NERVI

Pumpekraftverk og atomkraftverk er perfekt match! Tappingen av vann fra årsmagasiner/flerårsmagasiner gjennom vår-sommer 2021, og gjennom vinter og sommeren i år, sammen med historisk høy produksjon og eksport I 2021 er selvfølgelig årsaken til situasjonen vi er i nå. I klartekst skriver Der Spiegel i april 2021, at Tyskland har fått tilgang på 1400 MW norsk vannkraft, og "ikke minst" de store vannmagasinene. De "bruker allerede norsk vannkraft som batteri", samtidig som importen øker deres forsyningssikkerhet pga, deres usikre fornybarkraft. De sammenligner begivenheten med å erstatte IZAR 2, et av de største atomkraftverkene med kabelen til Tonstad. Her på berget kan man derimot lese at import av kraft fra samme sted øker vår forsyningssikkerhet. For å ta Svartevassdammen, som det tar tre år med normal nedbør å fylle opp, den mater Tonstad som tilknytning til Tyskland med 1400 MW. I fjor høst var magasinet halvert, det var da brukt opp 1,5 års normal nedbør ett år etter et rikt nedbørår. Vi diskuterte dette i fjor høst, da man oppdaget at man hadde eksportert mye kraft uten å samle magasinvann. Samme for Blåsjømagasinet, historisk lavt flerårsmagasin. Jo, jeg tror høye strømpriser vil vedvare, for disse flerårsmagasinene tar det et par år å fylle opp - uten å bruke av de. Jeg tror også kraftproduksjonen blir lavere et par år! Kanskje høyere import, hvis det blir tilgjengelig? Samtidig vil spotprisen leve sitt eget ville liv.

3 av 4 nordmenn sør for Dovre? Jeg vet ikke..

Jeg og mener at man kan være batteri for hverandre, men det forutsetter at man ikke bruker vann som kan samles i årsmagasinene og tørrårsmagasinene til dette. I så fall må man innføre krav til magasinfylling fo å kunne gjøre det. Mange kraftverk har batterier med et mindre nedbørfelt/tilsig som kan regulere gjennom døgnet/uken, i form av inntaksmagasiner. Hovedmagasinene, årsmagasinene ligger langt unna kraftverket/fallet som utnyttes. Vi må opprettholde vår egen forsyningssikkerhet, ellers mister også utenlands kunder sin forsyningssikkerhet. Det er kun import for å lagre vann som bedrer vår forsyningssikkerhet. Da kan vi ikke importere bare når kraften er billig, men først og fremst når vi har nedbør som kan magasineres. Til vi har tilstrekkelig fylling av magasinene for årstiden. EU har ved lov pålagt aktørene å fylle gasslagrene til minst 80%, Tyskland 90%, før vinteren. Det er naturlig vis samme sak med vannmagasinene, så jeg er spent på om de legger seg på mediankurven som regel. Vi kan jo få til det nå, ved å importere "billig" vindkraft. Det er som sagt den eneste måte å få importkraft til å bli økt forsyningssikkerhet, den må lagres på et vis.

Her er det flere som har et forklaringsproblem hvis man skal forholde seg til realiteter. Det er ikke slik at vi ikke importerer vind og solkraft når den er billig. Vi gjør det, men i liten grad. Du som liker systemet vet jo at markedet sørger for at kraften går dit prisen er høyest? Problemet vi har nå i NO2 er overdreven eksport av magasinvann. Eks. er bruken av årsmagasin og flerårsmagasin som Europas batteri ikke problematisert som tap av forsyningssikkerhet, Vi kaller altså import av tilfeldig vind og solkraft for bedret forsyningssikkerhet, samtidig som tyskerne definerer vår vannkraft, først og fremst magasinene som forsyningssikkerhet? Videre, så sammenligner de kabelen til Tonstad som har vært i drift siden våren 2021 med sitt atomkraftverk Isar 2. Altså magasinert vannkraft. Som jeg har påstått lenge, så er "batterihypotesen" begrenset av at man IKKE bruker vann av årsmagasiner og tørrårsmagasiner. Gjør man det, så mister tyskerne sin forsyningssikkerhet samtidig med oss selv. Da blir det "ukontrollert" rasjonering av strøm om vinteren i stedet for kontrollert "rasjonering" av magasineksport i sommerhalvåret. Sikkerheten blir lavere jo mindre andel magasinert kraft man holder i systemet. Enten det gjelder gasslagre eller vann, værgudene og Putin fyller ikke på ved bestilling. BEKLAGER at jeg glemte tema, som er kjernekraftutbygging. Vi snakker om moderne atomkraft, og da er det nok slik at de kan bygges hvor man har kjøling. Punktbehovet for kjøling blir jo langt enklere å håndtere med små modulære reaktorer 70- 300 MW enn for gigawattreaktorer. Da er de anvendelige i Europa og i Norge.

Pumpekraft, ja da trenger man også vann å pumpe. Batteriene må lades med vann, det er problemet. Det pumpes vann fra sidevassdrag, men der er det også lite vann I tørre år. Så bør man ha pumpekraften selv, og investeringer skal lønne seg. Det vil si at man må bruke egen kraft til pumping også. Gjør landet til ett prisområde straks, så får vi en indikasjon på hvor vi står.

Ser man nærmere etter, så har Sira-Kvina et flerårsmagasin som heter Svartevann som kan lagre nesten 3 TWh alene. (2.873 GWh). Et bilde tatt fra fly i slutten av oktober 2021 viser at det da var"mer enn halvert" https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/ALGBm3/sira-kvinas-stoerste-magasin-er-mer-enn-halvert-naa-ses-villreinens-gamle-trekkvei "Nesten som i fjor" vil kanskje da si at det er enda lavere i år? 7Dette er et flerårsmagasin (reguleringsgrad 292 %), så det tar altså nesten 3 år å fylle opp dette magasinet, om man tømmer det. Er det på ca. 40% fyllingsgrad nå, så er det ikke fullt før i løpet av 2024 om man skalker lukene nå. Da faller "batterihypotesen" nok en gang. I Der Spiegel kan man lese at kabelen fra Tonstad i Norge kostet 2 milliarder euro, og at effekten på 1400 MW tilsvarer omtrent deres atomkraftverk Izar 2. Dette var skrevet den 12. april 2021. I overskriften heter det at Tyskland allerede benytter Norge som batteri. Man kan lese at kabelen fra Witten til Tonstad knytter tyskerne til den norske vannkraften, og " ikke minst" tilgang til de store magasinreservene. Dette prosjektet betegnes som et "lystårn" for "det grønne skiftet", og skal bidra til tysk forsyningssikkerhet, også under "dunkelfleute". https://www.spiegel.de/wirtschaft/unternehmen/erneuerbare-energien-strom-seekabel-nordlink-nach-norwegen-geht-in-betrieb-a-cc67854a-733d-42c9-9d65-1dbd78fcda84

Jeg vet ikke hvor mange timer strøm til 2 øre kan leveres ad gangen, men skal det bli volum nok til å dekke investeringene så tror jeg ikke man kan kan bruke spotmarked til kjøp av strøm. Man må nok holde pumpekraften selv, og da koster den jo mer enn 2 øre.

At man nå har gjenoppdaget at vann I magasinene til vinteren har en høyere verdi er jo beroligende. Det er vennkraftens brennsel, på samme måte som gassen er brennselet til Europas gasskraftverk. Dette er selvfølgelig grunnen til at de ved lov har pålagt selskapene å fylle gasslagrene til vinteren. Man vet jo at den er mer verdifull til vinteren, når den trengs mest. I tillegg representerer brennsellagrene deres og forsyningssikkerhet og beredskap. For 40 år siden var det elementært at NVE verdsatte vann i årsmagasiner, og ikke minst flerårsmagasiner langt høyere enn uregulert vannføring. Dette var jo kriterier for lønnsomhetsvurderingen av utbygginger. Hvor mye vinterkraft og fastkraft kunne man levere? Å bruke årsmagasiner til å selge regulerkraft i et alt for stort "marked" reduserer forsyningssikkerheten, og verdien av vannet tilsvarende. Problemet er at reguler og sikringskrafthandelen er en lukrativ spekulasjon, og driver priser som kan påvirke disposisjoner av tilsig som tidligere ble magasinert med hensyn til forsyningssikkerhet. Sikkerhet handles på lang sikt, og prisen settes ikke i spotmarkeder.

Jeg er helt enig hvis man hadde hatt en kapasitet av betydning for pumping. Det er jo pumping opp i Blåsjømagasinet, som er et tørrårsmagasin. Og kanskje et par til i NO2. Så er det samme balansekraftmarkedet som trer inn hvis man skal importere kraft til pumping. Men da blir kanskje regnestykket litt annerledes når man også skal håndtere overføringstapet I tillegg. Statkraft mener jo selv at prisforskjellene blir for små til at det blir lønnsomt Batterieffekten blir jo størst om man bruker kortreist kraft som ikke handles over børs. Når man refererer til Sweits/Østerrike så bruker de "kortreist kraft" med minimalt overføringstap, for ikke å nevne at man omgår "markedsprising" av pumpekraften. Den er nok hentet in-house. Også I Norge er nok det et premiss, og gevinsten er forsyningssikkerhet som vintervann/tørrårssikring. Da vet vi at kraften er mest verdifull. Jeg tipper det er balansekraftmarkedet/sikringsopsjoner som er det mest lukrative ved batterihypotesen i eksportmarkedet, Ikke forsyningssikkerhet og beredskap. Det ha jo NO2-fenomenet vist i praksis ved bruken av magasinene et par somre nå.

Den utviklingen kommer til å aksellerere, og det som skjer nå er at Romania som er et EU-land blir de første som vil ta i bruk den nå godkjente Nuscale-teknologien. https://newsroom.nuscalepower.com/press-releases/news-details/2021/NuScale-Power-Unveils-Name-of-Flagship-SMR-Plants-as-the-Company-Approaches-Commercialization/default.aspx Vi har jo midlene, og et stort statseid energiselskap med ambisjoner om å bli Klimanøytrale, nemlig Equinor. De disponerer så mye cash at "if there is a will, there is a way". Melkøya, Wisting, Mongstad, landkraft. Disse "utslippskuttene" er bare midlertidig symbolpolitikk. Disse kuttene kan i stedet gjennomføres ved å investere i varig nedleggelse av kullkraft i europa ved å bygge atomkraftverk. https://www.state.gov/united-states-takes-next-step-in-supporting-innovative-clean-nuclear-technology-in-europe/

Ad balansekraft til Europa og grunnlast: vannkraftsystemet vi allerede har bygget er dimensjonert for å dekke innenlands behov for begge deler, samtidig som vi tradisjonelt har eksportert overskuddskraft til utlandet. Kall det periodevis salg av grunnlast, som danskene selv kunne bruke til å spare brennsel. Bruker vi vårt brennsel /magasinvann til å balansere det europeiske nettet - som jeg kaller "batterihypotesen", da har man ikke forstått at vi tømmer brennsellagrene våre og spolerer forsyningssikkerheten vi skal ha i magasinvannet. Derfor ser jeg fram til å få en forskriftsregulering av magasinmanøvreringen. Disposisjonsretten av vannressursene er uberørt av EØS- avtalen. Det er en grunnlovsak, som ikke kan graderes.

Jeg vet ikke om vi har et kompetent fagmiljø til å utvikle havvind, men vi har cash-flow for å si det mildt. Vi kan designe og bygge strukturene, forutsatt arbeidskraft fra utlandet, men vi har ikke stål. Teknologien i vindkraft ligger jo i turbin og vinger. Resten er handelsvare. Hvordan dette kan bli et industrieventyr uten å ha egne innsatsfaktorer av betydning er nok avhengig en velvillig definisjon. Det kan bli et eventyr for maritim sektor i oljeservicenæringen, som vel også er en tjenestenæring med et større marked.

Kjernekraft er noe for Equinor, og særlig der de henter landstrøm. https://www.dn.no/energi/thorleif-enger/energi/elektrifisering/industrinestor-thorleif-enger-ut-mot-elektrifisering-av-oljeplattformer-og-utenlandskabler-redd-vi-har-begatt-en-stor-strategisk-feil/2-1-1271438 Det er et paradoks at Equinor som nå kaller seg et energiselskap, ikke kan holde seg med kraft fra gasskraftverk. Utslippsargumentet er jo en dårlig vits, når gassen de produserer gir de samme utslippene i mangfold der den brennes.

Du kan se til de kommentarene jeg har skrevet ovenfor. Og nå ser det ut til at myndighetene kommer til å tar noen grep, eller at de tar regningen for dysfunksjonen i markedet.

En strømstøtte inntil 5000kWh for alle, helt uten kriterier, har nok med inkludering bonden å gjøre. De må jo ha strøm til fjøset også. Det blir jo meningsløst å dekke så mye til husholdningene. Taket burde jo kunne knyttes til normalt husholdningsforbruk, og ikke et normalt bonde-forbruk for alle husholdninger! Når det først er strømleverandørene som administrerer den kompliserte ordningen de har klart å lage, så kan jo de samme strømleverandørene legge til grunn kundens middelforbruk de siste 2-3 årene, enten det er en bonde, en enebolig- eller leilighetsbeboer. Så kan man dekke dette normalforbruket med en fastpris, gjennom strømstøtten. Det kan jo gjøres så enkelt, og da vil støtten bli så og si nøytral i forhold til forbruk. Skal den i tillegg ha en sosial profil, så kan man i tillegg til prisen per kWh legge til et fast månedsbeløp som er likt fo alle husholdninger. Her ville selv et moderat beløp ha stor betydning fo den som har lite forbruk/dårlig råd.

Hvor kommer traderne inn i bildet, og børsene som også tjener penger? Jeg spurte om du hoppet over ledd I prisdannelsen. Ja, potprisen gjelder alle, og det er et kjempeproblem at husholdninger og små bedrifter skal måtte forholde seg til priser i et "marked", eller en børs for profesjonelle tradere, produsenter og strømselskaper. Så er man tvunget til å kjøpe strøm individuelt, enten man bor alene i en hybelleilighet i en stor boligblokk eller i et sameie med hundrevis av beboere. Null "markedsmakt" i forhold til å inngå avtaler, for å si det enkelt

Er ikke dette også feil, i og med at spotprisen er ens til forbruker. Og prisen settes døgnet før produksjon av kraften?? Det er altså ett eller flere ledd i prisingen du hopper over her! For å si det på en annen måte, så er der vel ikke slik at kraftprodusenter krever identiske priser?

Er du sikker på at det er energimengden TWh som bestemmer prisene? Da burde det i så fall være en viss sammenheng mellom prisvariasjonene og mengden energi som faktisk eksporteres/importeres! I og med at man priser strømmen på timebasis og dagen i forveien, så skapes det noen marginer som er helt uavhengig av hva som faktisk blir utvekslet. Både av effekt og energi. Spotprisene er spekulative, per definisjon. Norske husholdninger kjøper strøm i "..one of the most liberalized powersector in the world". Karakteristikk gitt av en annen vestlig stats offentlig myndighet.

Statnett sin Samkjøring var også en "børs" for krafthandel, og da var det kraftprodusentene som handlet kraft mellom hverandre. På timebasis, som nå. Dette "spotmarkedet" fordelte ledig kapasitet fra områder med god magasinfylling til områder med underskudd eller lite vann i magasinene, eller forbrukstopper. Så var det overkapasitet på norsk vannkraft ved inngangen til 90-tallet. Sverige og Danmark som hadde en stor andel kraftproduksjon fra henholdsvis atomkraft og kullkraft hadde nytte av å importere overskytende norsk vannkraft I år med normale og store nedbørsmengder, samtidig som Norge (sør) kunne importere kjernekraft fra Sverige og kullkraft fra Danmark i tørrår med lav magasinering. I praksis var nok import og eksport konsentrert om vår/sommerhalvåret, når magasinering til vinteren foregår, og man vet hvor mye overskudd man har å eksportere. At overføringskapasitet nord/sør innenlands skal ha noen stor betydning for forsyningssikkerhet/priser er nok litt overdrevet. Det er jo slik at NO3 og NO4 tilsammen har jo mindre magasinkapasitet enn NO2, som eksporterer/kan importere betydelige volum/effekt. Det vil naturligvis disse prisene som vil forplante seg nordover, og proporsjonalt med hvor stor overføringskapasitet man får bygget. Akkurat på samme måte som prisene eskalerte i NO2. Vi ser jo på tallene at det ikke er enerdimengdene, men kapasiteten som driver prisene, og det er jo på grunn av spekulasjonsfaktoren sin innvirkning på spotprisene. Når tilgjengelig effekt samtidig blir stadig mer tilfeldig med økende andel naturkraft, så blir vel det en såkalt "Perfect Storm". Kanskje til og med på langtidsvarsel? Hvis man i tillegg forbruker tilsig som burde magasineres (vår/somerhalvåret) til handel i et slikt marked, så forsvinner forsyningssikkerheten fra magasinene, ut fra troen på at en tilfeldig tilgang på importert kraft skal være tilgjengelig når vi trenger den. Dett kan bli en "Permanent Storm" i kraftpriser og forsyningssituasjon.

Det er ikke lett å forstå hva du mener med dette? Riktig nok har EU en forordning søm forbyr kvantitative eksportbegrensninger, men det er jo ikke gjennomførbart uten ubegrenset produksjon. Vi kan heller ikke regne med å få importere mat og for når det blir manko der det dyrkes. Når det gjelder krafteksport, så kan vi ikke diskriminere kunder med rasjoner når vi har overskudd til eksport/produserer mer enn vi trenger selv. Det vil jo variere med nedbør og vind.

Det har vært stille fra bedrifter frem til det siste, men jeg har påpekt at strømprisen I sør er innenlands konkurransevridning. Det er litt merkelig at ingen har tatt opp dette. Vi har nok ulik opplevelse av skatt, og det har bedriftseiere også. Noen flytter til utlandet, og noen betaler skatten uten å klage. Forskjellen på bedrift og husholdning når det gjelder høye strømpriser er jo stor. Jeg betaler av beskattede midler, mens en bedrift utgiftsfører regningen. Og både bedrifter og personer betaler skatt av overskuddet. Men personskatten er jo høyest.

Og bestselger i Kina er denne..https://www.wired.com/story/review-wuling-hongguang-mini-ev/ Tesla har nok passert toppen nå, når bilbransjen er på ballen. Store, dyre og tunge biler til hvermansen er passe.

Mulig det, men var det Ikke at staten har store skatteinntekter fra private og næringslivet du mente var galt? Da minnet jeg deg om at skatteinntektene brukes til å kjøpe tjenester og varer fra store deler av næringslivet, både enkeltmannsforetak og bedrifter med få og mange ansatte. At det offentlige tjener penger som eiere av kraftselskapene betyr jo at beskatningen av personer og bedrifter kan holdes lavere. Og ikke minst, staten gir nå også strømstøtte!

Stoppe eksport automatisk når magasinene kommer under et visst nivå. Det var dette man for noen uker siden hevdet vi ikke kunne gjøre noe med, på grunn av ACER og EU-forordningen om forbud mot kvantitative eksportbegrensninger / fri flyt av varer og tjenester. Man påsto egentlig at vi har gitt fra oss råderetten over vår desidert mest verdifulle ressurs vannet, både i og utenfor magasinene! Hvis det hadde vært slik ville tilknytningen til ACER vært i strid med grunnlovens paragraf 1. Vi har full råderett over oljeressursene og fisken I havet også, på samme måte som vi har råderett over vannressursene. Vi bestemmer hvor mye vi skal magasinere for å klare oss gjennom vinteren, og nedbøren bestemmer hvor mye vann vi kan bruke til å produsere kraft mens vi fyller på magasinene. Det vil alltid variere betydelig fra år til år.

Hvis du bare visste hvor mange bedrifter som har staten og det offentlige so eneste kunde, altså skattepenger som inntektskilde, da ville du kanskje formulert deg litt annerledes. Tviler på om et privat energiselskap ville bruke inntektene til "strømstøtte" for sine kunder.