NERVI

Krisene er hyppigere, og nå forlanger Equinor å få strøm for å kunne legge ned gasskraftverkene sine?

Hva med å bruke empiri? En hver måler/kunde har en forbrukshistorikk, så middel forbruk siste 3 år er jo et godt utgangspunkt for strømstøtten. Og markedspris på overskytende forbruk. Så er jeg enig i at et fast kontantbeløp, likt til alle bør komme på toppen. Likt for alle har jo blitt en sjeldenhet her til lands, men praktiseres fortsatt i USA, UK og mange EU-land. Samtidig med særskatter på energiselskapenes ekstraordinære fortjeneste på krisen, for å finansiere støtten. I fjor høst, vel og merke.

Det er ikke over enda. Nå skal prisnivået og eksporten finansiere Her må det ha vært kraftverkshydrologer inn i bildet. Det som har skjedd fra og med i fjor med de siste + 2800MW er at "Batterihypotesen" har blitt testet, med et forventet sørgelig resultat. Flerårsmagasiner som skulle sikre kraft i tørrår, og årsmagasiner som skulle sikre kraft gjennom vinteren har blitt " batteri for europa". Så ble det som NVE forutså, rovdrift på våre "gasslager" - magasinene. EU har ved lov pålagt oppfylling til av lagrene til 80% innen vinteren, tyskerne 90%. Hvis de får forsyninger. Vi har gjort dette ved å magasinere vann, i tilfelle lite nedbør. Som NVE påpekte, så kunne den store kapasiteten på nye kabler føre til at man produserte for eksport om sommeren, på bekostning av magasinering. Fasiten fikk vi i 2021 og i år! NVE nevner importkapasitet som erstatning for tomme magasiner, men advarer mot økt risikoen i nettet. Ja, se til europa hvordan de hegner om gasslagrene. Så er det altså ingen mulighet til å hegne om vannressursene her til lands?!

Jeg mener totalvirkningsgraden for gassen man brenner ja. Kan man ta med varmepumpen, så kan man kanskje gjøre samme øvelse med fyrkjelen?

Det er vel nettop 15% de pålegger folk og virksomheter? å spare ja!

I forbindelse med regulering, så mener jeg at eksport av den type kraft fra vannkraftsystenet må begrenses. Nasjonal samkjøring må ha prioritet for å vite hva vi har å rutte med ut over landegrensene.

Vannkraften skiller seg fra annen kraftproduksjon ved at den både er tilfeldig som sol- og vindkraft, samtidig som en liten andel av vannkraften kan sammenlignes med varmekraft med hensyn på forsyningssikkerhet. Det er nok her regulering av magasinert vann har blitt en "missing link". Den norske vannkraftforsyningen er unik i europeisk sammenheng, og da er det kanskje fundamentalt feil å anvende markedsreglene som gjelder for europeiske forhold? I alle fall for hele produksjonen! Vi hadde begrep som fastkraft, vinterkraft og tilfeldig kraft som ble brukt til å verdsette utbyggingsprosjekter for å finne ut om utbygginger var lønnsomme. De tre kvalitetene på kraften har selvfølgelig ulik verdi! Kanskje man må ta et steg tilbake, og klassifisere kraften i de enkelte vassdragene? Skal man selge den edle fastkraften i det samme markedet som den tilfeldige vindkraften? Jeg er ikke særlig i tvil om at man må ta grep om disponeringen av vannet. Da blir jo det gjennom regulering av flerårsmagasiner og årsmagasiner i vassdrag med en viss reguleringsgrad av årstilsiget. Desverre så oppleves det som om vannkrafthydrologer og driftspersonell er satt på gangen under diskusjonen om forsyningssikkerhet. Kan de svare på om det er umulig/vanskelig å utforme reuleringsregler? Distribusjon og markedsregler og handel er jo underordnet diskusjonen om forsyningssikkerhet og magasinering av vann til vinteren.

Jeg leste de vil legge ned forbud mot å bruke gass til el-produksjon også. De er nok i tenkeboksen, men å brenne gassen for oppvarming og koking direkte er vel optimal utnyttelse, særlig med moderne fyrkjeler. El-forbruket til en tysk husholdning er drygt 3 MWh, så har de vel fått effekttariffer for å dope ned toppene i tillegg. De må nok bruke el-kraften til noe annet enn å produsere biler denne vinteren.

Ulike meninger innen strømstøtte https://e24.no/naeringsliv/i/qW2bBE/eu-regelverket-aapner-for-inntil-en-halv-milliard-i-stroemstoette-til-bedrifter Problemet er fri flyt og markedsmodellen med ubegrenset handel https://borsen.dagbladet.no/nyheter/kapitalismen-fungerer-ikke/76850301.

Det ble advart om risikoen i september i fjor og, og du mente vel det ikke var noe problem så vidt jeg husker? Dårskapen var vel at man gav blaffen i om det ble en tørr høst og vinter. 3-årsmagasinet Svartevassdamen ble jo halvtømt til oktober. Man tenkte fremover når man kjørte kraftverk, ut fra faktisk hydrologisk situasjon. Selger man mer kraft enn man har tilsig før høsten så låner man av fremtidig produksjon, og kaller det å tjene penger. Så har vi ikke fått nok vann I år heller, så magasinene er i beste fall gjenopprettet i slutten av 2024. Hvis vi får mye nedbør, samtidig som vi produserer mindre enn vi har tilsig til.

Det er helt rett at de varmer og koker med gass, men de bruker kanskje litt mer strøm i tillegg? Storsalg av varmeovner i Tyskland, i år..https://www.euronews.com/2022/08/03/sales-of-electric-heaters-soar-in-germany-amid-winter-gas-crisis-fears

Tror du har rett i at aktørene har bundet seg til masten, og bundet opp store mengder kraft i kontrakter som må oppfylles. Norsk husholdningsforbruk har ingen påvirkning på prisen, og at strømstøtten plutselig skulle føre til et høyere forbruk har formodningen mot seg. Selv med strømstøtten, så vil strømprisen være historisk høy over tid. Når mat og drivstoff/brennsel samtidig stiger i pris, så er det usannsynlig at folk flest vil sløse med strømmen. Problemet er snarere at mange har vært nødt til å rasjonere allerede. Det kan nesten "høres" I mediene. At forbruket "kan øke" på grunn av støtten, som økonomene sier - kan ikke forstås på annen måte enn at de ikke utelukker det. Det blir jo for sterkt når man skal spå.

Det verste ved lav magasinfylling til vinteren er at man vil tape penger fordi vinterkraften er mer verdifull enn sommerkraften. Det er noe der og, hvis man har prioritert sommereksport på bekostning av magasinering og vinterproduksjon. Vi har jo sammenfallende vinter med kontinentet også.

Jeg tror ikke man skal legge særlig vekt på resultatene av denne studien. SINTEF sier selv at disse reguleringsgrensene ikke er praktisk gjennomførbare i et større geografisk område, fordi forholdene er svært forskjellige i vassdragene. Det er reguleringsgraden også, og er denne lav så gir det heller ingen mening med begrensninger for bruken av magasinet. Man må nok velge magasiner og vassdrag som er relevante for sikring vinterforsyningen. Da blir det naturlig å begynne med de største magasinene, først flerårsmagasiner og deretter de som gir størst reguleringsgrad og mest energi osv.

"Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest"! Her legger "Direktøren for politikk og eierskap" i Statkraft til grunn at "alle" magasiner skal ha et felles reglement. Dette har åpenbart vært premissene for studien som er konkludert i Stortingsmeldingen fra 2003/4 om "Forsyningssikkerheten for strøm". Kommende sjøkabel til Danmark, Skagerak 4 med effekt på 700MW kan da ha initiert denne studien, hva vet jeg? Det er jo slik at reguleringsgraden I vannkraftsystemet er en konstant om man ikke bygger flere års-/flerårsmagasiner. Så er det også slik at vassdragene kraftverkene er bygget ut med ulik reguleringsgrad, og enkeltmagasiner med ulik magasineringsgrad. Da blir det i utgangspunktet litt meningsløst om manøvreringsreglementet skulle settes likt. Men det var tydeligvis dette man simulerte. Stortingsmeldingen: - "Praktiske problemer ved å regulere et stort antall magasiner og vassdrag med ulike egenskaper, geografiske plasseringer og regulerings- og miljøhensyn." Det skulle bare mangle... - "Usikkerheten knyttet til tilsigenes størrelse fra år til år og innen ulike sesonger, ulike tidspunkt for snøsmelting og høstnedbør". Ja, men for hvert utbygd vassdrag og hvert kraftverk har man gode empiri for tilsig, produksjon og magasinmanøvrering. Da har man et grunnlag for risikovurdering og å sette begrensninger gjennom sesongene. Så har kraftverkene tradisjonelt håndtert overskudd/underskudd seg i mellom gjennom-Samkjøringen. Nye 3500 MW utenlandskabler har kommet til siden 2004, og må tas med i dagens "samkjøringsområde", som dessuten skal reguleres av "markedet" via kraftpris. Vi har altså ingen mekanisme som prioriterer nasjonal forsyningssikkerhet. Og dermed må myndighetene inn i bildet for å regulere hva man har å rutte med til eksport uten å ødelegge en høyst legitim selvforsyning. Videre fra Stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet: - "Usikkerheten rundt prisvirkningen og minsket fleksibilitet i det Nordiske kraftmarkedet". - "Negative samfunnsøkonomiske konsekvenser". - "Usikkerhet om det rettslige grunnlaget". De tre "svarene" er altså basert på en magasinregulering etter en modell som verken er relevant eller som SINTEF selv sier, ikke er praktisk gjennomførbar. I tillegg var restriksjonene utformet slik at de førte til økt flomtap lavere produksjon. Men studien var åpenbart god nok for å konkludere, og brukes som beslutningsgrunnlag for landets politiske myndigheter. Uten "Peer review" eller faglig kontradiksjon. Regulering med tanke på forsyningssikkerhet ikke gjennomførbart, legges bort. Lessons learned: Det er helt åpenbart at det bør gjennomføres en ny studie for å kunne utforme et regelverk, og at premissene for studien må være forsyningssikkerhet og optimal utnyttelse av tilsiget/maksimal produksjon. Først og fremst må mankanskje ta for seg de store vassdragene som er utbygd, og som har en reguleringsgrad og midlere produksjon av en viss størrelse. Hvor høy reguleringsgraden skal være før det er verdt å innføre restriksjoner kan jo variere, men kraftverkene har jo som regel årtier med empiri for snø, nedbør - tilsig, magasinbruk og produksjon. Et reelt grunnlag. Av disse er det naturlig å begynne med de største, og som representerer en betydelig magasinkapasitet for vinterproduksjon og forsyningssikkerheten. Nærhet til utenlandsforbindelser hvor store mengder kraft utveksles er også relevant av hensyn til distribusjon. Jeg vil tro at man bør ta utgangspunkt i empiri fra de aktuelle vassdragene/kraftanleggene med magasiner for å sette grenser og mål for magasinering ut fra tilsig. Her er jo kraftverkshydrologene og driftspersonell nøkkelkompetansen. Når kraftselskapene har produsert sine empiriske fyllingsgraskurver for årsmagasinene og flerårsmagasinene, da kan man forhandle om restriksjoner på magasinnivå om sommeren. Hva som er for lavt til at man kan eksportere kraft vil naturlig nok avhenge av summen av reserver i et geografisk område, selv om restriksjonene for lokal/nasjonal forsyningssikkerhet må gjelde vassdrag med magasiner som er av vesentlig betydning for dette. Som flerårsmagasinene Storevass- og Blåsjømagasinet. Her mangler det vel et antall TWh før denne vinteren, samtidig med lav vannstand i årsmagasiner. En alternativ tilnærming kan være å blinke ut hvilke anlegg / selskap som er så store at de representerer en betydelig grad av den nasjonale forsyningssikkerheten, ut fra vannresursene de disponerer til sin kraftproduksjon. Vannressursene har jo staten full råderett over, dog etter værgudene sin velvilje.

Norges mest lønnsomme næring, med prioritet foran alla andre næringer og med pandemistøtte til 2024. Den milliarden de fikk i støtte fra Enova til havvindmøller var støtte "til de som trenger det mest"? Småpenger for Equinor.

Prisen per kWh/varme topper under NOK 3, og var 50 øre I oktober i fjor? Men dette var vel russisk gass. På 60-tallet fyrte vi med fyringsolje, men det ville ha lønt seg å kjøre en gammel dieselmotor/ aggregat hvor vannkjøling ble brukt til å varme kjelen. Snaut 10 kWh per liter, 3 til elektrisk og 5-6 til varme. < NOK 3/kWh med dagens dieselpris?

NorNed åpnet 2014, +700MW "battereffekt", NordLink april 2021, +1400MW "batterieffekt", Nort Sea Link oktober 2021 +1400MW "batterieffekt". Ja, i fra i år må vi bygge ut ny regulerbar kraft tilsvarende 3500MW, eller så brenner de seg som har solgt batteristrøm og overlatt ladingen til værgudene! 3,5 GW er ikke småtteri å kompensere hvis mye av kraften allerde er solgt?

Industrien har tradisjonelt levd med kostpris fra egne tidsbegrensede vannkraftkonsesjoner, og det burde de kunne gjøre fortsatt. Denne naturressursen har jo løftet Norge fra fattigdom og bygget opp velferdsstaten. Nok billig strøm til husholdningene har jo vært en del av denne velferden. Så kan man lure på hvorfor befolkning, kraftkrevende industri og næringsliv nå sliter med høye kraftpriser..https://www.dn.no/energi/thorleif-enger/energi/elektrifisering/industrinestor-thorleif-enger-ut-mot-elektrifisering-av-oljeplattformer-og-utenlandskabler-redd-vi-har-begatt-en-stor-strategisk-feil/2-1-1271438

Hvor lenge varer kuldeperioder, og hvor mye ekstra energi går da med? Hvor stor andel av fastkraftproduksjonen er solgt i det finansielle markedet, det vil si sikker leveranse hver time hele året i x-antall år? Vi ser at myndighetene er i ferd med å ta styring på vannressursene / magasinbruken, og vurderer begrensninger I eksport tilsvarende det overskuddsvannet vi har å rutte med. Det er å rette baker for smed når man presser husholningsforbruket til å skulle kompensere for inngrepet børshandelen harvfått i markedet. Vi skal altså nå flytte forbruk til natten, kjøpe varmepumper for å redusere behovet for energi til oppvarming, kjøpe solceller og batterier for å produsere vår egen kraft. Alt dette for å frigi energi til et marked vi ikke har innsyn i. Vi har altså sløst med energi som franskmenn har sløst med vin, fordi det har vært for billig?

Det er nok slik at vi hadde bygd flere pumpekraftverk om vi hadde hadde anvendelse for de. De skal jo lønne seg, og er dyrere å bygge enn et kraftverk, og har betydelig lavere virkningsgrad. De flytter jo bare produksjon i tid, og med tap. Et atomkraftverk gir billigst strøm når det går jevnt, og regulerer man nettet med et pumpekraften så "jukker" man ikke med kraftforsyningen som skal reguleres? Man bruker kraft til å pumpe, og legger den til igjen når man reverserer,mog produserer kraft. Man bruker pumpekraftverket til å trekke fra eller legge til produksjon etter forbruket, flere pumper, og regulerbar turbin(er) så det ikke blir fra/til med full effekt. Så er det mange rate påstander, som at vi sliter med å bli kvitt kraft, at magasiner fylles opp og stadig lavere priser. Industrier og husholdninger vil ikke klare å bruke nok strøm til å gi margin for flomdemping? Man har da omløp, og tappemuligheter så man kan bruke magasinene til flomdemping, helt uavhengig av tilløpet til turbinene. Hvis dammen skal ha en betydelig flomdempingsfunksjon da. Oftest klarer det seg med overløpet. Venter man storflom så begynner man å tappe magasinet ned i forkant av flomen. Nei, det er heldig vis ikke slik at vannet må brukes til kraftproduksjon. Siste våte år gikk ca. 20TWh i havet, og man produserte det ekstra man fikk solgt i tillegg. Var det ikke 20 TWh det også? Vannkraftutbygginge er tross alt et fag med lange tradisjoner i dette landet!

Det er interessant å se hvordan brikkene flyttes på plass en for en. Analysen er enkel ut fra tilsig, produksjon og magasinstatus. Vi sliter med fjorårets "overproduksjon" på bekostning av magasinering. Blåsjø og Svartevann - det tar årevis å gjeinnoprette disse, og andre lave magasin er også prisgitt nedbøren som kommer, og hva man må bruker til produksjon. Ut fra mitt hjertebarn "batterihypotesen", så har jeg vært redd denne nettop fordi prisdrevet eksport har gjort at "ladebehovet" har havnet i mørket! Selge dyrt og importere billig.. Når Statkraft nå har valgt å verdsette magasinvann til nok 5 / kWh, da er man på vei tilbake til den hydrologiske virkeligheten. Det var en gang den som låg til grunn for styring av produksjonen og samjøringen av ressursene. Med tanke på forsyningssikkerheten. Flotte greier hvis "markedsprisen" får spille andrefiolin en stund. Så får høyere makter igjen bestemme hva vi har å rutte med til produksjon for eksport, i stedet for forlokkende markedspriser. Kanskje blir 2020-2022 stående som et skole-eksempel, og en revisjon av "batterihypotesen", hvordan den enn har vært beskrevet og utfordret? Det er gledelig at magasinvann nå verdsettes, og da har vi pristopper i eksportmarkedet fra de siste vintrene å skjele til. De blir kanskje høyere kommende vinter, i perioder.

Batterivekt på snaut 6,5 kg/kWh var ikke verst! Så var kanskje dumperen diesel-elektrisk i originalstand også.

Det er jo det, men ikke til et så stort marked. Markedet / "batteribelastningen" vokste med 1400 MW i april 2021, og ytterligere 1400 MW I fjor høst. Uten at "batterier og ladekapasitet" har bitt større. Det er lett å følge tallene på "batteribruk" - produksjon og tilsig / magasinstatus siden våren 2021. Man har tappet mer enn man har ladet siden den tiden. Så må vi vel håpe på mye nedbør så vi får gjenopprettet en fornuftig ladestetus i løpet av 2024. Det er ikke ikke mange uker til vi har vintervassføring i vassdragene, og lite magasinpåfyll, så 2023 er nok blåst.

Kanskje det er langt rimeligere å bruke tall for "pengene" og kode navnet på brukerne? Tipper det kan dekke behovet for koding...