NERVI

Om man skulle eksportere 1.4 GW til Tyskland, så ville det ikke hjelpe på varmen. De bruker jo i hovedsak gass/brennsel til oppvarming. Om de brukte strøm, så ville det norske bidraget handle om 1/10 grader.Gassleveransene har økt langt mer enn det vi fysisk er i stand til å overføre av strøm.

Batteribiler er bra så lenge man ikke har dårlig tid til lading. Det er vel bottomline. Så blir jo dette også bytting av batteri bare verre jo større batteriene blir. Derfor tror jeg på Ampel som kan bytte moduler. Lettere vekt å bytte, billigere rallemikk.

Det enkleste er å forholde seg til hvor mange kubikk som mangler i magasinene, og hvor mange kubikk nedbør i form av vann man får samlet i magasinene innen frost og snø tar over i fjellet. Derfor forenkler jeg dette enda mer, og ser på manglende GWh ut fra mediankurven for fyllingsgrad/uke. Da finner jeg at vi ligger 3-4 uker på etterskudd i forhold til minimumskurve fyllingsgrad/uke. Og 10-11 uker på etterskudd i forhold til mediankurve for fyllingsgrad. Da har jeg et tørt år, og et middel år. De aller fleste år ligger nær medianen, og langt færre år ligger nær min og maks. Da er det naturlig å bruke det samme for tilsiget/nedbøren; normalnedbøren for samme tidsrom. Helst median. Da hører man på værmeldingen ut over høsten hvordan det går. Mot normalt. Jeg vet naturlig vis ikke hvordan nedbøren blir, men dette er statistisk det man kan forvente. Så er man sikker på at det blir mindre eller mer nedbør, og at tiden renner ut innen desember. Så er det tappingen som bestemmer hvor langt man skal tøye minimum I forhold til hva man har gjort tidligere.

Du må gjerne bruke fjorårets kurve som referanse, og se hva du kan få ur av det. Nedbøren I høst vil uansett bli avgjørende for om man får opp magasinene.

Nå dreier vel diskusjonen seg om hvorvidt man skal klare å øke fyllingsgraden I høst fordi vi er i bakleksa, og har gult lys. Så har vi diskutert sannsynlig prognose. Det holder vel med nedbørprognoser og fyllingsgrad I den sammenhengen. Så kommer selvfølgelig tapping som minus, dog et bevisst valg.

Du kan jo likevel sjekke hvor mye medianen har beveget seg noen år tilbake. Eller hvilken uke den topper ut. Eks. siden 2019.

Forstår du ikke hvorfor jeg bruker middelnedbøren, eller normalnedbøren for ukene og månedene som er igjen av høsten?

Jeg forholder meg til medianen ja, for å kunne vurdere opp mot nedbør/hydrologi i år opp mot "medianen" av tilsig. Ta gjerne en sjekk av din egen påstand om at medianen er et et bevegelig mål som endrer seg hvert år. Tvert i mot.

Jeg mener derimot at det er vel så relevant å se på hvor lang tid vi er på etterskudd med fyllingsgraden I forhold til tidligere. Det er også en begrensning før frost og snø kommer.

Ta gjerne med tidsfaktoren også, og se hvor mange uker/måneder vi ligger etter I forhold til middelnedbør. Nedbøren bestemmer om vi taper eller vinner dette tidsløpet. Mot normalt ligger vi 10-11 uker på etterskudd, mot marginalt ligger vi 3-4 uker på etterskudd med magasinering, forutsatt normale nedbørsmengder fremover.

Jeg tror lite på stigningsgrad i denne sammenhengen. Hvis du ser i forhold til middelåret, så ligger vi nå på en fyllingsgrad vi burde hatt for 10-11 uker siden. Ser man dagens fyllingsgrad i forhold til historisk minimumskurve, så ligger vi også 3-4 uker på etterskudd! Konklusjonen må være at vi trenger en veldig våt høst, for fra november blir det fort og snø som vi ikke får særlig nytte av før til våren 23.

Nja, hvis NIO har 850 byttestasjoner i Kina, så er vel det omtrent 3stk sør for Dovre. Er du sikker på at man ikke kan lade bilene I tillegg til å bytte? Jeg har større tro på Ampel-systemet der de leverer batterimoduler og modifiserer den originale batteriplattformen i flere bilmerker. Når de er oppe og går, sammen med Shell og andre med bensinstasjoner i Europa, samt Uber og andre yrkesbilflåter hvor bilene går på skift, så bør jo dette gå an. Så får det jo være opp til el-bileiere forøvrig om de vil kaste seg med. Har man en velholdt bil med slitent batteri etter bruk av hurtiglading, så kan man jo sette inn Ampelmoduler i denne og heve bruktbilprisen så dette begrenser utgiften.

Mente ikke du at vi unngår rasjonering med "svært god margin" hvis sån og sånn? Jeg legger til grunn at det kommer strømstøtte til næringer i tillegg til husholdninger. Da vil forbruket bli mindre påvirket, altså ngen "rasjonering" gjennom varierende betalingsevne.

Det skal jeg ikke protestere på. Jeg er bare usikker på hvilken nedbør vi får, og vi ligger nå dårligere an enn i fjor. Kanskje minimumskurven og fjorårets kurve er en mer relevant å sammenligne med? Jeg fant at flerårsmagasinene Blåsjømagasinet og Svartevssmagasinene har en kapasitet på hhv 7,8 og 2,8 TWh. Disse tar det minst ett år med normalnedbør å gjenopprette, da de skulle disponeres i tørrår. Jeg vet ikke hvor lite vann det er i disse nå, men det monner lite med høstnedbør hvis de er tømt året/vinteren i forkant.

Om det å ligge på historisk lavmål/-12 TWh I sør er svært god margin passer dårlig med anstrengt situasjon. Spørsmålet er i så fall hva det vil koste å sørge for "svært god margin". Jeg legger til grunn at det kommer normalt med nedbør fra nå, og ender opp med disse tallene. Og strømstøtte, de vil si at man ikke rasjonerer ved å ekskludere folk og næringsliv gjennom ågerpriser. Nå er det ferieforbruk, så vi får se hvordan det ser ut i slutten av måneden.

Jeg fant at NIO solgte 1,3 mill biler i 2020, som vel er det samme som å bytte ut hele Norges bilpark på ett år? De har 700 byttestasjoner som lader opp til 350 biler per dag, og betaler 12000 i leie per år for batterileie i stedet for å kjøpe det for 75000. Vil man lade selv i stedet for å bruke byttestasjon, så er det også greit. Men langs veien, så er det mange fordeler med bytte. Arealbehov i forhold til kapasitet er et poeng. Skal man fullade 6-8 biler per time med hurtigladere, så må man ha plass og effekt. Så er jeg enig I at teknologien må rulles ut via Taxiselskaper, budbilfirma som Posten og andre som bruker bilen som yrkesbil/arbeidsplass. Når infrastrukturen er på plass, så er det jo fritt frem for matpakkekjørere som ikke har annen lademulighet enn ladestasjoner. Så er det mest interessante selskapet Ample, som samarbeider med Uber, og Shell i Europa og Japan, fordi det er batterimoduler og batteriteknologi som kan settes inn i den originale batteriplattformen i flere bilmerker. Nissan og Kia med flere.

Tesla er er vel inspirert av Silicon Valley- mindset, og det radikale var å ta i bruk Litiumbatterier og billig elektronikk. Å legge opp til batteribytte var nok for enkelt, selv om man i det fleste sammenhenger har gjort det. Men ikke Apple og andre som steller ked smartphoner, nettbrett mm. Tesla fridde vel til Apple? De praktiske utfordringene med batterier og lading var med i starten, men ble "gitt opp". Han som var hos Tesla er nå her https://techcrunch.com/2021/11/10/ample-is-the-ev-battery-industrys-newest-unicorn/?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly93d3cuZ29vZ2xlLmNvbS8&guce_referrer_sig=AQAAABFSeOlGuqpkolKoh38somMnGaQhtt5Lu1YHJZshfq0OM690t0SwiXwqOLP0tWFNOvCJ_59otVo-wHZR893y_a9_DnDBeAf_TL3SNhg1Qx46BbbC4STRbqsx21jC2-53NbsppZw56RLzjexzzLlxRdOs0fOyJYOjROxqZ84Nio3l Den enkle sannhet er at det er et problem i blokkbebyggelse, hvor ikke alle kan ha sin egen lader hjemme. De fleste land har ikke i nærheten nettkapasitet til hurtigladere over alt, heller ikke her hjemme. Ser man med øynene til de som bor i småhus og har lademulighet hjemme, så blir der sikkert litt tullete å bytte batterier. Så kommer det også an på hvilke bilder hver I sær danner seg av hvordan det vil fungere. Et tankeeksperiment kan være å se for seg en byttestasjon samlokalisert med en hurtigladestasjon med 4 ladere. Så kunne man velge selv, for det er jo ikke slik at byttbare batterier ikke kan lades også? Forskjellen er at med bytte så får man fulladet på 5-10 minutter. Ample kan bygge om originalbatterier til modulbaserte byttebaterier, https://www.cnbc.com/2021/03/03/ample-opens-5-ev-battery-swapping-stations-for-bay-area-uber-drivers.html

NO3 har en magasinkapasitet på 9 TWh, og fyllingsgrad ca. 90%, altså ca. 8TWh. Det er knapt 1 TWh mer enn i et normalår. I NO4 er det ca. 18 av 21 TWh I magasinene/85%. Her er det da ca. 2 TWh overskudd i forhold til et normalår. I forhold til et normalår er det altså et overskudd i NO3 på ca. 1 TWh, og ca. 2 TWh I NO 4. Situasjonen er mao at et en magasinreserve I nord på ca. 3 TWh skal kunne kompensere et underskudd på 12-13 TWh I sør. Alt i forhold til et normalår. Ut fra "normalårtallene" så må de ca. 10 TWh I minus i sør fylles på av noe mer nedbør enn i et normalår, så det er nok gult ja! En slik situasjon ville man neppe ha latt få lov til å utvikle seg så langt med gammeldags overføring og samkjøring i det historiske Statnett/NVE? Generaldirektøren hadde ansvar for forsyningssikkerhet fordi vi hadde eksportinntekter fra foredlet vannkraft, nesten uten overføringstap! Regnet en gang ut at overføringstapet i utvekslingen med utlandet tilsvarte produksjonen fra 2-3 Altakraftverk, nærmere 2 TWh/år, men det var før 2018

Tomt er minstevannstand/reguleringsgrensen som man har konsesjon på. Minste minimum på fyllingsgradkurven ca. uke 17. Så har vi minste fyllingsgrad noen gang i NO2 for tiden. Det er også "tomt" i forhold til forsyningssikkerheten.

Vi har aldri kjørt isolasjonistisk i forhold til eksport/import av strøm til omverden. Selvfølgelig ikke! Det har vært utveksling av kraft med nabolandene hele tiden. Men vi har eksportert tilfeldig overskudd fra det nedbøravhengige vannkraftsystemet, og naboene har spart brennsel på vår eksport. Så har vi importert i tørre perioder, ca. 5% av tiden, kullkraft fra Danmark og annen varmekraft fra Sverige. Nå importerer vi tilfeldig overskudds vindkraft fra kontinentet, og det ser ut som vi har eksportert kraft fra magasiner fordi den er mer verdifull enn tilfeldig overskuddskraft. Det er regimet som er forandret.

Systemet var dimensjonert for 95% leveringssikkerhet, basert på nedbørstatistikk. Blåsjøen som jeg har sett er "tom" må ha minst ett år med normalnedbør for å fylles. Den skulle være tørrårberdskap. Scenariet nå er at det mangler 12-13 TWh magasinvann I sør, så har man lik sannsynlighet for at det blir mer, eller mindre nedbør enn normalt. Så velger de kanskje en percentil på hver side av et normalår og bruker dette og ender opp med 5-20 % i forhold til samme øvelse for forbruk. Bare gjetning fra min side også.., Men som sagt, jeg med flere tror det har vært litt ute av kontroll et halvannet år eller to. "Batterihypotesen" står svakere fordi man ikke kan lade de med import av strøm. De må lades med nedbør når nedbøren kommer. Og strøm må importeres når den forbrukes.

Personlig syns jeg alle er raske. Å ta ned effekten på et atomverk med 600MW på 20 minutter er BRA!

Risikoen for at ekstraordinære tiltak må settes inn er stor, med andre ord stramt. Ja ja. De legger kanskje da til grunn at det blir nedbør dom et normalår i høst, samtidig som man importerer strøm utenfra/nordfra. Blir forbruket lavere enn normalt på grunn av høye priser, så kan det ta tid. Jeg håper på en våt høst, men jeg kan heller ikke spå.

Tyskland mangler energi og kapasitet I nettet. Og de får ikke lagret noe av importen. Derfor ville de ikke forplikte seg til mer enn 20% utnyttelse av de 1,4 GW, så det blir neppe mange timer de kan ta 1,4 GW hvis det blåser litt. Da blir det promiller i bidrag til å avhjelpe energikrisen. Men balanse er også spekulasjonsobjekt, og opsjoner på effektreserve. Enten den blir brukt eller ei.

Vi får se hvor mye nedbør vi får i høst. Hadde man hatt middels fylling i magasinene nå så hadde det blitt nogen lunde greit. Problemet er de 12-13 TWh som mangler magasinene.Tallene kom i dag, helt ferske! Det man importerer fra omgivelsene må jo benyttes, så det er ikke enkelt å forutse når får overført disse TWh. Det er det forbruket i sør som bestemmer.