NERVI

Spørsmålet er om de Norge er i noen særstilling i forhold til svensker, finner osv., og om samarbeid om avfall skal utelukkes? Det trengs svært lite papirarbeid til før man implementerer diverse EU-forodninger og direktiver, og vi pleier jo å stole på at andre land vi kan sammenligne oss med, samt EU sine beslutninger er "informerte valg"! Mener det skal bygges et anlegg i Romania, og både Tsjekia og Polen er visst i løypa også. Om det er GE/Hitachi eller Westinghouse husket jeg ikke i farten. Personlig har jeg i alle fall tillit til både USA og Japan sin vurderingsevne og kompetanse innen sikkerhet for befolkningen, og det meste er vel anerkjent av den internasjonale kjernkraftmyndigheten. Det må selvfølgelig implementeres i norske forskrifter og lover, men disse er vel i stor grad basert på internasjonal konsensus og faglig "state of the art"?

Det er muligens en såkalt "No brainer" at et program for oppgradering av isolsasjonsgrad av boliger fra før 1980 (?) med 100 mm isolasjon som standard vil gi mange arbeidsplasser over det ganske land, og spesielt i distriktene som fremdeles er nogen lunde selvhjulpne med snekkere. Det er et tiltak som ville kunne gjennomføres på svært kort tid. For å ta et tall, så kan man kanskje hente inn 2-3 TWh I løpet av et par år. Er det installert varmepumpe så kommer jo den gevinsten likevel i tillegg, men den gevinsten burde ikke brukes til å fyre for kråka. Byggoppgraderingen gir også økt bokvalitet og øker samtidig verdien på landets boligmasse og er en investering for fremtiden. Levetiden på varmepumper, solcelleanlegg med alle komponenter og "smart-løsninger" er jo en brøkdel, er ressurskrevende og nye generasjoner krever også energi og ressurser som man vet vil bli stadig knappere.

I følge Energi Norge så vil altså grunnrenteskatten på de eksisterende kraftverkene medføre at det ikke blir lønnsomt å investere i nye vannkraftverk. Er ikke dette det samme som å si at nye utbygginger må subsidieres av inntektene fra de eksisterende vannkraftverkene? Med andre ord, så har man få nye prosjekter som vil være selvfinansierende. Man ønsker altså å bruke overskudd fra eksisterende vannkraftverk til å bygge ulønnsomme vannkraftverk! Det passer jo inn med forslaget om å bygge ut vernede vassdrag. En av grunnene til vern var at lønnsomme utbygginger var vanskelig å utvikle.

Det hadde vært fint om også politikere en og annen gang ble spurt om de hadde belegg for sine vanlige løse påstander! Vernede vassdrag vernet etter høyst adekvate faglige vurderinger av tekniske/økonomiske analyser av en vannkraftutbygging. På samme måte ble verdien av annen næringsvirksomhet analysert, samt verdien av natur, flora og fauna. Når vassdrag ble vernet, og det er ikke en stor andel, så var det nettop fordi en vannkraftutbygging i vassdragene ville være verken lønnsomt eller samfunnsnyttig. Så vet vi jo i dag så inderlig vel hvor verdifull denne naturen har blitt siden "Samlet plan" ble ferdigstilt i 1985. Og denne "nye teknologien" var svært lite spesifisert! Det ble jo utarbeidet forprosjekter for kraftutbygging i disse vassdragene basert den samme teknologien vi har i dag, meg bekjent. Inkludert "skånsomme" alternativer, men disse blir svært sjelden lønnsomme sammenlignet med en teknisk/økonomisk optimalisert utbygging. Man kan lage enkle "fløteskumming-prosjekter", men satt opp mot den økonomiske verdien av næringsvirksomhet som er basert på at det ikke ble gjennomført "skånsomme" utbygginger blir det samfunnsmessige regnskapet negativt.

Det er flere løse tråder i den kraftutvekslingen som har oppstått på grunn av systemet med "finansielle kontrakter" og spekulasjon i pris/børsveddemål. Jeg kan ikke se for meg hvordan det skal være mulig å "tune" produksjon og disponering av magasinvann/ samkjøring innenlands når kraftprisen bestemmer "etterspørselen" til enhver tid. Med det potensialet for eksport som ble introdusert i fjor, med 2 X 1400 MW til britiske og tyske priser, så ble jo denne "etterspørselen" styrende for hvordan vannet ble disponert. Året 2021 var tidenes eksportår, men den eksporten var ikke basert på tilsvarende "tidenes" nedbørsmengder. Flerårsmagasiner til NO2 var jo "halvtomme" I oktober i fjor, så den hydrologiske beredskapen for forsyningssikkerhet er neppe tilbake til normal før 2024. Og man må kanskje begrense produksjonen/spare vann for å få det til. Men det blir det jo opp til værgudene å avgjøre. Værmønstret forandrer seg også, ser det ut til.

Droner rundt installasjoner har nå vært observert over tid, og hvorfor meldes det ikke om mottiltak? Og hvor styres de fra? Regner med man identifiserer fartøy som hypotetisk kan være base, men man hører iheller ngen ting om det. Hvis det er "våre droner" så kan det forklare hvorfor disse rapportene dukker opp i media i form av spekulasjoner i at de må være fiendtlige. Det er jo ganske unisont det meste av informasjon fra media, og innslaget av spekulasjon blir jo bare større fordi det er krig. Jeg velger å "tro" at det er våre egne/allierte som følger med, og hvorfor skulle man i så fall forklare uttømmendke om dette i detalj, i media?

Både kunnskap og ærlighet, tror jeg. Det er en kvalitetsforskjell på energi, og når man snakker om energi i gass og el-energi er det vidt forskjellige kvaliteter og bruksområder. Elektrisk energi kan ikke sammenlignes med varme, av den enkle grunn at man trenger langt mer varme for å produsere elektrisitet. Til hvert sitt bruk, rett og slett. Problemet er enkelt, og vanskelig. Både varme og elektrisitet må kunne lagres for å kunne bidra til sikker forsyning. Det norske vannkraftsystemet er helt unikt, og vi har rikelige ressurser. Problemet er disponeringen av de naturgitte fortrinnene. Det er en skandale etter at handel over børs, og finansielle disposisjoner har overtatt som styrende premiss for produksjonen/bruken av magasinvann. For 40 år siden var forsyningssikkerhet et premiss for driften av vannkraftsystemet, og vi var selvforsynte samtidig som vi hadde overskudd de aller fleste år (19av 20). Så godt stilt at vi har innrettet oss på å bruke høyverdig elektrisk energi ti oppvarming i husholdningene.