NERVI

Jeg lurer på om historisk minimum kan brukes til å vurdere hvor anstrengt situasjonen er nå, gitt dagens behov kan være høyere enn da vi hadde historisk minimum. Graden av risiko er relativ/proporsjonal med (fast)kraftbehov/reserver? Ser ikke noen dramatikk i en rasjonering til husholdninger om nødvendig.

Ok. Det er terminologi fra min tid i NVE, til .86. Det kan jo være andre betegnelser i dag.

Kraftimport er ikke for å balansere last. Hadde vi hatt problem med å regulere våre egne lastvariasjoner, så hadde vi ikke hatt effekt til å laste flere GW fra eksporten i kablene. Hvis vi selger regulerbar kraft/magasinvann og kjøper tilfeldig vindkraft, så går den totale reguleringsgraden ned. Den uttrykker forsyningssikkerheten gjennom vinteten/året. Alternativet er å beholde forsyningssikkerhet/"reguleringsgrad" ved import av fastkraft produsert med kull, gass eller kjernekraft. Hvis det blir tilgjengelig. Å bytte magasinvann/kraftproduksjon mot importert tilfeldig kraft fordi den er billig der og da, det blir det samme som å senke reguleringsgraden i systemet vårt.https://ssb.brage.unit.no/ssb-xmlui/handle/11250/181219

Det er en helhetsvurdering. Hvis man kaller import for å samle vann, så må man ha nedbør/tilsig til magasiner i samme periode. Følger man "batterihypotesen" og eksporterer fra magasinert vann, så må man har ekstra tilsig tilsvarende eksporten i samme tidsrom for å kunne samle vann. Siden import består av tilfeldig billig kraft fra vind, og vi selger kraft fra vann som heller burde vært magasinert/foredlet til vinterkraft, så er dette ressursmessig et tapsprosjekt for reguleringsgraden. Selv om det ser vakkert ut på et kvartalsregnskap.

Politikere og byråkrater har aldri involvert seg i hvordan man produserer maksimalt med kraft. Det har vært hydrologi og meteorologi som har vært kriteriene for manøvrering og utnyttelse av vannet. Forsyningssikkerhet på 95 % av fastkrsftbehovet, hvis du vet hva det betyr. Vi har eksportert overskuddskraft, og kjøpt varmekraft. Eksportkraften har vært billig, men aldri negativ pris. Danskene har tjent på det, og svenskene har spart magasinvann. Det er naturlig at vi taper penger nå, når vi har solgt "vinterkraft" gjennom vår og sommer. Det vil si produsert og eksportert etter børspriser.

Spetalen er ingeniør, og dermed øvet på å kalkulere og analysere fysiske størrelser og sammenhenger. Det er dette fortrinnet som gjør at han gjør at han treffer godt i aksjemarkedet! Skoleøkonomer regner på kronene, men det er en plastisk/flyktig størrelse.

Det påløper informasjon om utviklingen hele tiden, ja. Fra starten av vinteren har man ingen nytte av snø og is. Dette vannet skal magasineres til neste vinter, fra snøsmelting starter ca. april til midtsommer høst. Sammen med overskuddet fri sommeren og høstens nedbør. Da har man det vannet man har samlet i magasinet å klare seg med gjennom vinteren. Litt grunnvannstilsig i tillegg, kanskje.

Det kan være en begynnelse til noe bedre, og det første er å prioritere magasinfylling foran eksport. Man må innse at vi ikke kan fortsette med eksport av høykvalitetskraft og import av tilfeldig overskuddskraft for å tjene penger på prisforskjellen! Det er jo denne kvalitetsforskjellen, og dermed prisforskjellen som er verdien av magasinering av vannet. I fjor og I år har dette vært en feildisponering. Det er likt med å bruke kredittkort med høy rente til kjøp av aksjer med høy risiko på børsen, og i tillegg være nødt til å selge de samme aksjene etter 3/4 år! Handlingsregelen må være magasinfylling først og fremst, og da ut fra den aktuelle hydrologiske situasjonen! Eksport må først og fremst bestå av tilfeldig overskddskraft. Det er den type kraft vi selv importerer. Gjensidighetsprinsippet er forsvarbart! Vi må tross alt ha gudene med oss for å få fylt magasinene, og det er like uforutsigbart som gasspriser, og nå også leveranser av gass til EU. De har ved lov pålagt 80% magasinfylling til vinteren, tyskerne 90. Da kan det ikke være noen hindere for at den norske regjeringen pålegger kraftverkene det samme. Forskjellen er liten nå. Hvis vi får gudene mot oss med lite nedbør, på samme måte som europerne har Putin mot seg med gassleveranser, så vil vi slite fælt til vinteren.

Full eksport og full import på grunn av pris blir ikke 0 hvis man ikke eksporterer kun uregulerbar kraft. Altså overskudd fra overløp, elvekraftverk eller vindkraft. Det er problemet med bruken av utenlandskablene. Eksporten må være tilfeldig, uregulerbar kraft - likt den vi kjøper billig tilbake. Ellers så ødelegger man forsyningssikkerheten vi har i vannkraftsystemet. Kan du tenke deg at man fyrer opp gass- eller kullkraft for å eksportere til Norge? Hvorfor skal vi eksportere kraft fra magasinerbart vann fra april til oktober, når tilsiget og magasineringsmuligheten er størst? Kjøper vi billig tilfeldig vindkraft, så må vi også nøye oss med å selge tilfeldig kraft fra overskuddsvann ikke magasinerbart vann) og vindkraft.

Hvis du leser hva Spetalen er referert på, så advarte han om kablenes effekt på prisene i Norge i 2014. Det er ikke etterpåklokskap. Du kan gjerne gå tilbake til argumentene for kabler, og hvilke gevinster bransjen så for seg. I artikkelen nevner Energiministeren CO2-avgifter og lav magasinfylling som begrunnelse for høye priser, og lite vind! Dette var nesten 3 måneder før invasjonen. Men Nordstream2 ble ikke satt i drift som planlagt, og det hadde effekt lenge før desember. Man hadde ikke fylt gasslagrene i Europa til vinteren på forhånd.

Det er dette som er reguleingsgraden ja, hvor stor andel av årlig middelnedbør/tilsig man kan magasinere ovenfor inntaket til kraftverket/stasjonen. Så kan man ha flerårsmagasiner, som betyr at man samler mer enn 100%, til forsyning i tørrår. Det kan defineres ved at tilsiget er mindre enn 80% av et middelår. Fyllingsgraden I et magasin er bare en bit av helheten, eller alt. Et elvekraftverk med en høy inntaksdam som eneste magasin er eksempel på det.

Takker igjen for prima informasjon! Jeg har naturlig vis en kommenter, og den gjelder "batterihypotesen" og reduksjon av reguleringsgrad. For NO1, 2, 5, så mener jeg at kapasitetskjøringen for å mate eksporten i praksis bidrar til å redusere reguleringsgraden i forsyningsområdet. Dette mener jeg har gått under radaren, men inntil videre er det en påstand. Det samme vil skje med økende andel vindkraft i NO3 og 4, også en påstand. Forsyningssikkerheten gjennom året er ofte sammenfallende med reguleringsgraden i et vassdrag/kraftverk, målt i % av midlere tilsig til kraftverket. Regner man inn ny vindkraft og import av kraft fra kontinentet og UK, så faller "reguleringsgraden" og forsyningssikkerheten. Batterihypotesen er etter min mening er en fare for et I utgangspunktet robust vannkraftsystem som er overdimensjonert fordi brennseltilførselen er like variabel som vind og (billig) tilgang på importkraft. Det betyr at magasinvann må styres stadig strengere ut fra hydrologiske kriterier, jo mindre reguleringsgraden blir som prosent av total "middelproduksjon", import inkludert. Det genuine fortrinnet det norske vannkraftsystemet har vært kan fordufte hvis man ikke bygger ut magasineringsmuligheter i takt med utbyggingen av tilfeldig kraft. Eller så må vi bygge noen varmekraftverk, fortrinnsvis flytende kjernekraftverk som distribueres langs kysten. På grunn av nettet.

Ta en ting om gangen da: snømengde, når hydrologer og meteorologer observerer og melder snødybder gjennom vinteren, er det først i mars, var det ikke det du hevdet? Spør hydrologene i NVE og Meteorologisk. Markvann og grunnvannsstand i NO1 og NO2 er også aktuelt nå.

Om det er slik det er mine "påståtte observasjoner" som er grunnlaget for mediebildet, så bør du kanskje gå til PFU? Jeg sliter med å finne noe som helst konkret i dine innlegg, ingen henvisninger eller eksempler. Jeg forsøkte nå å være litt punktlig og du hopper over å svare like punktlig. Markedsteori og planøkonomi er ikke hva saken handler om, men dagens strømpriser, magasinsituasjon innen prisområder - dette er offentlig. Det Ingen foretningshemmelighet hva man har på lager i noen bransje, meg bekjent? For øvrig så ville ingen virksomhet klare seg uten planøkonomi, eller ressursstyring. Ingen moderne stat heller. Og her er det relevant å ta med husholdninger, og da energikostnadene.

Godt spørsmål! Har man noen varig nytte av storforbruket, som et varmelager så kan det være slik. Man må ha høy effekt om det skal bli penger av det, for periodene med lav pris er korte.Og effekttariffen er skummel. Det er det....

Ad monopol: En "bedrift" som setter "markedsprisen", som vi privatkunder betaler via mellomleddet. Media hisser opp folk: Det er prisene folk blir opprørt over, og kanskje er det adrenalin inn i bildet - begge kjønn? Like så mye som klaging på høye priser er det bransjens alle forklaringer på prisvariasjonene som har brutt ned tilliten. Kommunikasjonsfolk fra Statnett, Energi Norge, analytikere og andre eksperter som står frem I media. Arkivet i NRK er en utmerket kilde om man vil gå tilbake å høre hva som er ytret frem til nå. Også her i TU finnes mye å lese om hvilken effekt eksportkabler ville få. Og så videre. Magasinfylling etter vinteren: l ite snø betyr gjerne at man forsøker å unngå å tappe det helt ned, for å samle mest mulig vann fra april til denne tiden. Snømengder er kjent gjennom hele vinteren, til og med april da smeltingen og magasinering til høsten/vinteren begynner. Og, av miljøhensyn, fisk, næring mm. Er det mye snø om vinteren tapper man kanskje ned for flomdemping, man vet det kommer nok smeltevann fra april. Den produksjon som uansett må skje: Det er nedenfor magasinene, elvekraftverk Ganske normal fylling til tross for lite snø.. "tyder på vannsparing": Er det dette man snakker om for tiden? Hører regjering / NVE krever ukerapporer fra kraftverkene. Det er ikke MINE "påståtte observasjoner" Dessverre ikke offentlig fordi det er "foretningshemmeligheter"!? (Sovjetstat?) " Når du karaktriserer folkets reaksjoner på høye strømpriser som utslag for mye testosteron, og at der er media som gjør folk "sinte", og ikke strømprisene, da er det muligens retoriske grep. Skal jeg karakterisere din person/debattstil ? Til info om reaksjoner på eksport/magasintilstanden ("mine påståtte observsjoner"?) https://www.dn.no/norsk-industri-ber-om-handlingsregel-for-krafteksporten-hvis-kraftselskapene-ikke-tar-situasjonen-pa-alvor-ma-staten-ta-grep/2-1-1268885 Vi har mange markeder, men noen markeder er friere enn andre/beskyttede. Andre markeder overvåkes av myndighetstilsyn, andre er regulerte i varierende grad. Dette avhenger av betydningen det har for menneskers sikkerhet, beredskap og begrensninger i ressurstilgang. Meninger: Forsyning av matvarer, vann og energi er livsnødvendigheter og det kan ikke overlates til "markedet" å styre disse ressursene når det blir knapphet/mangelvare. Det er lang historisk erfaring for at regjeringer må begynne å regjere når dette skjer. Vi har hatt "rasjonering" tidligere, og det er jo ikke dramatisk om tilgangen reduseres fra ubegrenset til å prioritere, eller behovsprøve.

Jeg vet at NP er en børs, den eneste der kjøpere og selger kan spekulere I priser. Så har det vært noen oppslag om eksportrekkord, lav vannstand og stor eksport samtidig som man har havnet på minimum på denne tiden av året. Fra april til juli må man fylle vinternedbøren i magasinene, først og fremst. Hva man gjorde i fjor og I år kan man se på eksport I perioden, og kurven for magsainfyllingen. Så behøver man ikke gjette på hvor mye snø det var på fjellet, det er et soleklart signal om å prioritere maganisering av dette vannet. Man har demonstrert at man ikke gjør det i år. Du behøver ikke se etter indikasjoner

Man har vel et periodisk vedlikehold av pakken også, med komprimering og etterfylling/justering. De må vel fjernes da, om de ikke tåler vibrasjonene og steinstøvet? Og stålstøv fra sliping av skinnene?

Ja, svartebørs er ulovlig. Men svartebørs-priser på mangelvarer er ikke ulovlig. Det er en sammenligning med dagens sommerstrømpris. Da skjønner du kanskje at du er på bærtur når du mener at jeg påstår at det finnes en Svartebørs for krafthandel også, eller at den fullt lovlige Nordpool er en svartebørs. Men prisene er like ville for med som forbruker! Tydeligvis for diverse regjeringer også, siden noen ilegger ekstra skatt på den ekstraordinære fortjenesten. Det kan være riktig å rasjonere i stedet for å ekskludere kunder fra å skaffe seg varme med høye priser.

Vi får holde oss i sanntid og se fremover. Ekstraordinær fortjeneste skyldes at man tar seg ekstraordinært betalt fordi det er mulig. Jeg får vel kalle det svartbørs-priser da, siden du mener jeg karakteriserer børsen for "svartebørs". Jeg regner med de fleste forsto at det var dagens vanvittige priser og fortjenestemarginer jag sammenligner med svartebørs siden høye priser ikke hjelper på tilbudet. Økokrim etterforsker økonomiske forbrytelser, men marked og priskonkuranse er vel konkuransetilsynets bord. Eller så er det et børstilsyn som tar seg av børshandelen, og da handler det om innsider-overtramp og slike ting. Og unormal stigning i kurser mm.

De har varslet at de kommer til å gjøre det, franskmenn har varslet EU om eksportstopp om det må ha strømmen selv., og i tillegg nasjonalisert. Og svartebørs er ingen beskyldning men sammenligning med hensynet til ekstreme gevinster som betyr overprising i forhold til kostnader når noe blir mangelvare. Dagligvarehandelen overvåkes av Konkuransetilsynet, men jeg vet ikke om de bryr seg om kraftmarkedets aktører?

Det ser ut til at de er godt beskyttet, for konkuransen fungerer ikke hvis alle klarer seg. Det er helt normalt at aktører går konkurs når det er konkuranse. Mange har gått konkurs i UK og ellers i Europa. Handler man på børs. så er det naturlig med tap og vinning, det er jo spekulasjon det handler om. Ikke marked. Det er antagelig ikke slik på strømbørsen?

Det er ikke situasjonen i dag, at kraftmegling of produksjon går med tap. Tvert om, det er ekstraordinær avkastning og bonuser, og europeiske land har innført ekstra skatt pga av dett. Penger brukes til å hjelpe de som blir flådd! Og, fastprisavtaler tilbys ikke av frykt for tap, samtidig som staten hjelper kunder som betaler for mye!

Det er jo like greit at et boligsameie registrerer seg sitt eget strømselskap da vel? Det er ikke sikkert du har lest studien fra Oxford enda, om forbrukerens markedsmakt vs strømselskapene. Skulle tegne abonnement i Trøndelag med "bare 2 øre påslag", det er altså 10% på bunnlinjen med de lokale strømprisene. Men saken handler vel om årsakene til høye sommerstrømpriser, tørre magasiner, lite gass fra russland og liten bistand fra værguder for å fylle magasiner.