatkunder ikke har markedsmakt, og har heller ingen lobbyister som har tilgang til politikere og byråkrati på samme måte som eks. Energi Norge. For n'te gang, hvordan klarer svenskene å tilby rimelige fastprisavtaler?

Det kan være at du er skjermet for problemet siden du ikke tar poenget. Man bruker langt mindre elektrisitet i andre enden av kablene, så myndighetene har også tatt grep for å skjerme mot krigsprofitten i gass. https://ksu.no/artikler/kronikk/114348-energipolitikk-i-eu-frankrike-nasjonaliserer

Det er vel et enkelt regnestykke å finne ut hvorfor disse fastprisene ikke er noe "tilbud" sett i forhold til et årsforbruk i en bolig. Man må legge til noen priskomponenter også. Mange bruker rundt 15.000 ganger denne energiprisen, og om totalprisen er 5 kr blir det NOK 75.000/år!

Paradoks: Norske husholdninger er avhengige av å bruke 2-3 ganger så mye elektrisitet enn husholdningene i andre enden av våre sjøkabler! Er det ikke da naturlig at nordmenn er opprørt over å måtte betale den samme markedsprisen? Hvordan får de det til i Sverige, hvor ca. 80% har fastprisavtaler? Er det skattelette til kraftbransjen, eller ekstraskatt på "krigsprofitten" fra spotpriser? https://english.elpais.com/economy-and-business/2022-07-14/how-europes-windfall-taxes-target-energy-profits-but-leave-out-banking.html Britene har ekstraskatt på "krigsprofitt", "pricecap" og kontantstøtte på nærmere 5000 per bolig.

Det er heldigvis ikke slik du sier, magasinene skal sikre strømforsyning gjennom vinteren når nedbøren i fjellet ikke når magasinene. Den nedbøren kommer som vårflom. Har man inntak i hovedmagasinet, så gjelder det å ha høy fyllingsgrad til vinteren for å få høyest mulig produksjon/fallhøyde. Ett inntaksmagasin kan være en buffer for døgn/ ukeregulering, men da fungerer hovedmagasinene som sesonlagre/vinterberedskap

Ad kornlagre, så er det ikke noen lagre fra Ofoten og nordover, men det skal være lagre av mel til 20 dagers behov. Kornlagrene ble avviklet helt i 2003, og ett av argumentene den gangen var at det ville kunne påvirke markedsprisen om landene hadde buffre! Så var det NATO sitt program for sivilt beredskap som etablerte kornlagre i årene fra 1953 og ut på 65-tallet. Beredskapsprogrammet omfattet selvfølgelig medisinlagre, utbygging av lokale sykehus, storstilt utdannelse av sykepleiere samt et velutstyrt sivilforsvar. Krigen i Ukraina førte til debatt i Norge i 2014 https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/q0pEw/marit-arnstad-sp-frykter-kornkrise-etter-ukraina-konflikten-galskap-aa-selge-norges-stoerste-kornlager Og de forsøker enda en gang på grunn av krigen i Ukraina https://www.nrk.no/osloogviken/krigen-i-ukraina-kan-fore-til-kornmangel-og-matvarekrise-1.15873708 Og så ser det ut til at man nå vil samle litt vann til vinteren, det er bra! Det kan påvirke markedsprisen, men skitt!

Jeg må takke for at du har tatt jobben med å gå igjennom tallene! Dette er veldig informativt, og jeg sjekket nettop fri flyt. Til og med englandskabelen har redusert eksporten til ca. 800 MW! Prisen er den dyreste strømmen i Skandinavia, men som jeg har gjentatt mange ganger i spaltene så er magasinene våre gasslager. Problemet er at gudene må fylle de, og da må man ha noe nedbør for å fylle de. Nå importeres det strøm for å spare vann!

For husholdninger innenlands, ja. Men hvem betaler for tapet i utenlansforbindelsene ved eksport? Utlendingen som kjøper, eller?