NERVI

Hvor transparent er egentlig kraftmarkedet? Det er hemmelighold om avtaler, priser, magasinbeholdninger med henvisning til at det er markedssensitivt. Hvilket tilsyn skal da kunne finne ut at man ikke bryter regler? "Business is the done thing", det er ikke markedssensitivt i det hele tatt når avtalen er gjort! Det er et finansielt marked som er mange ganger større enn den fysiske mengden energi man kan omsette, og som er prissetting og gir milliardinntekter på spekulasjon. Det har ingen ting med tilbud og etterspørsel å gjøre, det er dette som gjør at "markedet" ikke fungerer. Det handler om veddemål, på børs.

I gjennomsnitt for hele landet, så kan jeg forstå vurderingen av både magasinfylling og risiko for rasjonering. Men når det gjelder NO1, 2 og 5, hvor folkemengde og næringsliv er størst er saken en annen. Magasinkapasitet 34 TWh i NO2, historisk "tomt", fortsatt lavere enn historisk minimum uke 29. Da ligger man tynt an fordi det mangler 10 TWh I forhold til middelåret. Av 17 TWh i NO5 har man nå 64%, som er 7 % lavere en middelåret, nesten 1,5 TWh I minus. Av 6 TWh I NO1, som også er historisk "tomt", altså under historisk minimum, og mangler 14% eller snaut 1 TWh. Summarum så mangler det altså 12-13 TWh med nedbør i magasinene I sørnorge, sett I forhold til et normalår, og det er selvfølgelig dette man er opptatt av I industrien, i befolkningen og i regjeringen. Strømprisen for majoriteten av befolkning og næringsliv. Om man importerer strøm fra NO3 og utlandet, så skyver man bare på utfordringen. Det må komme mye nedbør samtidig som man importerer for å magasinere vannet fra nedbør i fjellet. Men det er tort på marken og i grunnen også, så det trengs vedvarende nedbør i høst.

Nå er det du som har bitt deg fast i fyllingsgraden/tomme magasiner, uten en gang å vite tidspunktet. Vi vet at man har brutt under historisk minimum på ett tidspunkt, og det er historisk "tomt". Har ingen ting med % og TWh å gjøre, det er et relativt begrep i forhold til normalen og forsyningssituasjonen til vinteren.

Hvis du ser etter, så skrev jeg at jeg ikke visste når artikkelen ble skrevet. Tamburstuen skrev den neppe dagen den ble publisert, som var den 14. juli. Magasiner har vært på historisk minimum/tomme. Da ble det innført rapporteringsplikt hver uke osv. Så fortsetter du å skrive om 7 TWh og magasiner, mens Tamburstuen skriver om Statnetts rolle, børs og omstningsledd, aktører i omsetning av kraft og så videre.

Jeg vet ikke når han skrev dette, bare at det ble publisert den 14. juli. Det kan hende han referer til bilder i media, og burde skrevet at "magasiner" er tomme. Både NVE og Tamburstuen kan ha "rett", hvis man kaller historisk minimum for "tomt". Spørsmålet er om tidspunktet de refererer til er det samme, og det geografiske området/prisområdet.

Nettleiemodellen er en konstruksjon som vil få stor betydning for kostnadene til befolkningen og næringsliv i landet. Det er den norske økonomien som vitterlig tar ca. 95 % av kostnaden ved ville priser/inntekter fra kraftomsetningen. Det betyr at konkurranseevnen til norsk industri svekkes, og at befolkning og virksomheter får økte kostnader. Det skulle bare mangle at Regjering og Storting ikke skulle ha noen innflytelse. Nettleiemodellen er inntil videre et (nytt) eksperiment.

Jeg kan ikke se at du har "plukket fra hverandre" noe som helst av det Tamburstuen refererer til? Du skriver om fyllingsgrader og TWh, mens Tambutstuen skriver om omsetning av fysisk kraft hvor prisene dannes finansielt over børs. Det er altså spekulasjonebaserte priser, uavhengig av det fysiske tilbud/etterspørsel. Det sier seg jo selv, egentlig - når man ser på variasjonene I forbruket gjennom døgnet, uken osv. Behovet/forbruket og tilgangen endres ikke i nærheten av det som måtte til for å skape slike prishopp. Det er ikke fysisk marked, men finansiell omsetning og spekulasjon som svinger prisene. Etter 2019 er ikke som før ACER./Nasdac. Det samme gjelder gass og hvetepriser. Hvordan en skipslast med mindre enn 30.000 tonn mais fra Ukraina få prisen på millioner av tonn hvete i omsetning, til å falle dramatisk? Dette er mat og energi, som det er en forutsigbar og jevn etterspørsel etter. Du berører heller ikke Statnetts rolle i NordPool, og videre nedsalg til Nasdac og selskapene som handler kraft. Så er han velinformert, og får støtte fra uavhengige studier https://www.oxfordenergy.org/publications/liberalized-retail-electricity-markets-what-we-have-learned-after-two-decades-of-experience/ "Tamburstuen er en fjott som ikke skjønner hva han prater om", makan! Det er det samme som å sette økonomer til å disponere vannressurser i et vannkraftsystem. Torgøkonomisk markedsteori fra 1800-tallet forklarer ikke prisingen, men børs/finansiell handel gjør det. Skal man selge biler på samme måte blir det sirkus!

Når man leser hva Tamburstuen hadde å fortelle for to uker siden, så savner jeg en påfølgende debatt! At saken er en skandale er åpenbart, men det er også en skandale hvis saken ikke kommer til Stortinget. Da har vi et demokratisk problem. Nå vet ikke jeg når kronikken er skrevet, men å publisere en så viktig sak midt i ferien gjør at den ikke får den oppmerksomheten den burde hatt. Her trengs en høring i Stortinget!

Det er etter boka. Men det er et effektproblem i noen områder, og det har kanskje vært en sak for netteier å gjøre noe med. Dette blir bare verre, og vi får effekttariff som kan endre bruksmønstret noe.

Salg av regulerbar kraft fra magasinvann, tilsvarer at tyskerne selger regulerbar gasskraft ved å bruke av beredskapslagre som de trenger stil vinteren. I begge tilfeller vil kraften ha høy pris. Når vi kjøper billig kraft, så er den billig fordi det tilfeldigvis er overskudd av vindkraft, og da bruker heller ikke de selv av gasslagrene samtidig. På samme måte har vi disponert vannkraften gjennom "alle tider". Vi har solgt overskuddskraft, og det er uregulerbar kraft fra tilfeldig mye nedbør. Jfr. overskuddskraft fra tilfeldig mye vind. Både dansker og svensker har kjøpt denne kraften i store mengder for å spare brennsel ( kull/gass/olje) til den regulerbare kraften sin. Summarum: Tyskerne bruker ikke av gasslagrene sine til å eksportere kraft fordi prisene er høye, når man ikke vet om de får levert mer gass for å etterfylle lagrene til vinteren. De har ved lov pålagt selskapene en minimum fyllingsgrad på 90% til vinteren. Norsk forsyningssikkerhet er på samme måte avhengig av at man fyller magasinene når nedbøren er tilgjengelig. Mellom april og oktober/november. Da kan man ikke bruke av magasinvannet til eksport fordi kraftprisene er høye i denne perioden. Vi har trøbbel når fyllingsgraden kommer under middelkurven for fyllingsgrad! Altså må vi, som utlendingene, kun eksportere uregulerbar overskuddskraft i fyllingssesongen april-november.

Han har tydelig vis orientert seg litt den Finansministeren! Den største ulempen med atomkraftverkene er størrelsen og dermed punktbehovet for kjølevann. Eksempler jeg fant: Et gasskraftverk (combined cycle) kan reguleres med 22 MW/min fra 400 til 200 MW, altså halveres Atomkraftverk er raskere og mer fleksibelt i % enn gass, med 30 MW/min mellom 900 MW og 300 MW, ned 2/3. Vannkraftverk er litt raskere enn gass med 25MW/min, og 100% fleksibelt fra max til 0, eks. 250 MW/min og helt ned på 10 min.

Dette går altså glatt gjennom hos ansvarlige politikere?! Hvor mange veier som ble bygget før 1950-tallet er i bruk i dag, uten oppgradering i løpet av 75 år? Så kan man sammenligne med hvor lenge det er siden det eldste jerbanenettet ble bygget, og se på hvor mye oppgraderinger det har vær der på det som er 75 år eller mer. Leste utredningen av Nordnorgebanen. Den ble vurdert som ble "ulønnsom" sammenlignet med veialtertativer, og det har med skam og melde formodningen mot seg.

Det er bare så synd at den norske uregulerbare kraften IKKE kan magasineres (batterihypotesen", men den kan brukes til å spare på det vannet som ALLEREDE ER i magasinene og periodens tilsig. Det er nedbøren som må magasineres, og den varierer like mye som variabel kraft, det ER "uregulert vannkraft". Det er her jeg er redd man har forrenget seg de to siste årene. Lav magasinfylling forplanter sg til året etter. Magasiner må fylles mest mulig av nedbøren/snøsmeltingen fra april til denne tiden. Fortsetter man å eksportere kraft mellom april og høsten uten at det er mer nedbør enn et "normalår", så når man ikke mediankurven for fyllingsgrad i magasinene. Man må kun eksportere kraft av samme kvalitet som den vi importerer billig, nemlig uregulert kraft for beholde forsyningssikkerheten som vintermagasinene hittil har gitt oss i ca. 19 av 20 år. Industrien trenger fastkraft, det vil si at den statistisk kan leveres alle årets timer.

Det er en stresstest nå ja, og som du sier er det folk og næringer som tar 90-95% av regningen for prissmitten. Kikket på de siste årsrapportene til AgderEnergi inkludert regnskapet for Pensjonskassen deres.De ivrigste kabelforkjemperne, for å nyte godt av prissmitten fra de nye kablene! Det er vanskelig å se at de bidrar noe særlig til økte inntekter til landet. Det er i så fall fra den kraften som går til eksportindustrien, den kraftkrevende industrien i sørnorge, Men de blir taperne på sikt. Les NHO Lier Hansens innlegg.

Typisk Toyota å ta seg tid til å gjøre ting grundig, Aldri vært først i salg, men ofte av de beste når de lanserer nytt. Helelektrisk kommer neste år https://www.motorauthority.com/news/1134328_2023-lexus-rz-price-specs-review-photos-info Solid state hybrid kommer om tre år..https://asia.nikkei.com/Business/Technology/Toyota-secures-huge-lead-in-solid-state-battery-patents Det er et godt argument for modulbaserte batterier, at man kan velge antall moduler, enten på grunn av pris eller behov. Å frakte et par hundre kilo batteri man ikke har bruk for i hverdagen er jo unødvendig. Så MÅ man ikke bytte, men kan lade på vanlig måte om det ikke finnes byttestasjon, selvfølgelig,, Bytteinfrastruktur kommer, og mannen bak dette sluttet hos Tesla fordi sjefen var for utålmodig. Nå kan systemet tilpasses Nissan og flere plattformer https://ample.com/ Til Europa med Uber? https://chargedevs.com/newswire/battery-swapping-firm-ample-raises-50-million-expands-to-europe-with-uber-partnership/

Takker for korrigeringen! Er du enig i at en fastpris vil være langt enklere å administrere enn dagens ordning? Jeg tenker at denne kan stige årlig som en overgangsordning for å ivareta insitamentet til Enøk ogs.

Ser du kommenterer utklipp, ufullstendige setninger!? Ad strømstøtte, så er det en økonomisk lettelse for husholdningen, men leverandørene får pengene fra staten i stedet for fra kunden. Og for 12-14 år siden var det kanskje litt andre proporsjoner på forskjellene nord/sør, og beløp i en annen størrelsesorden. For ordens skyld. Du må se mine kommentarer i kontekst med det innlegget jeg kommenterer.

Hovedproblemet er kanskje mangel på strøm, men strømstøtten går jo til kraftprodusenter og strømselskaper. De får sin markedspris og ekstraordinære fortjenest sikret, samtidig som husholdninger skånes tilsvarende. ENØK-insitamentet kan meget vel bakes inn i en makspris, for eksempel ved at maksprisen trappes opp i en overgangsperiode. Fra 50 øre til 100 øre over 5 år. Både husholdninger og næringer belastes nå av ekstraordinære kostnader - sør for Dovre. Det er svært konkuransevridende for innenlands handel/næringsliv!

Det blir litt merkelig å kalle strømstøtteordningen for en kostnad for staten, når pengene går med til å øke inntektene til kraftprodusentene! Kvartalsvis ekstraskatt, ellers blir det bare skattetilpasninger. Råvarene er vind og vann, en faktor som er uberørt av krigens gasspriser. Staten profiterer i bøtter og spann, fra kraftproduksjon og gassalg! Å belaste statsbudsjettet med strømstøtte er en unødvendig omvei, når ekstraordinære inntekter/overskudd fra salg av gass- og kraft kan ilegges en særskatt fordi kriseprofitten innbetales av befolkningen og nærigslivet forøvrig. Sør for Dovre! Saken gjelder utforming av støtteordningen, og krisen/prisnivået på strøm/ energi er formodentlig varig. Det er dermed ingen risiko for at norske kraftprodusenter skal gå konkurs. Fastpris på strøm, betalt av strømstøtten i et omfang tilsvarende husholdninger og næringer sitt gjennomsnittsforbruk de siste 3 år er enkelt å håndtere for strømleverandørene, som allerede sitter på tallgrunnlager. De administrerer allerede støtteordningen. En omstillingstid på 3-5 år med årviss nedtrapping av støtten/økning av MAKSprisen vil gi insitament til Enøk. Om man begynner med 50 øre og øker maksprisen med 10 øre per år, så kreves det ingen administrasjon. Vi vet også at infrastrukturen ikke en gang innenlands er rigget for markedspris/fri flyt, så man kan jo også sikre kraftprodusenter nord for Dovre med et tilskudd som gir en minstepris på 40 øre per kWh så de ikke går konkurs. Overføring fra sør til nord...

Takker for kommentaren, der var meningen at kraftprodusenter skulle være med, det var jo konkurser og færre kraftleverandører som var Statsministerens bekymring. Ikke særlig relevant i Norge nei!

Merkelig at regjeringen refererer til EØS-avtalen som hinder for kriseløsninger der flere EU-medlemsland gjør unntak fra EU-regelverket FORDI det er krise!? Leter man etter ordninger "for evigheten" i stedet for å avhjelpe husholdningene gjennom krisen, da er det ikke så underlig at det tar til å vurdere, utrede og utforme! Teknisk, så er strømstøtten nå så komplisert at den jevne borger ikke forstår den. Samtidig har Strømselskaper historiske tall for hver kundes forbruk. Hva da med en makspris på husholdningers historiske normalforbruk? Like enkelt også for virksomheter, de trenger også en overgangsordning. Alternativ A kan være å gi 100% kompensasjon for alt over 50 øre etter eksisterende støtte-modell, og trappe ned støtten med 20-30% / år. Det behøver ikke utredes, bare implementeres. En nedtrapping av støtten/maksprisen over 3-5 år vil gi insentiv til Enøktiltak av VARIG karakter. At kraftselskaper/produsenter, strømselskaper, virksomheter i næringslivet kan gå konkurs under kriser er naturlig, men en spesiell omsorg for strømselskaper og kraftprodusenter er det liten grunn til å gi! Det lever godt med 50 øre i strømpris nord for Dovre. Kraftbransjen er priviligert med de laveste kostnadene i Europa, det må da være i strid med EØS-avtalen som et ulovlig konkurransefortrinn? Likt med fisken i havet og olje- og gassforekomstene.

Hvis "tørrår" skal defineres som forholdet mellom behov og produksjon i et felles marked med utlandskapasiteten i kablene så blir jo diskusjonen en annen, og forsyningssituasjonen svært dårlig til høsten. Det er årsaken til rekordpriser. Tørrår er vel betegnelsen på den hydrologiske balansen mht. vannkraftsystemet., og NVE har brukt et nivå som er 20% lavere enn et normalår. Altså 80% eller lavere, og det hadde vi i fjor og vi har der i år i NO2, NO1. Dette er årsaken til NHO / Lier-Hansen sin uttalelse i saken, her i TU. Bekymringen for at lave magasiner går ut over forsyningen til industrien som er avhengig av fastkraft, den som kunne leveres alle årets timer, i 19 av 20 år. Da er magasinvann essensielt! Årene med nettoimport av kraft I sommermånedene for å sikre magasinvann til vinteren burde da gjelde i år, som i tørråret 2003. Når du nevner 6 år med netto import, så er vel alle disse tørrår da, OG import I fyllingsperioden april-oktober?

Man kan vel kalle det en for for umyndiggjøring det som skjer nå. Forventer man virkelig at folk skal legge opp døgnrytme og aktiviteter som bruker energi i henhold til spotprisen på strøm og effekttariffer, ut fra informasjon i en app på smarttelefon? Eller forblir spotpriskurven som den er fordi det faktiske forbruksmønstret er et nøvendighetsfenomen ut fra hverdagens krav.

Det har formodningen med seg at Lier Hansen husker at det var REKORD IMPORT i sommermånedene forrige tørrår rundt 2002-2003. https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/arkiv/2003-07-10 SSB leverte en studie i 2003 hvor de konkluderte med at det ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge gasskraftverk i stedet for kabler/utvekslingskapasitet til UK/kontinentet. Ut i fra en fremskriving til 2020. https://ssb.brage.unit.no/ssb-xmlui/handle/11250/181219 Jeg er skeptisk til den moderne måten som går ut på fremskrivinger ut over 5 år! Om man "ser" 20-30 år fremover i stedet for 5 år, så blir usikkerheten så stor at det blir et ubrukelig beslutningsgrunnlag. "Perspektivmeldinger" ser likevel ut til å bli brukt som beslutningsgrunnlag av våre myndigheter!?

Forrige tørr-år var vel ca. 2002-2003? Etterspørselen er kanskje høyere nå enn da, det var det jeg tenkte.https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/arkiv/2003-07-10 Viktig å se at det var rekordhøy IMPORT av kraft om sommeren dengang det var tørrår! Motsatt det man gjorde i fjorsommer og denne sommeren, med netto eksport? Da hadde vi ikke kablene vi har nå, og de har kanskje nå har blitt modigere på eksport I troen på at vi kan importere like lett som vi kan ekspotere ? En liste med rapporter om hendelser.,https://ssb.brage.unit.no/ssb-xmlui/handle/11250/181219 Og ikke minst: SSB gjorde i 2003 en studie med fremskriving til 2020 for å vurdere lønnsomhet for kabler til UK/kontinentet vs å bygge egne gasskraftverk.